Schipper Christopher Hoff/Houff, Gimsöe fiering (Lofoten)

[Johannessen Knut]

Hei

 

Prøver å finne mer informasjon om jekteskipper Christopher Hoff fra Gimsøy i Lofoten.

Eldste opplysning jeg har er fra Landsskatt Mikkelsmesse 1611 under Barstrands Fiering og sist oppført i Lensrekneskaper Nordlandens Len 1650, Gimsöe fiering.

Finnes det arkiv for jekter som reiste til Bergen og Trondheim på denne tiden?

 

Eldste kilde funnet for beboere på Hov, Gimsøy: Reknesap for Bergenshus len 1566-1567, Sannds fierding.

Kan det finnes kilder som er eldre enn dette?

 

Skriver ned Hovs historie, så er veldig takknemlig for ny informasjon.

 

[Johan M Setsaas]

Knut,

Interessant tema du tar opp i grunnen, fordi jeg har selv sett litt på denne Christoffer på Hoff for noen år siden. Har ikke alle notatene for hånden akkurat nå, men mener å huske at han hadde patronymet Rasmussøn, og at han skulle være død om lag 1651.

 

Som du sikkert har sett, så eide han i 1647 gården Hoff i Gimsøy samt gården Bø i Borge fjerding (SM 1647 b. 16, s. 195 og s. 199).

Du viser til en kilde fra 1567, og som vel er NLR V, og der Gunnar på Hoff er nevnt (bet. ½ w fisk) samt Rasmus på Hoff som betalte 1 pf fisk (NLR V, s. 169 f.).

 

Når det gjelder skipperlister, så er skippere av og til nevnt i lensregnskapene, f.eks  for Trondheim len, men jeg kan ikke huske å ha sett Christoffer på Hoff nevnt.

 

I det hele tatt, så er han en puslebit i et mye større puslespill, og der de aller fleste bitene mangler. Kildesituasjonen tatt i betraktning, så er det heller ikke utsikter for å kunne løse dette puslespillet, men enkelte opplysninger kan gi grunnlag for å fremsette noen hypoteser. Uten å foregripe noe, så kan jeg opplyse om at det foreligger et par manus (upubliserte) som kan være med på å belyse dette noe.

 

Når det gjelder gården Bø i Borge fjerding Som Christoffer Hoff eide i 1647, så ble halve yttre Bø kjøpt i 1472 av en Askjell Gunnarsson eller Aslak Gunnarsson, alt ettersom hvordan dette diplomet skal tolkes, D.N.V, nr. 879 (1472). Samme person kjøper og Høynes i Borge i 1472. Denne gården eides i 1647 av Rosenkrantzene (2 w), og av Manderup Pederssøn Schønnebøl (1 w).

 

Nabogården til Hoff, er gården Vik. Her nevnes det interessant nok i AB at en Philippus ga 2 spann i denne gården til erkesetet, en gang før 1433 (AB, 1997 utg., s. 162). Gården er senere ikke anført blant erkesetets gods (OEJ, 1533), og bør således senere ha vært privateid. At dette også er riktig, fremkommer i et av de nevnte manusene jeg viser til ovenfor. Før 1647 så ble nemlig gårdene Vik i Gimsøy og Sennesvik i Hoel fjerding  makeskiftet til Herøy kirke mot en gård på Helgelandskysten.

 

En annen gård, Sortland i Borge, har og en interessant historie, da den etter Hasselberg (1999) må være lik den gården med dette navnet som nevnes på ”skiftet” etter Christoffer Trondssøn (Tronds) i 1578, og som Christoffer Nilssøn Tenna eide i 1617 (Hasselberg, Kåre: Rustung slekt på Helgeland, i Årbok for Helgeland 1999, s. 125-128).

 

Pussig nok, så får en og opplysning om gården Hoff i Gimsøy i en kilde der en normalt ikke skulle forvente å finne en slik opplysning. I 1522 nevnes det i NRJ at en Gunnar Olavssøn på Bulandet (i Hordaland) betale 4 ½ mark i tiendepenningskatt for Hoff, jord som ligger i Lofoten, NRJ III, s. 606 (1522). At dette må være den nevnte gård Hoff i Gimsøy, er temmelig klart, for de nærmeste Hoff-gårdene ligger et godt stykke unna det egentlige Lofoten, nemlig Hoff i Hol i Lødingen i Tjeldsund, og Hoff i Hadsel. Førstnevnte ble regnet til Salten og sistnevnte til Vesterålen.

 

Dessuten, ser en litt på eierstrukturen for de nevnte gårdene, så er ingen av de i praivat eie i 1647: Gnr.81 Hov i Hol i Løddingen etter NG, b. 16, s. 306, og Gnr.77 Hov i Hadsel etter NG, b. 16, s. 365. Dessuten, for ordens skyld, av SM 1647, b. 16 s. 131, sees det at Hov i Løddingen eides av biskopen (i Trondheim), og at Hov i Hadsel var delt mellom kongen og domkapitlet i Trondheim (SM 1647 b. 16, s. 230).

 

Denne Gunnar Olavssøn er og nevnt på samme sted (”Bwde”) i 1520-21, og betaler da 26 lodd sølv, 4 mark og 2 lodd sølv 8 sk for jordegods og 2 ½ lod sølv for barnepenger. Samme sted betalte også en Engelbrekt Olavssøn 10 ½ lodd sølv og  1 ½ quint sølv, 1 ½ mark 6 skilling for jordegods, samt 3 skilling (NRJ II, s.214, 1520-21) . Det er selvsagt ikke grunnlag for å hevde at disse to var brødre, men det er verdt å merke seg at de begge betalte for jordegods, og den ene av de altså konkret for gården Hoff i Lofoten.

 

Endret November 12 av Johan M Setsaas
Rettet språk.

[Johannessen Knut]

Hei Johan M. Setsaas

 

Jeg er så imponert over hva du kommer med.

Har skrevet det ut og skal finstudere dette i morgen.

Det hadde vært veldig interessant å vite i hvilken sammenheng du har funnet frem alt dette stoffet om Christopher Hoff og plassen Hoff.

Ikke minst interessant er manusene du nevner. Er det noe som er trykket og mulig å få tilgang til?

 

Jeg er født og bor på gården Hov. Da pandemien startet fikk jeg 2 ganger "husarrest" etter reiser i utlandet, og som tidsfordriv begynte jeg å

samle historien om bygda - fra tidenes morgen og frem til krigens dager. Jeg samlet dette i en bok nu i sommer, mest for familie og folk med tilknytning

til plassen (bidragsytere). Har funnet en del bilder og stoff etter utgivelse, og det blir tilføyd i en 2 utgave neste sommer. Fikk faktisk i dag tilbake resultat av c14 datering av

hvalbein funnet på eiendommen, og det var 1800 år gammelt. Eldste hvalbein funnet er datert 3000 år gammelt.

 

Jeg er nu pensjonist og er i spania vinterstid, og da har man tid til å grave litt mer i dette.

 

Tusen takk og håper vi kan ha videre kontakt.

 

Mvh

 

Knut Johannessen

 

[Johan M Setsaas]

Knut,

 

Hyggelig å høre at du har en direkte tilknytning til gården Hoff på Gimsøya. Det gir jo interessen for historien en ekstra tyngde og et åpenbart fortrinn. Det kan jo ikke være noen tvil om at dette området er et svært gammelt kulturomårde, gårdnavnet Hoff taler jo alene for at det er et faktum.

 

Så til dine spørsmål og bemerkninger. En del av dette arbeidet, og som jeg her kun gir bruddstykker av, er et resultat av min studie rundt slektskretsen til erkebiskop Olav Engelbrektsson, norges siste erkebiskop. Dette foreligger så langt kun i et upublisert manus, og som jeg i skrivende stund ikke vet hvorvidt jeg skal forsøke å publisere separat, eller la det inngå som en del av en bok (avhandling) om den nevnte erkebiskopen, og  som jeg så langt har arbeidet med i mange mange år.

 

Det andre manuset som jeg omtaler ovenfor, er et ennå ikke publisert manus, men som kan forventes å bli publisert og trykt i 2025. Manuset som er omfasttende, omhandler Christoffer Nilssøn Tenna, og som beviselig var en dattersønn av den beryktede Christoffer Trondssøn (Tronds).

 

Denne Christoffer Trondssøn (Tronds) er hevdet å være en nær slektning av erkebiskop Olav Engelbrektsson. Det er i eldre trykte (og sekundære) kilder hevdet at han var erkebiskopens nevø. To av eiendommene som nevnes i ”skiftet” etter han i 1578, er gården Sortland og eiendommen Vikør. Sistnevnte bør være en del av gården Vik, nabogården til Hoff.

 

Jeg kan naturlig nok ikke gå nærmere inn på manuset om Christoffer Nilssøn Tenna, all den tid dette ikke er publisert. Det eneste jeg kan si, er at det er omfattende, og at det knytter noen av hans forfedre til både gården Vik i Gimsøy og til gården Sennesvik i Hoel.

 

Når det gjelder Manderup Pederssøn Schønnebøl, så er det på det rene at han er en etterkommer etter Eline Trondsdatter, og som er oppgitt å skulle være en brordatter ev erkebiskop Olav Engelbrektsson.

 

Som kjent, så vet vi at erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde en bror Gunnar Engelbrektsson, og som var kannik i Oslo, samt en bror Aslak Engelbrektsson, og som var erkesetets setesvein i Trondenes.

 

Det er videre hevdet av flere forfattere, bla. Daae og Lysaker at erkebiskopens far, Engelbrekt Gunnarsson også hadde brødrene Saxe Gunnarsson (kannik i Trondheim og sogneprest til Trondenes) samt Aslak Gunnarsson (i Andenes).

 

Det er i denne sammenhengen at jeg tror at Christoffer på Hoff er en brikke i et større, og så langt uløst puslespill, nemlig som en etterkommer etter en person i slektskretsen rundt erkebiskop Olav Eneglbrektsson.

 

Sender deg for øvrig en PM i løpet av de nærmeste dagene.

[Johannessen Knut]

Hei

 

Tusen takk for ytterligere informasjon.

Virkelig spennende lesing og ser frem til publisering av dine manuskript.

 

Etterkommere etter Christoffer Hoff bodde på Hov frem til 1810 - samme eiendom som jeg bor på nu.

Du nevner at han hadde patronymet Rasmussøn. Da er det vel gode muligheter for at han er sønn til Rasmus på Hoff i kilde fra 1567?

 

Ser frem til PM

 

Mvh

Knut Johannessen

[Johannessen Knut]

Hei

 

Da er det vel sannsynlig at Gunnar Olavssøn (1522) er Gunnar paa Hoff i 1566-1567!

 

Mvh

Knut Johannessen

[Johs H Hammer]

Knut,

ble tipset om denne tråden tidligere i dag.

 

Vil supplere med noen forhold, basert på egne erfaringer. Allerede i landskatten Martini 1610 finner du skippere i Lofoten som betaler skipperskatt. I skattelistene vil du, område for område, år etter år, kunne finne de skippere som betalte skatt.

 

Jeg kjenner ikke til noe arkiv over jekter. Noen av skipperne var borgere (f eks utliggerborgere), og de kan man jo finne som borgere enten i Trondheim eller Bergen. Men det virker ikke som om Kristoffer var en slik.

 

Så var det slik at skipperne hadde bygdefarskontrakt med sine naboer. Slike kontrakter kan være inntatt i tingbøker, og slik fortelle både om hvem som hadde bygdefaret og hvem som forpliktet seg til å bruke det. Det er nokså raskt å søke seg gjennom tydelig skrevne tingbøker, ved å lete etter relevant tingsted. For Lofoten er tingbøker tilgjengelig, med noen lakuner (huller), helt tilbake til 1693. 

 

Når du kommer langt bakover i tid, så blir det jo verre med kildene. Johan Marius har likevel nevnt noen. Et generelt tips er å gå til Oluf Ryghs Norske gaardnavne, som du finner på boksøket hos Nasjonalbiblioteket, og se etter henvisninger under den aktuelle gården. For ditt Hov er det ikke noen henvisninger eldre enn 1567 hos Rygh.

 

Det er meget interessant dette du skriver om aldersdatering av hvalbein. Jeg har antatt at Vikarøy, under Vik, har hatt en viss betydning i forbindelse med hvalfangst. Hvalfangsten kan ligge til grunn for skattetaksten til Vikarøy.

 

Jeg har ikke merket meg denne skipper Kristoffer, fra Hov i Gimsøy, og vet ikke hvor han skal plasseres inn, slektsmessig.

 

Johan Marius,

jeg er kjent med påstander som du viser til om at Eline Trondsdatter til Lund (som jeg jo skrev om i Skagstad-Lund-artikkelen i NST XLII - hefte3-4) skulle være søster til Kristoffer Trondsson. Mens jeg mener at vi best kan kalle hans slekt for Seim-ætta (i Kvinnherad), har jeg argumentert for at Eline førte samme slektsvåpen som Olav Engelbrektson (malt på veggen i Steigen kirke). Belegg for slektskap mellom Kristoffer og Olav Engelbrektsson er meget tynt, slik jeg har tolket det. For egen del har jeg forkastet en slik hypotese.

 

Så må vi også huske på, at Manderups far Peder hadde en bror Erik (Hansen Schønnebøl), som en periode var lensherre over Lofoten og Vesterålen. Han arvet i 1570 gods på vegne av sin avdøde ektefelle, Brynhild Benkestok. Hun hadde ikke barn. Jeg har ikke prøvd å undersøke arvegang fra Erik til Peder, men noe må det vel ha vært.

 

I tillegg til de gårder du nevner, så ble 1 våg fisk i Limstrand gitt til Alstahaug kirke. Det framgår jo også av Skm 1647. Jeg antar gaven ble gitt ifm makeskiftet mellom parter på 3 våg i Lofoten og 3 våg i Tenna i Herøy, en gang før 1610.

 

 

[Johannessen Knut]

Hei Johs

 

Tusen takk for nyttig og interessant informasjon.

 

Mvh

Knut Johannessen

[Johan M Setsaas]

 

Knut, Når det gjelder denne Gunnar på Hoff i 1566/67, så kan han være lik denne Gunnar Olavssøn fra 1522, men navnelikheten i seg selv er selvsagt ikke nok til å fastlå dette. Av de to brukerene i 1566/67 så kan vi gjette på at Gunnar var eldre enn Rasmus, gitt at han brukte en større andel av Hoff. Av dette igjen kan vi (bare) gjette på at denne Rasmus var far til skipperen Christoffer, men igjen, så blir dette bare gjettverk.

 

 

Johs, når det gjelder Christoffer Trondsson, så er jeg klar over at vi har ulik oppfatning om dette. Men, Seim-ætta eller ikke, så mener jeg opplysningen om at hans far het Trond Sigurdsson er troverdig. Andre alternativer er da heller aldri fremsatt rundt dette.

 

Dersom vi legger til grunn at Eline Trondsdatter var en brordatter av erkebiskopen, så må erkebiskopen ha hatt en bror med navnet Trond. Var de helbrødre, så må han ha vært en Trond Engelbrektsson. Det er imidlertid ingen kildebelegg for noen Trond Engelbrektsson, skjønt det i seg selv ikke er til hinder for at en slik person virkelig kan ha eksistert.

 

Men, de trenger jo strengt tatt ikke å ha vært samfedrene brødre, og i så fall ville han selvsagt ha hatt et annet patronym. Jeg legger til grunn opplysningene i to diplomer kjent fra D.N., og som jeg mener sammen med en tidlig sekundærkilde danner grunnlag for å fremsette den hypotese at Christoffer Trondsson var erkebiskopens nevø.

 

Beleggene er jo godt kjent, men jeg tar de like godt med her:

 

”....Der bischof von Truntheim, sein Christoffers  blutverwonter frundt...“

(D.N.VII, nr. 737, 10 november 1538).

 

”…Cristoffers hocheligen ertzebisschuppes van Drunten frundes…”

(D.N.XXIII, nr. 477, 17. september 1538).

 

Når det gjelder formuleringen ”blutverwonter frundt”, så er formuleringen ikke særlig hyppig forekommende i det skandinaviske diplommaterialet, men den finnes brukt, slik som i dette diplomet fra 1530:

 

”Haffuer erlig welbyrdug mand och strenge Ridder her Tyge krabbe danmarks Riigis marsk, her Vincentij kere moderssöster sonn, met ; andre flere hans blodtsforwandte slecht och wenner thet saa hoes koninglige höigmegtughedt i Suerige forschreffuit bekommet och forhandlet at hans nadis höigmegtughedt hannum sitt koninglige wenskap giffuandis en günstig herre worden er, effther thette forme her j Tyge krabbe sendingebreffs lydelsse forme her Vincentz ther vppaa till hände skicket…”

(Konung Gustaf den förstes registratur, bind 7 (1877), s. 479.)

 

Et oppslag i ”Ordbog for det danske sprog 1700-1950”, viser at strofen kommer fra tysk, og at den betyr kjødelig slektning / blodsbeslektet:

Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (ODS bind II, 1920): Blods-forvandt, en. [3] (efter ty. blutsverwandte(r); nu sj.) kødelig slægtning; blodsbeslægtet.

Nettutgave:  https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=blodsforvandt

 

Rolf Scheen (1942) omtalte i sin tid en Belgisk kilde fra 1840 som omtalter Christoffer som erkebiskopens nevø (Scheen, Rolf: Sjørøver og admiral : en bok om Christoffer Trundssen (Rustung) (1942), s. 21.).

 

Kilden som Scheen viste til er en bok utgitt av Jean Jaques Altmeyer i Bruxelles 1840

(Altmeyer, Jean Jacques: Histoire des relations commerciales et diplomatiques des Pays-Bas avec le nord de l'Europe, pendant le 16. siècle (Bruxelles 1840), s. 425 og 426).

 

Her omtales slektsskapet mellom Christoffer Trondsson og erkebiskopen to steder, nemlig slik:

 

”Depuis quelque temps un neveu d'Olaus, archeveque de Drontheim, infestait la mer; il s'appelait Christophe”

 

og:

 

”…elle déclara aux Hambourgeois qu’elle ne connaissait Christophe que de nom ; qu’aprèsla mort de son oncle elle lui avait donné un passe-port afin qu’il pût retourner en Norwége…”

 

Her omtales altså erkebiskopen som Christoffers onkel et sted, og Christoffer selv som erkebiskopens nevø. Skjønt dette altså er en sekundærkilde, så er det verdt å merke seg at den ble publisert før de to nevnte diplomene i D.N. (ovenfor) var kjent i Norge.

 

Min hypotese er kort og godt at Christoffers far, Trond Sigurdsson, også var far til Eline Trondsdatter, og at Trond Sigurdssons mor også var mor til erkebiskopen.

 

Når det gjelder gårdene som i 1570 havnet på Brynhild Benkestokks arvepart, og som via arv gikk fra Erik Schønnebøl til broren Peder Schønnebøl, så har jeg i det minste sett at gården Reppe i Lofoten senere er i eiet til Manderup.

[Johs H Hammer]

Knut og Johan Marius,

jeg skal ikke ha noen formening om slektstilknytninga for skipperen Kristoffer fra Hov i Gimsøy, som nevnt.

 

Johan Marius,

siden jeg i lang tid har hatt et artikkelutkast til vurdering for publisering hos dere i NST, som er fagfellevurdert, synes jeg det blir rettest å ta diskusjonen om Kristoffer Trondssons farsslekt i arbeidet med ferdigstilling av artikkelen. At navnet hans var Trond Sivertssøn (Sigurdssøn) fins det jo kilder på. Jeg har valgt ikke å forsøke å nærme meg en konklusjon i det spørsmålet i artikkelen.

 

Uansett måtte vi jo funnet en egnet tråd å føre diskusjonen i, men de er nok mange nok, om vi bare går litt bakover i tid.

 

[Johan M Setsaas]

Knut/ Johs: Dette er på ingen måter noe forsøk på å ”kuppe” denne tråden, men jeg fant det naturlig å nevne Christoffer Trondsson når trådstarter først er inne på Christoffer Hoff.

 

Johs: At det i ”skiftet” etter Christoffer Trondsson i 1578 omtales to eiendommer i dette området gjør at det etter min mening foreligger legetime grunner til å nevne Christoffer Trondsson. Jeg holder fast ved at Christoffer på Hoff er en "brikke" i dette.

 

Men, enig ellers i at når det gjelder Christoffer Trondsson, så er selvsagt ikke noen endelig strek satt, lang derifra. Dette vil vi selvsagt få anledning til å disskutere ved senere anledning.

 

Dessuten vil publiseringen av det nevnte manuset garantert vekke interessen på nytt for slektskretsen rundt Christoffer Trondsson. Du har lagt ned et stort, og godt arbeide i dette, ingen tvil om det Johs.

[Johannessen Knut]

Fortsatt takk til Johan og Johs.

Dette er tilbakemeldinger jeg aldri kunne drømt om, da jeg startet tråden.

Har mye å studere videre takket være dere.

 

Hilsen

Knut Johannessen