Sigdal, Buskerud - kan nokon med lokalkunnskap hjelpe til med å forlenge morslinja til Barbro Torsteinsdtr f.1850?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ein mt-test (altså rein kvinnelinje) var innmeld i Sogn og Fjordane-delen av norwaydna.no på grunn av at testaren hadde oppgjeve "Barbro Thorset 1850 Nordfjord" som eldste kjende ane på kvinnelinja. Etter at fleire av dei glupaste slektsgranskarane i Nordfjord har gått saman om å studere dette, kjem vi fram til at Barbro er identisk med denne jenta, som med tida blei svigermor til ein nordfjording: 

 

Barbro - Ministerialbok for Sigdal prestegjeld 1850-1859 (0621P) - Digitalarkivet  - https://www.geni.com/people/Barbro-Thorseth/6000000211816347859

 

Sidan ho altså ikkje høyrer til hos oss, har vi sendt henne vidare til Buskerud-prosjektet - men om nokon med lokalkunnskap kan føre linja vidare bakover, vil heilt sikkert dei i Buskerud-prosjektet bli glade 🙂

Endret Desember 2 av Aase R Sæther - Gloppen

[Grethe Flood]

??? Barbro

https://media.digitalarkivet.no/view/1130/128

 

Asle, 1849

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036838449

Endret Desember 2 av Grethe Flood

[Allan Frantzen]

https://www.familysearch.org/tree/person/details/9HXV-FHW

[Aase R Sæther - Gloppen]

Hjerteleg takk! Sidan det her er snakk om ein mt-test, er det morslinja om er den interessante. Eg tykkjer det står Tore TOVsdatter på mor?

[Anfinn Bernaas]

1 time siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Hjerteleg takk! Sidan det her er snakk om ein mt-test, er det morslinja om er den interessante. Eg tykkjer det står Tore TOVsdatter på mor?

Tore Tovsdatter, ja. Om dette høyrest underleg ut, så uttal Tore med same tonefall som Tora, og alt fell på plass. Tov er vanleg mannsnamn i indre strøk på Søraustlandet.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Tore som kvinnenamn er vi godt kjende med på våre kantar også, så den er grei. Eg kjenner også mannsnamnet Tov, men det gjer gjerne ikkje vedkomande som har transkribert det til Tore 😉

[Anfinn Bernaas]

15 timer siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Tore som kvinnenamn er vi godt kjende med på våre kantar også, så den er grei. Eg kjenner også mannsnamnet Tov, men det gjer gjerne ikkje vedkomande som har transkribert det til Tore 😉

Aha, slik å forstå! 😃

[Grethe Flood]

Her er dåpen til Barbro sin bror Asle i kirkeboka: 

https://media.digitalarkivet.no/view/1129/77

 

Så vidt jeg kan se, er en av fadderne Berit Tovsdatter. Det er en Berit Tovsdatter, som gifter seg i Sigdal i 1856. Brudens far er Tov Olsen: 

https://media.digitalarkivet.no/view/1130/259

 

1827 har Tor Olsen datteren Berit til dåpen i Sigdal: 

https://media.digitalarkivet.no/view/15925/40

 

Samme ektepar har datteren Tore til dåpen i 1823:

https://media.digitalarkivet.no/view/15925/20

 

Kan Tor og Tov gå litt om hverandre?

 

 

Endret Desember 3 av Grethe Flood

[Grethe Flood]

Her er konfirmasjonen til Tore Tovsdatter:

https://media.digitalarkivet.no/view/15927/34

 

Foreldrene må være de samme som ved dåpen.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Hjerteleg takk - dette var eit svært sannsynleg framlegg!

[Grethe Flood]

Nr 9 - vielse 1823:

https://media.digitalarkivet.no/view/8510/93

 

Tor/Tov Olsen ser ut til å være enkemann? Og fra Rollag?

[Grethe Flood]

FT 1801 for Rollag:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058281001406

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takkar igjen! Og framleis - sidan dette er mt-test, er det kvinnelinja som er den mest aktuelle å følgje 😉

[Grethe Flood]

Bruden i 1823 er Margit Ellingsdatter Moen fra Eggedal. 29 år, født (beregnet) 1794.

 

Her er hun vel i FT1865:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038089004795

 

Hun dør i 1872, 80 år gammel:

Buskerud fylke, Eggedal i Sigdal, Klokkerbok nr. II 1 (1841-1874), Døde og begravede 1871-1873, Side 290-291
https://media.digitalarkivet.no/view/8508/137

 

 

 

[Odd K. Stuvstad]

Her er Margit i FT1801  på søndre Åsland i Eggedal (Mareth i skannet versjon, feiltranskribert som Marte):

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273003642

sammen med sin mor enke Berte Bjørnsdtr. f. ca.1750 og bror Bjørn f.ca. 1781

 

Margit dåp i 1792 i  Eggedal (ca. 1/3 ned på siden): https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630234

 

[Odd K. Stuvstad]

Elling Torstens. og Bereth Biørnsd. vielse 6 okt 1777:

https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630153

[Aase R Sæther - Gloppen]

Hjerteleg takk! For ein nordfjording er det direkte eksotisk å lese desse kyrkjebøkene! Tenk at folk heiter Aase, Margit og Rønnaug 🙂

[Aase R Sæther - Gloppen]

Men no breier forvirringa seg litt her - kva skal eg føre desse personane som? Adressenamnet deira skifter frå handling til handling, og eg er ikkje kjend nok i området til å vite om somme av namna dreiar seg om same stad med ulike nemningar. 

Tore Tovsdatter er ført som Skaaten eie ved Barbro sin dåp, og Frøvolds eie ved Asle sin dåp. Ved hennar eigen dåp står det Aasen eie på foreldra, ved konfirmasjonen Søllandseie?? 

 

Er det eit namn som peikar seg ut som mest naturleg å føre henne med?

[Roy Østensen]

Her er 'pige' Thore Tovsdatter som gifter seg med en Anders Thorsen den 13. feburar 1859, 34 år gammel. Det passer med alderen.

https://media.digitalarkivet.no/view/8508/100

 

Paret har tre barn i 1865:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038089005664

Endret Desember 3 av Roy Østensen

[Roy Østensen]

I A.Mørch's "Sigdal og Eggedal. 2-3 3 : Gard og slekt" under Berg står det:

Quote

Husmann under Berg var

Elling Torsteinsen f. i Åsandeie 1750, g. i 1777 m Beret Bjørnsd., barn:

  1. Torstein 1778, g 1807 m Marte Olsd. Hamre, i Haugseie

  2. Bjørn 1781, g 1807 m Anne Olsd. Skadeland, i Omlieie

  3. Ingebjørg

  4. Margit 1792, g. 1823 m. em Tov Olsen Bogstrand fra Rollag, i Sølandseie

Elling Torsteinsen døde i Skadelandseie 1795.

Beret (Berte) var i søre Åsland i 1801 med barna Bjørn og Margit

 

Det står ikke noe om hvor Beret Bjørnsdatter kom fra men, i følge FT1801 (nevnt over), så var hun født 1850.

Da tipper jeg hun er datter av Bjørn Olsen Åsland og Ingeborg Pedersdatter.

Det stemmer vel godt med at hun bor på Åsland som enke i 1801.

[Roy Østensen]

Her er dåpen til Bjørn Olsen Skar's datter Beret den 8. mars 1750 (#18)

https://media.digitalarkivet.no/view/8501/72

 

Bjørn Olsen Skår var gift med enka etter Gudbrand Jonsen Skår, Ingebjørg Pedersdatter.

 

Mørch skriver:

Quote

Under Skår:

Gudbrand Jonsen og Ingebjørg Pedersdatter barn:

  1. Jon 1732, døde 1733.

  2. Jon 1733, var gift tre ganger, ble på Trøseng.

  3. Peder 1735.

  4. Ola 1737, hadde søre Åsen i Sigdal i noen år.

  5. Helge (d) 1740, døde 1741

 Gudbrand døde i 1740, og enka ble g 2. g. i 1741 m Bjørn Olsen Åsand.

 

Under Åsand:

Bjørn Olsen og Ingebjørg Pedersdatter hadde barna:

  1. Gunhild 1742, g 1760 m Jakob Asbjørnsen Langås av Båsum, i Rødningen av Ertesprang.

  2. Ola 1744, g to ganger, hadde garden.

  3. Gudbrand 1747, g 1733 m Marit Gudbransdatter Berget, i Bøle.

  4. Berte 1750, gm Hans Hansen Sandum i Krødsherad.

Så Mørch støtter altså ikke noen kobling mellom Bjørn Olsen Åsand sin Beret og Elling sin Berit.

Men hvis det finnes tvil så kanskje man kan finne etterkommere på morslinja etter Gunhild Bjørnsdatter...

[Aase R Sæther - Gloppen]

Tusen takk til deg også! Ja, det er det fine med dna-testing 🙂 ein kan vere heldig og finne andre på same linje. Ein kan aldri bevise, men ein kan motbevise eller sannsynleggjere. 

[Dag Thorsdalen]

Her lar den rene morslinjen seg følge flere generasjoner bakover. Her er et raskt overblikk i hovedsak med grunnlag i det bygdeboka skriver. Som alltid med sekundærkilder, må det også her tas forbehold om også å sjekke primærkildene. Når jeg henviser til bygdeboka «Sigdal og Eggedal» er til nyutgivelsen av 2007. Det fins også en tidligere utgave som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsted, bl.a. med pekere fra NSFs nettsted genealogi.no og som det er lenket til og referert fra i tidligere innlegg overfor.

 

Ja, Asle f. 1848 hadde samme foreldre som Barbro. Og ser en på fadderne har nok familiene deres sett for seg at foreldrene skulle bli et par, men så gikk faren bort og døde bare noen uker før Barbro ble født. 

 

Barbro og broren Asle var blant flere sambygdinger som dro til Amerika våren 1866 (nr. 21 og 24):
Sigdal kirkebøker, AV/SAKO-A-245/F/Fa/L0009b: Ministerialbok nr. I 9B, 1860-1871, s. 504
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051110010438 

Moren fulgte etter i 1869 etter å ha blitt enke året før, S&E IX s. 2575, Sollilia:

Sitat

Anders Torsen og Tora Tovsd. f 1823, de hadde barna:

1.   Ingeborg 1859.

2.   Thor 1861.

3.   Margit 1863.

4.   Halvor 1867.

Anders Thorsen døde i 1868, enka reiste året etter til Amerika med barna. «Han Anders døde så brått. Han va i Nord-Brå­tan og skar bord te ei kiste, det va død ein unge der. Men det vart nok te han au, han vart med i samre kista.»   3.)

 

Ved Barbros dåp var adressen hennes Skaaleneie (moderne form er Skålaeie). En skrivemåte med -t- «Skaateneie» er altså feil.

 

At navnene Tov og Tor kunne blandes sammen er velkjent – og kan både skyldes feillesing og misforståelse. Et godt eksempel er navnet Tovsplass(en) i nabolaget til bestemors barndomshjem, oppkalt etter en Tov som bodde der en tid midt på 1700-tallet. Men da både denne Tov og opphavet til navnet var glemt og det hadde kommet uskyldte folk på plassen et århundre senere, ble navnet forvrengt til Torsplass – også som etternavn.

 

Tora Tovsdtr. var fra plassen Langebråta u. Søland mellom, se S&E IX s. 2160:

Sitat

Denne plassen er ikke nevnt før i 1820-åra. Da budde her som hus­mannsfolk:

Tov Olsen f omkr. 1788 i Bogstrand i Rollag, g 1824 m Margit Ellingsd. Bergseie f 1792, barn:

1.   Tora 1823, g 1859 m An­ders Torsen Sollieie, 1820-1868, i Sollilia.

2.   Berit 1826, døde s.å.

3.   Berit 1827, g 1856 m Lars Olsen Hamre, f 1834 fra Skålaeie, i Kopsengeie. Til Amerika 1861.

4.   Ingeborg 1830.

Tov døde her i 1839, Margit i Skåla 1872.

 

Begge søstrene som vokste opp var faddere for hennes barn med Torstein Aslesson, ser jeg. Og det er rett at Tov var enkemann. Opphavet hans og hvem den første kona hans var fremgår av Rollag bygdebok b. 1 s. 90: Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. 1

 

Margit Ellingsdtr. skrives i bygdeboka fra Bergseiet, S&E IX s. 2333, men var født på Skadelandseiet:

Sitat

Husmann under Berg var

Elling Torsteinsen f i Åsandeie 1750, g i 1777 m Beret Bjørnsd., barn:

1.   Torstein 1778, g 1807 m Marte Olsd. Hamre, i Haugseie.

2.   Bjørn 1781, g 1807 m Anne Olsd. Skadeland, i Omlieie.

3.   Ingebjørg.

4.   Margit 1792; g 1823 m em. Tov Olsen Bogstrand fra Rollag, i Sølandseie.

Elling Torsteinsen døde i Skadelandseie 1795, Beret (Berte) var i søre Åsland i 1801 med barna Bjørn og Margit.

 

Det er to mulige alternativer for hvem moren Berit/Berte Bjørnsdtr. var.

 

Mest sannsynlig var hun døpt 3/4 1749 i Holmen kirke som datter av Bjørn Reidulvsson og Ingeborg Steingrimsdtr. på Haga søndre, S&E VIII s. 1589.

Sitat

De solg­te i 1743 til Reidulv Eilivsen Heslia for 500 rd. og flyttet visst til Skretteberg på Mo­dum. Ved skifte etter Reidulv Heslia s.å. fikk sønnen Bjørn overta Haga som åsæte.

Bjørn Reidulvsen fra Heslia gm Ingebjørg Steingrimsd. f omkr. 1721, barn:

1.   Boel 1745, døde 1749.

2.   Berte 1747, døde 1748.

3.   Berte 1749.

4.   Reidulv 1752.

5.   Boel 1754.

6.   Steingrim 1757.

Ingebjørg døde i bar­selseng 1761 med ei datter Turi som også døde.

Bjørn ble g 1762 m 2. Guri Eivindsd. Ved skattetellinga i 1765 ble det notert om disse: «Oppsitterne er bevislig forar­met og derfor anføres blant de fattige». Barn:

7.   Ingebjørg 1763, døde s.å.

8.   In­gebjørg 1764, g 1789 m Ola Gutormsen, i Hagaeie.

9.   Mari 1766, g 1798 m Asle Helgesen Rustand, i Hauganeie.

10. Stein­grim 1768, g 1792 m Mari Eivindsd., i Tangen av Kopseng.

11. Eivind omkr. 1773, han tjente på Holmen da han drukna i 1800.

12. Gonnor omkr. 1777.

13. Reidulv omkr. 1781, døde 1800 i Mjøseng.

Da Bjørn døde, ble enka g 2. g. i 1797 m em. Knut Olsen og budde i Hauganlykka. I 1762 kom Kristoffer Gulliksen Skretteberg og lyste pengemangel for odelsløysing her. Bjørn solgte garden i 1763 til Elling Olsen mellom Båsum for 900 rd., da var odelen løyst fra Kristoffer og Helge Gulliksønner Skretteberg med 160 rd.

 

Her gjør ikke bygdeboka rede for hva som skjedde med datteren, men hun levde i hvert fall ved morens skifte i 1762/63, her kalt Bergit:

Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/H, 1676-1828, s. 1731

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631731

 

Helsøsteren Boel som fadder ved en av dåpene peker tydelig mot dette alternativet.

 

Den andre muligheten er at ble døpt 8/3 1750 som datter av Bjørn Olsson og Ingeborg Pedersdtr., da på Skår, senere i Åsand. Dette er den samme som Roy trekker frem. Men utfra hva som står i bygdeboka om datteren (se understrekede passuser), fremstår hun som mindre sannsynlig, S&E IX s. 2132-33:

Sitat

Eldste sønnen fikk garden. Delet mot Sø­landsgardene ble gått opp i 1752 og mot Juvet i 1753, men deleforretningene er ikke å finne, fordi bøkene for disse åra mangler. Bjørn Olsen «søre Åsen» låne i 1759 265 rd. av bror sin Ellev som var ved «den kongelige livgarde til hest». I 1762 løyste han ut støbarna sine i Skår med 100 rd. til hver, og i 1768 overdrog han gar­den her til sin eldste sønn for 400 rd. og føllaug.

Bjørn Olsen og Ingebjørg Pedersd. hadde barna:

1.   Gunhild 1742, g 1760 m Jakob Asbjørnsen Langås av Båsum, i Rødnin­gen av Ertesprang.

2.   Ola 1744-1809, g to gan­ger, hadde garden.

3.   Gudbrand 1747, g 1773 m Marit Gudbrandsd. Berget, i Bøle.

4.   Berte 1750, gm Hans Hansen Sandum, i Krødsherad.

Bjørn Olsen hadde også Åsen i Sigdal og Ertesprang. Som nevnt skulle Bjørn og Ingebjørg ha føllaug her, men de ville heller være hos Hans og Berte Sandum, derfor ga Bjørn 100 rd. til Hans Sandum for føllaug, jordeferd m.m. til de to gamle.

 

Bygdeboka for Krødsherad gir her ikke beskjed.

 

Fortsettelse følger i neste innlegg.

 

Endret Desember 3 av Dag Thorsdalen
Korrektur

[Dag Thorsdalen]

Mor til Berit/Bergit/Berte Bjørnsdtr. skal altså ha hett Ingeborg Steingrimsdtr. og angivelig vært 40 år gammel da hun døde i 1761. Det tyder på at hun var så vidt for gammel til at dåpen hennes er med i kirkeboka for Sigdal prestegjeld som begynner i 1722. Her mangler så langt håndfaste bevis, men det kan passe at hun var datter av Steingrim Helgesson og Berte Andersdtr. på Frøvoll. De hadde en datter med det navnet på 14 år ved skiftet etter Steingrim i 1736.

Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/H, 1676-1828, s. 1275

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631275

 

Bygdeboka gjør ikke rede for datterens skjebne, men når jeg leser i bygdeboka, S&E IX 2179, at enken hans ville ha Haga nordre, er vi på nabogården til gården der Ingeborg ble gift:

Sitat

Steingrim Helgesen løyste inn deler i garden så han åtte vel 11 lispund her. Med kona hadde han fått 10 lispund i nordre Haga.

Steingrim Helgesen f omkr. 1686 og Berte Andersd. hadde barna:

1.   Helge omkring 1718, g 1748 m Berte Olsd. Kittulsviken i Flå, hadde garden.

2.   Ingebjørg omkring 1721.

3.   Lars omkr. 1724.

4.   Anders 1727, døde s.å.

5.   Anders 1729, g 1755 m Berte Helgesd. Skåla, i Krossgardseie.

6.   Turi 1733, døde 1734.

Steingrim døde i 1736, omframt jordegodset var det 32 rd. å dele. Eldste sønnen skulle ha garden, mens mor hans, Berte, ville ha nordre Haga, hun døde her i 1774.

 

Berte Andersdtr. var datter av Anders Guttormsson og Ingeborg Nilsdtr. på Strand søndre, S&E VIII s. 1652-53:

Sitat

Dette godset pantsatte han i 1654 til Gutorm Andersen Albjørk på Blekaberg for 124 rd. Halvor Sole kom i 1658 med krav på 8 lispund (16 setting da) rente i Strand. Han hadde ikke fått landskyld eller tredjeårstake av dette godset og krevde å overta det sjøl. Knut kunne derimot legge fram papirer på at Halvor riktignok åtte 16 setting tiende i garden, og denne tiende hadde Knut hvert år betalt værfaren til Halvor, Håkon Båsum. Knut fikk derfor ha godset til bruking. Ved matrikuleringa i 1667 ble Strand ført for 20 lispund, fødde 1 hest, 7 kyr, 4 ungdyr, 21 småfe, der var ikke skog til annet enn gjerdefang og ved, det var fiske i fjorden der de kunne få «nogen småfisk undertiden», det var bekke­kvern her. Halvor Solum pantsatte sine 8 lispund her i 1667 til Gutorm Albjørk for nær 100 rd., videre løyste Gutorm 2½ lispund årlig rente fra en Eirik Trondsen i Hemsedal og et lispund fra Anders Veikåker i Krøds­herad, så i 1669 åtte Knut bare 10 lispund, mens Gutorm hadde 11½ lispund i søre Strand.  

Gutorm løyste odelen til 8 lispund her fra Narve Halvorsen Veme (fra Sole) i Sokndalen for 60 rd. i 1685. Dermed had­de han fått et godt tak i Strand. Knut Strand var en gammal og skrøpelig mann i 1690. Det ble sønnen til Gutorm Albjørk som overtok Strand ved skifte etter Birgit Knutsd. i 1692.

Anders Gutormsen fra Albjørk gm Ingebjørg Nilsd. Jellum, barn:

1.   Ola f omkr. 1686, g m Mari Bjørnsd. Sole, hadde garden.

2.   Knut, på Gulsvik i Flå. 1.)

3.   Ingrid gm Ola Gulsen Gulsvik i Flå. 2.)

4.   Berte gm Steingrim Helgesen Frøvoll.

5.   Gunhild g m Ola Steinarsen Hov.

Delet mot Flågan ble gått opp i 1709, men vi har ikke refe­rat av denne forretningen. Delebrev mel­lom Strand og Veggesrud ble tinglest i 1710. Anders Strand var - ved sida av Bjørn Flågan - den rikeste mannen i da­len i 1714 og måtte betale over 13 rd. i ekstra krigsstyrskatt. I 1723 fødde de 2 hester, 14 kyr og 19 småfe med 24 lass høy her, skylda ble foreslått satt opp fra 22¾  lispund til 30 lispund.

Det var gått dugelig fram med garden her fra 1667. Anders Strand var blant de 12 som var innkalla til kirkesynet i 1724. Anders og Ingebjørg døde samtidig i 1728. Ved skiftet etter dem var det atskillig jordegods å dele: Søre Strand ble overtatt av eldste sønnen, 10 lispund i Haga fikk Steingrim Frøvoll, 15 lispund i Gulsvik gikk til Knut Andersen, Hov ble til Ola Steinarsen, mens Flatin i Krødsherad og en del i øvre Båsum ble til Ola Gulsvik, han ville ha Flatin som åsæte. Utom jordegodset var det bare 14 rd. å dele. 3.)

 

Felles skifte etter Anders og Ingeborg:

Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/H, 1676-1828, s. 5138

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224634933

 

Ingeborg Nilsdtr. var datter av Nils Andersson og Guro Narvesdtr. på Jellum, S&E IX s. 2293-94:

Sitat

I 1667 var Gudbrand Andersen her, han er ført i skattelistene 1663-71, så er Anders ført i to år, etter han sønnen Nils fra 1674.

Garden er satt til 15 lispund skyld ved matrikuleringa 1667, men den hadde bare 7½ lispund, fra 1670-åra 10 lispund skyld, den fødde 1 hest, 8 kyr, 4 ungdyr og 12 sauer. Jellum var tingsted samme året. Med kona fikk Anders Jellum 8 skinn i Kobbergarden i Nore, han løyste inn gods der og, så han rådde 13 skinn = 13 setting = 6½ lispund. Det var Anders Knutsen som solgte konas arvedel i Åsland, 1½ setting, til Gunnar Åsland i 1674. Samme året var det skifte etter Anders og Ingebjørg Jellum. Nils Andersen løyste sine søstre her så han var fullt ut sjøleier i 1679. Både Nils Jellum og Torgeir Sund klaga i 1694 på værfaren, Narve Eikje, da de meinte deres koner hadde fått mindre heime på Eikje enn bror deres, Eivind. De hadde fått utlegg i Råenset, Haugen, Skare og Sløgemoen, men det var altfor lite, sa de.

Nils Andersen f omkr. 1627 og Guro Narvesd., barn:

1.   Lars gm Gunhild Helgesd. Medalen, hadde garden.

2.   Ingebjørg gm Anders Gutormsen Strand.

3.   Gunhild gm Eivind Gunbjørnsen Teige, i Åsen (152).

4.   Kristi gm 1. Narve Torsteinsen Grønhovd,  2. Engebret Andersen Grønhovd.

5.   Ingebjørg f omkr. 1681, gm Halvor Helgesen Medalen.

6.   Jøran f omkr. 1684, døde uten livsarvinger.

Fra 1696 el­ler så var Nils Jellum lensmann i Eggedal. Nils Jellum hadde også Åsen, men den gar­den ble i 1703 tatt fra han med odel. Han døde omkring 1705. Det året ble det skifta etter han og kona Guro som døde før 1698, jordegodset var 10 lispund i Jellum, 2 lis­pund i Åsen og vel 4 lispund i Eikje, til det 44 rd. å dele. Sønnen overtok garden.

 

Felles skifte etter Nils og Guro:

Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/H, 1676-1828, s. 2629

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224632629

 

Guro Narvesdtr. var datter av Narve Aslesson i Åsen i Eggedal og Eikje i Sigdal og den første kona hans, Gunhild Jonsdtr. som det var skifte etter i Åsen i 1649, S&E VII s. 790.

Sitat

Narve Aslesen Kopseng f omkr. 1621, gm Gunhild Jonsd budde i Åsen i Eggedal. Det var skifte etter kona i 1649. De hadde bare døtre:

1.   Gunhild, gm Torgeir Sund.

2.   Guro, gm Nils Jellum.

Det ble 114 rd. på Narve, tilsvarende til deling mellom døtrene.

Narve ble g 2. g m Jøran Eivindsd. Haugen og budde her. De hadde bare en sønn,

Eivind, gm Kjersti Gutormsd. Albjørk, hadde garden.

Det var skifte etter Jørand 1683. Med henne hadde Narve fått endel jordegods, i Pletan 7½ lispund og mindre deler i Skadeland og Skare. Dertil hadde han kjøpt godset etter den henretta Jon Skare: nær 5 lispund i Haugen, 2½ lispund i Råenset, 1½ lis­pund i Sløgemoen og en del i søre Skare. Han åtte som pantegods 10 lispund i Trø­seng, 9 lispund i Vik, han hadde i 1676 løyst inn de 15 lispund i Eikje fra futen Lauritz Jacobsen. Ved makeskifte 1675 fikk Narve kirkegodset her mot at stat­holderen fikk 36 lispund i Borgen i Hole på Ringerike. Han løyste inn vissøre og foring fra futen med 100 rd., hadde 99 rd. stående som pant i Langerud og 32 rd. i Sund, dette siste ga han dattera Gunhild, hun fikk også 20 rd. i Halvorset, Narve åtte hele Åsen i Eggedal, 10 lispund, dette fikk dattera Guro da hun ikke fikk så godt heimegifte som søstera Gunhild, som kom til Sund. Sønnen Eivind fikk som heime­gifte en del i Eikje odelsgods. Samla hadde Narve ved skiftet 2 skippund 6 lispund jordegods og pantegods for 276 rd.

Han ble g 3. g. m enke Sigrid Halvorsd. Pletan fra Eggedal. Eikje fødde i 1667 2 hester, 10 kyr, 4 ungdyr og 10 småfe hadde skog til langtømmer, ei bekkekvern.

 

Opphavet til Gunhild Jonsdtr. er meg bekjent ikke kjent.

 

Endret Desember 3 av Dag Thorsdalen
Korrektur

[Aase R Sæther - Gloppen]

Fantastisk, då er vi komne heilt bak til den historiske natta! Mange takk til alle som har bidrege!