Tilgang til folketellinger etter 1920

[Randi Johansen]

Er det mulig å bestille opplysninger om slekt fra folketellinger etter 1920? 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

6 minutter siden, Randi Johansen skrev:

Er det mulig å bestille opplysninger om slekt fra folketellinger etter 1920? 

 

Etter Statistikkloven er opplysninger i statlige folketellinger omfattet av taushetsplikt i 100 år.

[Randi Johansen]

Takk. Så selv ikke ens nære familie kan man få opplysninger om?

[Torbjørn Igelkjøn]

Kommunale folketeljingar har vel klausul på 60 år.

Når det gjeld dei statlege folketeljingane er vel klausulen absolutt.

[Randi Johansen]

Takk for svar:-)

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Statistikklovens paragraf om taushetsplikt: https://lovdata.no/lov/2019-06-21-32/§8

[Randi Johansen]

Takk for opplysningen, nyttig:-)

[Torbjørn Igelkjøn]

8 timer siden, Arkivverket - Kristian Hunskaar skrev:

Statistikklovens paragraf om taushetsplikt: https://lovdata.no/lov/2019-06-21-32/§8

 

Korleis skal ein tolke dette? Er det i dag slik at det er klausul på 100 år, uavhengig av om folketeljinga er statleg eller kommunal?

 

Uansett, så har ikkje lover tilbakevirkande kraft. Så det er vel statistikklova av 1907 som er relevant i dette tilfellet. På lovdata er det lenke til den gamle statistikklova med oppdateringar fram til 1986, men eg er i farten ikkje i stand til å finne den originale lovteksten.

 

Om eg forstår det rett gjaldt den gamle statistikklova berre nasjonal statistikk:

 

Sitat

Naar folketællinger, erhvervstællinger og andre undersøgelser angaaende økonomiske og sociale forhold af kongen med stortingets samtykke besluttes iverksatte

 

For folketeljingar som ikkje var omfatta, som f.eks. folketeljinga 1900, samt kommunale folketeljingar i tida etter 1907 gjaldt dermed ein generell klausul på 60 år. Dette var også årsaka til at folketeljinga 1900 vart offentleg for lenge sidan, men at ein måtte vente til det hadde gått 100 år før ein kunne offentleggjere folketeljinga frå 1910.

 

Du @Arkivverket - Kristian Hunskaarfår utdjupe og/eller rette opp i misforståingar.

[Randi Johansen]

Takk:-) Sender ballen videre til Kristian Hunskaar..

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Først: "Statlig folketelling" og "kommunal folketelling" er ikke begreper i lovverket, men snarere begreper som anskueliggjør at det fantes nasjonale folketellinger, initiert av Staten, og geografisk avgrensede folketellinger, i praksis alltid initiert av lokale myndigheter.

 

Den første Statistikkloven (1907), Lov om tilveiebringelse af opgaver til den officielle statistik, ser slik ut på lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1907-04-25-2

 

Den gjaldt "folketællinger, erhvervstællinger og andre undersøgelser angaaende økonomiske og sociale forhold", besluttet iverksatt "af kongen med stortingets samtykke". Den gjaldt derfor de nasjonale folketellingene 1910, 1920, 1930, 1946, 1950 osv., men ikke folketellinger initiert av lokale myndigheter. Men i teorien kunne man se for seg at Kongen med Stortingets samtykke besluttet at det skulle holdes folketelling i én bestemt kommune. Da ville Statistikkloven ha kommet til anvendelse på ei "kommunal folketelling".

 

§ 3 handler om taushetsplikt. Denne paragrafen ble endret i 1986 (https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/1986-05-16-21). Jeg forstår det slik at taushetsplikten i utgangspunktet var evig (jf. første ledd), men at tilføyelsen av annet ledd endret dette til: "Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder ikke. Taushetsplikten etter første ledd faller bort etter 100 år."

 

Statistikkloven er altså senere endret i 1989 og 2019. Den nåværende Statistikkloven er definert til å gjelde "utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk", hvor "offisiell statistikk" er definert som statistikk som omfattes av et nasjonalt statistikkprogram, vedtatt av Kongen i statsråd.

 

Nå har vel dette ikke lenger så mye å si for folketellinger. Vi har et folkeregister som gjør at det ikke er nødvendig å gjennomføre tradisjonelle folketellinger, verken nasjonalt eller lokalt. Oslo kommune hadde årlige folketellinger fram til og med 1954, men jeg kjenner ikke til - og tviler på - at noen kommuner gjennomførte folketellinger etter det.

 

Så kort sagt:

• De folketellingene som har blitt gjennomført i tråd med formålet i Statistikkloven, er omfattet av 100 års taushetsplikt.
• De øvrige folketellingene som har blitt gjennomført, er omfattet av taushetsplikt i tråd med Forvaltningsloven.

 

Taushetsplikten etter Statistikkloven er absolutt.

 

Til slutt en personlig refleksjon: Dersom "nær familie" skulle kunne få opplysninger, ville det formodentlig koste Arkivverket - og dermed samfunnet - betydelige kostnader til saksbehandling. Først ville retten til innsyn måtte avklares i forbindelse med hver enkelt henvendelse. Dernest måtte de etterspurte personene faktisk gjenfinnes i materialet, noe som ikke alltid er enkelt, slik materialet er ordnet (på eiendom/adresse). Før folketellinga 1920 ble transkribert og opplysningene sortert for få år siden, var det i praksis umulig å finne fram i den med rimelig bruk av ressurser.

[Randi Johansen]

Takk for bra svar:-)

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for oppklarande svar.

 

11 timer siden, Arkivverket - Kristian Hunskaar skrev:

 

Taushetsplikten etter Statistikkloven er absolutt.

 

Til slutt en personlig refleksjon: Dersom "nær familie" skulle kunne få opplysninger, ville det formodentlig koste Arkivverket - og dermed samfunnet - betydelige kostnader til saksbehandling. Først ville retten til innsyn måtte avklares i forbindelse med hver enkelt henvendelse. Dernest måtte de etterspurte personene faktisk gjenfinnes i materialet, noe som ikke alltid er enkelt, slik materialet er ordnet (på eiendom/adresse). Før folketellinga 1920 ble transkribert og opplysningene sortert for få år siden, var det i praksis umulig å finne fram i den med rimelig bruk av ressurser.

 

Sidan dette uansett ikkje er lov blir det litt hypotetisk. Men om eg hugsar rett har vel Historisk Befolkningsregister (HBR) skanna nyare folketeljingar og brukt datakraft/automatisk samanlikning av felt med tilsvarande felt i tidlegare folketeljingar som eit hjelpemiddel til å indeksere eller tolke desse. I tillegg var det vel slik at ein kutta opp materialet i småbitar og let folk transkribere brotstykke (enkeltnamn) eller klikke OK/avvis på transkripsjonar av slike brotstykke. Dersom nyare folketeljingar er- eller blir indekserte og transkriberte på denne måten vil ein i teorien enkelt kunne finne opplysningar til "nær" familie. Den store fordelen er uansett at nyare folketeljingar lettare kan brukast til forsking/statistiske føremål allereie no, samt at ferdig transkripsjon vil liggje klar den dagen klasulen går ut. Når det gjaldt folketeljingane frå 1891/1920 var vel desse også oppbygd på ein spesiell måte med personsetlar for kvar person, og når desse attpåtil låg hulter til bulter førte det til at ein måtte vente i fleire år før 1920-teljinga var indeksert og søkbar. Medan seinare folketeljingar liknar på folketeljinga 1910, og er langt enklare å ordne.

Endret Januar 2 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

15 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Sidan dette uansett ikkje er lov blir det litt hypotetisk.

 

Det er riktig at HBR-prosjektet maskinleser folketellingene 1930 og 1950, men det foreligger visstnok ennå ikke noe ferdig resultat som kan brukes til søk. Jeg vil likevel anta at de maskinleste dataene kommer til å ligge til grunn for hva som kommer til å bli tilgjengeliggjort som søkbare data i desember 2030, og så gjenstår det å se hva som vil trenges av bearbeiding.

 

Det er også riktig at 1920-tellinga var i en særstilling med hensyn til kaos og manglende muligheter for framfinning. 1930-tellinga er mulig å finne fram i, dersom man på forhånd kjenner bostedet, men det er jo gjerne dem man ikke kjenner bostedet til på forhånd, som man er mest nysgjerrig på. De personene man kjenner bostedet til, kan man som oftest finne opplysninger om på annet vis, i andre kilder.