Skjøte Ormbostad - 1659 og 1675 | Aure på Nordmøre

[Henrik Ormbostad]

Jeg har noen spørsmål som jeg gjerne skulle ha fått svar angående eiendomsoverdragelser i 1659 og 1675.

Historien er som følger: 

 

I 1659 så eksisterer det et dokument der Jakob og Christopher Abrigtsønner får hånd om gården Ormbostad (og Nauten). Dokumentet er i all hovedsak veldig lett å lese, men jeg er usikker på om dette er skjøtet på gården Ormbostad eller om Selio Marcellus har videresolgt pantet. Litt om de to Albrigtsønnene finnes her.

 

Jeg synes det er veldig artig å finne en tekst som den under i dokumentet over.

 

I følge Tustna Bygdebok var gården Ormbostad "Christopher af Henden aff Marcelius forpantet". Hvis jeg tolker dette rett så har ikke brødrene fra Henna kjøpt gården, men kun kjøpt pantet. Jeg har fulgt fogderegnskapen framover og i 1675 så ser det ut som Anders Jørgensen har fått kloa i gården ( nederst på høyre side). Jeg har etter beste evne saumført dokumentet vedrørende "Salg av krongods i Norge, 1661-1704", men finner ikke noe der.

 

Litt tilfeldig kom jeg over et Odelsmanntal fra 1720 der det står at Just Ormbostad, sønn av Anders Jørgensen, antakelig har framvist et skjøte fra 15.august 1675. Grunnen til at jeg tror at han hadde skjøtet med seg var at mange står med merknaden; "mødte icke". Panteboka for Nordmøre begynte i 1692 og  den første tingboka starter i oktober 1676 og vi får ikke noe hjelp fra disse bøkene.

 

Utklipp fra Odelsmanntallet:

 

 

Spørsmålene er da som følger:

1) Er dokumentet  i andre avsnitt et skjøte på gården Ormbostad eller er det et videresalg av pantet.

2) Jeg går ut fra at skjøtet fra 1675 er vanskelig å oppdrive siden både pantebok og tingbok begynner etter 1675, men kanskje noen vet råd?

 

Håper noen vil hjelpe meg å kaste lys over dette.

 

 

 

 

 

[Henrik Ormbostad]

I håp om at det er noen hjelpere, som ikke har sett innlegget, løfter jeg det opp igjen. Håper ikke det blir oppfattet som utidig mas.

 

Spørsmålene er de samme:

 

1) Er dokumentet  i andre avsnitt et skjøte på gården Ormbostad eller er det et videresalg av pantet. 

2) Jeg går ut fra at skjøtet fra 1675 er vanskelig å oppdrive siden både pantebok og tingbok begynner etter 1675, men kanskje noen vet råd om det kan være registrert noen plasser.

 

 

 

[Even Stormoen]

Hei, Henrik.

 

Jeg har så absolutt sett innlegget, men er fryktelig dårlig på å tolke tekst. Tyde, derimot – av og til ikke så verst.

I all beskjedenhet.

 

Jeg vet at her befinner seg mange ‹skarpe hjerner›, som sikkert kan hjelpe – jeg kan dessverre ikke.

Men syntes du i all anstendighets navn burde få i det minste ett svar.

Om enn ubrukelig.

 

Håper ovennevnte «hjerner» kan komme til unnsetning 🙂

 

Mvh

[Even Stormoen]

For å være presis: Det snakkes om at Marcellus har til Jacob og Christopher Albritssønner (linje 12) […] igien opladt och pandted, och her med oplader och pandter den Gaard ?rumboestad […] och Haffe ieg derimod Anammet fyldist Penge Førgetiuffue och Fire Rxdlr 20s. […]

 

Spørsmålet (som jeg ikke kan svare på) er da todélt: 1, hva er det å oplade? Og 2, kan summen som nevnes være stor nok til å kjøpe et gårdsbruk?

 

Jeg vil holde en knapp på at dette er et pant, ikke salg. Men, som sagt over – dette har jeg overhodet ikke peiling på.

 

Mvh

Endret Januar 15 av Even Stormoen
slurv

[Henrik Ormbostad]

Takk for innspill, Even! Jeg tenkte jeg skulle vente med å lansere min teori for å se om jeg var helt på villspor. Men her kommer den:

 

Ormbostad er på ca. 42 marklag og det rimer ganske godt med en Riksdaler per marklag i salg av eiendom. Jeg har sett denne summen vært nevnt rundt 1740, men en daler er ikke alltid en daler og har hatt forskjellig verdi opp gjennom årene. Hvis dokumentet er et skjøte på salg av gården så er det Christopher og Jakob på Henden som gir skjøte til Anders Jørgensen i 1675. Hvis teorien min stemmer så har Selio Marcellus solgt gården som  kongen har pantsatt til han. 

 

Det er vel dette som er essensen i det jeg spør om, litt omtrentlig presentert.

[Jan H. Trelsgård]

16 timer siden, Even Stormoen skrev:

 

Spørsmålet (som jeg ikke kan svare på) er da todélt: 1, hva er det å oplade? Og 2, kan summen som nevnes være stor nok til å kjøpe et gårdsbruk?

 

Jeg vil holde en knapp på at dette er et pant, ikke salg. Men, som sagt over – dette har jeg overhodet ikke peiling på.

 

Mvh

 

Å "oplade" betyr bl. a. å overdra ifølge "ODS", note 3: https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=oplade&tab=for

Pantet har nok blitt overdratt til andre før skjøte utstedes i 1675.

[Tore Kristiansen]

16 timer siden, Henrik Ormbostad skrev:

Ormbostad er på ca. 42 marklag og det rimer ganske godt med en Riksdaler per marklag i salg av eiendom. Jeg har sett denne summen vært nevnt rundt 1740, men en daler er ikke alltid en daler og har hatt forskjellig verdi opp gjennom årene.

Tja, den verdien på et marklag var vel ganske fast på Nordmøre. I alle fall når det gjelder salg mellom bønder eller verdien på den i bondestanden. Jeg har sett noen ganger at bønder har kjøpt for mer enn riksdaleren per marklag fra proprietærer. For å bruke det uttrykket.

Men i utgangspunktet var det en riksdaler per marklag, slik som i skiftet etter Lars Bersveinsen Hoås i Sunndal 22. mars 1669 der odelsgodset på til sammen 162 marklag har en verdi på 162 riksdaler: Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll  1668-1676, folio 12b, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090202610213

 

[Henrik Ormbostad]

1 hour ago, Jan H. Trelsgård said:

 

Å "oplade" betyr bl. a. å overdra ifølge "ODS", note 3: https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=oplade&tab=for

Pantet har nok blitt overdratt til andre før skjøte utstedes i 1675.

Takk for innspill. Det originale skjøtet er nok gått tapt og vi vet derfor ikke om det er Kongen som gir skjøtet eller om det er Christopher & Jakob Henden.

[Henrik Ormbostad]

15 minutes ago, Tore Kristiansen said:

Tja, den verdien på et marklag var vel ganske fast på Nordmøre. I alle fall når det gjelder salg mellom bønder eller verdien på den i bondestanden. Jeg har sett noen ganger at bønder har kjøpt for mer enn riksdaleren per marklag fra proprietærer. For å bruke det uttrykket.

Men i utgangspunktet var det en riksdaler per marklag, slik som i skiftet etter Lars Bersveinsen Hoås i Sunndal 22. mars 1669 der odelsgodset på til sammen 162 marklag har en verdi på 162 riksdaler: Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll  1668-1676, folio 12b, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090202610213

 

Ja, prisen rimer bra med at det er et eiendomssalg. Hvis det er et pant som er handelsvaren så vil jeg tro at verdien burde være noe lavere enn salg av den spesifikke eiendommen.  Men dette er jeg ingen ekspert på.