Landlægd?

[Alexandra Carlsen]

Har kommet over en dåp hvor det under barnets navn står "landlægd". Er det noen som vet hva det betyr? Jeg vet ikke noe om foreldrene annet enn navn og bosted, det er denne dåpen det dreier seg om; nr. 9, Andreas. Jeg har søkt etter ordet her på forumet og google men har ikke fått helt taket på hva det betyr. Siden det står under barnet synes jeg det er rart om det skulle bety at han var innrullert i militæret allerede ved dåpen...?

https://media.digitalarkivet.no/view/8469/72

Endret Februar 6 av Alexandra Carlsen

[Even Stormoen]

Jeg burde kunne lenke til tidligere emner/spørsmål (og forklaringer) om det samme. Men her går det litt unna, så jeg kan bare svare at – ja, på et tidspunkt skulle prestene indikere allerede ved dåpen hvilken ‹våpengren› den nyfødte gutten skulle høre inn under. «Våpengren» tatt i ganske så ‹løs› betydning. Og med forbehold om unøyaktighet  i beskrivelsen. . .

 

Mvh

[Alexandra Carlsen]

Ok, så da var det det jeg antok at det ikke var 😄 Har aldri vært borti det før, synes det er spesielt å notere ned det allerede ved dåpen. Sier det noe om foreldrene/ fars tilknytning til hæren?

[Even Stormoen]

Nei, det tror jeg ikke. Dette vet andre og adskillig mer historisk røynde her på forumet mer om enn meg, men holder fast på at dette var ‹kotyme› anno dazumahl. Og gjaldt alle guttebarn uansett bakgrunn. (Vel, vet ikke om de ‹kondisjonerede› var utsatt for det samme . . . )

Og om det faktisk skjedde – at den nyfødte etterhvert ved oppnådd alder faktisk ble innrullért i det kompaniet e.l. han ble ‹designért› ved dåpen – det vet jeg ingenting om. Håper de før nevnte «røynde» kan komme på banen.

 

Mvh

Endret Februar 6 av Even Stormoen

[Lars Johannessen]

Her er noe i lokalhistoriewiki.no https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Soldatlegd

Soldatlegd, gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (soldatlegd som stilte flåtemannskap ble etter cirka 1650 kalt sjølegd i motsetning til landlegd).

 

 

[Even Stormoen]

3 timer siden, Even Stormoen skrev:

Håper de før nevnte «røynde» kan komme på banen.

 

Er ganske så sikker på at f. eks.  @Ivar S. Ertesvåg kan bidra med noe mer eksakt enn mine luftige antagelser.

 

Mvh

Endret Februar 6 av Even Stormoen

[Håvard Hjorteland]

Fra introduksjonen i den transkriberte boken "Skjømilitært manntall 1706-1707 - Rogaland", skrevet av Jørg Eirik Waula.

https://www.nb.no/items/b9b437bc41f03b64a6a585295834dfeb?page=7&searchText=legd

 

"Sjølegd var den betegnelse som ble brukt om de gårder og plasser som
grenset til sjøen eller lå på øyer. Disse skulle stille soldater til flåten. På
tilsvarende vis hørte de øvrige gårder og plasser til soldatlegden og skulle
stille mannskaper til krigsstyrken på land."

 

Landlegd (Soldatlegd) er altså gårder som ikke grenser til sjøen, mens "Søe lægd" er de som har grenser til skjøen.

 

I dette militære manntallet finnes derfor knapt noen (eller ingen) personer som bor på gårder som ikke har strandlinje (dessverre vil jeg si)

 

 

Endret Februar 6 av Håvard Hjorteland

[Anne-Lise Hansen]

«For å bygge opp et militærvesen (s.d.) var det nødvendig å ha et effektivt registreringsapparat som hadde oversikt over soldatemnene. Manntallene 1663–66 og 1701 hadde milit. formål, og prestene var pålagt å skaffe bakgrunnsmaterialet til militære manntallslister, også kalt ruller. Utskrivningsvesenets hovedoppgave var å innrullere (av norrønt rolla, skriftrull) utskrivningsdyktige født i sjø- og soldatlegd (s.d.).  På grunnlag av rullene ble det holdt utskrivningssesjon. (…)»

 

https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Utskrivningsvesen

 

Endret Februar 7 av Anne-Lise Hansen

[Ivar S. Ertesvåg]

8 timer siden, Even Stormoen skrev:

Er ganske så sikker på at f. eks.  @Ivar S. Ertesvåg kan bidra med noe mer eksakt enn mine luftige antagelser.

 

Håvard og Anne-Lise har levert gode forklaringar.  Einaste haken er at det dei viser til galdt før 1800 (og kanskje litt etter).

Denne guten vart fødd i 1824.  Frå 1814 var det allmenn verneplikt (ikkje ein/nokre gard/-ar som fann og rusta ut "sin" soldat).

Men gardar (og sokn) vart tydelegvis delte i land- og sjø-legder etter det.  Altså at gutar frå sjølegder gjorde verneplikt i marinen,

gutar frå landlegd i heren.

Endret Februar 7 av Ivar S. Ertesvåg

[Alexandra Carlsen]

Det er veldig interessant, takk for innspill alle sammen 🙂 Stusser da ekstra på at dette va såpass sent som 1824, og at Strømsø i Drammen jo har hatt mer nærhet til sjøen enn landet, men det er en artig opplysning!