Leirmålsbot.

[Tangstad]

Hei, jeg har en liste over uekte fødte barn mellom 1780  til år 1900- Er det mulig og få oversikt over hvor mye fedrene betalte i bidrag til barn født ca 1870 ?

[Alvin Andreassen]

Bidraget var vel delvis avhengig av barnefarens økonomiske forhold.  Å kreve inn barnebidraget  i eldre tider var ikke så enkelt, og svært ofte kokte det vekk.   

Det er et komplisert forhold du tar opp.  På nettet ligger en artikkel som tar opp disse forhold:  Farskapssaker-rettshistorisk gjennomgang.

De aller fleste av de uekte barna som ble født i nevnte periode forble nok hos barnemoderen og hennes familie og barnefaderen var ofte mer og mindre helt ute av bildet, jeg ser da bort fra de tilfellene hvor foreldrene ble gift.

Det er en forordning i 1763 om bidragsplikt til barnet fylte 10 år.  Så kom Christian V,s Norske lov av 1687 som bedret barnet og moderens rettsforhold.  Og endelig kom de Castbergske barnelover av 1915, som vel i hovedsak er gjeldende den dag i dag.

I eldre tider kunne barnefaderen stå frem på Tinget og lyse barnet i kull og kjønn.  Barnet fikk da m.a. arverett etter faderen.

[Harald Søren Storaker]

Før folketrygda, og før dei Castbergske lover i 1915, var ekteskap viktig for kvinner og særlig for barnet. Det var svært vanskelig for einslige ugifte mødre å samtidig passe barn og skaffe seg inntekter. Barn utafor ekteskap hadde ikkje arverett etter faren.

[Torbjørn Igelkjøn]

Måtte ein lyse barnet i kull og kjønn like til 1915?

[Ivar S. Ertesvåg]

53 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Måtte ein lyse barnet i kull og kjønn like til 1915?

for at det skulle få arv:  til og med 1916   - men farskap må aksepterast og formelt registrerast på eit vis etter det også.

for at det skulle få odel:  til og med 1974 (men til 2009, dersom barnet var fødd før 1917)

https://nn.wikipedia.org/wiki/Lysing_i_kull_og_kjønn

 

Frå ein gong på 1800-talet innebar vel tinglysing at ein møtte opp på eit kontor, ikkje at ein stod fram på bygdetinget.

Endret Februar 13, 2025 av Ivar S. Ertesvåg