Mulig farskapssak Grue 1879

[Beni]

Hei!

Hvor kan jeg lete for å finne en evt farskapssak fra 1879?

Mor: Eli Kristiansdatter, f. 24.10.1857, Grue, Hedmark,  senere gift Amundsen Korsmo.

Far: Arne Olsen, f. 15.12.1856, Sorknes, Solør.

Barn: Karla, f. 22.2.1879, Grue, Solær, Hedmark.

 

Takk for hjelp!

Endret Februar 19 av Beni

[Inger Hohler]

Muligens kan dette hjelpe under letingen:
Jeg ser at hun kalles 'Kalla' ved konfirmasjonen, da oppgis det at faren var maler: https://www.digitalarkivet.no/kb20070111670661
Det er mulig at faren også brukte navnet Arne Olsen Rensmoen, selv om han bodde på Sorknæs: https://www.nb.no/items/152e748c1fc98716ce7fddbd2eda692b?page=1&searchText="Arne Olsen Sorknæs"

Jeg fant ikke dåpen hennes i Grue ved elektronisk søk, så jeg blar meg gjennom kirkeboken.
Hvis hun ble døpt et annet sted, er det sannsynlig at farsskapssaken ble behandlet et annet sted.

https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/farskapssaker-rettshistorisk-gjennomgang

Quote

Ved lov av 1.8.1821 "angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede", ble det innført en særegen prosessmåte, edssak, som ga de første bestemmelser om fremgangsmåten ved og de materielle vilkår for fastsetting av farskap. Det var opp til moren om hun ønsket å oppgi barnefaren og begjære amtmannens resolusjon utferdiget mot ham. Den utlagte far var, såfremt han ikke frala seg farskapet, pliktig til å svare det bidrag som amtmannen fastsatte inntil barnets fylte 15. år. 

Opprinnelig ble disse sakene altså ført for amtmannen på denne tiden. 
Dersom det var uenighet om farskapet kunne moren ta saken for retten:

Quote

Barnemoren kunne forhindre at eden ble avlagt ved å bevise eller gjøre det sannsynlig at hun hadde hatt samleie med den utlagte far i konsepsjonstiden. Hun hadde adgang til å anlegge sak ved underretten på vanlig måte; også her kunne hun kreve mannens benektelsesed. 

Det spørs om du finner skriftlige kilder ut over opplysninger ved dåp, med mindre moren tok det til underretten.

[Inger Hohler]

Der fant jeg dåpen, på samme dato som konfirmasjonen oppgav. https://www.digitalarkivet.no/kb20070125330503
Faren bodde på Holtet den gangen.
Jeg ser at han var far til Ida Otilie i januar, det var moren hennes han giftet seg med rett før Kalla ble født. https://www.digitalarkivet.no/kb20070125330502

[Inger Hohler]

Det finnes muligheter for at dokumenter er bevart, selv om de ikke ligger ute på Digitalarkivet.

https://arkivsenteret.no/nyveileder/personopplysninger/barndom/farskaps-og-bidragssaker/

Fastsettelse av farskap

Fastsettelse av farskap skjedde på to måter – gjennom at faren erkjente farskapet hos Amtmannen/Fylkesmannen, eller gjennom rettssak.

I Herredsrettens/Byfogdens arkiv finnes rettssaker om fastsettelse av farskap, arkivert som sivile A-saker. De kalles iblant for «paternitetssaker». Rettssaken ble ført i morens hjemting. Det finnes domprotokoller og saksmapper. Domprotokollene har register på farens eller morens navn – ofte på begges. I saksmappene ligger en kopi av rettsboken, avhør, korrespondanse, bevismateriale osv. Husk å alltid sjekke saklistene! Der er det anført om dommen i ettertid har blitt anket til Lagmannsretten. Rettsarkivene avleveres til Statsarkivet når de er ca. 25 år gamle.

I de tilfeller der faren tok på seg farskapet uten at det ble rettssak, ble han registrert hos Amtmannen/Fylkesmannen i forbindelse med fastsettelse av underholdsbidrag. Se mer nedenfor under Underholdsbidrag.

 

Uheldigvis ser det ikke ut til at Statsarkivet har opplysninger fra Grue, hvis jeg forstår dette rett:

https://arkivsenteret.no/nyveileder/personopplysninger/barndom/veiledning-til-bidragssakene/

I Statsarkivet finnes bidragssaker for:

Møre og Romsdal til 1929 med mangelfulle registre

Sør-Trøndelag til 1939 med register på mors navn

Nord-Trøndelag  til 1939. Registre mangler

Nordland til 1939 (men med hull 1901-1929) med register på fars navn

 

Men det kan hende du har bedre lykke i lensmannsarkivene:
 

Bidragsfogden, etablert i 1915, hadde ansvar for innkreving av underholdsbidrag. På landsbygda var Lensmannen Bidragsfogd. Derfor finnes det serier med bidragssaker i lensmannsarkivene som forteller om hvor mye bidrag som ble betalt og om omstendighetene rundt selve innkrevingen. Lensmannsarkivene er avlevert til Statsarkivet, og der kan man finne:

• bidragsprotokoller/kontobok med et blad for hver bidragssak
• saksmapper ordnet på farens navn (med underskrevet farskapsforelegg eller kopi av domsslutning, korrespondanse i forbindelse med innkreving)
• kopibøker i bidragssaker
• brevjournal i bidragssaker
• kassabøker
• utpantningsprotokoller. (Her kan andre typer utpantning også finnes

 

NB! Det var ikke alltid at far endte opp med å betale bidrag. Jeg har et omtrent samtidig eksempel fra Grue hvor den angitte barnefaren trolig ikke bidro. I alle fall er det slik jeg tolker det siden det ikke er nevnt noe om barnet da faren havnet i fengsel noen år senere.

Endret Februar 19 av Inger Hohler
lensmannsarkivene

[Beni]

Takk Inger Hohler!!

Jeg skal lese meg gjennom all info du har funnet frem til meg! Spennende 🙂

Beklager og sent svar, men jeg fikk ikke e-post melding om svar på innlegget mitt.

 

Vennlig hilsen,

Benedicte.