Resiseruter for emigrasjon til USA

[Knut Torsethaugen]

Min oldefar Ole Knudsen(28) og hans kone Anna Olsen(21), begge fra Hemsedal
reiste til Usa i 1884.  Jeg lurer på om noen har kjennskap til reiseruter for emigranter
eller har tips til lesestoff om dette.
Jeg finne følgende om reisen:

1) Emigrantprotokoll 11 1883-1885 Oslo politidistrikt
Angelo fra Oslo 3. oktober 1884
Ole Knudsen (28) til Brandon, pris kr. 191.-
Anna Olsen (21) til New York, pris Ppd(hva betyr det?)
Det samme finner en i:

2) Emigranter over Oslo 1867-1930
Ole Knudsen til Brandon med Angelo fra Oslo 3. oktober 1884
Fraktkostnad kr. 191.-
Anna Olsen til New York med samme skip
Fraktkostnad Ppd

Men her er dette endret noe:

3) Passasjerliste Celtic 7. oktober 1884 (Angelo 3. oktober)
Ole Knudsen Her er bestemmelssted Brandon Minnesota retta til
Chicago og prisen til kr. 140.-
Anna Olsen har fortsatt bestemmelsessted New York.

 

Jeg har og funnet at Angelo gitt til Hull, og Celtic videre fra Liverpool.

Spørsmål:
Er det noen som har kjennskap til emigrasjonsruter, og kan det være noen grunn til at ekteparet oppga ulikt bestemmelsessted.
Vet at de kom fra til New York 17. oktober og at nådde fram til Brandon der de fikk ei datter tidlig i mars.
Trolig gikk turen via Chicago, men vet noen hvordan reiserutene og reisemåtene til Minnesota foregikk.

Hilsen Knut Torsethaugen
 

[Anton Hagelee]

For ordens skyld

 

Ole Knutsen

in the Norway, Emigration Records, 1867-1960

NameOle Knutsen

Emigration Age28

Birth Dateabt 1856

Last Known Residence PlaceHemsedal, Hallingdal

Emigration Date7. okt 1884 (7 Oct 1884)

Emigration PlaceKristiansand, Norge

Emigration DestinationChicago, Illinois

Emigration ShipS. S. Celtic

Household Members (Name)Age

Ole Knutsen28

 

https://www.ancestry.com/search/collections/61757/records/696244?tid=&pid=&queryId=fab6ea38-52fa-4ba8-93c2-20f7832989a2&_phsrc=ggh3&_phstart=successSource

 

Nr 1524 og 1525

 

[Anton Hagelee]

  På 21.3.2025 den 21.37, Knut Torsethaugen skrev:

Anna Olsen (21) til New York, pris Ppd(hva betyr det?)

Expand  

 

PPD is Prepaid på Norsk er sannsynligvis forhåndsbetalt?

 

 

Endret Mars 21 av Anton Hagelee

[Anton Hagelee]

Ole Knutson

in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957

NameOle Knutson

GenderMale

Ethnicity/ NationalityNorwegian

Age28

Birth Dateabt 1856

Place of OriginNorway

Departure PortLiverpool, England and Queenstown, Ireland

DestinationUSA

Arrival Date17 Oct 1884

Arrival PortNew York, New York, USA

Ship NameCeltic

 

https://www.ancestry.com/search/collections/7488/records/10047699?tid=&pid=&queryId=d9f27fae-7614-410e-b810-13421d83ae66&_phsrc=ggh9&_phstart=successSource

 

Ole er Nr 464

 

[Anton Hagelee]

Trolig Anna Nr 438 og på samme side som Ole.

 

Anna Olsen

in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957

NameAnna Olsen

GenderFemale

Ethnicity/ NationalitySwedish

Age19

Birth Dateabt 1865

Place of OriginSweden

Departure PortLiverpool, England and Queenstown, Ireland

DestinationUSA

Arrival Date17 Oct 1884

Arrival PortNew York, New York, USA

Ship NameCeltic

 

https://www.ancestry.com/search/collections/7488/records/10047447?tid=&pid=&queryId=cf6daad9-6f75-40c7-b38c-912182d6ee17&_phsrc=ggh13&_phstart=successSource

 

 

[Anton Hagelee]

  På 21.3.2025 den 21.37, Knut Torsethaugen skrev:

Trolig gikk turen via Chicago, men vet noen hvordan reiserutene og reisemåtene til Minnesota foregikk.

Expand  

 

På 1880-tallet var det å reise fra Chicago til Minneapolis med tog den primære og mest effektive transportmåten, med Chicago, St. Paul, Minneapolis og Omaha Railway (C. St. P. M. & O.) som en stor aktør på ruten.

 

https://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=5636&whichpage=7&SearchTerms=,"John,Johnson,Helfstad"

 

 

 

 

Endret Mars 21 av Anton Hagelee

[Knut Torsethaugen]

Tusen takk for noen nyttige detaljer som bidrar til å gjøre historia levende.
Knut

[Per Tore Solheim]

OK, du spør om reiseruter til USA, kanskje på 1880-tallet.  Svaret på det spørsmålet er jo at dampskip helt hadde overtatt og kunne holde regelmessige ruter.  Fra Norge gikk det direkteruter til New York og Boston, bl.a med danske Thingvallalinjen.  Men mitt inntrykk er at de fleste nordmenn fulgte den samme ruta  som "dine" utvandrere,  via Liverpool, og derfra enten til NY eller Quebec.   Selv kan jeg gjennom amerikabrev dokumntere en slik reise, våren 1888: 

"Den lange reisa startet ved at familien tok kystbåten til Kristiansand.  Der ble de innskrevet som emigranter den 13.april.  Derfra reiste de over Nordsjøen med SS Rollo til Hull, ei reise som tok 2 døgn.  De engelske transatlantiske rederiene samarbeidet med et annet engelsk rederi, Wilson Line.  Deres mindre båter stod for tilbringertjeneste over Nordsjøen til Hull. 

Så tok de toget tvers over England til Liverpool, der de ikke kom med den båten som var bestilt fordi den var full.   Men rederiene hadde bygd losjihus der passasjerene kunne ta inn, og etter 3 døgns venting reiste de den 19.april med SS Ontario, som tilhørte Dominion Line.  Sønnen Olav skrev i sitt første brev at «baaden vi gik paa  seilte daarligt, saa vi havde 14 dager for at komme over».  Det stemmer godt med at familien er registrert ankommet i Quebec den 3. mai.

 

Der gikk de på toget. Olav skrev at  “ reisen fra Quebec tog en uge”  De  kryssa  grensa til USA ved Port Huron, mellom de store sjøene Huron og Ontario.  Etter å ha passert Chicago gikk turen i nordvestlig  retning til Minneapolis, der Mississippi ble kryssa.  Deretter fortsatt videre nordvestover gjennom Minnesota og inn i Dakota ved Moorhead/Fargo. Togreisa gikk nå mot slutten, og det siste strekket nordover langs Red River forbi Grand Forks brakte dem nesten på plass.  De gikk trolig av toget i småbyen Edinburg  i Walsh County, bare 5 – 6 km fra stedet de slo seg ned, et sted som ble kalt Gryte etter familien, opprinnelig fra Fyresdal, som bodde der..   Familien var  framme 18.mai, etter vel en måned på reisefot.  De hadde da reist 6700 km, 1/6 av jordas omkrets.

[Knut Torsethaugen]

Tusen takk til deg og for inspirerende bidrag til å vår familiehistorie.

[Alvin Andreassen]

I litt eldre tider, 1860-årene og videre, foregikk vel mye av innvandringen til Midt-Vesten med båt direkte til Chicago via Cuebec i Canada.  Båtene gikk opp St. Lawrence hvor seilskip ble trukket av taubåter eller lokomotiver som gikk på skinner på kanalkanten.  Så seilte skipene videre på sjøene (lakene) til Chicago.  Senere gikk båtene  opp fra New York på Hudson River til St. Lawrence.  

[Anton Hagelee]

  På 23.3.2025 den 19.57, Alvin Andreassen skrev:

opp fra New York på Hudson River til St. Lawrence. 

Expand  

 

Liten korreksjon.

 

Ja, mange emigranter som reiste til Midtvesten fra New York City benyttet Hudson River og Erie Canal, tok båter opp Hudson til Albany, deretter vestover på kanalen til Buffalo og Lake Erie, og til slutt til destinasjoner som Chicago.

 

https://fillmorecountyjournal.com/peering-at-the-past-by-canal-boat-or-cattle-car-westward-toward-minnesota/

 

 

Endret Mars 24 av Anton Hagelee

[Knut Torsethaugen]

Takk for inspirerende bakgrunnsinformasjon og som gjør at en får lyst til å finne ut mer. (Ikke rart det er skrevet bøker og laget filmer om utvandringen.😀)
Fikk lyst til å skrive litt mer om det jeg vet om utvandring fra min oldefar Ole Knudsens familie fra Hemsedal, om noen skulle ha felles interesse eller informasjon.
De første som reiste var Randi Olsdatter (27) og Vebjørn Endresen (29). De reiste til New Richland i Minnesota i 1852. Randi var tante til min oldefar. I følge kirkeboka for Hemsedal var det ca 100 som dro til Amerika dette året.
I 1861 reiste Randis foreldre (altså mine tipp-tipp oldeforeldre) Ola Knudsen Ullsåkereie (78) (og kalla Jægern) og  Margit Olsdatter Skareigo (70). De reiste via Bergen. (omtalt i Hemsedals slektshistorie) Jeg fikk mye hjelp tilbake i 2017 av Norway Heritage Forum til å finne opplysninger om Ola og Margit. De døde få år etter at de kom til Minnesota. Fikk og flere tips om Randi og Vebjørn, men de endra trolig navn, så jeg har ikke klart å sikker finne ut hvordan det gikk med dem. Ville vel tro at de hadde kontakt tilbake til gamlelandet og var årsaken til at oldefar Ole dro til samme området? Ut fra informasjonen dere har bidratt med angående reiseruter og reisemåter, var det store forskjeller for de som dro i 1852, 1861 og i 1884. Takk og for lenken til Filmore County Journal som kaster lys over utfordringer de ble utsatt for på reisa.
Knut

[Knut Torsethaugen]

Hei igjen. Innspill fra dere har inspirert meg til å grave videre i utvandrerhistorie mi som jeg gjerne vil dele og høre om noen har innspill til. Som nevnt i forrige innlegg reiste Randi og Vebjørn via Bergen i 1852. Har funnet at de reiste med Briggen "Bjørgvin" 26. mai og var framme i New York 16 juli (Norway Heritage Forum). Det var 150 ombord, av disse var det 50 under 10 år, inkludet en fødsel.
De neste som reiste, mine tipp-tippoldeforeldre Ola og Margit, var i 1861. Det var året etter uåret 1860 da avlingene slo helt feil p.g.a. ekstremt mye nedbør, flom og ras.  Bare fra Hemsedal reiste det 173 stykker, det meste på et enkelt år (Kjelde: Hemsedal 1814-1914, Hans Flaten) Her har jeg ikke funnet noe om reisa, annet enn at de reiste via Lærdal og Bergen, så kan noen tipse om informasjon om det ville det være interessant. 
Knut

[Anton Hagelee]

Har du søkt i Norway Heritage for informasjon?

 

https://www.norwayheritage.com/p_year.asp

 

 

[Knut Torsethaugen]

Takk for tipset.
Har allerede søkt ganske  mye på dette nettstedet, og brukt forumet, men finner stadig nye saker.
På denne sida:  https://www.norwayheritage.com/canadian-passenger-records.asp  står det:
National Archives of Canada [NAC] did not begin the archiving of passenger lists for the port of Quebec, before in 1865. This means that for the great majority of the Norwegian emigrants (til Canada) between (1850) 1853 and 1865, there are no existing passenger lists.
Så da stopper det vel der, men jeg skal varsle om jeg likevel skulle snuble over noe.
Knut

[Kai Ståle Ødegård]

  På 21.3.2025 den 21.37, Knut Torsethaugen skrev:

Spørsmål:
Er det noen som har kjennskap til emigrasjonsruter, og kan det være noen grunn til at ekteparet oppga ulikt bestemmelsessted.
Vet at de kom fra til New York 17. oktober og at nådde fram til Brandon der de fikk ei datter tidlig i mars.
Trolig gikk turen via Chicago, men vet noen hvordan reiserutene og reisemåtene til Minnesota foregikk.

Hilsen Knut Torsethaugen
 

Expand  

Dette er interessant.

Jeg har ofte tenkt på mer eller mindre det samme.

Vi leser og finner ut at fjerne slektninger emigrerte...greit, tok en båt....greit, registrert i immigrasjon i USA eller Canada...greit.

Så plutselig er de der de slo seg ned!

Hvordan kom de seg videre fra de store byene? Hva kostet det? Hvor lang tid tok det (betalte de for overnattinger)?

Hadde de penger til å kjøpe land? Hvis ja, av hvem (ble det arrangert av familie eller en agent?) og hva kostet det?

Hvordan fikk de bygget husene sine, de var da ikke alle gode snekkere/tømrere?

Klart mye av grunnen til at vi ikke vet hva som skjedde på siste delen av reisen er vel fordi de ikke informerte de hjemme i Norge om det kanskje.

Hvordan taklet de det nye byråkratiet i sitt nye hjemland?

Var kanskje alt dette noen ganger en total pakkeløsning fra agentene?

 

Jeg finner ikke mye litteratur om disse tingene (hvis det finnes... link er meget velkommen).

 

hilsen

Kai

 

 

[Knut Torsethaugen]

Mange inreressante spørsmål ja. Det er skrevet mye emigranthistorie, så de fleste svar finnes sikkert.
Jeg har ikke noe spesiell oversikt over det, men har søkt litt på Nasjonalbiblioteket som jo er en uutømmelig kilde, både aviser og bøker.
Her kan f.eks reiseskildringer og amerikabrev være en viktig kilde, men det vil være tidkjevende å finne dokumenterte svar.
Oppfordrer til en søkedugnad på jakt etter svar på spørsmålene.😃. Tips gjerne om gode søkeord.
Her er noen tilfeldige lenker som ser lovende ut

https://www.nb.no/items/899c72b5a2ada4cd4d6d6cf80d0779f7?page=1&searchText=emigrasjonshistorie

https://www.nb.no/items/b6bfa635450fca820f63f612d175b5f5?page=1&searchText=emigrasjonshistorie
https://www.nb.no/items/219124adccb0333c1c9e8b8ab8769c97?page=1&searchText=reiseskildringer%0emigranter  (før 1875)

Knut

 

 

[Knut Torsethaugen]

  På 30.3.2025 den 14.00, Knut Torsethaugen skrev:

Mange inreressante spørsmål ja. Det er skrevet mye emigranthistorie, så de fleste svar finnes sikkert.
Jeg har ikke noe spesiell oversikt over det, men har søkt litt på Nasjonalbiblioteket som jo er en uutømmelig kilde, både aviser og bøker.
Her kan f.eks reiseskildringer og amerikabrev være en viktig kilde, men det vil være tidkjevende å finne dokumenterte svar.
Oppfordrer til en søkedugnad på jakt etter svar på spørsmålene.😃. Tips gjerne om gode søkeord.
Her er noen tilfeldige lenker som ser lovende ut

https://www.nb.no/items/899c72b5a2ada4cd4d6d6cf80d0779f7?page=1&searchText=emigrasjonshistorie

https://www.nb.no/items/b6bfa635450fca820f63f612d175b5f5?page=1&searchText=emigrasjonshistorie
https://www.nb.no/items/219124adccb0333c1c9e8b8ab8769c97?page=1&searchText=reiseskildringer%0emigranter  (før 1875)

Knut

 

 

Expand  

Tillegg: Om verving, finansiering m.m. se side 109 her:
https://www.nb.no/items/8b922abc43d2065b05a5e7f45924d217?page=1&searchText="emigrasjonshistorie"

[Kai Ståle Ødegård]

  På 30.3.2025 den 19.11, Knut Torsethaugen skrev:

Tillegg: Om verving, finansiering m.m. se side 109 her:
https://www.nb.no/items/8b922abc43d2065b05a5e7f45924d217?page=1&searchText="emigrasjonshistorie"

Expand  

Tusen takk for hjelpen Knut.

🙂

 

Kai

[Hans Martin Fagerli]

Jeg vil anbefale boka "Utvandrerne - En norsk familiesaga i Amerika av Svein Indrelid- utgitt 2024. Her følger vi flere familier fra Flåm i Sogn og til New York, båt oppover Hudson River til Albany og etter hvert til Koshkonong i Wisconsin - hvor det allerede fantes etablerte norske utvandrere og jord å få. Boken er en faglitterær bok, og dermed ikke helt fri diktning. Jeg synes den gir en god beskrivelse av hvordan utvandringen til Amerika skjedde.

 

Jeg har en nordtrøndersk bakgrunn, og med svært mange utvandrere i min mors familie. I min barndom (rett etter 2.verdenskrig) kom det fortsatt amerikanere hjem på besøk, men de var gamle - dvs ofte på mine besteforeldres alder, og sannsynligvis deres naboer og skolevenner fra gamle dager . For ikke mange år siden kom det en 4-menning av mine søskenbarn og meg på besøk for å se folket sitt og landet hennes forfedre hadde forlatt. Men etter hvert blir nok slike besøk borte også. Slektsbåndene blir tynnere og tynnere.

[Kai Ståle Ødegård]

Et par spørsmål til, som ikke ble besvart i de bøkene jeg har lest gjennom siste dagene.

 

-Planla emigrantene nøyaktig (hele reiseruten) hvor de ville ende opp?  Eller mer eller mindre?

-Var land gratis (har lest at noen kjøpte også)? Hvis ja, hvor mye kunne de ta, og ble det registrert i nærmeste by/tettsted da?

-Finnes det et Emigrant Forum et sted tro der en kan spørre fritt om alt mulig angående akkurat dette tema, på nettet?

 

Beklager alle spørsmålene.

 

hilsen

Kai

[Hans Martin Fagerli]

Den boka jeg nevnte i mitt første innlegg kan jeg fortsatt anbefale på det varmeste.  På den tiden, før 1850, var det man kan kalle grensen for den norske utvandringen  noe vest for Chicago. De første norske innvandrerne av noe omfang kom hit på 1840-tallet, og kom til områder hvor man hadde kontakt med indianerne ,men kontakten var foreløpig ikke av voldelig art for å si det slik. Men indianerne var allerede presset/flyttet vestover av myndighetene. Og det var enkelt for nordmennene å skaffe seg jord. 

 

Det som slo meg under lesingen, var at det tok en del år før innvandrerne fikk bygget opp skikkelig husvære, men de prioriterte nok å få dyrket jorda først.

 

Utvandringen fra bl.a.  min egen familie i Stjørdalen ble ganske omfattende (kanskje av de aller mest omfattende i Norge), men startet ikke før etter 1860-årene. Men mange kunne fortsatt skaffe seg billig jord.

 

 

[Per Tore Solheim]

Det ble på 1800-tallet vedtatt flere lover som skulle oppmuntre europeiske innvandrere til å slå seg ned i de nesten folketomme områdene i Midt-Vesten.  Den viktigste loven var nok den berømte Homestead Act, som president Lincoln undertegnet i 1862.

De store arealene som myndighetene hadde til disposisjon blei delt inn i seksjoner på 1 x 1 engelsk mil.  Hver seksjon ble så delt i 4 like store kvadrater, hvert på 160 acres  eller ca 647 daa.  Dette ble den berømte ¼ land = Claimen, som ble tildelt nybyggerne mot å betale en registreringsavgift, samt forplikte seg til bosetting og oppdyrking.

Det var de føderale myndighetene - ved presidenten - som delte ut "Land Patent", ikke delstatene.   Canada hadde nesten tilsvarende lovgivning i sine 3 prærie-provinser.

 

DET FORJETTEDE LAND?

Ja, slik så nok mange på Midt-Vesten – med den tilsynelatende endeløse prærien  -  der  jomfruelig jord  ventet,  jord  som det var bare å sette plogen i, jord som var utrolig fruktbar, og  jord som var gratis…

Dette var jo indianernes og bisonens land.  Men gradvis ble indianerne drevet vestover.  Staten Minnesotas flagg viser en nybygger som pløyer, med børsa klar, og vestover inn i solnedgangen, og ut på prærien, rir en indianer.  USAs regjering  inngikk stadig avtaler med indianerne, avtaler som bl.a gikk ut på å skaffe dem mat mot at de trakk vestover og samlet  seg i reservater.  Det var jo tross alt mer enn hva de dansk/norske myndighetene gjorde overfor den samiske befolkningen, som også levde  nomadisk.  Deres enorme beiteområder ble jo uten videre konfiskert og  erklært som statsgrunn….

 

  Den uendelige, flate Dakota prærie.
Utsikt østover fra toppen av Nicolette Tower, ved Fort Sisseton, Sør - Dakota.  Langt bak horisonten ligger  selve Edens hage,

Red River Valley. 

 

 

 

Endret April 5 av Per Tore Solheim

[Anton Hagelee]

 

Prøv også Google Translate på denne forklaringen.

 

The Homestead Act of 1862, signed by President Abraham Lincoln, granted

160 acres of public land to any adult U.S. citizen or those intending to become citizens, who agreed to live on and improve the land for a set period, facilitating westward expansion and settlement. 

 

Here's a more detailed explanation:

• Purpose:

  The Homestead Act aimed to encourage westward expansion and settlement by making land accessible to individuals. 

   
• Terms:

  • Any adult U.S. citizen or those intending to become citizens could apply for a 160-acre plot of land. 
     
  • Applicants had to be the head of a household or at least 21 years old. 
     
  • They had to live on and "improve" the land by cultivating it. 
     
  • They had to live on the land for five years before they could file a deed of title and officially claim it as their own. 
     
  • There was also the option of working the land for six months and then paying $1.25 per acre to own the land, but this was not financially feasible for most homesteaders [7] 
     
• Significance:

  The act distributed millions of acres of western land to individual settlers, contributing to the rapid development of the American West. 

   
• First Claim:

  On January 1, 1863, Daniel Freeman made the first claim under the Act. 

   
• Repeal:

  The Homestead Act was repealed in 1976, except for Alaska, where it was repealed in 1986. 

Endret April 5 av Anton Hagelee