Schimmelmanns Glassverk (Hurum)

[Håvard Kilhavn]

I forbindelse med skriving av 3. bind av Hurum gårds- og slektshistorie, som blant annet inneholder tettstedshistorie for det lille tettstedet Verket ved Svelvikstrømmen, forsøker Hurum historielag å finne fram til arkivmateriale etter det såkalte Skatmester Schimmelmanns Glasværk, som var i drift fra 1782 til 1827/1832.

 

I Arkivportalen har vi funnet regnskaper for årene 1820-1824 i arkivet til Revisjonsdepartementet: RA-S-1119 - Revisjonsdepartementet, 6. revisjonskontor

 

I et notat kalt "Kataloginnledning PA-0580 Christiania Glasmagasin" opplyses følgende:

 

"Arkivmateriale fra Christiania Glasmagasin, Hadeland glassverk og noen av de andre gamle norske glassverkene ble gitt som gave til Riksarkivet av direktør Jens W. Berg ved Hadeland glassverk i 1984/1985. Av dette utgjorde materiale fra Hadeland glassverk langt over halvparten, og det er skilt ut som et eget arkiv, PA-1681 - Hadeland glassverk, som er på vel 78 hyllemeter. Mindre deler arkivmateriale etter Hurdal glassverk, Biri glassverk, Høvik glassverk og Drammen glassverk er beholdt som deler av Christiania Glasmagasins arkiv". Her nevnes ikke Schimmelmanns glassverk, og kanskje det arkivet etter dette glassverket rett og slett har gått tapt?

 

I litteraturen om de norske glassverkene har vi forgjeves søkt etter arkivreferanser til arkivet etter Schimmelmanns glassverk. Det finnes en del dokumenter om prosessen fram mot etableringa av verket, men vi har ikke klart å finne arkivalia som stammer fra selve drifta av verket.

 

Historielaget er takknemlige for alle opplysninger som kan hjelpe oss videre på veien for å finne fram til arkivet etter Schimmelmanns glassverk.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Det ser dessverre ut til at arkivet etter selve glassverket ikke er bevart. I alle fall er det ingen spor av noe slikt arkiv i de arkivkatalogene som er publisert i Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/search/1?text=Schimmelman

[Håvard Kilhavn]

Takk Kristian! Det var det vi mistenkte. Dersom det hadde eksistert et arkiv, hadde man trolig klart å spore opp dette under arbeidet med de kulturhistoriske bindene av bygdeboka på 1950- og 1960-tallet. Da bruker vi ikke mer tid og krefter på denne leitinga.