Sultet ihjel

[Randi Johansen]

I "Trondenes bygdebok 3: Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad" står det at Ole Olsen og Berte Sophia Rasmusdatter sultet ihjel. Hvor kan jeg finne kilden til det som står der? I kirkeboken står det ingenting om dødsårsaken.

 

https://www.digitalarkivet.no/kb20070601650639

 

 

 

https://www.nb.no/items/927eb96509b00d35c8c86cb3bc21596d?page=29&searchText="rasmus olsen"

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Kan dette vere ei hending som er dokumentert i tingboka?

 

Evt. kan vel kjelda også vere "Det blir fortalt at...".

[Grethe Flood]

Et langskudd:

Dette var under Napoleonskrigene med nødsår og kornmangel i Norge. Men jeg kjenner ikke til hvordan dette slo ut lengre nord i landet. I en trykksak fra Riksantikvaren står det følgende:

 

"Tuft etter kornmagasin gnr/bnr. 64/1 Askeladden ID 213199–1

Nødsårene mellom 1807 og 1814, blant annet som følge av Napoleonskrigene, førte til kornmangel i Norge. På sommertinget i Breivika (8-10 km sør for Trondenes) ble det i 1811 vedtatt å opprette et kornmagasin for sikre seg mot lignende situasjoner. Magasinet ble tømret i 1812 og skulle ha plass til 500 tønner korn. Det er mest sannsynlig tufta etter dette kornmagasinet som ligger innenfor Altevågholmen.

 

Ordningen ble ingen stor suksess, og opphevet i 1849. Kornmagasinet ble bygget noen få titalls meter fra nausttufta som mest sannsynlig rommet Asbjørn Selsbanes skip som ble brukt for å hente korn under kornmangelen i jernalderen.". 

 

Her er lenken til selve trykksaken: https://riksantikvaren.no/content/uploads/2021/10/Fredningsdokumentasjon-Trondenes0.pdf

 

 

[Randi Johansen]

Takk til dere begge😊Det var hungersnød og harde tider. Jeg skal undersøke om tingboken er tilgjengelig på nett.

Endret April 16 av Randi Johansen

[Torbjørn Wolden]

Ole og Berte nevnes i Trondenes sogns historie, side 273:

  Sitat

Dersom ikke det kongelige magasin hadde kommet almuen til hjelp, hadde visst de fleste nå ikke lenger eksistert, sier sorenskriver Aas i 1812, og han hadde sikkert rett i det. Men tross russekornet, var det likevel mange som bukket under for sult og underernæring. Gripende er overleveringen om husmann Ole Olsen Kannebogmark, som ut på vårsommeren 1811 tok av gårde til Breivik i håp om å få borget litt mel hos gjestgiver Lind. Han fikk også noen melsåer, men kom ikke tilbake. På Mikkelskogan fant de ham sittende død ved siden av melskreppa. Folk mente det var sulten som hadde overmannet ham. Kona hans, Berte, ble kort tid etter funnet død i sengen sin, og de ble begge begravd på Trondenes pinsedag 1811. Skifte etter dem viser at alt det de etterlot seg tilhørte gjestgiveren. Dette er bare én av de mange tragedier av samme slag som ble utspilt i denne tiden. Mange mennesker ble dessuten revet bort av en «blodsottagtig» febersykdom, som fiskerne hadde trukket med seg hjem fra Lofoten. Den eneste legen i distriktet, kirurgus Andreas Stoltenberg på Årnes, var selv syk under hele krigen og døde i 1814. Hos ham var det liten eller ingen hjelp å få.

Expand  

Det er også ett treff på nb.no i Dagbladet, tirsdag 19. februar 1957 på Kannebogmark som nevner nødsårene 1810–12.

 

Skiftet etter Ole Olsen & Birthe Rasmusdatter på Kannebogsmarken i 1811.

[Ivar S. Ertesvåg]

  På 17.4.2025 den 15.12, Torbjørn Wolden skrev:

Ole og Berte nevnes i Trondenes sogns historie, side 273:

 

"Skifte etter dem viser at alt det de etterlot seg tilhørte gjestgiveren"

Expand  

 

Men det stemmer ikkje. Skiftet viser at buet er insolvent, med verdiar for 42-4-2 og gjeld/kostnader 86-1-13.

Gjestgivvar Jacob Carlsen Lind er rett nok største kreditor (35-1-14), men får berre 8-4-5. 

 

[Randi Johansen]

Tusen takk😊Dette var mer enn info enn jeg kunne håpe på. For en trist historie. Jeg klarte desverre ikke å tyde skiftet. 

[Gunnar Sigdestad]

Lurer litt på kva som er kjelda til opplysningane om at dei svalt ihel.
Det høyrest heilt usannsynleg ut.

[Ivar S. Ertesvåg]

  På 17.4.2025 den 21.01, Gunnar Sigdestad skrev:

Lurer litt på kva som er kjelda til opplysningane om at dei svalt ihel.
Det høyrest heilt usannsynleg ut.

Expand  

"Folk mente det var..."  , som Torbjørn siterte.

 

Det står i skiftet, under fordring frå Klokkaren, at han hadde teke seg av gravferda til foreldra og to av borna "der alle døde paa een og samme Tid". 

(det stemmer med utsnittet frå kyrkjeboka øvst i tråden her).

Det høyrest mest ut som smittsam sjukdom. Men svolt gjer folk meir utsette for sjukdom.

[Jan H. Trelsgård]

  På 17.4.2025 den 21.01, Gunnar Sigdestad skrev:

Lurer litt på kva som er kjelda til opplysningane om at dei svalt ihel.
Det høyrest heilt usannsynleg ut.

Expand  

 

  På 17.4.2025 den 21.35, Ivar S. Ertesvåg skrev:

"Folk mente det var..."  , som Torbjørn siterte.

 

Det står i skiftet, under fordring frå Klokkaren, at han hadde teke seg av gravferda til foreldra og to av borna "der alle døde paa een og samme Tid". 

(det stemmer med utsnittet frå kyrkjeboka øvst i tråden her).

Det høyrest mest ut som smittsam sjukdom. Men svolt gjer folk meir utsette for sjukdom.

Expand  

 

Trondenes bygdebok s. 272-73 henviser til "Sorenskriverens kopibok" i omtalen av sorenskriver Aas og hans innsats under nødsårene: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082348059?page=275

[Ivar S. Ertesvåg]

  På 17.4.2025 den 22.02, Jan H. Trelsgård skrev:

 

 

Trondenes bygdebok s. 272-73 henviser til "Sorenskriverens kopibok" i omtalen av sorenskriver Aas og hans innsats under nødsårene: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082348059?page=275

Expand  

Det stemmer (fotnote 2 s. 272) - men dette referer ein instruks til sorenskrivaren (venteleg frå sentrale styresmakter). Det er neppe kjelda for dødsfalla til Ole, Berte og tvillingane.

 

[Randi Johansen]

Ja det høres ut som smittsom sykdom. Kan være interessant å sjekke kirkeboken for samme tidsrom, og se om presten/klokkeren har nevnt smittsomme sykdommer på andre i området.

[Ivar S. Ertesvåg]

  På 18.4.2025 den 6.37, Randi Johansen skrev:

 Kan være interessant å sjekke kirkeboken for samme tidsrom, og se om presten/klokkeren har nevnt smittsomme sykdommer på andre i området.

Expand  

Det var vel det du starta ...  https://forum.arkivverket.no/topic/356879-døde-1811/

 

Med eitt unnatak ("død på barselseng", 4. s.e. påske) ser eg ikkje at presten skriv noko om dødsårsaker i 1811.

Men... statistikken for året (s.104) seier 30 fødde og 145 døde.  For 1810 (s.93): 67 fødde, 102 døde; For 1812 (s.113): 33 fødde, 80 døde.

 

Det kan godt vere at soknepresten, etter eige initiativ eller etter pålegg ovanfrå, har rapportert om tilstanden til prost, biskop eller amtmann.

Tilsvarande kan fut eller sorenskrivar ha rapportert til amtmannen (i 1811 var det Finnmarken amt).

Sannsynlegvis er embetsarkiva såpass velordna (kronologisk) at ein kan finne att slike dokument som innkomne brev eller i kopibok for sende brev.

Då må du i tilfelle på Statsarkivet i Tromsø.

 

Men dersom bygdebok-srivaren hadde lest slike dokument, ville han vel vore meir presis med kjeldene?

 

 

Endret April 18 av Ivar S. Ertesvåg

[Jan H. Trelsgård]

  På 18.4.2025 den 6.37, Randi Johansen skrev:

Ja det høres ut som smittsom sykdom. Kan være interessant å sjekke kirkeboken for samme tidsrom, og se om presten/klokkeren har nevnt smittsomme sykdommer på andre i området.

Expand  

 

Det finnes mye materiale i arkivene fra disse nødsårene. Det er dessverre lite som foreløpig er tilgjengelig på digitalarkivet. En kilde som kan benyttes for å lete etter smittsomme sykdommer er "Sunnhetskollegiet 1809-1815, AV/RA-EA-2878/E/L0016: Medisinalinnberetninger, 1811-1812". Her finnes innberetninger fra diverse embedsmenn om smittsomme sykdommer, dødfødsler og måter å drøye kornet på: https://www.digitalarkivet.no/sn20130117000398 Finnmarkens amt med Troms finner sist i dette materialet: https://www.digitalarkivet.no/sn20130117000726

[Randi Johansen]

Takk for gode tips😊 Og masse ny lærdom