Hvor kildetro skal en være?

[Arne Reidar Jullum]

Hei!

Jeg har fått påpakning fra arkivverket for ikke å ha vært kildetro ved min transkribering og nå ønsker jeg å spørre andre brukere og personer som transkriberer om hva en kan tillate seg.

 

Jeg skriver ikke for eksempel Hansd. som etternavn, men Hansdatter. 

Jeg skriver ikke for eksempel Peders. som etternavn, men Pedersen.

Dette har jeg og andre gjort i mange år og ikke fått noe kritikk for det.

 

Jeg har også tidligere for eksempel skrevet Trondheim i stedet for Theim uten at dette har blitt påtalt.

 

Nå fikk jeg tilbakemelding på at alle forkortelser skal skrives slik det står, og står det Chsand så skal det skrives Ch.sand og ikke Christiansand.

Jeg mener at forkortelser må kunne skrives helt ut. Hva mener dere?

 

Nå har jeg støtt på en annen utfordring, og det er en prest som skriver Olsøn i stedet for Olsen. (Noen steder står det riktignok Olson da streken over O-en ikke lengre er synlig.)
I kirkebøkene før (ved dåpen) står det Olsen og ved giftemål og folketellinger står det Olsen.

Kan en da tillate seg å transkribere Olsøn til Olsen eller blir det helt feil? Dette er den eneste presten jeg har sett som benytter endelsen søn. Et alternativ kan jo være å skrive Olsen* for å indikere at navnet Olsen er generert av den som har transkribert denne teksten.

 

Jeg mener at kildetro ikke nødvendigvis er bokstavtro. Gjelder for eksempel ved tekst med utenlandske bokstaver og dato og årstall som skal skrives på en bestemt måte.

 

Noen som har synspunkter?

 

 

[Jan Eikeland2]

1 time siden, Arne Reidar Jullum skrev:

Hei!

Jeg har fått påpakning fra arkivverket for ikke å ha vært kildetro ved min transkribering og nå ønsker jeg å spørre andre brukere og personer som transkriberer om hva en kan tillate seg.

 

Jeg skriver ikke for eksempel Hansd. som etternavn, men Hansdatter. 

Jeg skriver ikke for eksempel Peders. som etternavn, men Pedersen.

Dette har jeg og andre gjort i mange år og ikke fått noe kritikk for det.

 

Jeg har også tidligere for eksempel skrevet Trondheim i stedet for Theim uten at dette har blitt påtalt.

 

Nå fikk jeg tilbakemelding på at alle forkortelser skal skrives slik det står, og står det Chsand så skal det skrives Ch.sand og ikke Christiansand.

Jeg mener at forkortelser må kunne skrives helt ut. Hva mener dere?

 

Nå har jeg støtt på en annen utfordring, og det er en prest som skriver Olsøn i stedet for Olsen. (Noen steder står det riktignok Olson da streken over O-en ikke lengre er synlig.)
I kirkebøkene før (ved dåpen) står det Olsen og ved giftemål og folketellinger står det Olsen.

Kan en da tillate seg å transkribere Olsøn til Olsen eller blir det helt feil? Dette er den eneste presten jeg har sett som benytter endelsen søn. Et alternativ kan jo være å skrive Olsen* for å indikere at navnet Olsen er generert av den som har transkribert denne teksten.

 

Jeg mener at kildetro ikke nødvendigvis er bokstavtro. Gjelder for eksempel ved tekst med utenlandske bokstaver og dato og årstall som skal skrives på en bestemt måte.

 

Noen som har synspunkter?

 

 

Være konsekvent og følge opp beskjeder fra de som trekker de store linjer slik at konsekvensen holdes vedlike. Mitt tre lider dessverre av begge symptomer 🙂
Oles sønn. Olsøn/Olsen sier/forteller kanskje noe om den tid de ble/blir anvendt og hvilke skrivemåte personen brakte med seg etter navneloven. Kanskje målgruppa for transkriberingen også skal ha betydning.

også spiller inn? 

Endret Mai 30 av Jan Eikeland2

[Aase R Sæther - Gloppen]

Transkribering skal etter mitt syn attgje det som skrivaren faktisk har skrive. Så ja, Peders. - dersom det står slik. Men for å gjere ei god transkribering er det viktig å gjere seg kjend med skrivaren over ein lenger periode, slik at ein kjenner alle vanane til vedkomande, og forstår kva han sjølv meinte han hadde fått ned på papiret. Eit døme er presten som med tida rasjonaliserte -sen-endinga til ein litt bølgete strek; då skriv eg -sen.