Disse 23 jektene seilte fra Trondheim til "Nordland" på forsommeren 1709. Hvor seilte de til, mer presist?

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Jeg har brukt litt tid på å gå gjennom fleire av kildene fra tidlig 1700-tall som omhandler sjøfolk med base i Trondheim, deriblant hovedrullen over sjøfolk i Trondheims innrulleringsdistrikt 1704-1707 (https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37715 ), oppdatering av rullen fra 1710 og ny rull over "unge mannskaper" samme år, nye ruller fra 1725, og utseilingsbøker over sjøfolk i Trondheim by som starter fra 1704 (https://www.digitalarkivet.no/source/137526 ). Foranledning for kildene er etter det jeg kan forstå den store nordiske krig og behovet for innrullering og etter hvert mobilisering til den danske flåten av sjøfolk. Men ikke alle som er registrert i rullene blei  sendt i krigen, derimot seilte de årvisst med kommersielle skip mellom Europas mange havner, alt fra Lillefosen til Königsberg/Kaliningrad, Amsterdam, Dublin, Cádiz, etc., og i årvisse reiser for sommersesongen til handelsstedene i Nord-Norge med trondheimsborgerne. Det jeg finner spesielt interessant er at i rullene er sjøfolkene konsekvent oppført med føde-/opprinnelsessted som tilnavn, i tillegg til at fødested er oppgitt. Når f.eks. en er oppgitt som født i "Nordland" (som må være brukt i betydningen "Nordlandene") men nå med bosted i Trondheim, og har tilnavnet "Gunnesdal", og en annen "Reinstad", veit jeg at de kom fra disse gårdene i Kvæfjord i dagens Troms fylke. På samme måte kan en lang rekke sjøfolk identifiseres til bygder på Senja, Andøy, i Vesterålen, Lofoten, og andre steder langs kysten, og dokumenterer en  migrasjon sørover av fattige fiskere som blei sjøfolk og som andre kilder sjelden nevner. Utseilingsbøkene, som er kronologisk ordnet, grundige og detaljerte, oppgir for hvert enkelt skipsavløp både skipperens navn, ofte også styrmannen, og hvilke av sjøfolkene som var med. Etter hvert begynner protokollføreren også å oppgi navn på passasjerer, som f.eks. borgere uten egen jekt som var med nordover for sommerhalvåret; unge gutter på førstereis; tidligere soldater som var med, osv.  Derimot er destinasjonen i Nord-Norge ikke oppgitt presis; bare "til Nordland". Hvis man kunne plassere skipperne/borgerne på riktig handelssted / "handelsleie" nordpå, ville man også få vite hvor passasjerene og sjøfolkene seilte. Noen av disse har vendt heim dit de kom fra, andre har kanskje blitt igjen eller på annet vis satt spor etter seg i bygdene. Derfor, et "utsnitt" av det årvisse seilingsmønstret: Dette er alle skipperne/borgerne som seilte nordover fra Trondheim i 1709 (sjøfolks og passasjerers navn er også oppgitt i utseilingsboka, men av plasshensyn tar jeg dem ikke med her). Kan de i forumet som kjenner til noen av disse og hvor i Nord-Norge de dreiv handel, bidra med opplysninger for å kunne plassere dem?

 

18. april (første skipper nordover det året): Nordhandler Hans Nielsøn (= Hans Nielsen Røst, som handlet på handelsleiet Røst i Lofoten; jfr skiftet i Trondheim etter hans kone 1711).

25. april: Nordhandler Anders Wallum (= Anders Henrichsen Walnum? Borgerleie i Alstahaug?).

25. april: Nordhandler Anders Andersøn (Notat: Dette tror jeg må være samme som er seinere kjent som Anders Andersen Moursund, men seilte han allerede da til Maursund i Skjervøy, eller annetsteds?)

29. april: Nordhandler Svend Pedersøn.

30. april: Nordhandler Stefen Joensøn. Med ham seilte bl.a. borgeren Peder Hansen. 

30. april: Nordhandler Morten Olsøn.

1. mai: Nordhandler Hans Christensen. Med ham seilte bl.a. som håsettere "Morten Erichsen, Hermand Jensen, Erick Pedersen, borgere her i Byen."

1. mai: Nordhandler Hans Pedersøn.

2. mai: Maren Sl: Steffen Steffensens. Med ham seilte bl.a. som håsettere "Joen Steffensen og Iver Olsen, borgere." (Notat: = Steffen Steffensen Middelfart, enka het Maren Henriksdatter Walnum. Hun må ha seilt til enten Nergårdshavn på Bjarkøy , Nedre Selset eller Lille Skog i Astafjord - steder hvor de eide handelsleier ifølge informasjon i skifteprotokoller fra Trondheim. Joen Steffensen kan ha vært deres sønn, og Iver Olsen kan være en skomaker som går igjen i skattelistene fra Bjarkøy (Sand tinglag) noen år seinere.)

3. mai:  Nordhandler Olle Larsøn.

3. mai: Nordhandler Christen Erichsen.

8. mai: Nordhandler Steffen Steffensen, med styrmann Anders Nielsen, "en gammel borgermand". (Notat: Ikke samme som (da avdøde) Steffen Steffensen Middelfart, se over. Denne "navnebroren" kan være han som hadde borgerleie på Grunnfarnes i Senja ifølge fogderegnskapet for Senja fogderi 1715).

10. mai: Nordhandler Anders Hansen Røst. (Notat: Han hadde borgerleie på Nedre Husby i Kvæfjord, i dag kjent som Borkenes.)

10. mai: Nordhandler Boie (?) Pedersøn.

10. mai: Nordhandler Hans Ohlsøn. Med ham seilte bl.a. som håsettere borgerne Anders Hansen og Joen Ingebrigtsen.

10. mai: Nordhandler Morten Jacobsen. Med ham seilte bl.a. som håsettere "Mogens Nielsen og David Andersen, borgere." 

11. mai: Nordhandler Jens Ohlsen. Med bl.a. Hans Joensen ("en gl .borger") og håsettere Olle Ohlsen borger, Sl: Olle Nielsens enke "med sine folk", og Anders Pedersen Skott.

11. mai: Nordhandler Niels Joensen. Med bl.a., som håsetter, borgeren Tollef Ohlsen "med sine folk"; og blant annet sjømannen Olle Tollufsen Reinstad - et av mine eksempler på mulighetene for å identifisere opprinnelsessted for sjøfolkene. (Notat: Niels Joensen seilte til Andenesvær der han hadde borgerleie. Også Tollef Olsen drev handel der.) 

13. mai: Enken Sl: Hans Clausens. Med bl.a. Olle Jacobsen borger og Niels Joensen borger. (Notat: Enka het Ingebor Olsdatter og var først gift med Olle Ørgesen, deretter Hans Clausen. De dreiv handel med borgerleie i Andenesvær. Niels Joensen kan være = Niels Joensen Nordmann, som også dreiv noe handel i Andenesvær og dessuten på Ytre Elgsnes i Sand tinglag (inngår i dagens Harstad kommune), på grensa til Kvæfjord.) 

13. mai: Nordhandler Elias Madsøn. Med som håsettere: Anfind Jacobsen og Peter Larsen, borgere, "med sine folk". 

13. mai: Nordhandler Dines Pedersøn. Med Niels Larsen og Jacob Evensen, borgere. (Notat: Jacob Evensen handlet på Kalsnes i Hadsel i Vesterålen.). 

17. mai: Bersvend Hansen.

22. mai (årets siste til å seile nordover): Nordhandler Povel Povelsøn. Med bl.a. håsetter og borger Hendrich Jensen Heggelund med sine folk. (Notat: Povel Povelsøn hadde borgerleie i "Kløven" i Baltestad og Gisunds tingsted i dagens Troms fylke; enka etter ham, Margrethe Mosisdatter, oppgis der i fogderegnskapet 1715.) 

 

Takker på forhånd for alle pekere til hvor de som jeg ikke har identifisert allerede, dreiv handel, de fleste trolig i Lofoten; Salten og på Helgeland, men også noen fleire i Vesterålen, Senja og Troms fogderier vil jeg anta.

 

vh Thomas.

 

 

Endret Juni 24 av Thomas Johansen fra Kvæfjord

[Inger Hohler]

On 6/23/2025 at 11:37 PM, Thomas Johansen fra Kvæfjord said:

10. mai: Nordhandler Morten Jacobsen. Med ham seilte bl.a. som håsettere "Mogens Nielsen og David Andersen, borgere."

Man skulle tro at nordlandshandlerene var velstående nok til at de syntes i skattelister og slikt. Så vidt jeg har forstått hadde de fleste nordlandshandlere på den tiden en eiendom nordpå. Den eneste Morten Jacobsen jeg finner i rett periode ved elektronisk søk bodde i Medvigen på Rødø. En mulig kandidat? Han betalte krigstyrskatt i 1714. https://www.digitalarkivet.no/view/187/pt00000000157032

Det var vel samme karen som i 1705 bealte 1pd 12 mk i følge jordeboken, så han bodde der i alle fall i 1705. https://www.digitalarkivet.no/view/209/pm00000000070073

Det samme i 1711 https://www.digitalarkivet.no/view/209/pm00000000063071

Jeg forsøkte å lete etter ham i Mantallet av 1701, men fant ikke Medvigen der. (Jeg vil ikke garantere at den mangler.) https://www.digitalarkivet.no/ft10041010283021

I 1698 var det postbønder på Medvigen. https://www.digitalarkivet.no/view/173/pt00000000360702

 

On 6/23/2025 at 11:37 PM, Thomas Johansen fra Kvæfjord said:

13. mai: Nordhandler Elias Madsøn. Med som håsettere: Anfind Jacobsen og Peter Larsen, borgere, "med sine folk". 

Det var skifte etter en nordlandshandler Elias Madsøn i 1732. Da hadde han vært død en stund allerede. Skiftet oppbevares i Trondheim. Kanskje det står noe der om hvor han holdt til nordpå der? Ut over at skifteregisteret er fra Lenvik (Troms). https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000139106


 

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Mange takk, Inger! Ja, du har rett, det var skifte etter Elias Madsøn 1732. Merkelig at det er registrert i et skifteregister for Lenvik, for det er ikke gjennomført i Senja sorenskriveri, derimot i Trondheim. Trondheim bys skifteprotokoll nr. 10, helt sist:  https://media.digitalarkivet.no/view/25086/444  Der framgår det at Elias eide handelsleiet "VestnesKloven" i "Nordland". Dette stedet lar seg identifisere: Klauven, eller Vestnesklauven, ligger så vidt jeg kan forstå i  Tranøy prestegjeld, i dagens Sørreisa kommune i Troms. Så det kan tenkes at han seilte dit allerede i 1709, men i teorien kan han også ha holdt til et annet sted først. 

[Marianne Holck]

Hei.

Her er noen opplysninger om Anfind Jacobsen og Petter Larsen som var med Elias Madsen som håsettere. 
 

På midtsommertinget i Lurøe 4. juli 1711 fremla Petter Laursen (Larsen) kjøpebrev på borgerleiet Lovunden l Lurøe feiring, som han hadde kjøpt i 1705 av Anphind Jacobsen Holch, borger til Trondheim. Anphind hadde selv kjøpt det av Peder Hansen Leth på 1690-tallet ( du finner det i Pantebrev i Trondheim; har ikke eksakt referanse akkurat nå). Kanskje det var dit de skulle da de dro i 1709?

 

Petter Larsen var fostersønnen til Anphind Jacobsen Holch og hustru Mallene Knudsdatter., som ikke fikk egne barn. Anphind var kipper og Borger i Trondheim, og bosatt der. Han fins i flere skattelister og manntall fra ca 1682 til han døde 1710 (skiftet i Digitalarkivet). I forbindelse med Anphind og Mallenes trolovelsen 28.nov 1682 i Domkirken i Trondheim, angis at Anphind var kommet til byen samme høst med god attest fra Hr. Hans Christensen Paust, som han hadde tjent en ti års tid. Paust var sogneprest i Namdal prosti, og døde i 1683. I en ektepakt fra 1690 (gjengitt i skiftet etter Anphind), får vi vite at de begge var barnefødt i Romsdal fogderi; Anphind i « Agerøe gjeld» og Mallene i «Vedøe gjeld på gården Nessøe»

 

Anphind søster, Kirsten Jacobsdatter Holck, er en av mine formødre - derfor interessen for Anphind. Vi vet fremdeles ikke hvem deres foreldre var, med de hørte nok sikkert til presteslekten Holck  (Zacharias Holck sogneprest i Veøy og broren Anphind kapellan i Haram).

 

hilsen Marianne

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Tusen takk, Marianne! Det var interessant. Da skulle kanskje Elias Madsøn til Tranøy i Senja fogderi, men håsetterne/passasjerene Anfind og Peter skulle av i Lurøy. Eller så seilte Elias også til Lurøy og det kan være han etablerte seg lenger nord i et seinere kapittel. Informasjonen du gir om Anfind - at han var av slekta Holck - synes jeg også er spesielt interessant. Min hovedinteresse kretser omkring en annen An(d)find - skipper og lensmann Andfind Hansøn i Kvæfjord (ca 1670-ca 1750) - som jeg er overbevist om at også stamma fra Holck-slekta via Hr. Anfin Sigurdsøn Holck, prest i Kvæfjord på 1640-tallet. Jeg  har foreløpig kun  meget sterke indisier på dette, ikke "fellende bevis". Du nevner kapellanen Anphind Holck i Haram. Jeg ser (ved et raskt søk, treff i geni og det er langt fra primærkilde, men kan bety at noen har funnet ei slik kilde) at Anphind i Haram (ifølge geni) hadde en sønn Jacob Anfinnsøn Holck bosatt i Aukra (Akerø) i Romsdalen, gift med Cathrina Christensdatter [Navn korrigert i innlegget 26/6, TJ]. Så der har du  sannsynligvis foreldrene til Anphin Jacobsen kipper. Når det gjelder Hr. Anfin i Kvæfjord, var han sønn av Hr. Sigurd Kristoffersøn Holck i Skogn, bror til Zacharias og Anphind Kristoffersønner. Så Andfind Hansen i Kvæfjord og Anphin Jacobsen har nok vært fjerne slektninger selv om de neppe møttes noen gang.  Også verdt å nevne: Anphind Jacobsen omtales i Trondheim bys tingbok 18/10 1683; han hadde stevna en annen (Anders Mogensen skomaker) for betaling for frakt av dennes arvelodd fra et skifte i Namdalen, som Aphind hadde ført til Trondheim. Og så ser jeg at Anphind Jacobsens egenhendige signatur finnes bevart, i Trondheims forloverprotokoll (ministerialbok) 1679-1728, ei innføring fra 1690. Her: https://media.digitalarkivet.no/view/16323/50746/32

Endret Juni 26 av Thomas Johansen fra Kvæfjord
Korrigering av navn.

[Marianne Holck]

Hei

 

Takk for respons. Det var ukjent for meg at Anphind Jacobsen er nevnt i Trondhjem bys tingbok . Det må jeg ta en titt på.

Ang Anphinds ( og Kirstens) påståtte foreldre Jacob og Katrine Jacobsdatter: de er oppkonstruert, og er aldri funnet i noen primærkilde! Fra å være nevnt som en tenkt konstruksjon i en tidsskriftartikkel  langt tilbake i tid, har noen presentert det som en sannhet som har fått florere på nettet. Man altså: oppspinn!

Men derimot ble Hr. Anfind Christophersen dømt til å betale bot fordi han «bellaa sin troulouffede festemøe Katrine Jacobsdatter». (EA-5023/Rbw/L0013/0002/0002, Romsdal lensregnskap, Trondheim, Romsdal, 16140624-16150624, RA, s. 175). Men en sønn Jacob (som meget vel kan ha eksistert) er altså ennå ikke påvist i noen primærkilde.
Kanskje av interesse: ved Folketellingen 1701 heter en av oppsitterne på Lovund i Lurøy Henrik Eliassen. Navnet Elias er jo ikke så veldig vanlig. Kanskje en forbindelse til «din» Elias?

[Lars Østensen]

 

Steffen Jonsen Stødt hadde borgerleie på Steilo i Hadsel i Vesterålen. Peder Hansen som seilte med ham er trolig bror til Bersvend Hansen med borgeleie på Langnes

Dines Pedersen hadde borgerleie på Skårvågen i Bø i Vesterålen.

Bersvend Hansen hadde borgerleie på Langnes i Øksnes i Vesterålen.

Nils Larsen hadde borgerleie på Flatset i Hadsel i Vesterålen

Anders  Hansen hadde borgerleie på Holmsnes i Hadsel i Vesterålen.

 

Det er 2 borgere Nils Jonsen som er sammenblandet. Nils Jonsen i  Graven er han som har borgerleie på Andenes. Nils Jonsen 2 er han med borgerleie på Elgnes. Disse opptrer samtidig i kilder , men er 2 ulike personer.

 

Morten Olsen er trolig lik Morten Olsen Gjæver

Hans Olsen er trolig lik Hans Olsen Gjæver med borgerleie på Bitterstad i Hadsel

Morten Jacobsen er trolig lik Morten Jacobsen Rener som hadde borgerleie på Nes i Lødingen

Erich Pedersen hadde borgerleie på Dybfest i Lødingen

Hans Pedersen kan være lik borgeren som overtok enka og borgerleiet på Hanøya i Hadsel, men navnet er for vanlig til å avgjøre om det er ham i denne kilden alene.

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Mange takk, Lars! Veldig bra å få ei så god oversikt over hvem som seilte hvor i Vesterålen og Lødingen!

 

[Johan M Setsaas]

Thomas,

Ang. Herr Arnfinn til Kvæfjord:

 

Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord studerte ved latinskolen i Trondheim, og ble immatrikulert ved universitetet i København den 4 oktober i 1628 ( Eriksen, A.E.: Norske studenter, baccalaurei og magistre ved Kjøbenhavns universitet i aarene 1611-1635 (1881),s. 32., jfr.  Nils Hallan (1964), s. 394.).  

 

Han er her immatrikulert som Amphion Sigvardi Nidrosiensis, og brukte altå ikke selv Holck-navnet. Han var gift med ei Kirsten Nilsdatter (skifte i 1706). Hun ble 2. gift med herr Mikael Audunsson, kapellan til Kvæfjord 1656-1676. Kirsten Nilsdatters søster, Ingeborg Nilsdatter i Torsken omtales i skiftet etter Kirsten i 1706 (Svein Tore Dahl (2000), s. 351, jfr. Finne Grøn: Svar på spørsmål nr. 48, i NST 2 (1929-30), s. 213 f.).

 

Sollied (1928) omtaler ikke denne Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck” (Sollied, Henning: Gamle ætter i Sogn, i NST 1, (1928) s. 193-232.). Det gjør derimot Finne-Grønn i 1930, der han som svar til spørsmål nr. 48 anfører nevnte Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck”. Det samme gjør Nils Hallan (1964), trolig basert på Finne-Grønns opplysning fra 1930.

 

Ved en tilfeldighet, kom jeg for noen år siden over en opplysning om herr Arnfinn i Kvæfjord i et diplom utstedt i Trondheim i 1655, og der enken Marit Mikaelsdatter overdrar en bygård i Trondheim til Jens Friis. Hun var enke etter Trondheimsborgeren Sigurd Pedersson. Sistnevnte må som Henry Berg (1956) viser til være identisk med den Sigurd Pedersson skredder som var eier av bygård nr. 37. Han betalte malttoll i 1627/28 og er nevnt blant uformuende borgere og håndverksfolk i koppskatten i 1645 (Henry Berg (1951), s. 132, Koppskatten Trondheim by 1645:  Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Byregnskaper, AV/RA-EA-4066/R/Rs/L0504: [S1] Kontribusjonsregnskap, 1631-1684, s. 15.).

 

Det ble holdt skifte etter han den 4. mai 1652, og den 12 april 1655 skjøter Marit Mikaelsdatter, sal. Sigurd Pedersson fordum borger og innvåner i Trondheim til Jens Friis, en gård i byens 1. kvarter på hjørnet mot Kannikveita som hun og hennes sl. mann inntil senest ulykkelige ildsbrand  (dvs. brannen i 1651) bebodde (Diplom 12.04.1655, pergament UB Trondheim, Jfr. Henry Berg (1951), s. 132.).

 

Marit Mikaelsdatter var tidligere gift med Olav Christoffersson (død før 1623), en sønnesønn av lagmannen i Trondheim, Olav Mogensson. Marit og Olav hadde minst et barn sammen, en sønn Mikael Olavsson Barfoed, og som var myndig i 1623 (Diplom, 25 januar 1623, pergament, UB Trondheim). Opplysningene her, har jeg trukket ut av et manus jeg har liggende om den sk. ”¼-tavlen” til Gerhard Schøning.

 

Bakgrunnen til denne Sigurd Pedersson i Trondheim er ukjent, men som en ser av 1655-diplomet, så var det og slekt i Bergen. Arnfinn-navnet til herr Arnfinn Sigurdsson i Kvæfjord kan peke mot en forbindelse til Holck / Soop, men det kan like gjerne ha en helt annen opprinnelse.

 

Så vidt vites, så hadde herr Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord kun en datter:

 

1. Margrete Arnfinnsdatter (skifte etter henne i 1705), gift med herr Augustinus Garbrielsson (ca. 1635-1710), kapellan til Kvæfjord i Troms. Stor etterslekt. Se Finne-Grønn : NST II (1930) s. 213 f . og Svein Tore Dahl (2000), s. 351 f.

 

Lenke til 1655-diplomet:

https://ntnu.tind.io/record/400785?ln=no&v=uv#?xywh=-2341%2C-545%2C15055%2C10887

 

For spesielt interesserte, lenke til 1623-diplomet:

https://ntnu.tind.io/record/399602?ln=no&v=uv#?xywh=-507%2C-364%2C10062%2C7276

Endret Torsdag 14:41 av Johan M Setsaas
Rettet feil årstall.

[Nina Tiller]

Anders Walnum er kanskje denne karen i Sandnessjøen

 https://www.nb.no/items/a1236d70e6ccb7be74323289add879a8?page=143&searchText=«Anders walnum»~2

Han hadde en sønn med samme navn 

https://www.nb.no/items/316d5662d14d6f9ad5ed208b650f32fc?page=145&searchText=«Anders walnum»

 

[Lars Østensen]

Du finner han i panteboka.

 

AVKALL 20. 1.1724 Trondhjem Pantebok 4, 136b
TIL :T1:Madame :F1:Lucia :T3:salig :F2:Anders :E2:Walnums. :T5:hvis mann var formynder, FRA :F1:Erik :P1:Jensen :E1:Grøn, :T3:for hans "kiereste" :F2:Anna :P2:Steffensdatter :E2:Madelfart.
Dok nr: 456 Registrert av: H. J. Jensen

 

OBLIGASJON 22. 4.1728 Trondhjem Pantebok 4, 281b
TIL :T1:Sr. :F1:Lorentz :P1:Marcusen :E1:Holst FRA :T1:"indvaanerske udj Trundhiem" :F1:Lucia :T3:salig :F2:Anders :E2:Walnums PÅ :T1:150rd, betalt i "Kiøbmandsvarer, til mit nordlans brugs og nærings :T2:fortsettelse",
MED :T1:pant i "min beboende gaard og grund" samt et borgerleie. 1. eiendom: Grunn med påstående bebyggelse Vor Frues sogn
Naboer:
:T1:Eiendommen ligger "næst efter Mad: :F1:Chatrina :E1:Besh". 2. eiendom: Grunn med påstående bebyggelse
Område: Helgeland
Andre opplysninger:
Pant 2: "mit borgerleie i nordland, paa Helgeland i Alstahaug fiering, kaldet Sandnessøen".
Dok nr: 969

 

Det er skifte etter faren hans i Trondheim i 1711.

[Lars Østensen]

Jens Olsen er trolig lik Jens Olsen Grøn andre ektemann til Aleth Pedersdatter (søster av Dines Pedersen med borgerleie Skårvågen). Jens og Aleth hadde borgerleie på Balstad i Lofoten. Jens Olsen Grøn var trolig sønn av Ole Nilsen (feilaktig kalt Storch i Trondheim før Cicignon) og Margrete Grøn med borgerleie i Selsøyvik i Rødøy.

 

Se NST 19 side 46

 

"351. Olle Nielsen. Både denne og den følgende eiendom gikk begge under navnet Bonekamp gården. 1630-31 betalte Henrich Bonekamb skatt for sine to drenger Peder og Kjell, 1640-41 betalte Anne Henrich Bonekambs tiendesild, 1645 nevnes enken Bonekambs blant strandsitterne og i august 1653 ble hun begravd. Samtidig levde også Claus BoniekaIl, som 1621-22 ble bøtelagt for ulovlig salg (fotnote 1) og 1640-41 betalte Joen Simensen i Claus Bonekambs gård tiendesild. Hvem av dem som eide denne gård eller den følgende lar seg for tiden ikke avgjøre. Den her omhandlede gård synes ifølge rekkefølgen i ledingen 1660--62 dengang å eies av Karen sl: Niels Olsens. Den neste eier, nordlandshandler Olle Nielsen [Storch med leiet Seløyvik?] ble ca. 1660 gift med Syneve Jensdatter Skanke, som han holdt skifte etter 29. april 1671. 11. september 1690 pantsetter han sin gård kalt Bonnkamgården, nest ved Steffen Steffensens gård (nr. 350 a) (fotnote 2). 18. februar 1675 kalles han også Ole Nielsen i Bonekampgården (fotnote 3). Også denne eiendom må nå være gått opp i Fjordgata nr. 7."
Fotnoter til 351. 1. Sigt. og Sagef.; 2. Panteb. nr. l a, s. 75; 3. Byt.

 

Ole Nilsen oppgift med Margrete Grøn etter at første kone døde. Karen sl: Nils Olsen er foreldrene til Ole Nilsen. Det er skifte etter Matrone Karen Jonsdatter på Sør Herøy i 1695. Hun var oppgift med nordlandshandleren Christen Andersen.

 

Helgeland sorenskriveri, AV/SAT-A-0004/3/3A/L0001: Skifteprotokoll 1, 1686-1696, s. 263b-264a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090220620872

 

I samme skiftet fremgår at Karen Jonsdatters barn hadde mottatt som arv etter faren en part i gården Onsøy i Lurøy. En sjekk av odelsskatten forteller at faren Nils Olsen var død før 1667, og at Karen Jonsdatters neste ektemann Christen Andersen sitter med denne parten fra før 1682.

 

Svend Pedersen var trolig en bror av Aleth og Dines. Hvor han hadde borgerleie vet jeg ikke. Han var gift med Ellen Nilsdatter Røst.

 

 

Endret 12 timer siden av Lars Østensen