Ki (Ai) i slektsforskning

[Leif B. Mathiesen]

I dag brukes Transkribus til å lese Amerikabrev. https://forum.arkivverket.no/forum/72-spørsmål-om-transkribering-i-transkribus/

Men er det ikke mulig å bruke Transkribus til å les andre skrfter F.eks. skifter o.l. ?

Eller finnes det andre KI programmer som læres til å lese kirkebøker o.l ?

[Inger Hohler]

I følge opplysningene i Transcribus er en transkripsjon nyttig hvis den inneholder 9 av 10 karakterer korrekt, og det er når det foreligger en sikker fasit. En av de tingene den strever mest med ut fra min erfaring (bortsett fra de samme tingene som vi også strever med, slik som blekket flyter for tykt fra pennen, blekk som er bleknet, dårlige kopier, når brevskriver ikke setter strek over t eller prikk over i, a'er og o'er er like og me er identisk med nu etc.), er navn, inkludert stedsnavn, og dato. Det er meningen at arbeidet vi gjør med å korrekturlese transkripsjonene skal lære opp AI'en. Siden kirkebøker stort sett består av navn, datoer og stedsnavn, tror jeg den foreløpig vil ha liten verdi der. Dette vil sannsynligvis gjelde alle AI-programmer for håndskriftslesning i starten. Det er trolig såpass mye kvalifisert gjetting på navn og stedsnavn og tall, at maskinen både trenger en database for sannsynlige lokale navn, og en opplæring i å skille mellom håndskriftene til forskjellige skrivere. Når vi skal tyde kirkebøker, pleier vi jo å forsøke å få en oversikt over de forskjellige bokstavformene som den enkelte presten eller klokkeren brukte, hvis vi står fast - men det hjelper ikke nødvendigvis å ha lest kapellanens skrift for å tyde prostens.

Det finnes andre AI'er enn de 4 som ligger inne i Transcribus for forskjellige skrifttyper som hevdes å kunne lese gammel skrift, men foreløpig tror jeg de fleste leser dårligere enn en med litt trening. Det de opplagt kan gjøre er å komme med et utkast, slik som for Amerikabrevene. Men det er jo interessant å se en del feil AI'en stadig gjør, som fullstendig snur om på meningen av setninger. For eksempel har jeg sett igjen og igjen at u foran et adjektiv utelates eller tolkes som ll/el i slutten av foregående ord. Så uinteressant blir interessant, uklok blir klok... og ordet før kan bli tolket ut fra at de siste bokstavene skal være ll eller el, som kan føre like galt av sted.