Schouboes institutt - København

[Per Tore Solheim]

Den senere fogd i Råbyggelaget - Johan Carl Penne Nielsen - født i Risør 1794 - var elev ved  Schouboes institutt i åra 1805 - 09.  Deretter studerte han ved universitetet, og blei Ex. jur i 1812.

Jeg finner lite om dette instituttet på www, bortsett fra at det var høyt ansett, og at Gruntvig var lærer der en periode. Men det er sikkert noen som vet mer:

a. Inntakskrav?  Skolepenger?

b.  Kunne elevene bo der - kostskole?

c.  Hvordan skilte undervisningen seg der fra vanlige "latinskoler"? 

d. Hadde instituttet noen form for eksamensrett, eller måtte elevene ta "artium" ved universietet?

 

mvh Per Tore Solheim

[Inger Hohler]

 

10 hours ago, Per Tore Solheim said:

a. Inntakskrav?  Skolepenger?

 

Intakskravene for preliminair-classen har nok vært fullført realskole eller tilsvarende trinn fra event. latinskole https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skoletyper_gjennom_tidene

Det stemmer med at preliminair-classen førte frem til retten til å ta eksamen artium. https://lex.dk/præliminæreksamen

Gitt at huslærere fortsatt var en ting på tidlig 1800-tall er det sannsynlig at man kunne ta en form for privatisteksamen for å demonstrere ferdigheter tilsvarende realskole/latinskole. 

 

Skolen hadde også yngre elever, som skulle forberedes på videre utdanning, en elementærskole. 

Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe

Når det gjelder skolepenger har jeg ikke funnet noe konkret. En samtidig privatskole for piker (Døttreskolen) krevde 30 Rdl for en pike, 25 pr. pike hvis to i familien gikk på skolen, og 20 Rdl fra hver hvis det var tre eller flere som var elever. https://www.nb.no/items/15681272e5e3656439ba63fcbacfc13c?page=527&searchText=Schouboe
Jeg antar at preliminair-classen kunne kreve mer. For menn var universitetsutdannelsen en nødvendighet for en rekke godt betalte yrker, og en investering i fremtidig økonomiske muligheter. Kvinner fikk ikke adgang til å studere ved universitetet før 1877, så for dem ble utdannelse ut over lesing, skriving, bokføringsferdigheter og moderne språk nok sett på som mer av en hobby. https://universitetshistorie.ku.dk/overblik/1788-1900/kvinder/ Selv med anledning til studere, ble det presisert overfor første kvinnelige student at en medisinsk embedseksamen ikke nødvendigvis ville gi henne anledning til å praktisere som lege. https://kilderne.dk/wp-content/uploads/2020/02/Nielsine-Nielsen-svar-paa-ansoegning-ministeriet-kirke-undervisningsvaesen-3-kontor-1874-transskribering.pdf
 

10 hours ago, Per Tore Solheim said:

b.  Kunne elevene bo der - kostskole?

Ja, fra 1789.
Det Schouboe'ske Institut, Kbh.

1794  oprettet 3-2-1794 i Ny-adelgade 185 af F.C. Schouboe som skole med preliminair-classe (f. 1766 - d. 1829)
1798  udvides med afdeling, der fører til eksamen artium og en afdeling for "ustuderende" (dvs. handels- og militærfolk) og pensionat
1799  flytter til nr 142 på hjørnet af tugthusporten og store helliggejststræde
1808  N.F.S. Grundtvig tilknyttet som lærer i historie og geografi, 1808-11 
1814  nedlagt
1824  opretter igen et institut i Kbh., død 1829
https://www.litteraturpriser.dk/gym/schouboe.htm

Dette bekreftes på side 32 i Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe

 

 

10 hours ago, Per Tore Solheim said:

c.  Hvordan skilte undervisningen seg der fra vanlige "latinskoler"? 

 Ved starten av 1800-tallet var latinskolene kun skole for dem som ønsket å studere teologi. 

Latinskolene på den tid Schouboes skole ble anlagt, underviste ikke i matematikk, fysikk, filosofi. https://www.nb.no/items/7fe60572ca4c5860e8cc7512446728bf?page=27&searchText=Latinskolen

 

"En reform af latinskolernes faglige indhold var nødvendig, men først 1805-09 blev der udsendt en ny og udvidet læseplan for de statslige latinskoler. Klasselærere blev afløst af faglærere, latin blev erstattet af dansk som eksamenssprog, elevernes sangtjeneste blev afskaffet, og der blev skaffet legatmidler til fripladser. Latinskolen blev derved generelt en forskole for embedsuddannelser og ikke kun for en gejstlig karriere." https://lex.dk/dansk_skolehistorie

 

'Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed' forteller hvilke fag det ble undrevist i. https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe

 

10 hours ago, Per Tore Solheim said:

d. Hadde instituttet noen form for eksamensrett, eller måtte elevene ta "artium" ved universietet?

Studentene måtte ta examen artium ved universitetet. De forskjellige lavere utdanningsinstitusjonene hadde ikke rett til å arrangere opptakseksamen. https://lex.dk/studentereksamen
.

[Per Tore Solheim]

Tusen takk til Inger Hohler for svært grundig(e) svar.   😀

 

Jeg vedlegger innledningen til notatet mitt om Johan Carl Penne Nielsen:

1794    Han ble født i (Øster)Risør av foreldre Lars Nielsen (23.10.1760 – 28.9.1823) og Agnete Louise Penne (6.11.1769 – 30.11.1799). Foreldrene ble gift i Risør 1790. Hans far var kjøpmann og borgerkaptein i Risør. Under sølvskatten 1816 betale han hele 140 Speciedaler.

            Johan Carl ble oppkalt etter hennes far, Johan Karl Penne, som hadde innvandret og kanskje var født i Sachsen. Han hadde en yngre bror, Niels Peter Nielsen (1798 – 1860)

1801    FT for Risør. Faren Lars Nielsen, kjøpmann og enkemann, bodde sammen med sine to gutter, husholderske og 2 tjenestepiker i Havnegaten. Risør kjøpstad hadde da ca 1300 innbyggere.     

1805-09 Elev ved Schouboes institutt i København.  Alt 11 år gammel forlot Johan Carl hjembyen. Schouboes institutt hadde pensjonat, der han kunne bo. Han fulgte nok undervisningen i den såkalte «preliminair-classen»  som gav adgang til å ta examen artium, som den gang måtte avlegges ved universitetet.

Dermed var Johan Carl  i København høsten 1807, og var øyenvitne til britenes angrep og bombardement av byen.  Angrepet førte til at danskene måtte utlevere hele orlogsflåten – den da nest sterkeste i Europa. «Flåteranet»

1812    Ex. Jur fra  Københavns Universitet, med beste karakter (= «bekvem»).

            – Johan Carl Penne, 13 april 1812: bekvem (15 okt. 1811: ei ubekvem). Ingen pract. Pet.: født 1794 i Østerrisør, sønn av kjøbmann Lars N. og Agnete Lovise Penne (dt. av avd. i doktor Penne dersteds), 1805–1809 i Schouboes institutt i Kbh.

 

[Inger Hohler]

Denne boken har opplysninger om en Johan Carl Penne Nielsen som tok praktisk prøve i Juridisk embedseksamen 9. desember 1815 ved Kongelig Norske Fredriks Universitet, han hadde allerede tatt den teoretiske delen ved Kjøbenhavns Universitet https://www.nb.no/items/f5ee8586b9db08969f629c7586da13f3?page=183&searchText="Penne Nielsen" 

[Per Tore Solheim]

Ja, og etter den praktiske prøven rett før jul 1815 var han en kort tid kopist i statrådsavdelingen, deretter bokholder ved det Ankerske Fideikommiss.  I 1821 fikk han sin første ordentlige embetsmannsstilling, og kom bort i "storpolitikk": 

 

"1821    Johan Carl  Nielsen ble utnevnt 23.8. til fogd og sorenskriver i Øst-Finnmark, med bosted Vadsø.  Vadsø var i 1820-åra et lite tettsted, med ca 200 innbyggere i landets ytterste utkant. Til og med riksgrensa mot Russland var uklar. I 1751 hadde Danmark-Norge og Sverige startet en grenseoppgang, som i 1766 nådde et punkt der fellesdistriktet med Russland startet, noe øst for Tana.

Som det framgår av utsnittet neste side var imidlertid fogden involvert i de klagene som nokså uventet førte til at russerne – ved tsar Alexander I, en venn og tidligere alliert av kong Karl Johan - aksepterte forhandlinger.  Fra  norsk side ble forhandlingene fulgt av kongen selv, som gav direkte instrukser til forhandlingslederen, oberst J.H. Spørck.  Befaringer og forhandlinger sommeren 1825  førte til deling av fellesdistriktet, og ei svært fordelaktig riksgrense for Norge mot Russland.  I sør derimot, mot storfyrstedømmet Finland, gav kanskje Norge ved en misforståelse unødvendig fra seg en del fjellområder. Traktaten (grensekonvensjonen) ble undertegnet i St. Petersburg 14.5. 1826 av den nye tsaren, Nikolai I. Den avløste den 500 år gamle traktaten fra 1326 med republikken Novgorod….

            Johan Carl Nielsen må som fogd ha møtt, og trolig bistått, de 3 offiserene som utgjorde den norske delegasjonen.  Delegasjonen passerte Vadsø på forsommeren 1825 på vei til Kola by, der de møtte russerne 4. juli.  Også da delegasjonens medlemmer senere på sommeren foretok en befaring av fellesdistriktet har de trolig trengt hjelp.

Og neste sommer kom oberstløytnant F.W. Mejlænder tilbake for å lede selve merkingen av den nye riksgrensa.  Han hadde vært nestkommanderende året før, men da som major. Han  klaget imidlertid over at alle øvrighetspersoner var bortreist.  Og hvis det er riktig som C.N. Schwach skriver, så  var fogden med familie på «flukt» sørover denne sommeren….."