Lesefeil, kirkebøker i Orkdal

[Olav A, Bonesmo]

Ved søk på f.eks. El* som far i kirkebok 1715-42 kommer det opp 5 sider ved søket, m n ca 90 % av de navgitte  kalles Ole.

Samme problem kommer også opp ved søk i på andre bokstaver/kirkebøker/type spørsmål.

Systemfeil?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

19 minutter siden, Olav A, Bonesmo skrev:

Ved søk på f.eks. El* som far i kirkebok 1715-42 kommer det opp 5 sider ved søket, m n ca 90 % av de navgitte  kalles Ole.

Samme problem kommer også opp ved søk i på andre bokstaver/kirkebøker/type spørsmål.

Systemfeil?

 

Det er ingen feil, men en funksjon som er laget med overlegg.

 

Da Arkivverket for 2-3 år siden byttet søkemotor for Digitalarkivet, forsvant muligheten for søk med foranstilt trunkering (også kjent som "slutter på-søk"), f.eks. fornavn = *sten

 

Dette var selvsagt en ulempe, så for å bøte på dette, programmerte Arkivverkets utviklere en løsning som gjør at systemet leser søk med foranstilt trunkering baklengs. Systemet oppfatter derfor søk på *sten som søk på nets* . Dette ble kombinert med en ekstra søkeindeks hvor alle navn er skrevet baklengs.

 

Når man søker med fornavn = *sten og får fornuftige treff som Torsten, Halsten og Kiersten (se f.eks. https://www.digitalarkivet.no/search/76/16196?forenamn=*sten), er det altså fordi systemet søker med fornavn = nets* og får treff i "baklengsindeksen".

 

Men slike løsninger innebærer som regel noen ulemper, som du tydeligvis har erfart. Når du søker med fornavn = el*, vil systemet ikke bare finne Ellef og Ellen i "forlengsindeksen", men også en haug med elO (dvs. Ole) i "baklengsindeksen": https://www.digitalarkivet.no/search/76/16196?forenamn=el*

 

Generelt vil trunkerte søk med én eller to bokstaver ha stor sjanse for å bli "forstyrret" av treff fra "baklengsindeksen".

 

Forstyrrelsene kan langt på vei omgås, om enn med litt bryderi, ved å ekskludere uønskede treff ved å sette minustegn foran søkeord. I ditt tilfelle kan du ekskludere Ole ved å søke med fornavn = El* -Ole : https://www.digitalarkivet.no/search/76/16196?forenamn=el*+-ole

 

Dette fungerer i og for seg, men noen ganger kan det være nødvendig å ekskludere mange navn, slik at framgangsmåten blir temmelig omstendelig, og det er neppe en framgangsmåte som er intuitiv for enhver.

[Olav A, Bonesmo]

Takk for svar Kristian.

Slutter aldri i å forundres....

Olav B.

PS. Hva skal til for at fogderegnskapene etter 1718 blir digitalisert?

De 44 årene mellom tingbøkene og ekstraskatten i 1762 årene er jo en ødemark hvor store perioder i kirkebøkene har huller, det samme for skifter, og tingbøkene gir jo bare glimt av sammenhenger. Mellom siste år for ekstraskatten og 1801 er også omtrent en generasjon.

Hvilken form for sivil ulydighet kan skape en bevegelse på dette punktet?

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Tja... Kanskje nokon burde samle ein gjeng som kunne lenke seg fast i skannerane?

 

Frivillig skanning kunne ha vore ei løysing. Men her står det "satt på pause". Kvifor det?

https://www.digitalarkivet.no/content/frivillig-skanning

 

Det beste ville likevel ha vore om Arkivverket kunne hoste opp ressursar internt. Det meste av det som blir skanna er vel materiale som er så nytt at teieplikt og personvern hindrar andre enn forvaltinga å gjere seg nytte av dette. Ein gjer også eit viktig arbeid med å få digitalisert landssviksakene. Når dette arbeidet er ferdig håpar eg at det er mogeleg å digitalisere futerekneskapa frå 1718 og framover, som vil vere fritt for klausular og komme alle til gode.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

17 timer siden, Olav A, Bonesmo skrev:

PS. Hva skal til for at fogderegnskapene etter 1718 blir digitalisert?

 

11 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det beste ville likevel ha vore om Arkivverket kunne hoste opp ressursar internt. Det meste av det som blir skanna er vel materiale som er så nytt at teieplikt og personvern hindrar andre enn forvaltinga å gjere seg nytte av dette. Ein gjer også eit viktig arbeid med å få digitalisert landssviksakene. Når dette arbeidet er ferdig håpar eg at det er mogeleg å digitalisere futerekneskapa frå 1718 og framover, som vil vere fritt for klausular og komme alle til gode.

Systematisk skanning av fogderegnskapene i arkivet Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap (AV/RA-EA-4092) er en stor jobb; det gjenstår ca. 1600 arkivbokser for tidsrommet 1719-1762 og ytterligere ca. 1940 arkivbokser for å sluttføre. Dette er arkivmateriale som typisk bør gjennomgås av en arkivar før skanning, for å se til at dokumentene er riktig sortert. For at det skal være noenlunde effektivt å finne fram i den skanna versjonen av dokumentene, bør den skanna versjonen indekseres med om lag samme grad av detaljering som er brukt på fogderegnskapene så langt. Jeg er ganske sikker på at bare skanninga av tidsrommet 1719-1762 vil kreve tre-fire årsverk, om ikke mer.

 

Arkivverkets ressurser til skanning i Riksarkivet og i statsarkivene har blitt reduserte de siste åra og er etter hvert nokså begrensede. Som det framgår av en nyhetssak publisert på arkivverket.no (https://www.arkivverket.no/nyheter/statsbudsjett-2025-mer-digitalisering-av-var-felles-nasjonale-hukommelse) er det Tynset og Mo i Rana som framover vil bli hovedstedene for digitalisering av arkiv. På Tynset vil det imidlertid kun være aktuelt å skanne arkivmateriale der papiroriginalene kan destrueres i etterkant, dvs. at arkivmaterialet må være yngre enn 1950 og dessuten oppfylle visse andre kriterier. Det etterlater oss med Mo i Rana som det eneste reelle alternativet for omfattende systematisk skanning av arkivmateriale eldre enn 1950, og det er der skanning av Landssvikarkivet nå foregår og vil foregå i lang tid ennå. Skanning i Mo i Rana innebærer dessuten - i alle fall som hovedregel - at arkivmaterialet (papiroriginalene) blir lagret i magasinene som Arkivverket disponerer i Mo i Rana, og at det ikke blir returnert til de opprinnelige magasinene/depotene. For fogderegnskapene ville det være en klar ulempe, da det kan være segl og andre detaljer som man kan ønske å ha tilgjengelig for lesesalsbruk.

 

Første mulighet for systematisk skanning av fogderegnskapene 1719-1762 kommer derfoe - etter min forståelse - når den systematiske skanninga av Landssvikarkivet er fullført, for da vil det være ledige ressurser i Mo i Rana. Spørsmålet er da om Arkivverket opplever etterspørselen etter fogderegnskapene 1719-1762 som så stor, at skanning av dette arkivmaterialet blir prioritert. Stor etterspørsel og pågang fra brukere vil nødvendigvis være ei forutsetning, og jeg ser ikke bort fra at 1000 henvendelser fra 500 forskjellige brukere vil gjøre større inntrykk enn 2000 henvendelser fra 20 forskjellige brukere, ettersom et lite antall brukere enklere kan henvises til lesesalsbesøk.

 

Men selv om etterspørselen skulle være stor, er det en "ulempe" at fogderegnskapene - til tross for skanning - bør være tilgjengelige for lesesalsbruk (jf. over). For Arkivverket ligger det gevinster i å frigjøre magasinplass i Riksarkivet ved å frakte arkivmateriale til Mo i Rana for skanning og lagring der, fordi Arkivverket trenger magasinplass i Riksarkivet til nytt arkivmateriale som mottas på papir. I lys av dette kan man se for seg at skanningsressursene i Mo i Rana i hovedsak vil bli brukt til store volumer med nyere arkivmateriale som kan skannes mer effektivt enn f.eks. fogderegnskapene.

 

 

11 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Frivillig skanning kunne ha vore ei løysing. Men her står det "satt på pause". Kvifor det?

https://www.digitalarkivet.no/content/frivillig-skanning

 

Jeg er usikker på hva som er hovedårsaken. Jeg vet at skanning utført av frivillige krever en del ressurser til organisering, veiledning og annen oppfølging, så det er mulig at kabalen rett og slett ikke har gått opp.

 

Det som skannes, skal dessuten håndteres i den videre prosessen mot publisering, men her er det allerede en lang kø med arkivmateriale som strengt tatt er høyere prioritert. Som frivillig vil man derimot forvente at det man skanner, nokså omgående blir tilgjengelig i Digitalarkivet.

[Olav A, Bonesmo]

Takk for grundig og dessverre begrunnet forklaring på at ødemarken 1718 - 1801 forblir ødemark i min tilmålte tid Kristian.

Begrunnelsen for å beholde fogderegnskapene  på RA kom mitt arbeide til gode: for 20-25 år tilbake, da gjennomførte tre ihuga sjeler jobben med å fotografere matriklene fra 1687 til 1805 for Romsdal otting.

Det var et nyttig prosjekt, spørs om det er mulig å gjennomføre det samme for Orkdal fogderi.

Ser ikke bort fa at jeg kommer til å be deg om samme snarveier til lens- og stiftamtstue regnskapene for Orkdal fogderi som jeg fikk for Romsdal otting om noen tid.

Det gjelder først om å komme seg gjennom ødemarken til matrikkelarbeidet 1723.

Fortsatt god sommer!

Olav Bonesmo.

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for oppklarande svar.

 

Det viktigaste vil etter mi meining vere å få skanna materialet og få det publisert. Indekseringa er mogeleg å ta på eit seinare tidspunkt (slik som for kyrkjebøker), sjølv om dette ikkje er ideelt. Indeksering vil dessutan vere mykje enklare å få gjort på dugnad, sidan ein ikkje treng å reise fysisk til Riksarkivet men kan gjere dette frå sofaen eller kjøkkenkroken heime.

 

Eg er einig i at originalane bør liggje i Riksarkivet slik at dei kan brukast på lesesal framfor å bli låst inne i eit magasin i Mo i Rana. Men kva er det konkret som hindrar ein i å levere materialet tilbake til Riksarkivet etter skanning?

 

 

Endret i går, 13:43 av Torbjørn Igelkjøn