Tyding av kolonner i sjeleregister

[Sølvi Løchen]

Jeg vil gjerne ha hjelp til å tyde kolonnene i dette sjeleregisteret. Ordene er forkortet og det ser ut som om det er på latin. 

Det ser ut for meg som om det listes opp flere familier under hver gård, med foreldre (og ev. flere hustruer) og deres barn. 

 

Nes (Romerike) prestekontors kirkebøker, sjeleregister 2. 1600-1780:

https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040053

 

Det står litt om sjeleregisteret i DA (den skannede versjonen). Hvor kan jeg henvende meg for å få mer opplysninger om dette sjeleregisteret? Finnes det noen kyndige enkeltpersoner? eller historielaget på Romerike.

 

[Gunnar Bolstad - Oslohistorie.no]

På toppen av  de to første kolonnene står det vel "Fædrene" og "Børn". Så står det "Nat" som må være forkortelse for "natus" (født) og "Nupt" som må være "nuptus" - gift (eller kanskje helst gjengifte i denne sammenheng). Til slutt "Mortus" - død.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Ordet sjeleregister kan "oversettes" til det mer moderne ordet personregister; det er snakk om registre over sjeler i betydningen mennesker, individer, personer (jf. https://ordbokene.no/nob/bm/sjel).

 

Som beskrivelse på et dokument i et arkiv er sjeleregister derfor nokså vagt og upresist. Noen ganger forekommer ordet i selve dokumentet, dvs. at forfatteren eller skriveren selv har betegnet dokumentet som et sjeleregister. Andre ganger er det arkivarene som i nyere tid har valgt å bruke betegnelsen sjeleregister, når de har utarbeidet arkivkataloger, selv om ordet ikke forekommer i selve dokumentet.

 

Arkivkatalogen for arkivet Nes prestekontor kirkebøker (AV/SAO-A-10410) inneholder en serie (L) som arkivarene har gitt betegnelsen Sjeleregistre, og denne inneholder i sin tur tre arkivstykker som alle er betegnet Sjeleregistre. Arkivkatalogens opplysninger om disse er sparsomme:

• L0001: https://www.arkivportalen.no/entity/90a5003c-c39a-4f6d-9356-5c4ea061b17d
• L0002: https://www.arkivportalen.no/entity/ac9ce558-6250-4d08-87a6-b2101ebc6aa8
• L0003: https://www.arkivportalen.no/entity/18609f1e-97da-482a-b113-be7a7792a59a

 

I Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987) har vi for noen år siden lagt til noen ekstra opplysninger, etter at vi gjorde noen enkle analyser av innholdet:

• L0001: Sjeleregister forfattet ca. 1734, visstnok av Peder Farup, klokker i Nes prestegjeld, og siden oppdatert med nye opplysninger. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene på siste del av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. På de to siste sidene (folio 128) er det notert diverse opplysninger om antall fødte, døde, leiermål osv. for årene 1733-36.
• L0002: Sjeleregisteret framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001.
• L0003: Sjeleregister forfattet 1760 av Niels Monrad, sokneprest i Nes prestegjeld. Sjeleregisteret er revidert i oktober 1762 (trolig i forbindelse med arbeidet med hovedmanntallet for ekstraskatten 1762) og ajourført i 1780. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene i 1760 og 1780.

Det er i vår tid bevart kirkebøker for Nes prestegjeld på Romerike tilbake til 1689 (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987). De to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734) er begge kronologisk førte og har derfor ulike kirkelige handlinger om hverandre, mens ministerialboka som starter i 1734, er ført med separate avdelinger for de forskjellige kirkelige handlingene (døpte, konfirmerte, gifte, gravlagte osv.). Dette skillet i 1734 er ganske åpenbart et resultat av de påbudene biskopen i Akershus stift, Peder Hersleb, kom med om kirkebokføring på begynnelsen av 1730-tallet (jf. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Hersleb_(1689–1757)). Det er påfallende mange prestegjeld i Akershus stift hvor vi kan observere framskritt i kirkebokføringa nettopp på begynnelsen av 1730-tallet.

 

De to eldste "sjeleregistrene" (L0001 og L0002), hvor det siste altså framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001, synes å være fra ca. 1734. De yngre hendelsene som er innført, ser nemlig ut til å være tilføyelser. Årstallet 1734 kan ikke være tilfeldig; det ser for meg ut til at disse "sjeleregistrene" er forsøk på å systematisere de kirkelige handlingene (døpte, gifte og gravlagte) som man kan lese ut av de to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734). Det ser nemlig gjennomgående ut til at dåpsdato bare er kjent for personer født/døpt i 1689 eller senere, mens de som er født før 1689 trolig har fått et fødselsår kalkulert ut fra alder ved død/begravelse. Se f.eks. https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040053

 

Dersom denne tolkninga er riktig, blir disse "sjeleregistrene" å betrakte som personregistre til de to første ministerialbøkene. Uten å ha foretatt noen nærmere sammenlikning av ministerialbøkene og "sjeleregistrene", skal jeg dog ikke utelukke at skriveren (visstnok klokker Farup) har inkludert tilleggsopplysninger, enten basert på egen kunnskap eller ved å spørre bygdefolket.

 

Vi kan trolig også slå fast at det pr. 1734 ikke fantes eldre ministerialbøker for Nes prestegjeld, enn den som begynner i 1689.

[Sølvi Løchen]

Tusen takk for den interessante utgreiingen om «sjeleregistrene» fra Nes på Romerike.

 

Skriveren (Farup?) må ha sittet med de to eldste ministerialbøkene og arbeidet i mange timer med å lage registeret. Han må virkelig ha ment at det var bryet verdt å samle all informasjon om folkene under hver gård. I 1734 kan det ha vært behovet for å følge biskop Herslebs retningslinjer og kompensere for de mer uoversiktlige kronologiske listene. I 1760 kan det som du skriver ha vært opplysninger til ekstraskatten som var motivasjonen. I 1780 kan det ha vært noe annet.

 

Det ser ut til at sjeleregistrene har egen verdi fordi de tar med personer som bodde på gårdene i perioden før 1689. Det tredje «sjeleregisteret» inneholder personer som bodde på gårdene i 1760 og 1780. Ved å se disse kildene i sammenheng får man en tilnærmet oversikt over personhistorien på Nes mellom ca. 1600 og 1780. Jeg vet ikke om det finnes så tidlige eksempler på dette andre steder i landet.

 

Hvis det er riktig at det ikke fantes eldre kirkebøker enn den som startet i 1689, så må det tas forbehold om at folk husket riktig for den tidligere historien. Ut fra eksemplet kan det se ut til at fødselsåret ble stipulert ut fra hvor gamle folk mente at personene ble.

 

Jeg skulle gjerne vite om hvorvidt man kan si at avskriften i L0002 erstatter L0001 og om man har undersøkt hvor etterrettelig avskriften er.

Kan det ha vært Farup som skrev L0002? Når ble den skrevet? 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Så vidt jeg vet kom Hersleb utelukkende med retningslinjer for hvordan kirkebøker skulle føres i fortsettelsen. Hva som konkret har utløst at det første registeret ble utarbeidet, er uklart for meg, men det er tilsynelatede en sammenheng. Jeg må også bemerke at jeg ikke vet hvor antakelsen om at registeret ble utarbeidet av Farup, kommer fra.

 

Jeg har sammenlikna hva L0001 (https://www.digitalarkivet.no/kb20060209010066) og L0002 (https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040122) forteller om Peder Sørensen Farup og hans familie. Interessant nok kalles han i registrene ikke Farup, men Ribe / Riibe, til tross for at han i ministerialbøkene kalles Farup. (Jeg har riktignok bare sjekket ett sted, nemlig 23. juli 1717: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103020490) Nå ligger det danske soknet Farup tett på Ribe (https://da.wikipedia.org/wiki/Farup_Sogn), så Peder Sørensen har vel blitt omtalt med begge navn.

 

Med hensyn til sammenhengen mellom L0001 og L0002 ser vi her at L0002 ikke har tatt med alle opplysningene i L0001. Peder Sørensen Ribes to døtre Sindet, som begge døde før de var fylt ett år, er ikke tatt med i L0002. Men det er ikke fordi L0002 kategorisk har utelukket barn som døde små, for den eldste sønnen Otto / Otter, som bare ble noen uker gammel, er tatt med. Kanskje kan utelatelsen skyldes at vedkommende som har utarbeidet L0002, ikke var kjent med navnet Sindet, og ikke forsto hva han leste? Sindet er visstnok et frisisk navn med utbredelse til Sønderjylland, så man kan anta at Peder Sørensen her kalte opp sin mor eller en annen slektning.

 

Allerede dette antyder at Peder Sørensen i alle fall ikke kan være skriveren av L0002, men i tillegg ser vi at dattera Annas døds- eller begravelsesdato 19. oktober 1779 tilsynelatende er skrevet med samme hand som de øvrige årstallene. Det skulle indikere at L0002 ikke er utarbeidet før tidligst 1779.

 

Min konklusjon er altså at L0001 er utarbeidet omkring 1734, mens L0002 er utarbeidet omkring 1780 eller kanskje enda noe senere. L0002 har ikke med alle opplysningene i L0001, men på den annen side finnes det opplysninger i L0002 som ikke er med i L0001.

 

Fra et kildekritisk ståsted bør alle opplysningene i L0001 søkes verifisert i ministerialbøkene tilbake til 1689, som må være de primære kildene. For de opplysningene som ikke kan verifiseres i ministerialbøkene, må det vurderes i hvilken grad skriveren av L0001 kan ha hatt sikker informasjon, da registeret ble utarbeidet ca. 1734.