To ord i et skjøte fra 1868 i Gudbrandsdalen.

[Aud Sandbu]

Jeg trenger hjelp til å tyde siste del av to ord i et skjøte. Setningen starter på 4. linje på høyre side her: 

Mellom-Gudbrandsdal sorenskriveri, AV/SAH-TING-038/H/Hb/L0004: Pantebok nr. 4, 1865-1869, s. 395
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070117611374

 

"Med i Handelen følger Halvdelen af det Vanding…… som hører til

Gaarden.  Alle de paa den solgte Strækning værende Vandrender,

samt Raastør og Høe…. følger ligeledes med i Handelen."

Legger også ved bilde der ordene er markert med rødt.

 

 

 

 

 

 

[Even Stormoen]

Ja, dette var en nøtt eller to. Har absolutt ingen fasit, og aner ikke om mine ukvalifiserte gjetninger (og dét er det) overhodet er gangbare ord.

Men for kanskje å animére kyndigere folk til å se på saken:

 

1: Vandingsvand [som må sies å være «smør på flesk» . . .]

2: Høeveed [ferdige hesjestenger i motsetning til råstauren?]

 

Som sagt – helt i det blå, for ikke å si det sorteste mørke.

 

Mvh

 

PS:

 

Har uten hell prøvd å finne andre «gs»-kombinasjoner – det burde vel strengt tatt være en lang «s» etter g-en i mitt fantasifulle Vandingsvand?

Endret i går, 00:48 av Even Stormoen

[Aud Sandbu]

Takk for innspill Even, det er gode forslag, for nå dytta du meg inn på et annet spor med kommentaren både om hesjing og lang/kort 's'.

 

Det siste ordet først: Nå kom jeg på at far brukte ordet hessved om det han trengte til å sette opp hesjer (hesskreka og slinner), og jeg tror nå at det jeg har lest som 'Høe...' skal være 'Hes...' , altså Hesveed. Det passer dessuten i konteksten til råstauren. 

 

Jeg søkte på vandingsvand på nb, og der flommer det over med litteratur, aviser og hefter som inneholder ordet, så jeg tror du har tydet riktig!

 

Ikke helt enkelt å skjønne hvordan halvparten av vanningsvannet kunne beregnes - de måtte vel lede vannet fra en bekk eller ei å i nærheten, men de hadde sikkert gode løsninger på det den gangen!