Tingsted

[Marit Totland]

Når en finner saker i tingbøker langt tilbake, er det tydelig at det var mye folk samlet. Med fine tinghus og tingstuer fungerte nok det. Men ute i distriktet, på bygdetinget, hvor var møtene da? Det eneste store lokalet var trolig kirkene, men ble de brukt til det? Eller var møtene utendørs? I "nyere tid", står det gjerne hvor de var. Men før det? Når det bare står at de møttes på tingstedet?

Skudenes var eget tinglag. Jeg prøver å se for meg hvor samlingen gikk for seg.

Alveberg kirke kom på 1200-talet.

Det er mulig dette er enklere enn jeg tror, at de "små" tinglagene er så unge at det var rom innendørs når deres tid kom. Men på de eldste bygdetingene? Noen som har tanker om dette? Eller gode kilder å anbefale? Det er gode bøker om tingsystemet, men lokaliteter er sjelden spesifisert. 

[Ivar S. Ertesvåg]

Detaljane varierte nok, og lite er skrive om det frå samtida.

 

Johan Falkberget ("Nattens brød 2: Plogjernet") har tenkt seg korleis det var då An Magritt var for retten.   

Dommaren (sorenskrivaren), påtalemakta (futen), lagretten mfl. sat inne. Almugen stod ute. Dei tiltala 

(og venteleg partane i sivile saker) vart kalla inn etter tur.

Lova som galdt var "Christian Qvarts Laugbok", så det må ha vore før 1687, men kanskje etter 1643 ("Recessen" er nemnd,

venteleg Kristian IVs "Store Recess" 1643, men det var også ein "lille Recess", 1615.) 

 

Ofte var tingsamlingane "tilfeldigvis" på lensmannen sin gard (eller garden til fut eller sorenskrivar i dei tinglaga dei budde i).

Nokre av dei hadde eigne tingstover; andre brukte det som elles i året var våningshuset.

 

Eg trur ikkje eg har høyrt om at kyrkja har vore brukt til ting. Det ville nok også vore i strid med Luthers to-regimentslære

(jamvel om det elles var mykje samanblanding av verdsleg og kyrkjeleg makt).

 

[Marit Totland]

20 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Detaljane varierte nok, og lite er skrive om det frå samtida.

 

Johan Falkberget ("Nattens brød 2: Plogjernet") har tenkt seg korleis det var då An Magritt var for retten.   

Dommaren (sorenskrivaren), påtalemakta (futen), lagretten mfl. sat inne. Almugen stod ute. Dei tiltala 

(og venteleg partane i sivile saker) vart kalla inn etter tur.

Lova som galdt var "Christian Qvarts Laugbok", så det må ha vore før 1687, men kanskje etter 1643 ("Recessen" er nemnd,

venteleg Kristian IVs "Store Recess" 1643, men det var også ein "lille Recess", 1615.) 

 

Ofte var tingsamlingane "tilfeldigvis" på lensmannen sin gard (eller garden til fut eller sorenskrivar i dei tinglaga dei budde i).

Nokre av dei hadde eigne tingstover; andre brukte det som elles i året var våningshuset.

 

Eg trur ikkje eg har høyrt om at kyrkja har vore brukt til ting. Det ville nok også vore i strid med Luthers to-regimentslære

(jamvel om det elles var mykje samanblanding av verdsleg og kyrkjeleg makt).

 

Takk for svar. Trur du er inne på noko. Må ta fram Falkberget. 

Ja, regimentslæra går ikkje i hop med tingsal i kyrkja. Men før reformasjonen? Det er langt tilbake i tid, men jeg prøver å bygge et bidet av utviklinga lokalt, og bitane går ikkje heilt i hop enda. 

[Matthias Kolberg]

Det er skrevet en del om Thingvellir på Island som var et utendørs tingsted der fra år 930 til 1798.

 

Det skal ikke ha vært noen permanente bygninger der, bare midlertidige overnattingsboder. 
 

Fant i farten ingen bedre kilder enn engelsk wikipedia

https://en.wikipedia.org/wiki/Þingvellir
 

Man kan jo anta at de islandske tingtradisjonene bygger på tilsvarende norske skikker, men de bevarte nok de opprinnelige skikkene lenger enn i Norge.

[Marit Totland]

Takk Mathias! Nå minner du meg på et spor jeg egentlig har vært inne på før. Men det var helt borte nå. Tingstedet på Shetland er jo også slik, på Scalloway. Og Scalloway er Skålavåg, som er vågen nedenfor den gamle kirken i Skudenes på Alveberg. "Skål" er trolig et lite hus/små hus, satt opp når det var mye folk å ta imot. Derfor tror jeg det var et gammelt tingsted der. Men så kom kirken på 1200-tallet.  Og da bygdetinget kom til sin rett igjen, skulle jeg ønske jeg kunne vise at det var i samme området. men da må det ha vært utendørs.

Jeg må rydde i tankene litt til. og lese meg opp på Island, skal ha lunsj med en islending som hjelper meg å lese islandske kilder.

Takk for innspillet!

Kirke og bolig for første biskop lå relativt nær Thingvellir. 

 

Endret 16 timer siden av Marit Totland

[Oddvar Søreide]

 

Nordhordland tingbok 1654. Sartor skipreide

Fogdenn tilspurde Meeninge Almue om de udj Mande minde haffde hafft nogenn Anden Sehr Tingstue end dend som først paa Nord Eckerhougs Grund Waar bleffuen Opssatt och Sidenn her till Schougsswoeg der dende nu er bestaaende bleffuenn for nogle faa Aar forfløtt, Dertill de Samptlig Suarede Nej, icke før nogen Sehr Tingstue at Haffue hafft, Mens i førrige tider Tingstue at haffue Weritt paa Bøndr Gaarde,

 

Slik det fremgår i 1654, har bygdetinget i Sartor skipreide vært holdt på bøndene sine gårder. Den første tingstue stod på Nordre Ekerhovd og den ble siden flyttet til Skoge eller som det står til Skogesvåg. Tingstuen på Skoge stod ved sjøen, der fjellnabben ved siden tingstuen fremdeles bærer navnet Tingstovenakken. Skoges våg er opphavet til dagens navn Skogsvåg, som er krinsen av Skoge og fire andre bygder. Tingstuen på Skoge ble i 1777 kjøpt av en privatmann på Skoge og han satte den senere opp som ett bolighus. Bygdetinget var på den tiden flyttet til Tyssøy.