Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Dragon Sten Christensøn Pugerud blir gift 1714 og får barn 1716 og 1718 i Eiker. Men hva var hans opphav - og hvor ble det av ham?


Recommended Posts

Han dukker opp ved giftermålet med Anne Augustinusdatter Rygg: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000976845

 

får datteren Kari: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001918176

 

og sønnen Christen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001918176

 

Jeg kan ikke finne noen gård ved navn Pugerud, men Pukerud er et gårdsnavn som jeg finner i Trøgstad (kanskje ikke så sannsynlig?), Hol, Norderhov og Skoger, men overhodet ikke noe som ligner i Eiker.

 

Sten hadde en bror, Christopher Christensøn Daler iflg dette skiftekortet (som "enkens farbror") på andre side av skiftekortet: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224634080

 

Men det er absolutt alt jeg har klart å finne om han og hans opphav og videre skjebne.

 

Tillegg:

Om han ikke var "rekordung" ved vielsen - det finnes en Sten (15) og en Christopher (6) som sønner i skiftet etter Christen Stensøn Daler i 1717 - men det er vel ikke sannsynlig at han ble gift som 12-åring...? https://www.digitalarkivet.no/sk20100224630652

 

Denne Sten Christensøn Daler ble forøvrig gift med pige Dorethe Jonsd. i 1726: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000977635

 

 

 

 

Endret av tom askerøi

Steen Christensen døpes 14. sept 1688 i Bragernes. Født utenfor ekteskap. Sønn av Christen Steensen Daler (omkr 1663-1716) og Anne Sørensdatter. Steen er min 5xtippoldefar. Fikk 8 barn i sitt ekteskap og døde 1763 på Stensmyren.

  • Takk 1

Fantastisk! 1000 TAKK!

 

Men fikk han de 6 barna jeg ikke har funnet i Skoger?

 

Og er "Stensmyren" = "Stensmyr under Lauerud" gårdsnr 117 bruksnr 19  i Øvre Sandsvær?

 

Endret av tom askerøi

image.thumb.png.4127fb2a46ce0e919bb1dc0bbf0ba4c7.png

til Tom -   Her ser du Stensmyren - ligger syd for Drammenselva nå  i Drammen kommune.   Tdligere Eiker og Nedre Eiker kommune.  mvh Finn 

  • Takk 1
12 timer siden, Jon Torp skrev:

Steen Christensen døpes 14. sept 1688 i Bragernes. Født utenfor ekteskap. Sønn av Christen Steensen Daler (omkr 1663-1716) og Anne Sørensdatter. Steen er min 5xtippoldefar. Fikk 8 barn i sitt ekteskap og døde 1763 på Stensmyren.

 

Christen Steensen Daler var en halvbror av min ane Marte Steensdatter Gullaug i Lier. Jeg kjente ikke til at Christen fikk denne sønnen før han ble gift, så takk for den opplysningen. 

 

Jeg har mye om slekten til Christen Steensen og videre bakover i mine slektsnotater. Gå til min nettside https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm og finn nummer 2254 og følg lenken "Se mer her". Christen Steensen er på side 21 og foreldrene på første side. I notatet er det nummerhenvisninger for slekten videre bakover. Christens mor Karen Pedersdatter Daler er etterkommer etter den adelige slekten på Gullaug i Lier som i ettertid blir kalt "Tordenstjerne".

 

  • Takk 2
6 hours ago, Ole Arild Vesthagen said:

 

Christen Steensen Daler var en halvbror av min ane Marte Steensdatter Gullaug i Lier. Jeg kjente ikke til at Christen fikk denne sønnen før han ble gift, så takk for den opplysningen. 

 

Jeg har mye om slekten til Christen Steensen og videre bakover i mine slektsnotater. Gå til min nettside https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm og finn nummer 2254 og følg lenken "Se mer her". Christen Steensen er på side 21 og foreldrene på første side. I notatet er det nummerhenvisninger for slekten videre bakover. Christens mor Karen Pedersdatter Daler er etterkommer etter den adelige slekten på Gullaug i Lier som i ettertid blir kalt "Tordenstjerne".

 

Imponert!

Fantastisk arbeid du har gjort i anetavla di, men når det gjelder din ane nr 18040 så het han Bjørn Sevaldsøn Lunner f. 1475-1485 og død "etter 1528 men lenge før 1599" iflg Finne-Grønn i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX s284 og Bjørn Christiansen i samme kilde XXXV 4 s392. (og han hadde en bror Dyre død før 1549 på Hanestad på Toten)

 

Og hans far het Sevald Dyresøn Lunner (og hans kone antagelig Kari) iflg Finne-Grønn i NST IX s284 (og hadde brødrene Erland (nevnt 1490-1514)og Gunnar (nevnt 1511-1529))

 

Finne-Grønn skriver i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift II 3 s 260 at dennes far igjen var Dyre Erlandsøn Sørum (før 1424-atter 1457) og dennes far igjen Erland Bårdsøn død før 28/2-1444.

 

Det betyr ikke at du ikke kan ha rett i at det var et slektsledd i mellom, men det er vel ikke dokumentert?

 

PS

Min farfars farfar er født 182 år før meg - dvs en gjennomsnittlig differanse mellom generasjonene på 45½ år. Det er selvfølgelig ikke direkte sammenlignbart, men... (smil)

 

 

Endret av tom askerøi

…… når det gjelder din ane nr 18040 så het han Bjørn Sevaldsøn Lunner f. 1475-1485 og død "etter 1528 men lenge før 1599 ……

 

Har du lest mine slektsnotater (pdf) med avskrift av de kilder jeg har funnet og min argumentasjon og vurderinger der? Primærkilder har jeg skrevet av jeg i fullstendig og ordrett gjengivelse, og jeg har alltid med kildehenvisninger.

 

Jeg kjenner til litteraturen som du nevner og annet som er skrevet om denne slekten. Men jeg baserer aldri mine slektsnotater utelukkende på litteratur. Jeg finner alltid fram til primærkilder, skriver av disse ordrett og vurderer nøye opplysningene som finnes der. Litteratur er ikke primærkilder.

 

Utfordringen er at det finnes to kilder om slekten på Lunner som delvis står i motsetning til hverandre:

·         Dom i herredagen 22.8.1599. Der framgår det at Dag Erlandsen Lunner og hans medarvinger var ”sønnesønns sønner” og ”tredje mann fra” Bjørn Lunner, videre at Claus Varlo var gift med Karen Bjørnsdtr. som var deres farfars søster.
Dag Erlandsen Lunner var sønn av Erland Bjørnsen Lunner. I følge opplysningene i dommen må Erland Bjørnsen Lunner ha vært sønn av en Bjørn Bjørnsen Lunner og sønnesønn av Bjørn Lunner (den eldre). Videre må Karen Bjørnsdtr. Varlo ha vært søster av Bjørn Bjørnsen Lunner og datter av Bjørn Lunner (den eldre).

·         Slektstavle fra omkring 1640-tallet. Der oppgis det at Torsten var sønn av Dag, Dag var sønn av Erland, Erland var sønn av Bjørn og Bjørn var sønn av Sevald Lunner og bror av Dyre lagmann. I dette oppsettet er det en generasjon mindre.

 

Hvilken av de to kildene er mest troverdig? Jeg vil anta at opplysningene i herredagsdommen er mest troverdig. Den er omkring 50 år eldre enn slektstavlen. Dag Erlandsen Lunner en av partene i saken for herredagen, og det var han som oppga slektsforholdet til Bjørn Lunner (den eldre). Det blir uttrykt på tre forskjellige måter: at Dag var sønnesønns sønn, at han var tredje mann etter Bjørn, og at Karen Bjørnsdtr. var søster av farfaren og datter av Bjørn Lunner (den eldre). Med uttrykket ”medarvinger” kan det ikke menes noe annet enn Dags søsken. Hans tre kjente søsken Bjørn Erlandsen Daler, Guri Erlandsdtr. Oren og Sevald Erlandsen Lunner var alle voksne og i live i 1599. Det kan neppe siktes til Dag Erlandsens barn, siden det var Dag selv som hadde rettighet til godset som saken dreide seg om.

 

Jeg har derfor i mine notater valgt å føre opp Bjørn (Bjørnsen) Lunner som et ledd mellom Erland Bjørnsen og Bjørn Sevaldsen. Riktignok under tvil, slik jeg argumenterer for i mitt notat.

 

…… han hadde en bror Dyre død før 1549 på Hanestad på Toten ……

Jeg er også etterkommet etter lagmann Dyre Sevaldsen og har mye om ham og hans slekt i et eget slektsnotat. Du finner lenke til notatet i oversikten på min nettside.

 

…… Og hans far het Sevald Dyresøn Lunner (og hans kone antagelig Kari) iflg Finne-Grønn i NST IX s284 (og hadde brødrene Erland (nevnt 1490-1514)og Gunnar (nevnt 1511-1529))

 

Sevald Lunner er ikke nevnt med farsnavn i noen kilder, men det er rimelig sikker at han var en sønn av Dyre Erlendsson på Sørum i Hole på Ringerike. Se argumentasjon i mitt notat. Der har jeg også med Sevald Dyressons brødre Erlend og Gunnar. At kona til Sevald Dyresson kone het Kari er en ren gjetning uten noe kjent grunnlag i primærkilder. Hans kone er helt ukjent, derfor har jeg ikke tatt med noe om henne.

 

Hvis noen klarer å finne primærkilder med opplysninger utover det jeg har med i mine notater, vil jeg sette stor pris på å bli orientert med nøyaktig kildehenvisning.

 

 

  • Liker 3

Hei Odd Arild

 

Jeg ble så overasket da jeg så at din ane nr 18040 hadde "feil" farsnavn i forhold til det noen av landets skarpeste genealoger hadde kommet til at jeg skrev innlegget over uten tanke for at det kanskje sto noe mer lenger ned. Det beklager jeg.

 

Jeg så jo at det sto noe mer etter at jeg hadde publisert innlegget og lurte veldig på om jeg skulle slette det uten videre. Men, som Ole Brumm sa - "gjort er gjort og spist er spist" - så jeg lot det stå i håp om at det skulle bli en debatt om saken.

 

Det håper jeg fremdeles, for du har en meget interessant teori!

 

 

 

 

 

 

Endret av tom askerøi
  • 1 måned senere...
På 4.11.2025 den 11.25, Ole Arild Vesthagen skrev:

Jeg har mye om slekten til Christen Steensen og videre bakover i mine slektsnotater. 

 

 

Hei og godt nytt år. I det flotte referanse materialet her til primærkilder nevnes en Peder Poulsen i skjøte av 18.01.1626 som svoger av Jon Audensen Gullaug.

 

Jeg har selv tilsynelatende en linje til en Peder Poulsen som var sogneprest til Trøgstad i perioden 1619-1642. Denne sønn av Poul Arnesen sokneprest til Enebakk -1575-1594-, og Dorthe Dyresdatter. 

 

 

Jeg fristes til å tro at begge Peder Paulsen her må dreie seg om samme person. Har noen synspunkter her?

 

19 minutter siden, Petter Vennemoe skrev:

........ Jeg fristes til å tro at begge Peder Paulsen her må dreie seg om samme person. Har noen synspunkter her?

 

 

Jon Audensen Gullaug hadde søsteren Karen Audensdatter. Hun var gift med Peder Poulsen Knive på Knive i Eiker. Jeg har mer om Karen og Peder i mitt slektsnotat 4504-4505 (https://www.dropbox.com/scl/fi/mj4yzg1rkgsy48hl4q8o8/4504-4505.pdf?rlkey=ddlm71bennqr5hdyj1zgiyuho&dl=0 )

 

Karen og Peder hadde følgende barn som jeg har klart å identifisere:

1.      Auden Pedersen Knive, født ca. 1617. Drev garden Knive sammen med moren.

2.      NN Pedersdtr. Knive (fornavn ukjent). Gift  med Rasmus Villumsen Knive som overtok garden etter hennes bror Auden.

3.      Rønnaug Pedersdtr.Knive. Gift med Svend Lauridsen. Han brukte Knive etter Rasmus Villumsen.

4.      Aase Pedersdtr., død 1677. Hun var tredje kona til sogneprest i Røyken Hans Olsen Gulbrandelinus.

5.      Karen Pedersdtr. Daler. Hun var gift med Steen Erlandsen Daler, hans andre kone.

 

Jeg tror ikke Peder Poulsen Knive var identisk med denne presten i Trøgstad. Men jeg kan ikke si sikkert om det var samme mann, eller om det ikke var det. Karen og Peder hadde en datter som var gift med en sogneprest, så det sosiale miljøet var der. Utfordringen er mangelen på kildemateriale så langt tilbake.

  • Liker 2

Som Jon Torp skrev ovenfor så døde Sten Christensen på Stensmyren. Kona var datter
av Augustinus Ingebretsen på mellom Ryg (g.m. Anne Herlougsdatter) og de arvet
en part i Stensmyren fra ham. Skifte etter Augustinus (høyre side):

https://media.digitalarkivet.no/view/23801/86

 

  • Liker 1
  • 4 uker senere...

Takker for innspill vedrørende Peder Povelsen på Knive. Den samtidige navnebroren Peder Povelsen kapellan til Trøgstad fra 1608 senere sokneprest 1619-42 nevnes i Trøgstad kirkebok # 1645-1707 i notatene til etterfølgende sokneprest til Trøgstad fra 1645 Niels Lauritzen Muus, eksempel på dette vedlagt.

 

Litt pussig er det at begge disse Peder Povelsen kan se ut til å ha slektskap til Dyre Sevaldsen slekten. For Trøgstad presten sitt vedkommende gjennom hans mor Dorthe Dyresdatter, som forfatter  av Enebakk bygdebok Birger Kirkeby lurte i 1984 på om var datter av Dyre Sevaldsen. På de store slekttrærne som ligger ute på nettet (som My Heritage) er Dorthe Dyresdatter oppført som datter av Dyre Sevaldsen, men dessverre uten primærkilde henvisning.

 

Jeg legger også ved en skisse over hva jeg har notert på første generasjon etterkommere til Povel Arnesen i Trøgstad.

Peder Povelsen 1642.jpg

Povel Arnes. etterk..pdf

38 minutter siden, Petter Vennemoe skrev:

Litt pussig er det at begge disse Peder Povelsen kan se ut til å ha slektskap til Dyre Sevaldsen slekten. For Trøgstad presten sitt vedkommende gjennom hans mor Dorthe Dyresdatter, som forfatter  av Enebakk bygdebok Birger Kirkeby lurte i 1984 på om var datter av Dyre Sevaldsen. På de store slekttrærne som ligger ute på nettet (som My Heritage) er Dorthe Dyresdatter oppført som datter av Dyre Sevaldsen, men dessverre uten primærkilde henvisning.

 

At Dorthe Dyresdatter skulle ha vært en datter av lagmann Dyre Sevaldsson er helt uten kildebelegg og ser ut til å være en ren gjetning. Jeg er flerdobbelt etterkommer etter Dyre Sevaldsson og har nøye gransket alle kilder jeg har klart å finne om ham. Jeg har identifisert tre barn etter ham: Sevald Dyresson på Hove i Fåberg (min ane), Karen Dyresdatter gift med Bent Andersen Haard, og Magnild Dyresdatter gift første gang med Mogens Evensen Store Re og andre gang med Niels Krabbe.

 

Dyre Sevaldsson døde antakelig før 1548 og ble vel født omkring 1480-1485. At Peder Poulsen som var sogneprest til Trøgstad i perioden 1619-1642 skulle vært gift med hans datter går ikke i hop rent tidsmessig. Her er det et tidsspenn på omkring et århundre. Magnild Dyresdatters sønn Sevald Mogensen er nevnt som en av gjestene i bryllupet på Hallingstad på Toten 8.9.1594 og må ha vært en voksen mann da. 

 

Dyre Sevaldssons barnebarn Dyre Mogensen Store Re i Stange kunne tidsmessig passe til å ha vært far til Dorthe Dyresdatter. Han hadde barn som var voksne på 1620-tallet. Men Dyre Mogensens barn er kjent og det var ingen datter Dorthe.

 

 

Ikke vet jeg, men Finne-Grønn skriver i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift II 3 s.262 at Dyre Sevaldsøn bl. a. hadde en datter ved navn Dorte - som i 1601 er nevnt som enke etter Povl Arnesøn (også kalt Povl Andersøn) (død etter 1594 og før 1601 ) som var sogneprest til Enebakk - og far til Peder Povlsøn Ignevalensis, kapellan til Trøgstad fra 13/9-1608 og sogneprest samme sted fra 1619.

 

Verd å sjekke ut?

 

 

 

 

"Verd å sjekke ut?" Ja, absolutt!

 

Det er noen år siden jeg utforsket min slekt tilbake til lagmann Dyre Sevaldsson, så jeg måtte bruke litt tid på å sette meg inn i dette igjen.

 

Jeg har nøye gjennomgått alle kjente kilder om Dyre Sevaldsson og hans slekt. Alle kilder som jeg har funnet, har gjengitt i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/i1ybatf7lzhm2wqkk8l1l/20732-20733.pdf?rlkey=9m9tbmryr2tvrohnk3gjckpqj&dl=0

 

S. H. Finne-Grønn skrev i Norsk personalhistorisk tidsskrift III side 260 osv. om "Lagmand Dyre Sevaldsens slegt og ætten Gyldenaar". Han viser til en sak for Oslo lagting i 1572 som omhandler gardene Kirkehole, Hanestad og Sørum. Saken ble ført av herr Rasmus og herr Povel på vegne av sine kvinner. Det kjent fra andre kilder at disse gardene hadde tilhørt Dyre Sevaldsson og hans slekt. I en annen sak samme år nevnes Dyre Sevaldssons arvinger.

 

Finne-Grønn konkluderte med at disse to prestene var gift med hver sin søster, og at disse var døtre av Dyre Sevaldsson. At disse ikke navngitte kvinnene var etterkommer etter Dyre Sevaldsson kan det ikke være særlig tvil om.

 

Men var de hans døtre? Det finnes mange flere kilder om etterslekten til Dyre. Etter å ha nøye gransket alle kildene, har jeg kommet fram til at disse to prestene var gift med søstrene Elin Bentsdtr. Haard og Kirstine Bentsdtr. Haard, døtre av Karen Dyresdtr. og henns mann lagmann Bent Haard. Det vil si de må ha vært barnebarn av Dyre, ikke døtre.

 

I 1572 førte de to prestene herr Rasmus og herr Povel en sak på vegne av sine kvinner og deres medarvinger mot herr Baard angående gardene Kirkehole og Sørum (i Hole på Ringerike) og Hanestad (på Toten). Samme år førte også Niels Krabbe på vegne av Dyre Sevaldssons arvinger en sak om Kirkehole på Ringerike. Dette kan tyde på at Rasmus og Povel var gift med to arvinger etter Dyre Sevaldsson siden disse tre gardene var hans gods. (Niels Krabbe var Dyre Sevaldssons svigersønn).

 

I 1575 førte Niels Krabbe og herr Rasmus på Våle en sak mot Per Christensen og Christoffer Monsen. Rasmus blir her identifisert som sogneprest i Våle (i Vestfold).

 

I en jordebok av 1616-1617 er det oppgitt at herr Povel på Sande hadde bygselsretten til Hanestad på Toten, han eide følgelig størsteparten av den garden som var Dyre Sevaldssons setegard.

 

23.2.1593 skrev biskop Jens Nilsen at Chirstine, Bent Haards datter var gift med hans bror. Og den 26.9.1593 omtaler han Elin som var gift med herr Rasmus i Våle, og videre herr Povel på Sande og Kirstin.

 

Konklusjon: Karen Dyresdtr. og hennes mann Bent Andersen Haard hadde døtrene Elin som var gift med Rasmus Sørensen og Kirstine som var gift med Povel Nilsen. Rettsakene som Karens svigersønner førte om Dyre Sevaldssons gods viser at hun var hans datter.

 

Finne Grønn identifiserte disse to prestene herr Rasmus og herr Povel som Rasmus Hansen i Fet og Povel Arnesen i Enebakk. Dette må være en feilslutning, det skal være Rasmus Sørensen i Våle og Povel Nilsen i Sande.
 

Dommene ved Oslo lagting i 1572 finnes her:

https://www.digitalarkivet.no/rg20090415350007

og her:

https://www.digitalarkivet.no/rg20090415350014

 

 

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.