Hvordan skrive kursiv på i 1749 - valg av pen og eventuelt papir

[Jon Bjarne Haug]

Hei,

 

Ref: https://www.hist.uib.no/gotisk/ Gotisk Kurs - arkfane Kildene - punkt 31 til 34 - Bjørgvin

 

Jeg forsøker å lære meg å skrive kursiv på den måten som man gjorde i Bjørgvin i 1749. Jeg bruker blyant og får ikke de små bokstavene helt til da friksjonen til pennen og det papiret jeg bruker ikke gir meg det inntrykket for hvordan enkelte bokstaver er ført i hånden.

 

Har du noen gode ideer på hvordan jeg nærmest kommer penn og eventuelt papir som vil kunne gi samme friksjon eller penføring?

 

mvh

Jon Bjarne

[Gunnar Sigdestad]

For det første, må du skaffe deg fjørpenn, gammeldags blekk og gammeldags papir!😂

[Jon Bjarne Haug]

On 11/13/2025 at 11:25 AM, Gunnar Sigdestad said:

For det første, må du skaffe deg fjørpenn, gammeldags blekk og gammeldags papir!😂

 

Det høres enklere sagt enn gjort. Jeg regner med at ingen lager det papiret lenger, og blekket like så. Men kan skal kunne fått ta i noen gjørpenner.

 

Men satster på det enkleste og nærmeste først.

 

Hvis noen kjenner noen Norske som er genunit opptatt av dette så ta gjerne kontakt.

 

mvh

Jon Bjarne

[Gunnar Sigdestad]

Hvis du tilhøyrer den generasjonen som lærte skjønnskrift har du ei force framfor dei som ikkje kan skrive leseleg handskrift i det heile.

Det er ikkje så mange, vil eg tru, som her i landet kan skrive gotisk handskrift.

Eg et ein av dei som har prøvd det, med vekslande hell, men eg meiner eg skal greie å gjere meg forstått.

Lykke til!

 

[Werner Kvalem Vesterås]

På 12.11.2025 den 10.12, Jon Bjarne Haug skrev:

Jeg forsøker å lære meg å skrive kursiv på den måten som man gjorde i Bjørgvin i 1749. Jeg bruker blyant og får ikke de små bokstavene helt til da friksjonen til pennen og det papiret jeg bruker ikke gir meg det inntrykket for hvordan enkelte bokstaver er ført i hånden.

Når det gjelder blekk, så vet jeg at jerngallusblekk var mye brukt: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jerngallusblekk  Det er fortsatt i handelen idag: https://nettbutikk.osterlie.no/produkt/rohrerklingner-writing-ink-50ml-710-iron-gall-nut-ink-scabiosa/

Det var vel fjærpenn de brukte, og dette var vel noe de laget selv.  Finnes haugevis av videoer for hvordan man gjør dette på youtube.

Moderne papir er laget av trefiber, men i 1749 var papir laget av resirkulerte tøyfiller av hamp, lin og bomull.  Det er flere produsenter som lager papir av disse materialene i dag, bl.a. tyske Hahnemühle.

[Inger Hohler]

Scribblers Calligraphy selger i alle fall gåsefjær til fjærpenner. De har både ferdig skårne penner og fjærsett med instruksjoner om hvordan skjære sine egne.

Når det gjelder papir har du rett. Hvis det skal være samme type klutepapir som fantes i 1749, må du nokså sikkert lage det selv. Selv de små håndverksbedriftene som lager klutepapir inkorporerer ingredienser som ikke var tilgjengelig i Europa på den tiden. Skal det være skikkelig autentisk er det å lage klutepapir en prosess som tar ukevis (eller årevis hvis du skal starte med å forarbeide fibrene slik man gjorde på den tiden, i stedet for å bruke moderne tekstilfiller som har vært utsatt for moderne kjemikalier og prosesser.) Så spørs det hvor langt du vil gå for å få tak i noe som er historisk korrekt. Moderne klutepapir beregnet på fyllepennblekk er antagelig godt nok. For at blekket skal feste seg men ikke trekke ut i papiret må det ha de rette overflateegenskapene. Uten de rette tilsetningene og behandlingene er håndlagede linpapir så porøse at de ikke egner seg for den type blekk som brukes i fyllepenner og fjærpenner.

Det var sikkert bomullsbasert, det klutepapiret jeg fikk kjøpt på 1980-90-tallet. Bomullsbasert er definitivt det enkleste å få tak i fortsatt. Det finnes det varmtpresset bomullspapir fra Arches. Dette papiret skal være bra for bruk med dypp-blekk penn, men jeg vet ikke om det finnes noen norsk importør. Kunstnernes Eget Materialutsalg i Oslo selger klutepapir både av bomull, bomull-hamp-blanding og ren hamp, men de har bare ført opp papiret av ren hamp som egnet for kaligrafi. De andre kvalitenene har trolig feil overflatebehandling i forhold til å skrive med fjærpenn eller pennesplitt.

Hamp er for så vidt et 'historisk korrekt' papirfiber - det ble produsert hamp i Europa, og hamp ble brukt i papirproduksjon i Kina lenge før Eupropa produserte papir. https://nationalhempassociation.org/hemp-history/ Pr. 1749 var det nok likevel mest lin og ikke bomull eller hamp som ble brukt til papirproduksjon i Europa. Når det gjelder linpapir: OBS! begrepet 'linen paper' brukes i dag vanligvis om papir som har 'linen look'! Det gjelder blant annet noen store amerikanske selskaper.  https://www.cnsunrisepaper.com/blog/different-types-of-paper-finishes.html
Det finnes imidlertid minst én indisk bedrift (Bluecat Paper) som ser ut til å si at de kan levere ekte linpapir. De har spesialisert seg på forskjellige typer papir som ikke er laget av tremasse. Uheldigvis ser jeg foreløpig ikke at de har linpapir i det alminnelige varesortimentet.

En rekke kjemikalier kan brukes for å modifisere overflaten på papir. https://www.sciencedirect.com/topics/engineering/sizing-surface Stivelse blant de mer tradisjonelle tilsetningsstoffene.  https://www.thefreelibrary.com/What+you+need+to+know+about+starch+in+papermaking.-a0135373606 I så tilfelle hvetestivelse i Europa, ikke potetstivelse eller maisstivelse, som er mye vanligere enn hvetestivelse i dag. Stivelsen gjør også at blekket fester seg uten å skli så mye ut. https://www.sciencedirect.com/science/chapter/edited-volume/abs/pii/B9780127462707500240 Rundt 1749 var imidlertid stivelse ikke vanlig, det var mer assosiert med enda eldre papir. https://paper.lib.uiowa.edu/european.php#sizing 

I stedet brukte man gelatin og alun. Gelatin øker papirets styrke, noe som er viktig når man har korte fibre og slite filler som råmateriale. Alun hindrer bakterievekst i gelatinbadet. Artikkelen om sizing nevner hvordan forskjelige gelatintyper påvirker resultatet. Når det gjelder alun-tilsetning, som også reduserer hvor porøst papiret oppfører seg, var det hovedsakelig aluminium kaliumsulfat som ble brukt på 1700-tallet, sammen med gelatin, men aluminium ammoniusulfat var et alternativ. Aluminiumsulfat ble først vanlig i løpet av 1900 - tallet. https://cool.culturalheritage.org/byorg/abbey/an/an17/an17-4/an17-407.html

Praksisen med å bruke et finmasket vevet nett til å holde papirmassen igjen er faktisk fra England, 1750. Jeg har prøvd å finne ut hvordan de holdt igjen papirfibrene før det, uten å lykkes.

[Inger Hohler]

Townsends har tips om hvordan lage sin egen fjærpenn av gåse- eller svanefjær. https://www.youtube.com/watch?v=o7ds6uXNID4
En fersk fjær kan ikke brukes, den vil splintres. De må lagres i det som i dag er innendørstemperatur eller høyere i flere måneder før de kan skjæres til. I følge informasjonen i videoen kan man se forandringene, fordi den tidligere hvite fjærstammen blir gul og plast-aktig. Presumptivt er fjær som selges til fjærpenner allerede oppbevart slik.

Hvis man starter med en fersk fjær. En fjær for en høyrehendt person tas fra venstre vinge, og motsatt for en venstrehendt person. (Eventuelt må fjæren forkortes, da spiller det ikke så stor rolle hvilken side den er tatt fra. Poenget er at den skal bøye seg vekk, så man ser hva man skriver.
Fjæren må være de lange og store vingefjærene.
Etter et års tid i vinduskarmen er neste trinn å fjerne membranen på utsiden av spissen. Normalt er det nokså lett å skrape den av med baksiden av en kniv. 
Inne i fjæren er det også en membran. Den kan løsnes med en liten stang, og så må man fiske ut membranen med en liten krok.

Det kreves en skarp kniv for å skjære til spissen - og i følge eksperten i videoen tok det ham omtrent hundre forsøk å lage en ordentlig pennespiss... Hvis man ikke har noe annet ville jeg tro at en spiss skalpell kan brukes. Det anbefales å bruke briller, siden det kan fly skarpe og spisse biter av fjærspissen av undervegs.
Det skal fem typer snitt til for å få en brukbar penn.
1) Et skråkutt på oversiden av fjæren.
2) Et snitt for å splittet fjæren ca. 1 cm inn, på oversiden av fjæren der man nettopp har laget skråkuttet. (Videoe viser hvordan det gjøres. OBS! fare for å skjære seg.)
3) Et skjeformet kutt på undersiden av fjæren. Det skal gå ca. 1 cm inn fra spissen på oversiden. Det skal fjerne omtrent halvparten av tykkelsen av fjæren.
4) Bøyde kutt på hver side av spissen, så den blir spiss. Dette gjøres gjerne i flere omganger for å unngå å ta for mye av gangen.
5) Skråspiss-kuttet: stikk en trepinne inn i fjæren. Skjær det ytterste av spissen av skrått, slik at den delen som ligger nærmest midtlinjen din når du skriver, blir lengre enn den siden som ligger inn mot langfingeren.

Hvis spissen er ujevn kan den slipes mot haiskinn (historisk), eller meget fint sandpapir (smergelpapir).
Til avslutning, bruk kniven til å redusere fjærspilene langs pennen,så du har bedre plass til hånden.

F.o.m. ca. 1830 begynte folk å legge fjærne i varm sand for å få lagringsprosessen til å gå raskere. Fjæren legges da først i vann over natten for å trekke til seg fuktighet. Så fyller man f.eks. en blikkboks med sand og varmer det i ovnen. Videoen forteller ikke hvor mye det skal varmes. Så stikker man fjæren nedi og lar den stå til sanden har nådd romtemperatur.