Dødsårsak

[Anne Marie Bøtun Øyri]

https://media.digitalarkivet.no/view/11569/314

Person nr 27, Ellend Torbjørnson, kva var dødsårsaka her?

 

Mvh

Anne Marie Øyri

[Ivar S. Ertesvåg]

det står "Kolde?"  - den siste bokstaven er uklar, men det kan vere ein n ("Kolden")

 

Det kan vere ei forkorting for  "koldesyge", som står som dødsårsak for fleire andre.

Ifl. ordbøken skal det vere det same som  "koldfeber", som vert utlagt som malaria.

https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=koldesyge

https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Koldfeber

 

Eit alternativ er kolde, som er lungebrann eller influensa: 

https://alfa.norsk-ordbok.no/?men=noob&mc0=vno&mc1=ah&q=kolde&but=kolde&scope=e

Dette verkar meir truleg (også for "Koldesyge") enn at det skulle vere malaria på Vestlandet.

[Jan H. Trelsgård]

Jeg leser det også som "Kolden". En forklaring finnes muligens i "Norsk Ordbog". Der omtaler Ivar Aasen "Kolda" som "en stærk Forkjølelse, eller en Sygdom som er foraarsaget derved. Sogn, Hard. (Af kald)". Kolda - Norsk Ordbog

[Anne Marie Bøtun Øyri]

Takk til dykk begge. Etter som eg les på den sida i kyrkjeboka ser det ut som fleire døydde av kolden eller koldesykdom. Rimeleg å tru at det var influensa eller lungebetennelse i samband med det kanskje? Ser at nr 30, 21 og 32 alle døydde av det same, unge personar frå same stad slik eg les det. Kanskje det tyder på smittsam sjukdom?

[Alvin Andreassen]

Fra overlærer K. Knudsen: Unorsk og Norsk 1880: Kolden, koldfeber, i ældre tid ogsaa koldsot og feberkulde, er stærk Forkjølelse eller en Sygdom, som er foraarsaget deraf.  Som man ser av Kirkeboka, døde folk i sin beste alder av dette.  I dag ville man vel rett og slett kalt det lungebetennelse.  I eldre tid skrev Presten inn dødsårsaken, gjerne etter å ha forhørt seg hos de pårørende.  Bortsett fra i byene var medisinsk ekspertise lite inne i bildet.  Prestene hadde varierende medisinsk kunnskap, noe som går frem av dødsårsakene (diagnosene) som de har ført inn i Kirkeboka.  Det viktigste var å få den avdøde til hvile i grava,  Men så dukker vi slektsgranskere opp et par hundre år senere og begynner å grave.  Det er i grunnen underlig!

[Jan H. Trelsgård]

2 timer siden, Alvin Andreassen skrev:

I eldre tid skrev Presten inn dødsårsaken, gjerne etter å ha forhørt seg hos de pårørende.  Bortsett fra i byene var medisinsk ekspertise lite inne i bildet.  Prestene hadde varierende medisinsk kunnskap, noe som går frem av dødsårsakene (diagnosene) som de har ført inn i Kirkeboka.  Det viktigste var å få den avdøde til hvile i grava,  Men så dukker vi slektsgranskere opp et par hundre år senere og begynner å grave.  Det er i grunnen underlig!

 

Statistikk over dødsfall er ikke noe nytt fenomen. Eilert Sundt, som i 1855 utga boka "Om Dødeligheden i Norge", forteller bl.a. følgende om kildematerialet som har blitt benyttet: "Lige fra Aaret 1735 har der efter offentlig Foranstaltning været samlet Materialier i saadanne Øiemed, og der samles endnu. Fra 1735 have Præsterne aarlig til Provst og Biskop maattet indsende og disse igjen, hver for sit Provsti og Stift, sammendrage Døde-Lister efter et Schema, som navnlig i de sidste 30 Aar eller mere har været ret fuldstændigt": Om Dødeligheden i Norge