Hvilke regler fantes for føderåd, skrevne eller uskrevne?

[Olaf Larsen]

Fra Store Norske Leksikon:
"Når avtale om føderåd er tinglyst, har føderådsfolkene rettsvern mot konkurrerende rettigheter også om gården blir solgt videre til en ny eier. I alminnelighet har rettighetshaverne pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse."

 

Grunnen til mitt spørsmål i overskriften, kommer fram av denne historien:

Min oldemor Anne Haagine Halvorsdatter, f 1835 i Ullensaker, mistet moren sin i 1838, og  vokste opp som fosterdatter hos Ole Olsen Fossum i Eidsvoll. Han hadde interesser i mange gårder, og solgte i 1851 deler av gårdene Fossum og Stavi, ved Eidsvoll Verk, til brødrene Hans Olsen Myhrer og Nils Olsen Fossumhagen, for 100 daler og et omfattende føderåd for seg og hustruen Marthe Marie Amundsdatter.
Føderådskontrakten på 2 sider(!) fra 1851 som det henvises til, ligger etter skjøtene på brukene som Ole Olsen Fossum solgte på Stavi og Fossum:
Akershus fylke, Eidsvoll, Pantebok nr. 1b (1848-1852), Pantebokside, Side 784
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080714320986

 

Noen år senere, 28.12.1858, kjøpte han Holtløkken/Trobergløkken u. Holt i Langset i Eidsvoll, som bolig for fosterdatteren Anne Haagine og hennes mann Bernt Gulbrandsen, etter at de fikk sitt første barn.  Stedet Holtløkken ble kalt Trobergløkken, etter en svensk kobbersmed Johan Troberg som var ansatt på Eidsvoll verk, og som tidligere bodde på stedet i mange år. Tilsist kaltes stedet bare Troberg, som også senere ble brukt som slektsnavn. Etter at Anne Haagine og Bernt fikk sitt andre barn i 1861, overdro Ole Olsen i et gavebrev, eindommen til Bernt Gulbrandsen, men skulle ha et føderåd for seg og sin hustru.

Det interessante i denne siste føderådskontrakten, er punkt 3, som lyder som følger:
"3. For Føderaadsfolkene stelles og røgtes saalænge de paa Arden forblive, saavel Vinter som Sommer, 1 Koe og 2 Souer; derhos paatager Gaardens Eier sig at indkræve af Grden Fossums Eier det Foder, som det ifølge Contract af 24 Juni 1851 paaligger denne at skaffe. De Kornvarer som det ligeledes paaligger Grd. Fossums Eier ifølge nævnte Contract at præstere, besørges i fornødent Fald malede af nævn. Føderaadsyder."
Her er det altså en henvisning til at det første føderådet, muligens med bosted på Fossumhagan, forsatt er gjeldende, selv om en ny føderådskontrakt er inngått.

Det er i FT1865 en Ole Olsen 71, og hustru Marte M. Amundsdatter 75, på Ørbæk, Langsæt, Eidsvold . Føderådsfolk født i Eidsvoll, med 1 ku og 2 får. Jeg har forløpig ikke funnet noe som kan bekrefte at det er de rette folkene, men det er jo en mulighet.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038024010536
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038024010535

 

Spørsmålet som reiser seg, er hvorfor de ikke fortsatte å bo på det første stedet hvor de hadde føderåd, muligens på Fossumhagen, all den stund den kontrakten tydeligvis fortsatt var gjeldende. Og var det vanlig at man kunne ha to føderådskontrakter gående paralellt? Bernt Gulbrandsen døde i 1867, og Anne Haagine overtok stedet etter mannen. Skulle et føderåd vanligvis nevnes i skiftet? Marthe Marie Amundsdatter, enke og føderådskone, bor på Ørbæk i 1875. Hvis dette er riktig person, nøt hun godt av to føderådskontrakter? Kontraktene til Ole Olsen var nøye med å beskrive at kontrakten gjaldt ham og hans hustru.

 

[Olaf Larsen]

Jeg prøver å løfte denne tråden igjen, den druknet kanskje i førjulsforberedelsene. Finnes det muligens en ekspert på føderådskontrakter som kan kommentere?

[Alvin Andreassen]

Konkret kan jeg vel ikke svare på det Olaf Larsen tar opp, men dette med føderåd var i grunnen en vanskelig sak.  Om gården gikk over til en sønn eller datter, kunne det være enklere for andre i familien å passe på at de gamle ble tatt vare på.  Men noe vanskeligere ble det vel om fremmede overtok gården og arvingene bodde andre steder.  Ofte flyttet da en av de gjenlevende gamle til en sønn eller datter og da ble det verre.  I min slekt har jeg sett noen tilfelle hvor føderådet da forsvant, og da særlig om gården hadde blitt solgt videre etter tvangsauksjon.  Så i mange tilfelle krevdes det nok at de gamle hadde resurssterke folk (familie) til hjelp for å ivareta føderådet.        

[Alvin Andreassen]

Føderådsretten hadde hadde høy prioritet, men når den nye gårdeieren måtte ta opp lån, måtte kårrettigheten ofte vike prioritet, som en betingelse for å få lånet. 

[Olaf Larsen]

Takk, Alvin. Jeg har jo de samme antagelsene sjøl, om at økonomiske situasjoner ofte ble prioritert over de reglene som gjaldt. Jeg har forstått det slik at et føderåd skulle tinglyses, men jeg skulle gjerne vite om noen vet om det ble tatt rettslige skritt for å ivarteta et føderåd, eller hvordan rettsvesenet behandlet slike saker. Jeg har funnet skriftlige kilder om emnet på nb.no, så jeg har litt å lese.

 

På kår : den gamle føderådsskipnaden
Hovdhaugen, Einar. 1984

Endret Januar 13 av Olaf Larsen

[Ivar S. Ertesvåg]

22 minutter siden, Olaf Larsen skrev:

Takk, Alvin. Jeg har jo de samme antagelsene sjøl, om at økonomiske situasjoner ofte ble prioritert over de reglene som gjaldt. Jeg har forstått det slik at et føderåd skulle tinglyses, men jeg skulle gjerne vite om noen vet om det ble tatt rettslige skritt for å ivarteta et føderåd, eller hvordan rettsvesenet behandlet slike saker. Jeg har funnet skriftlige kilder om emnet på nb.no, så jeg har litt å lese.

 

På kår : den gamle føderådsskipnaden
Hovdhaugen, Einar. 1984

 

Hovdhaugen har sett på kva som står i ulike kårkontrakter. Men han kjem ikkje inn på det juridiske, og ingen av kjeldene han viser til gjer det heller.

Altså: kor sterkt stod ein kårnytar med tinglyst kåravtale?

 

Men du har sikkert funne annan litteratur også. Det kan vere nyttig å sortere litt på tidsrom. Rettsvesen år 1700 var annleis enn i 1900.

[Alvin Andreassen]

Ivar spør kor sterkt stod ein kårnytar med tinglyst kåravtale.  Jeg tror at man må kunne si at de gamle stod svakt, men i enkelt tilfellene kommer mange momenter inn.  Som hvor sterke psykisk var de gamle og kunne eller orket de å stå på krava!  Og det kunne koste penger.  Var de gamle og avfeldige, eller sagtmodige og fant seg i sin skjebne.  Var kåryteren en datter eller en svigersønn eller helt fremmede, og forholdet til naboene.   Så man bør nok ikke bli kårnyter!

[Olaf Larsen]

Jeg har nå lest igjennom boka til Hovdhaugen, og som Ivar sa, det er ikke nevnt noe om det juridiske. Jeg ser jo også at det er endel forskjellig tilnærming til emnet i forskjellige tider og geografiske områder. Den avtalen jeg undrer på, er jo opprettet i 1861, og viser til fortsatt gjeldende betingelser i en tidligere kontrakt fra 1851. Den eldste er jo veldig omfattende og detaljert, og i forbindelse med den har jeg også funnet en obligasjon. Jeg har sett nevnt at en føderådskontrakt er som et pant i gården der eieren har gitt føderåd. Jeg ser også at deler av Stavi, muligens også inkludert hele, eller deler av, Fossumhagen, ble vidersolgt i 1859. Jeg skal se om jeg finner en avlysning av den første kontrakten fra 1851 i tingbøkene, ev. av obligasjonen.

Det bør også nevnes at salgssummen i 1851 for de nevnte gårdpartene i Fossum og Stavi, var beskjedne 100 Rd. Stedet Trobergløkken ble kjøpt i 1858 for 250 Rd, og det er jo til sammenlligning et lite sted.

 

Endret Januar 14 av Olaf Larsen

[Inger Hohler]

Jeg fant noe relevant i 'Føderådsordningens historie':1 Kjeld Helland-Hansen: "Også når gård blir utbudt på auksjon kan det forbeholdes 'føderåd til forrige eier [...], og folk som før auksjonen nøt føderåd på gården vil vanligvis bli værende på gården. Slike tyngsler må bekjentgjøres i auksjonskondisjonene eller på annen måte. Hendelsesvis kan slike føderådsforhold bli oppløst ved at kårpersonen blir utløst som en annen heftelse. Her vil da prioriteten spille en rolle. Det har så ofte hendt at velvillige foreldre har veket prioritet når sønn eller svigersønn ønsket å ta opp hypotekbanklån. Kårfolkets stilling vil visstnok være noe usikrere ved tvangsauksjon enn når auksjonen er frivillig, som en føderådsmann i Vardal 1847/1867 fikk føle. 1847 hadde han solgt gården til sønn, betaling avgjort ved pantebrev, kåret verdsatt til 60 spd. pr. år. Sønnen delte gården og belånte sin gjenværende part, og måtte se alt solgt i 1861/1862. De nye eierene ville ha bort føderådsmannen, hvilket Høyesterett gikk med på i 1867. Han ble dømt til å fravike begge bruk, mot å få litt over 125 spd. I slike tilfeller vil kårverdiansettelsen og opplevelsesalder spille en avgjørende rolle for hvor utløsningssummen kan bli ansatt [...]. Den assuransen som kårtakere kan siker seg gjennom, det er klar ordlyd, som f.eks. det meget vanlige 'føderådethefter på gården, i hvis eie den enn måtte komme', og at kårbrevet blir tinglyst som heftelse på gården, høyst mulig prioritert."

Hvis det ikke forelå en slik kontrakt som var tinglyst, så det ikke så lyst ut for kårfolket ved tvangsauksjon.

[Olaf Larsen]

Tusen takk, Inger, jeg skal lese igjennom den boken også.

Kopien fra panteboken i min post ovenfor, lyder:

 

"Contract dat 24Juli XX 22 Aug 1851, pb 783b, 784a/b ang. Ole Olsens og Hustruen Marthe Amundsdatters Føderåd av denne Plads og Stavi 330c. Obligation fra Hans Olasen Myhrer og Nils Olsen Fossumhagen til Ole Olsen Fossum med Pant i denne Plads og Stavi 330c for---------------------
dat 26 Juli XX 22 August 1851, pb 778b"

 

Jeg har skrevet XX for det som står mellom datoene i teksten, jeg ikke vet hva det betyr.

 

Jeg undres jo over at det er en panteobligasjon uten et beløp, hvorfor da tinglyse den? Jeg må vel grave meg gjennom noen hundre sider med pantebøker og tingbøker for å se om føderådet er nevnt andre steder. 😞 

 

Det finnes ingen Ole Olsen og Marthe Marie Amundsdatter blant døde i Eidsvoll fram t.o.m. 1865, og de eneste med de navnene i FT1865, er de som er føderådsfolk på Ørbæk, som ligger et lite stykke unna Troberg ved Holt, der det siste fødrådet ble opprettet.  Var det vanlig at fødrådsfolk ble innlosjert et annet sted enn der føderådet var opprettet?

[Jan H. Trelsgård]

På 15.12.2025 den 21.51, Olaf Larsen skrev:

Fra Store Norske Leksikon:
"Når avtale om føderåd er tinglyst, har føderådsfolkene rettsvern mot konkurrerende rettigheter også om gården blir solgt videre til en ny eier. I alminnelighet har rettighetshaverne pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse."

 

Grunnen til mitt spørsmål i overskriften, kommer fram av denne historien:

Min oldemor Anne Haagine Halvorsdatter, f 1835 i Ullensaker, mistet moren sin i 1838, og  vokste opp som fosterdatter hos Ole Olsen Fossum i Eidsvoll. Han hadde interesser i mange gårder, og solgte i 1851 deler av gårdene Fossum og Stavi, ved Eidsvoll Verk, til brødrene Hans Olsen Myhrer og Nils Olsen Fossumhagen, for 100 daler og et omfattende føderåd for seg og hustruen Marthe Marie Amundsdatter.
Føderådskontrakten på 2 sider(!) fra 1851 som det henvises til, ligger etter skjøtene på brukene som Ole Olsen Fossum solgte på Stavi og Fossum:
Akershus fylke, Eidsvoll, Pantebok nr. 1b (1848-1852), Pantebokside, Side 784
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080714320986

 

Noen år senere, 28.12.1858, kjøpte han Holtløkken/Trobergløkken u. Holt i Langset i Eidsvoll, som bolig for fosterdatteren Anne Haagine og hennes mann Bernt Gulbrandsen, etter at de fikk sitt første barn.  Stedet Holtløkken ble kalt Trobergløkken, etter en svensk kobbersmed Johan Troberg som var ansatt på Eidsvoll verk, og som tidligere bodde på stedet i mange år. Tilsist kaltes stedet bare Troberg, som også senere ble brukt som slektsnavn. Etter at Anne Haagine og Bernt fikk sitt andre barn i 1861, overdro Ole Olsen i et gavebrev, eindommen til Bernt Gulbrandsen, men skulle ha et føderåd for seg og sin hustru.

Det interessante i denne siste føderådskontrakten, er punkt 3, som lyder som følger:
"3. For Føderaadsfolkene stelles og røgtes saalænge de paa Arden forblive, saavel Vinter som Sommer, 1 Koe og 2 Souer; derhos paatager Gaardens Eier sig at indkræve af Grden Fossums Eier det Foder, som det ifølge Contract af 24 Juni 1851 paaligger denne at skaffe. De Kornvarer som det ligeledes paaligger Grd. Fossums Eier ifølge nævnte Contract at præstere, besørges i fornødent Fald malede af nævn. Føderaadsyder."
Her er det altså en henvisning til at det første føderådet, muligens med bosted på Fossumhagan, forsatt er gjeldende, selv om en ny føderådskontrakt er inngått.

Det er i FT1865 en Ole Olsen 71, og hustru Marte M. Amundsdatter 75, på Ørbæk, Langsæt, Eidsvold . Føderådsfolk født i Eidsvoll, med 1 ku og 2 får. Jeg har forløpig ikke funnet noe som kan bekrefte at det er de rette folkene, men det er jo en mulighet.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038024010536
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038024010535

 

Spørsmålet som reiser seg, er hvorfor de ikke fortsatte å bo på det første stedet hvor de hadde føderåd, muligens på Fossumhagen, all den stund den kontrakten tydeligvis fortsatt var gjeldende. Og var det vanlig at man kunne ha to føderådskontrakter gående paralellt? Bernt Gulbrandsen døde i 1867, og Anne Haagine overtok stedet etter mannen. Skulle et føderåd vanligvis nevnes i skiftet? Marthe Marie Amundsdatter, enke og føderådskone, bor på Ørbæk i 1875. Hvis dette er riktig person, nøt hun godt av to føderådskontrakter? Kontraktene til Ole Olsen var nøye med å beskrive at kontrakten gjaldt ham og hans hustru.

 

 

I føderådskontrakten du henviser til fra 1851 står det i punkt 5) "Skulde Føderaadsfolkene ei finde sig tilfreds med at opholde sig her paa gaarden, da er gaardens Eier og bruger forpligtet til at levere paa det Sted i Præstegjeldet som disse maatte finde forgodt at opholde sig det under 3) og 4) post Betingede, hvorimod det i 1) og 2) post bortfalder".

I punkt 6) og 7) får man vite noe om hva som er sikkerheten for føderådet: "Naar en af Føderaadsfolkene ved Døden afgaaer, bortfalder 1/3 part af det i denne Contract betingede med Undtagelse af Creaturfødsel og Melken? som forbliver som i denne Contract bestemt. 7) Ved Føderaadsfolkenes dødelige afgang er Gaarden Eier og Bruger forpligtet at forsørge dem til Graven med en hæderlig og anstendig Begravelse mod at erholde som Vederlag efternevnte brugelige Ting: 1 een etages Kakkelovn, 1 rødmalet hjørneskab, 1 Seng med deri værende klæder, 1 rødmalet Slagbord, 1 stor og 1 mindre Gryde, endeel Trekjørler, 1 Kaffekjedel, 1 Stegepande, 3 rødmalede Stole, 1 koe og 2 Souver. Dette Føderaads aarlige Værdi anslaaes til 20 Spd."

Det fremgår av skjøtet at det ble utstedt en pantobligasjon på 100 Spd. som sikkerhet for folgeforpliktelsene. I løpet av fem år ville altså den nye eieren ha gitt kårfolket verdier i naturalia tilsvarende 100 spd. 

[Olaf Larsen]

Hei Jan, og tusen, tusen, takk!

Jeg er ikke flink til å tolke gotisk håndskrift, men jeg hadde nok klart å komme igjennom teksten fra 1851, hvis jeg hadde hatt selvdisiplin nok til å lukke verden ute noen dager mens jeg anstrengte meg: :-) Da hadde andre sluppet å bli plaget med mine spørsmål.

I slektsgransking er jo antagelser livsfarlig, de er jo oftest foretatt uten dokumentasjon. Med bakgrunn i teksten som Jan har presentert ovenfor, antar jeg i dette tilfellet at de som i FT1865 er oppført som Ole Olsen 71, og hustru Marte M. Amundsdatter 75, på Ørbæk, Langsæt, Eidsvold, er de rette føderådsfolkene 'mine'. Jeg skrev at Marte M. Amundsdatter finnes i FT1875, den opplysningen finner jeg ikke igjen, så det er nok feil. Jeg har mange gamle notater som må revurderes.

Et stort problem med å ha slekt med spor til Eidsvoll, er jo at kirkebøker og eldre klokkerbøker ble ødelagt av brann. Anne Haagine Halvorsdatter er født i Ullensaker, og hennes far Halvor Amundsen er første gang omtalt i FT1801, på Major Sæter i Ullensaker, sammen med en søster Marthe Marie. De er begge sannsynligvis født i Eidsvoll, og favoritteorien min er at Marthe Marie Amundsdatter er Anne Haagines tante. Hvor Ole Olsen kom fra, er ukjent. I et skjøte overdras deler av Fossum fra Ole Olsen til brødrene Hans Olsen Myhrer og Nils Olsen Fossumhagen. Hmm, betyr det bare at de to er brødre, eller at de er brødre av Ole?

Nåja, jeg skal jo ha litt å pusle med framover... :-)