Hvilke regler fantes for føderåd, skrevne eller uskrevne?

[Olaf Larsen]

Fra Store Norske Leksikon:
"Når avtale om føderåd er tinglyst, har føderådsfolkene rettsvern mot konkurrerende rettigheter også om gården blir solgt videre til en ny eier. I alminnelighet har rettighetshaverne pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse."

 

Grunnen til mitt spørsmål i overskriften, kommer fram av denne historien:

Min oldemor Anne Haagine Halvorsdatter, f 1835 i Ullensaker, mistet moren sin i 1838, og  vokste opp som fosterdatter hos Ole Olsen Fossum i Eidsvoll. Han hadde interesser i mange gårder, og solgte i 1851 deler av gårdene Fossum og Stavi, ved Eidsvoll Verk, til brødrene Hans Olsen Myhrer og Nils Olsen Fossumhagen, for 100 daler og et omfattende føderåd for seg og hustruen Marthe Marie Amundsdatter.
Føderådskontrakten på 2 sider(!) fra 1851 som det henvises til, ligger etter skjøtene på brukene som Ole Olsen Fossum solgte på Stavi og Fossum:
Akershus fylke, Eidsvoll, Pantebok nr. 1b (1848-1852), Pantebokside, Side 784
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080714320986

 

Noen år senere, 28.12.1858, kjøpte han Holtløkken/Trobergløkken u. Holt i Langset i Eidsvoll, som bolig for fosterdatteren Anne Haagine og hennes mann Bernt Gulbrandsen, etter at de fikk sitt første barn.  Stedet Holtløkken ble kalt Trobergløkken, etter en svensk kobbersmed Johan Troberg som var ansatt på Eidsvoll verk, og som tidligere bodde på stedet i mange år. Tilsist kaltes stedet bare Troberg, som også senere ble brukt som slektsnavn. Etter at Anne Haagine og Bernt fikk sitt andre barn i 1861, overdro Ole Olsen i et gavebrev, eindommen til Bernt Gulbrandsen, men skulle ha et føderåd for seg og sin hustru.

Det interessante i denne siste føderådskontrakten, er punkt 3, som lyder som følger:
"3. For Føderaadsfolkene stelles og røgtes saalænge de paa Arden forblive, saavel Vinter som Sommer, 1 Koe og 2 Souer; derhos paatager Gaardens Eier sig at indkræve af Grden Fossums Eier det Foder, som det ifølge Contract af 24 Juni 1851 paaligger denne at skaffe. De Kornvarer som det ligeledes paaligger Grd. Fossums Eier ifølge nævnte Contract at præstere, besørges i fornødent Fald malede af nævn. Føderaadsyder."
Her er det altså en henvisning til at det første føderådet, muligens med bosted på Fossumhagan, forsatt er gjeldende, selv om en ny føderådskontrakt er inngått.

Det er i FT1865 en Ole Olsen 71, og hustru Marte M. Amundsdatter 75, på Ørbæk, Langsæt, Eidsvold . Føderådsfolk født i Eidsvoll, med 1 ku og 2 får. Jeg har forløpig ikke funnet noe som kan bekrefte at det er de rette folkene, men det er jo en mulighet.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038024010536
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038024010535

 

Spørsmålet som reiser seg, er hvorfor de ikke fortsatte å bo på det første stedet hvor de hadde føderåd, muligens på Fossumhagen, all den stund den kontrakten tydeligvis fortsatt var gjeldende. Og var det vanlig at man kunne ha to føderådskontrakter gående paralellt? Bernt Gulbrandsen døde i 1867, og Anne Haagine overtok stedet etter mannen. Skulle et føderåd vanligvis nevnes i skiftet? Marthe Marie Amundsdatter, enke og føderådskone, bor på Ørbæk i 1875. Hvis dette er riktig person, nøt hun godt av to føderådskontrakter? Kontraktene til Ole Olsen var nøye med å beskrive at kontrakten gjaldt ham og hans hustru.

 

[Olaf Larsen]

Jeg prøver å løfte denne tråden igjen, den druknet kanskje i førjulsforberedelsene. Finnes det muligens en ekspert på føderådskontrakter som kan kommentere?

[Alvin Andreassen]

Konkret kan jeg vel ikke svare på det Olaf Larsen tar opp, men dette med føderåd var i grunnen en vanskelig sak.  Om gården gikk over til en sønn eller datter, kunne det være enklere for andre i familien å passe på at de gamle ble tatt vare på.  Men noe vanskeligere ble det vel om fremmede overtok gården og arvingene bodde andre steder.  Ofte flyttet da en av de gjenlevende gamle til en sønn eller datter og da ble det verre.  I min slekt har jeg sett noen tilfelle hvor føderådet da forsvant, og da særlig om gården hadde blitt solgt videre etter tvangsauksjon.  Så i mange tilfelle krevdes det nok at de gamle hadde resurssterke folk (familie) til hjelp for å ivareta føderådet.        

[Alvin Andreassen]

Føderådsretten hadde hadde høy prioritet, men når den nye gårdeieren måtte ta opp lån, måtte kårrettigheten ofte vike prioritet, som en betingelse for å få lånet. 

[Olaf Larsen]

Takk, Alvin. Jeg har jo de samme antagelsene sjøl, om at økonomiske situasjoner ofte ble prioritert over de reglene som gjaldt. Jeg har forstått det slik at et føderåd skulle tinglyses, men jeg skulle gjerne vite om noen vet om det ble tatt rettslige skritt for å ivarteta et føderåd, eller hvordan rettsvesenet behandlet slike saker. Jeg har funnet skriftlige kilder om emnet på nb.no, så jeg har litt å lese.

 

På kår : den gamle føderådsskipnaden
Hovdhaugen, Einar. 1984

Endret Januar 13 av Olaf Larsen

[Ivar S. Ertesvåg]

22 minutter siden, Olaf Larsen skrev:

Takk, Alvin. Jeg har jo de samme antagelsene sjøl, om at økonomiske situasjoner ofte ble prioritert over de reglene som gjaldt. Jeg har forstått det slik at et føderåd skulle tinglyses, men jeg skulle gjerne vite om noen vet om det ble tatt rettslige skritt for å ivarteta et føderåd, eller hvordan rettsvesenet behandlet slike saker. Jeg har funnet skriftlige kilder om emnet på nb.no, så jeg har litt å lese.

 

På kår : den gamle føderådsskipnaden
Hovdhaugen, Einar. 1984

 

Hovdhaugen har sett på kva som står i ulike kårkontrakter. Men han kjem ikkje inn på det juridiske, og ingen av kjeldene han viser til gjer det heller.

Altså: kor sterkt stod ein kårnytar med tinglyst kåravtale?

 

Men du har sikkert funne annan litteratur også. Det kan vere nyttig å sortere litt på tidsrom. Rettsvesen år 1700 var annleis enn i 1900.

[Alvin Andreassen]

Ivar spør kor sterkt stod ein kårnytar med tinglyst kåravtale.  Jeg tror at man må kunne si at de gamle stod svakt, men i enkelt tilfellene kommer mange momenter inn.  Som hvor sterke psykisk var de gamle og kunne eller orket de å stå på krava!  Og det kunne koste penger.  Var de gamle og avfeldige, eller sagtmodige og fant seg i sin skjebne.  Var kåryteren en datter eller en svigersønn eller helt fremmede, og forholdet til naboene.   Så man bør nok ikke bli kårnyter!

[Olaf Larsen]

Jeg har nå lest igjennom boka til Hovdhaugen, og som Ivar sa, det er ikke nevnt noe om det juridiske. Jeg ser jo også at det er endel forskjellig tilnærming til emnet i forskjellige tider og geografiske områder. Den avtalen jeg undrer på, er jo opprettet i 1861, og viser til fortsatt gjeldende betingelser i en tidligere kontrakt fra 1851. Den eldste er jo veldig omfattende og detaljert, og i forbindelse med den har jeg også funnet en obligasjon. Jeg har sett nevnt at en føderådskontrakt er som et pant i gården der eieren har gitt føderåd. Jeg ser også at deler av Stavi, muligens også inkludert hele, eller deler av, Fossumhagen, ble vidersolgt i 1859. Jeg skal se om jeg finner en avlysning av den første kontrakten fra 1851 i tingbøkene, ev. av obligasjonen.

Det bør også nevnes at salgssummen i 1851 for de nevnte gårdpartene i Fossum og Stavi, var beskjedne 100 Rd. Stedet Trobergløkken ble kjøpt i 1858 for 250 Rd, og det er jo til sammenlligning et lite sted.

 

Endret Januar 14 av Olaf Larsen