Hvilke regler fantes for føderåd, skrevne eller uskrevne?

[Olaf Larsen]

Fra Store Norske Leksikon:
"Når avtale om føderåd er tinglyst, har føderådsfolkene rettsvern mot konkurrerende rettigheter også om gården blir solgt videre til en ny eier. I alminnelighet har rettighetshaverne pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse."

 

Grunnen til mitt spørsmål i overskriften, kommer fram av denne historien:

Min oldemor Anne Haagine Halvorsdatter, f 1835 i Ullensaker, mistet moren sin i 1838, og  vokste opp som fosterdatter hos Ole Olsen Fossum i Eidsvoll. Han hadde interesser i mange gårder, og solgte i 1851 deler av gårdene Fossum og Stavi, ved Eidsvoll Verk, til brødrene Hans Olsen Myhrer og Nils Olsen Fossumhagen, for 100 daler og et omfattende føderåd for seg og hustruen Marthe Marie Amundsdatter.
Føderådskontrakten på 2 sider(!) fra 1851 som det henvises til, ligger etter skjøtene på brukene som Ole Olsen Fossum solgte på Stavi og Fossum:
Akershus fylke, Eidsvoll, Pantebok nr. 1b (1848-1852), Pantebokside, Side 784
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080714320986

 

Noen år senere, 28.12.1858, kjøpte han Holtløkken/Trobergløkken u. Holt i Langset i Eidsvoll, som bolig for fosterdatteren Anne Haagine og hennes mann Bernt Gulbrandsen, etter at de fikk sitt første barn.  Stedet Holtløkken ble kalt Trobergløkken, etter en svensk kobbersmed Johan Troberg som var ansatt på Eidsvoll verk, og som tidligere bodde på stedet i mange år. Tilsist kaltes stedet bare Troberg, som også senere ble brukt som slektsnavn. Etter at Anne Haagine og Bernt fikk sitt andre barn i 1861, overdro Ole Olsen i et gavebrev, eindommen til Bernt Gulbrandsen, men skulle ha et føderåd for seg og sin hustru.

Det interessante i denne siste føderådskontrakten, er punkt 3, som lyder som følger:
"3. For Føderaadsfolkene stelles og røgtes saalænge de paa Arden forblive, saavel Vinter som Sommer, 1 Koe og 2 Souer; derhos paatager Gaardens Eier sig at indkræve af Grden Fossums Eier det Foder, som det ifølge Contract af 24 Juni 1851 paaligger denne at skaffe. De Kornvarer som det ligeledes paaligger Grd. Fossums Eier ifølge nævnte Contract at præstere, besørges i fornødent Fald malede af nævn. Føderaadsyder."
Her er det altså en henvisning til at det første føderådet, muligens med bosted på Fossumhagan, forsatt er gjeldende, selv om en ny føderådskontrakt er inngått.

Det er i FT1865 en Ole Olsen 71, og hustru Marte M. Amundsdatter 75, på Ørbæk, Langsæt, Eidsvold . Føderådsfolk født i Eidsvoll, med 1 ku og 2 får. Jeg har forløpig ikke funnet noe som kan bekrefte at det er de rette folkene, men det er jo en mulighet.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038024010536
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038024010535

 

Spørsmålet som reiser seg, er hvorfor de ikke fortsatte å bo på det første stedet hvor de hadde føderåd, muligens på Fossumhagen, all den stund den kontrakten tydeligvis fortsatt var gjeldende. Og var det vanlig at man kunne ha to føderådskontrakter gående paralellt? Bernt Gulbrandsen døde i 1867, og Anne Haagine overtok stedet etter mannen. Skulle et føderåd vanligvis nevnes i skiftet? Marthe Marie Amundsdatter, enke og føderådskone, bor på Ørbæk i 1875. Hvis dette er riktig person, nøt hun godt av to føderådskontrakter? Kontraktene til Ole Olsen var nøye med å beskrive at kontrakten gjaldt ham og hans hustru.