Hr. Andfind Sigurdssøn (Holck) og lensmann og skipper etc Andfind Hansen i Kvæfjord (perioden ca 1650-1750). Et mulig slektskap og jakt etter primærkilder

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

I en tråd om et annet tema (jekter fra Trondheim til Nordnorge) kom vi, via en nyttig digresjon, inn på Hr. Anfinn / Andfind Sigurdssøn (Holck), kapellan i Kvæfjord på 1640-50-tallet. I den tråden gjorde @Johan M Setsaas  meg oppmerksom på at Hr. Andfind («Her Anphin Siuersønn») figurerer i et diplom fra 1655 i forbindelse med overtakelse av en eiendom i Trondheim: «Ved en tilfeldighet, kom jeg for noen år siden over en opplysning om herr Arnfinn i Kvæfjord i et diplom utstedt i Trondheim i 1655, og der enken Marit Mikaelsdatter overdrar en bygård i Trondheim til Jens Friis.» Lenke til den tråden her for referanse: 

 

Hr. Andfind er ifølge diplomet representert ved sin fullmektig Niels Søffrensøn, borger og innvåner i Trondheim. Denne er etter alt å dømme identisk med Niels Søffrensøn fra Hundstad i Kvæfjord, seinere bosatt på Vebostad og far til Hr. Andfinds andre kone, Kirsten Nielsdatter Rasch. Jeg lovet å komme tilbake til Hr. Andfind Sigurdssøn og hans etterslekt, og nå er endelig tida kommet for det. Jeg ber på forhånd om unnskyldning for en relativt lang tekst her, men håper det er av interesse for andre og at fleire vil bidra her med utfyllende informasjon, med fokus på primærkilder. Min interesse er særlig knytta til forbindelsen mellom Hr. Andfind og den jeg tror må ha vært en dattersønn av ham: Bondelensmann og jekteskipper Andfind Hansen (ca 1670-ca 1745), bosatt i Indre Gåre i Kvæfjord.

 

Jeg har så langt ikke brukt mye tid på hvor Hr. Andfind kom fra (diverse sekundær-/tertiærkilder på nettet sier han var sønn av Hr. Sigurd Christopherssøn Holck i Skogn). Men jeg har brukt mye tid på bondelensmannen Andfind Hansen (AH), hans samtid og bakgrunn, og undret på hvordan det kunne ha seg at en som i utgangspunktet ser ut som en vanlig leilending på et beskjedent gårdsbruk i Kvæfjord, kunne bli en sentral personlighet som samla en rekke maktposisjoner i bygda: AH var i 1701 leilending på gården Trastad, men i løpet av de neste 15 årene blei han bruker av en noe større og bedre gård (Indre Gåre), jekteskipper, forpakter av biskopens jordeiendommer i tinglaget, og bondelensmann i Kvæfjord. Han kunne lese og skrive (flere dokumenter fra ham er bevart i fogderegnskapene), opptrer ofte i tingprotokollene og da særlig i saker som handler om jektefarta med tørrfisk til Bergen, og tok også periodevis med fisk fra Andenes, Fauskevåg / Harstad og andre steder. Fleire av hans barn blei gift strategisk inn i andre skipperfamilier i regionen, men de nådde ikke helt det sosiale nivået til preste- og embedsmannsfamiliene, og de blei aldri rike. Etter to generasjoner var de aller fleste i etterslekta igjen vanlige leilendinger.

 

Jeg tror AH fikk tilgang til kunnskaper og posisjoner i bygda i hvert fall delvis på grunn av slektsbakgrunn og kontakter. Direkte bevis mangler ennå (bl.a. fordi både kirkebøker og skifteprotokoller fra den aktuelle perioden er gått tapt), og det kan kanskje også finnes andre forklaringer, men indisiene er mange. Andfind var et veldig sjeldent navn i Nord-Norge, det er sannsynlig at han var oppkalt etter noen og den eineste Andfind i Kvæfjord på 1600-tallet var presten Andfind Sigurdsøn. På gården Vikeland i Kvæfjord bodde i 1701 enka Mette Andfindsdatter, hun var enke etter gårdbrukeren Hans Pedersen. Jeg har grunn til å tro at Andfind var deres eldste sønn. I tillegg til manntall og fogderegnskaper er Mette også omtalt i to andre bevarte primærkilder: Hun er vitne i en sak på tinget i Kvæfjord 9. juli 1688, gjengitt i lagtingsprotokollen. Og hun er tilgodesett i skiftet etter Kirsten Nielsdatter Rasch (som var dobbelt presteenke -  først etter Hr. Andfind Sigurdssøn, deretter etter etterfølgeren Hr. Michel Oudensøn) 1706: «Noch eskis af Mette Anfindsdatter et forærings-løfte, som hende var giort paa hendis blinde Søns vegne Michel Hanssen, af bem.te Sl. Matrone, hvilket eftter boens middel modereris til 10 rdlr.» (https://media.digitalarkivet.no/view/25146/18). Dette er samme Mette som enka på Vikeland, sønnen Michel er en av de som bodde hjemme hos henne ved manntallet 1701, og han omtales også der som blind. Hvis Mette var datter av Hr. Andfind Sigurdssøn fra hans første ekteskap, med (iflg diverse sekundærkilder) Margrethe Olsdatter Røg, ville det bety at Kirsten Nielsdatter Rasch var hennes stemor. Det kunne forklare at Mette var tilgodesett med penger til hennes blinde sønn – som dessuten bar samme fornavn som Kirsten Raschs andre mann og Hr. Andfinds etterfølger, Hr. Michel. Den gamle presteenka – som ikke var noen hvemsomhelst, fra Rasch-slekta i Kvæfjord som økonomisk og sosialt stod over de fleste andre i nærområdet - kan ha kjent en forpliktelse og gitt et løfte om hjelp til gutten selv om det ikke fantes noen formell arverett.

 

Andfind Hansen hadde seks barn vi kjenner til: Hans, Mette, Johannes, Marit, Anne Maria, og Jørgen. De to første har nok vært oppkalt etter foreldrene hans; de neste to kan muligens ha vært oppkalt etter besteforeldre på morsida. Anne Maria er samme navn som tidligere var blitt gitt til eneste datter i Kirsten Nielsdatter Raschs andre ekteskap, med Hr. Michel Oudensøn. Og Jørgen har nok vært oppkalt etter Mette Andfindsdatters (sannsynlige) bror og dermed trolig Andfind Hansens onkel: Jørgen Andfindsen. Han omtales i fleire primærkilder mellom 1680 (selvfosterkar på gården Wiig i Astafjord), 1684 (lagtingsprotokollen; bosatt på gården Grøsnes og vitne for Esau Moddi i sak om eiendomsretten til Nergård på Bjarkøy), og 1701 da han var klokker i Kvæfjord, bosatt på gården Trastad (samme som AH), da 61 år gammel.

I genealogi-sider på nett (f.eks. www.nose.dk og diverse sider på geni.com) der Hr. Andfind Sigurdssøn (Holck) omtales, oppgis som regel også navn på hans første kone Margrethe Olsdatter Røg og at de hadde to barn: Mette Anfinnsdatter og Jørgen Anfinnsen. Som kilde til noe av informasjonen om Hr. Andfind vises (av Simon Ellefsen på nose.dk) til Svein Tore Dahl i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30). Dette er kanskje ment som et sitat av Dahl fra Finne-Grøn i NST2? Hvis noen har tilgang til hva nøyaktig som står i NST2, ville det være nyttig. Men jeg har også konsultert Dahls «Geistligheten i Nord-Norge …» (Trondheim 2000), som viser til Erlandsen og Ebbe Tønder (prest på 1700-tallet) som kilder. Verken Dahl eller Erlandsen har denne informasjonen om Hr. Andfinds første kone og barn. Dermed blir et stort, hittil ubesvart spørsmål: Hvilke er primærkildene til informasjonen om Hr. Andfind Sigurdsøns første ekteskap, kone og barn? Og også, hvilken er primærkilde til opplysningen om at Hr. Andfind var av Holck-ætt?

 

Man kan jo forestille seg at de to Andfindsbarna (Mette og Jørgen) – hvis vi aksepterer som premiss at de var barn av Kvæfjord-presten - kom litt «i skyggen» da deres mor døde og Hr. Andfinds gifta seg på nytt med Kirsten Rasch, som han også fikk ei datter med (Margrethe, seinere gift med kapellanen Augustinus Gabrielsen Røg), og at de har måttet klare seg sjøl da også faren døde og stemora blei gift på ny med neste prest i bygda, Michel Oudunsøn. Mette er blitt gift i bygda, og Jørgen har tjent andre steder før han kom tilbake og blei klokker. Men forbindelsen til gammelpresten og hans familie har vært sterk nok til at Mettes blinde sønn Michel ble tilgodesett i skiftet etter presteenka Kirsten Rasch. Kanskje har også hennes sønn Andfind blitt tilgodesett på en annen måte, f.eks. med adgang til privat utdanning i sin ungdom – hvordan skulle han ellers ha lært å lese og skrive? Han kan også ha nytt godt av forbindelser seinere. Når AH flytter fra Trastad til Indre Gåre i 1711, overtar han bygselen av jorda der fra en annen prest, Hr. Peder Jensen Hind, som nettopp hadde blitt oppnevnt som visepastor til Trondenes og dermed forlot presteembetet i Kvæfjord. Indre Gårde var en del av Bispestolens gods i Kvæfjord. Og dette godset ble AH få år seinere forpakter av. Andfind forteller dette selv i et håndskrevet vedlegg til fogderegnskapene fra 1721: «1717 «var det første aar som jeg blev beordret av bispen at oppebære hans rættighed i Qvæfiords tingsted.» Han må ha hatt gode kontakter og anbefalinger for å få en slik «beordring», kanskje en kombinasjon av slekt, venner, kunnskaper og personlige egenskaper.  (For litt mer omkring Andfind og forpakterrollen se mitt innlegg fra 2023: 

Jeg har prøvd å samle informasjon kun fra primærkilder for å spore «bakover i tid» omkring lensmann og skipper Andfind Hansen. Nærmere kildehenvisninger kan deles med interesserte etter behov.  For å oppsummere, har jeg funnet indisier (men ennå ikke direkte bevis) på at han kan ha vært sønn av Hans Pedersen og Mette Andfindsdatter på gården Vikeland, og på at Mette var datter av Hr. Anfind Sigurdsøn (Holck), kapellan i Kvæfjord, fra hans første ekteskap. Dessuten er det mulig at Hr. Anfind også hadde sønnen Jørgen Andfindsen, som seinere blei klokker i Kvæfjord. Det finnes flere indisier på disse forbindelsene som jeg ikke tar med her da det ville bli for omfattende. Men ennå mangler «hard evidence». Jeg leser tilgjengelige originalkilder systematisk på jakt etter fleire spor. Hvis noen her i forumet sitter på informasjon fra / tips om primærkilder som kan bidra til å enten avkrefte eller bekrefte ovenstående, evt utfyllende opplysninger, ville jeg derfor være takknemlig for at dere deler det her.

 

Med vennlig hilsen Thomas Johansen

Endret 14 timer siden av Thomas Johansen fra Kvæfjord