Hr. Andfind Sigurdssøn (Holck) og lensmann og skipper etc Andfind Hansen i Kvæfjord (perioden ca 1650-1750). Et mulig slektskap og jakt etter primærkilder

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

I en tråd om et annet tema (jekter fra Trondheim til Nordnorge) kom vi, via en nyttig digresjon, inn på Hr. Anfinn / Andfind Sigurdssøn (Holck), kapellan i Kvæfjord på 1640-50-tallet. I den tråden gjorde @Johan M Setsaas  meg oppmerksom på at Hr. Andfind («Her Anphin Siuersønn») figurerer i et diplom fra 1655 i forbindelse med overtakelse av en eiendom i Trondheim: «Ved en tilfeldighet, kom jeg for noen år siden over en opplysning om herr Arnfinn i Kvæfjord i et diplom utstedt i Trondheim i 1655, og der enken Marit Mikaelsdatter overdrar en bygård i Trondheim til Jens Friis.» Lenke til den tråden her for referanse: 

 

Hr. Andfind er ifølge diplomet representert ved sin fullmektig Niels Søffrensøn, borger og innvåner i Trondheim. Denne er etter alt å dømme identisk med Niels Søffrensøn fra Hundstad i Kvæfjord, seinere bosatt på Vebostad og far til Hr. Andfinds andre kone, Kirsten Nielsdatter Rasch. Jeg lovet å komme tilbake til Hr. Andfind Sigurdssøn og hans etterslekt, og nå er endelig tida kommet for det. Jeg ber på forhånd om unnskyldning for en relativt lang tekst her, men håper det er av interesse for andre og at fleire vil bidra her med utfyllende informasjon, med fokus på primærkilder. Min interesse er særlig knytta til forbindelsen mellom Hr. Andfind og den jeg tror må ha vært en dattersønn av ham: Bondelensmann og jekteskipper Andfind Hansen (ca 1670-ca 1745), bosatt i Indre Gåre i Kvæfjord.

 

Jeg har så langt ikke brukt mye tid på hvor Hr. Andfind kom fra (diverse sekundær-/tertiærkilder på nettet sier han var sønn av Hr. Sigurd Christopherssøn Holck i Skogn). Men jeg har brukt mye tid på bondelensmannen Andfind Hansen (AH), hans samtid og bakgrunn, og undret på hvordan det kunne ha seg at en som i utgangspunktet ser ut som en vanlig leilending på et beskjedent gårdsbruk i Kvæfjord, kunne bli en sentral personlighet som samla en rekke maktposisjoner i bygda: AH var i 1701 leilending på gården Trastad, men i løpet av de neste 15 årene blei han bruker av en noe større og bedre gård (Indre Gåre), jekteskipper, forpakter av biskopens jordeiendommer i tinglaget, og bondelensmann i Kvæfjord. Han kunne lese og skrive (flere dokumenter fra ham er bevart i fogderegnskapene), opptrer ofte i tingprotokollene og da særlig i saker som handler om jektefarta med tørrfisk til Bergen, og tok også periodevis med fisk fra Andenes, Fauskevåg / Harstad og andre steder. Fleire av hans barn blei gift strategisk inn i andre skipperfamilier i regionen, men de nådde ikke helt det sosiale nivået til preste- og embedsmannsfamiliene, og de blei aldri rike. Etter to generasjoner var de aller fleste i etterslekta igjen vanlige leilendinger.

 

Jeg tror AH fikk tilgang til kunnskaper og posisjoner i bygda i hvert fall delvis på grunn av slektsbakgrunn og kontakter. Direkte bevis mangler ennå (bl.a. fordi både kirkebøker og skifteprotokoller fra den aktuelle perioden er gått tapt), og det kan kanskje også finnes andre forklaringer, men indisiene er mange. Andfind var et veldig sjeldent navn i Nord-Norge, det er sannsynlig at han var oppkalt etter noen og den eineste Andfind i Kvæfjord på 1600-tallet var presten Andfind Sigurdsøn. På gården Vikeland i Kvæfjord bodde i 1701 enka Mette Andfindsdatter, hun var enke etter gårdbrukeren Hans Pedersen. Jeg har grunn til å tro at Andfind var deres eldste sønn. I tillegg til manntall og fogderegnskaper er Mette også omtalt i to andre bevarte primærkilder: Hun er vitne i en sak på tinget i Kvæfjord 9. juli 1688, gjengitt i lagtingsprotokollen. Og hun er tilgodesett i skiftet etter Kirsten Nielsdatter Rasch (som var dobbelt presteenke -  først etter Hr. Andfind Sigurdssøn, deretter etter etterfølgeren Hr. Michel Oudensøn) 1706: «Noch eskis af Mette Anfindsdatter et forærings-løfte, som hende var giort paa hendis blinde Søns vegne Michel Hanssen, af bem.te Sl. Matrone, hvilket eftter boens middel modereris til 10 rdlr.» (https://media.digitalarkivet.no/view/25146/18). Dette er samme Mette som enka på Vikeland, sønnen Michel er en av de som bodde hjemme hos henne ved manntallet 1701, og han omtales også der som blind. Hvis Mette var datter av Hr. Andfind Sigurdssøn fra hans første ekteskap, med (iflg diverse sekundærkilder) Margrethe Olsdatter Røg, ville det bety at Kirsten Nielsdatter Rasch var hennes stemor. Det kunne forklare at Mette var tilgodesett med penger til hennes blinde sønn – som dessuten bar samme fornavn som Kirsten Raschs andre mann og Hr. Andfinds etterfølger, Hr. Michel. Den gamle presteenka – som ikke var noen hvemsomhelst, fra Rasch-slekta i Kvæfjord som økonomisk og sosialt stod over de fleste andre i nærområdet - kan ha kjent en forpliktelse og gitt et løfte om hjelp til gutten selv om det ikke fantes noen formell arverett.

 

Andfind Hansen hadde seks barn vi kjenner til: Hans, Mette, Johannes, Marit, Anne Maria, og Jørgen. De to første har nok vært oppkalt etter foreldrene hans; de neste to kan muligens ha vært oppkalt etter besteforeldre på morsida. Anne Maria er samme navn som tidligere var blitt gitt til eneste datter i Kirsten Nielsdatter Raschs andre ekteskap, med Hr. Michel Oudensøn. Og Jørgen har nok vært oppkalt etter Mette Andfindsdatters (sannsynlige) bror og dermed trolig Andfind Hansens onkel: Jørgen Andfindsen. Han omtales i fleire primærkilder mellom 1680 (selvfosterkar på gården Wiig i Astafjord), 1684 (lagtingsprotokollen; bosatt på gården Grøsnes og vitne for Esau Moddi i sak om eiendomsretten til Nergård på Bjarkøy), og 1701 da han var klokker i Kvæfjord, bosatt på gården Trastad (samme som AH), da 61 år gammel.

I genealogi-sider på nett (f.eks. www.nose.dk og diverse sider på geni.com) der Hr. Andfind Sigurdssøn (Holck) omtales, oppgis som regel også navn på hans første kone Margrethe Olsdatter Røg og at de hadde to barn: Mette Anfinnsdatter og Jørgen Anfinnsen. Som kilde til noe av informasjonen om Hr. Andfind vises (av Simon Ellefsen på nose.dk) til Svein Tore Dahl i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30). Dette er kanskje ment som et sitat av Dahl fra Finne-Grøn i NST2? Hvis noen har tilgang til hva nøyaktig som står i NST2, ville det være nyttig. Men jeg har også konsultert Dahls «Geistligheten i Nord-Norge …» (Trondheim 2000), som viser til Erlandsen og Ebbe Tønder (prest på 1700-tallet) som kilder. Verken Dahl eller Erlandsen har denne informasjonen om Hr. Andfinds første kone og barn. Dermed blir et stort, hittil ubesvart spørsmål: Hvilke er primærkildene til informasjonen om Hr. Andfind Sigurdsøns første ekteskap, kone og barn? Og også, hvilken er primærkilde til opplysningen om at Hr. Andfind var av Holck-ætt?

 

Man kan jo forestille seg at de to Andfindsbarna (Mette og Jørgen) – hvis vi aksepterer som premiss at de var barn av Kvæfjord-presten - kom litt «i skyggen» da deres mor døde og Hr. Andfinds gifta seg på nytt med Kirsten Rasch, som han også fikk ei datter med (Margrethe, seinere gift med kapellanen Augustinus Gabrielsen Røg), og at de har måttet klare seg sjøl da også faren døde og stemora blei gift på ny med neste prest i bygda, Michel Oudunsøn. Mette er blitt gift i bygda, og Jørgen har tjent andre steder før han kom tilbake og blei klokker. Men forbindelsen til gammelpresten og hans familie har vært sterk nok til at Mettes blinde sønn Michel ble tilgodesett i skiftet etter presteenka Kirsten Rasch. Kanskje har også hennes sønn Andfind blitt tilgodesett på en annen måte, f.eks. med adgang til privat utdanning i sin ungdom – hvordan skulle han ellers ha lært å lese og skrive? Han kan også ha nytt godt av forbindelser seinere. Når AH flytter fra Trastad til Indre Gåre i 1711, overtar han bygselen av jorda der fra en annen prest, Hr. Peder Jensen Hind, som nettopp hadde blitt oppnevnt som visepastor til Trondenes og dermed forlot presteembetet i Kvæfjord. Indre Gårde var en del av Bispestolens gods i Kvæfjord. Og dette godset ble AH få år seinere forpakter av. Andfind forteller dette selv i et håndskrevet vedlegg til fogderegnskapene fra 1721: «1717 «var det første aar som jeg blev beordret av bispen at oppebære hans rættighed i Qvæfiords tingsted.» Han må ha hatt gode kontakter og anbefalinger for å få en slik «beordring», kanskje en kombinasjon av slekt, venner, kunnskaper og personlige egenskaper.  (For litt mer omkring Andfind og forpakterrollen se mitt innlegg fra 2023: 

Jeg har prøvd å samle informasjon kun fra primærkilder for å spore «bakover i tid» omkring lensmann og skipper Andfind Hansen. Nærmere kildehenvisninger kan deles med interesserte etter behov.  For å oppsummere, har jeg funnet indisier (men ennå ikke direkte bevis) på at han kan ha vært sønn av Hans Pedersen og Mette Andfindsdatter på gården Vikeland, og på at Mette var datter av Hr. Anfind Sigurdsøn (Holck), kapellan i Kvæfjord, fra hans første ekteskap. Dessuten er det mulig at Hr. Anfind også hadde sønnen Jørgen Andfindsen, som seinere blei klokker i Kvæfjord. Det finnes flere indisier på disse forbindelsene som jeg ikke tar med her da det ville bli for omfattende. Men ennå mangler «hard evidence». Jeg leser tilgjengelige originalkilder systematisk på jakt etter fleire spor. Hvis noen her i forumet sitter på informasjon fra / tips om primærkilder som kan bidra til å enten avkrefte eller bekrefte ovenstående, evt utfyllende opplysninger, ville jeg derfor være takknemlig for at dere deler det her.

 

Med vennlig hilsen Thomas Johansen

Endret Desember 30, 2025 av Thomas Johansen fra Kvæfjord

[Johan M Setsaas]

Thomas, du stiller to relevante spørsmål:

Hvilke er primærkildene til informasjonen om Hr. Andfind Sigurdsøns første ekteskap, kone og barn? Og også, hvilken er primærkilde til opplysningen om at Hr. Andfind var av Holck-ætt?

 

Til det første spørsmålet: Nei, det ser ikke ut til at det finnes noen kilde for at herr Arnfinn var gift 1. gang med ei Margrethe Olsdatter Røg. Derimot (ifølge Finne-Grønn) var hans datter Margrete Arnfinnsdatter gift med en Augustinus Gabrielsen Røg (se nedenfor).

 

Spørsmål nummer to: Nei, det er det som er problemet. Så vidt jeg vet, så er det Finne-Grønn som ”utstyrer” han med Holck-navnet. Henning Sollied, som skriver om ”Holckene” i 1928 nevner han ikke i det hele tatt. Det samme gjelder Harald Holck (1928), som heller ikke nevner herr Arnfinn i Kvæfjord. Noen av de tidligste skrevne epos om Holck er:

 

Holck, Harald: Nogle Bemærkninger om Oberstløjtnant Ole Holcks Slægt og dens Tilknytning til andre Slægter af samme Navn. PHT VIII rekke, 2, s.239- 254 (1923).

 

Sollied, Henning: Gamle ætter i Sogn, i NST 1 (1928), s. 193-232.

 

Finne-Grønn, svar på spørsmål 48 i NST 2 (1929-30) s. 213 f.

 

Så til artikkelteksten som du etterlyser. S.T. Dahl (2000) skriver feilaktig Sollied, men det skal selvsagt være Finne-Grønn. Finne-Grønn svarer på spørsmål nr. 48 i NST 2 (1929-30) s. 213 f.:

 

Spørsmaal 48:

I Erlandsens «Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift» anføres hr, Christopher Olsen Røg som sogneprest til Hevne fra 1662 til sin død 1680 med barnene Ole, sogneprest til Stadsbygden, Søren sogneprest til Leksviken, og Margrethe. — En Nils Gabrielsen Røg i Ørlandet, gift med Ellen Danielsdtr. 2/9 1751, hadde sønnen Gabriel Nilsen Røg, handelsmand i Vaagan i Lofoten, død 27/4 1784. Paa gaardene Søtvik og Stallvik i Stjørna har man før ogsaa skrevet sig for Røg og tror sig at være i slegt med ovennævnte familie, men kan ikke paavise forbindelsen. Der har jo ogsaa været prester i Nordland av navnet Røg, men slegtskapet mellem disse og den Trondhjemske familie har ikke kunnet paavises. At der dog er en forbindelse er næsten sikkert, da de samme fornavn Augustinus og Gabriel forekommer saavel i Nordlandsprestenes familie som paa de nævnte gaarder i Stjørna. — Er det mulig

at faa dette nærmere utredet ?

 

Edv. Hov, Stallvik

 

Svar:

Som bidrag til spørsmaalets løsning kan meddeles flg.: Kapellan i Skogn år. Sigurd Christophersen Holck, om hvis slegt henvises til stamtavlen I s. 214 hadde sønnen:

Hr. Anfinn Sigurdsen Holck, student 1628 fra Trondhjem, prest til Kvæfjord (1655) og siden vicepastor til Trondenes, var gift med Kirsten Nielsdtr., som efter hans død ægtet eftermanden i Kvæfjord Hr. Michel Oudensen (ifl. tingsvidne 23/11 1734 i Kværjord angaaende student Niels Raschs avstamning). Ved skiftet 7/6 1706 i Kvæfjord efter enken Kirsten anføres hendes barn: Margrethe Anfinnsdtr. Og Anne Maria Michelsdtr. (som da var enke med en søn Michel efter sal, Anders Jensen Fierslev), hvilke døtre ogsaa arvet sin moster  Ingeborg Nielsdtr., som var død i Torsken, Margrethe Anfinnsdtr. Holck blev gift med Hr. Augustinus Gabrielsen Røg, f. 1635, student 1661, tok theol. attestas med non contemn. 10/3 1663, blev 1670 ordinert til kapellan i Kvæfjord og herfra kaldet av bispen 28/4 1693 og bestallet 10/8 1694, til vicepastor til Trondenes efter sal. hr. Anders Nielsen Schjelderup. Han døde her i 1710 og fallitskifte holdtes 4/6 s. å. Margrethe døde 1705, og ved skiftet efter hende 11/6  s. å. anføres 6 barn:

 

a. Gabriel Røg, f. 1672, student 1691, blev ordinert 1698 til pers. kapellan i Ofoten og døde 1/4 1703 i Evenes; gift 1699 med Thrine Humble, datter av hr. Mads Humble til Ofoten og

Anne Hansdtr. Kruse. Ved skiftet 13/6 1703 efterlot de datteren Gabrichen. Hr. Gabriel ændret sit tilnavn til Røgow.

b. Michel Røg, f. 1678, student 1699 (dimittert av sin far), blev en berømt medaljer i Paris. Han var saaledes ikke, som det flere steder feilagtig opgives, dimittert fra Bergens skole og

ikke samtidig med Holberg.

c. Anfinn Røg, f. 1680, døde 30/4 1734 pan Sommersæl i Hamarøy, var gift med Margrethe Ravn (datter av Hans Rasmussen Ravn paa Røkenes og Johanne Nielsdtr. Hveding), som

siden ægtet Hans Rasmussen Warberg, en prestesøn av Trondenes og da enkemand efter Lucie Henriksdtr. Munch. Ved skiftet efter Anfinn 11/10 1734 levet 9 barn, derav sønnerne

Gabriel, Augustinus og Niels. Margrethe lot i levende live skifte 7/10 1763 paa Tjelle i Ofoten.

d. Kirsten Røg, død 1709, blev gift 14/2 1706 med Hr. Rasmus Schjelderup til Skjærvøy.

e. Ingeborg Røg, blev gift med Hr. Christen Olsen Krog til Ibbestad og hadde blandt tre døtre: Lene Kirstine, f. 1710 og gift med Gabriel Andersen kold paa Roldnes i Ibbestad, hvis barn igjen kaldte sig dels Rold, dels Røg og Krog.

f. Maren Røg, var ugift ved skiftet efter faren i 1710.

 

F.G.

 

(Jeg har utelatt det Finne-Grønn skriver om Christoffer Olsen Røg, siden det ikke direkte vedrører Kvæfjord).

 

Thomas: Regner med at interessen for Holck er sentrert rundt herr Arnfinn i Kvæfjord versus Holck, men det kan jo være andre som sitter med ”en Holck i magen”, så om det er av interesse, kan jeg sette sammen en litteraturliste for videre lesing om  ”Holck`ene”.

 

Har for øvrig sjekket Biskop Gunnerus sin kopibok, og som inneholder mange prestelister, men ingen fra Kvæfjord. Videre, så ser jeg at i de beleggene som STD nevner fra Domkapitlets forhandlingsprotokoll 1636-1660, så bruker herr Arnfinn kun patronymet Sigurdsson, intet annet (vedlagt fra en sak i 1653). Det samme gjelder i koppskatten for 1645 (også vedlagt). Ser ellers at Andreas Erlandsen (1857, s. 159)  utstyrer han med navnet Røg, hvilket i hvert fall må være helt feil…Hos Tønder finner jeg intet belegg for han, men listene til Tønder er noe mangefulle for Troms og Finnmark

 

Thomas: Vet ikke om du har sjekket lensregnskapene ? …om ikke, så skal jeg ta en titt etter hvert.

[Johan M Setsaas]

Thomas: Da har jeg i det minste funnet et par sekundære kilder som omtaler denne Margrethe Olsdatter Røg som den første ektefellen til herr Arnfinn. Opplysningen kommer fra Hornemans samlinger og er gjengitt hos Harald Holck (1948). Tipper det er herfra Ellefsen har ”sakset” dette..

 

Holck, Harald: Holck'ske slægter - og problemer, Personalhistorisk Tidsskrift, 69. årg., rekke 12, bind II (1948) s. 79 – 116:

 

I Artiklen Soop-Holk i N. S. T. 1928 nævnes, jfr. P. T. 1923 p.249, to Brødre af Hr. Zacharias til Veø, nemlig Hr. Sigurd Christopherssøn Holck, f. ca. 1578, immatrikuleret i Greifswald 1602, Kapellan til Skogn, og Hr.Anfinn Christopherssøn Holck.Hr. Sigurd havde Sønnen Anfinn, der blev immatrikuleret ved Københavns Universitet 4/10 1628 fra Trondhjem Skole („Amphion Sigvardi Nidrosiensis“) og derefter Præst til Kvæfjord, senere Vicepastor til Trondenes, jfr. N. S. T. II (1930) p. 213-14, hvor han og hans Familie nærmere omtales. Hans eneste Barn med Kirsten Nielsdatter var Margrethe, der i sit Ægteskab med Hr. Augustinus Gabrielssøn Røg havde mindst 6 Børn, deriblandt den berømte Medailleur Michel Røg. Arkivar E. Horneman har noteret, at Hr. Anfinn første Gang var gift med Margrethe Olsdatter Røg, og at hans 2. Hustrus Familienavn var Rask. - Colbanus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9/7 1624, Ivarus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret 20/7 1627, der 1652 var Præst til Skjerstad i Salten, og Isaacus Sivari Nidrosiensis, immatrikuleret, fra Trondhjem 9/7 1628, kunde mulig ogsaa være Hr. Sigurds Sønner.

Endret Desember 30, 2025 av Johan M Setsaas

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Mange takk for utfyllende opplysninger, Johan! Da er det vel behov for å lete videre etter beviser i begge retninger: Både om Hr. Anfinds opprinnelse (Holck eller ikke), og om hans første ekteskap, barn og mulige etterkommere. Der har jeg som sagt spesielt konsentrert meg om lensmann Andfind Hansen i Kvæfjord, og jeg fortsetter å kartlegge informasjon om hans liv, familie og opprinnelse. Jeg kan dele flere "spor" her etter hvert, men er også interessert i om andre har opplysninger, særlig fra kilder som ikke er lagt ut på Digitalarkivet eller fra kilder som ikke er merket Kvæfjord / Senja fogderi, i og med at jeg har gått gjennom det meste av disse. 

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

16 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Thomas: Vet ikke om du har sjekket lensregnskapene ? …om ikke, så skal jeg ta en titt etter hvert.

Ja, jeg har sjekka alle lens- / fogderegnskapene fra Senja fogderi for aktuell periode. Første gang Hr. Anfind nevnes der er i leilendingsskatten for 1647-48: https://media.digitalarkivet.no/view/77137/167   Gården Vebostad: «Her Anphind bruger 1 pd».  Han bodde ikke der - men Vebostad var eid av to personer som begge på ulike måter kan ha hatt tilknytning til presten: Niels Søffrensen, som var far til Hr. Anfinds (andre) kone Kirsten Nielsdatter Rasch; og Anne Povelsdatter på Nergård på Bjarkøy, som i sitt første ekteskap hadde vært gift med daværende prest til Kvæfjord Hr. Hans Christensøn, som må ha vært Anfinds forgjenger. Anne var enke etter Hr. Hans allerede i 1623 og eide en del av Vebostad allerede 1624 iflg odelsskatten; senere verdsatt til 2 pd 6 mark fisks leie mens Niels Søffrensens andel var verdsatt til 1 våg 18 marks leie. Hr. Anfind har altså brukt en mindre del av gården som tilhørte enten enka etter gammelpresten (som i mellomtida var blitt gift og enke igjen på Bjarkøy) eller som tilhørte svigerfaren, som på den tid oppholdt seg i Trondheim. 

 

Så omtales Anfind i fogderegnskapene fra 1648 til 1652/53; en gang (1648) som "Her Anphind Søffrensen", de neste årene bare som "Her Anphind" og til slutt 1652/53 som "Her Anphind Siuersenn". Han brukte 3 1/2 våg jord skattefritt på gården Husby og 3 våger på nabogården Rå. De to første av disse årene oppgis det at Husby var "prestens residens", deretter Rå. Så er det en lakune i fogde/lensregnskapene fra 1653 til 1661 og da har Herr Michel Oudensen overtatt, Hr. Anfind må altså ha avgått ved døden i løpet av de årene.

 

Som du nevner, Johan, er Hr. Anphind (med etternavn-varianten "Sigvars.") også i "koppskatten" for 1645. Dette er vel den egne skatten for prester og klokkere, som ikke finnes i Digitalarkivet men som Erlend Mæhlum har lagt ut scan av her: Koppskatt 1645 geistlige Trondheim stift - Google Foto Jeg har merket meg at han betalte skatt "for sig, sin hustro och sex drenger och piger". For andre i den samme skatten står det enten "Børn" eller "Tieniste folch", eller en kombinasjon av begge - men for Hr. Anfind står det altså "drenger och piger". Hvordan skal vi tolke det? På norsk som tjenestefolk eller på dansk som gutter og jenter, som i så fall kan være både hans barn og evt unge tjenestefolk i huset?

 

vh Thomas.

 

[Johan M Setsaas]

Fikk sett litt på Hornemans samlinger, og fant noe, men ikke denne omtalte Margrethe Olsdatter Røg. Samlingen til Horneman er svært tidkrevende å gjennomgå og det kan godt tenkes at han har denne opplysningen om henne et annet sted.

 

Hornemans samlinger, SAT/PA-X/A/L0009: P - R, 1600-1886

https://www.digitalarkivet.no/sa20130318003016

 

Når det gjelder drenger og piger i 1645 så tolker jeg dette som tjenestefolk, ikke egne barn.

Helt riktig, den geistlige koppskatten fra 1645 er avfotografert av Erlend Mæhlum, som ellers har avfotografert en rekke kilder. All ære for det arbeidet han har lagt ned i dette.

 

Ja, det er en god del kilder som ennå ikke er digitaliserte, særlig er det ved SAT mange serier som ikke er digitaliserte, f.eks ”Bispearkivet”. Avfotograferte selv Domkapitlets bøker for noen år siden samt Biskop Gunnerus kopibok (den er nå digitalisert av SAT). Men også i ”localia samlingen” finnes det en del diplomer (hovedsakelig fra etter 1570) og som ikke er digitaliserte.

 

Erlandsen (1857) skriver at herr Arnfinn kom fra Kvæfjord til Trondenes i 1655. Dette kan neppe være riktig, fordi det er ikke ”plass” til han i prestelisten. Han kan ikke ha vært visepastor, fordi i 1653 ble Nils Pedersen Bredal ny visepastor til Trondenes. Teoretisk kunne han ha vært dennes huskapellan, men her har vi ingen kildebelegg. Det ser derfor ut til at han døde i Kvæfjord rundt 1655-56. Jfr her og hva Trygve Lysaker (1956) skriver:

Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad (1956) s. ca 103.

 

Thomas: Godt, da ser jeg at du har oversikten over beleggene i lensregnskapene.

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

På 31.12.2025 den 19.16, Johan M Setsaas skrev:

Ja, det er en god del kilder som ennå ikke er digitaliserte, særlig er det ved SAT mange serier som ikke er digitaliserte, f.eks ”Bispearkivet”.

Finnes det ei god oversikt over innholdet i "Bispearkivet" utover det som er digitalisert? Det virker jo som der kan være ytterligere relevant informasjon om Hr. Anfind Sigurdssøn. F.eks. har jeg lett etter opplysninger om hans oppnevning som prest i Kongebrevene (Norske registre), men ikke funnet noe om ham der.  Jeg håper også det kan finnes informasjon om Andfind Hansen i bispearkivet, hvis det har bevart opplysninger om oppnevning av forpaktere for bispestolens eiendommer. Jeg går ut fra at det i så fall må gjennomgås manuelt i Statsarkivet i Trondheim.

[Johan M Setsaas]

Det finnes noe, men det er ikke komplett.

 

Eldre oversikt over ”Bispearkivet”:

AV/SAT-A-0968/F/L0088 Nidaros biskop, Protokoller, nr. 88: Registratur over bispearkivet, 1586-1854

https://www.digitalarkivet.no/source/251243

 

De eldste aktene som er digitaliserte er følgende:

 

Biskop Gunnerus kopibok:

AV/SAT-A-0968/F/L0073 Nidaros biskop, Protokoller, nr. 73: Kirkehistoriske aktstykker, 1600-1800

https://www.digitalarkivet.no/source/251239

 

AV/SAT-A-0968/F/L0080 Nidaros biskop, Protokoller, nr. 80: Stiftsbok nr. 1, jordegodset til kirkene og prestene i Trøndelag, Nordmøre og Romsdal, 1654

https://www.digitalarkivet.no/source/251240

 

AV/SAT-A-0968/F/L0081 Nidaros biskop, Protokoller, nr. 81: Stiftsbok nr. 2, jordegodset til biskopen og prestene, tiendinntektene til prestene og inventaret i prestegårdene, 1667

https://www.digitalarkivet.no/source/251241

 

AV/SAT-A-0968/F/L0082 Nidaros biskop, Protokoller, nr. 82: Stiftsbok nr. 3, jordegodset til biskopen og prestene m.v., 1667

https://www.digitalarkivet.no/source/251242

 

AV/SAT-A-6513/1/I/I1/L0002 Trondheim stiftsprosti, skifteprotokoll nr. 1, 1697-1743

https://www.digitalarkivet.no/source/25130

 

Det er flere kilder som er digitalisert fra 1700-tallet og frem. Det er bare å søke på ”Nidaros Biskop” i DA.

 

Forruten selve arkivet ”Nidaros Biskop”, så foreligger det også flere andre serier, f.eks:

 

-Trondheim Domkapitel: Pakkesaker.

 

-Trondheim Domkapitel: Protokoller.

 

-Nidaros Biskop: Pakkesaker.

 

-Trondheim Domkapitel intill 1750.

 

Jeg fikk i sin tid komplette oversikter over samtlige av disse den gangen Solrun Hommedal arbeidet ved SAT. Flere av filene overstiger grensen for maks størrelse, så jeg får ikke lastet de opp her. Thomas: Om du sender meg pm med din email adresse, så skal jeg oversende de.

 

Endelig finnes det og prostearkiver som egen serie ved SAT. Noen av disse går tilbake til 1600-tallet. Har dessverre ingen digital oversikt her, men vet jeg har en papirutgave et eller annet sted.

[Johan M Setsaas]

Det finnes forøvrig en oversikt over prostearkivene på arkivportalen.no

Her er treff fra SAT, perioden 1600-1700:

https://www.arkivportalen.no/search/1?location=sat&text=prosti&periodFrom=1600&periodTo=1700

 

[Johan M Setsaas]

Gikk litt "fort i svingene her". Aktene for Troms prosti er selvsagt overført til Statsarkivet i Tromsø.

Dessverre ser det ikke ut til at prostearkivene her går særlig langt tilbake i tid..

https://www.arkivportalen.no/search/1?location=satø&text=prost&periodFrom=1600&periodTo=1700

[Johs H Hammer]

Thomas,

spennende tiltak. Har ikke noe på Arnfinn Hansen, men her er mangt annet som fanger interesse.

 

Som snarest, mest til Johan:

 

- At Margrete Arnfinnsdatter var datter av Arnfinn Sigurdsson går fram av skiftet etter Kirsten Nildatter (Rasch) på Husby i Kvæfjord, åpnet 7. juni 1706.

- At Margrete var gift med visepastor til Trondenes, Augistinus (Gabrielsen) Røg, går bla fram av skiftet etter henne (åpnet 11. juni 1706).

 

 

 

[Johs H Hammer]

Arnfinn Sigurdsen og Kirsten Nilsdatters slektsforhold har lenge interessert meg. Noen betraktninger til denne tråden:

 

Den Mette Arnfinnsdatter, som nevnes med blind sønn Mikkel Hansen i skiftet etter Kirsten Nilsdatter, må vi kunne regne som ei datter av hr. Arnfinn Sigurdsen og ei stedatter av Kirsten. Hr. Arnfinn hadde da mest trolig vært gift en gang før han ble gift med Kirsten Nilsdatter Rasch. Jeg har hittil regnet Mette som ei datter av Arnfinn, basert på denne innførselen.

  Jeg har også notert meg påstandene om at Margrete Olsdatter Røg var hennes mor og at hun hadde en bror Jørgen. Den Jørgen Arnfinnsen (f. ca 1640), som Thomas nevner som en mulig sønn av Arnfinn Sigurdsen, kan jo passe godt inn som denne eventuelle bror til Mette.  

Mette var (iht Thomas) gift med Hans Pedersen og brukere på Vikeland i Kvæfjord ved FT 1701. Hypotesa om at Arnfinn Hansen var deres sønn, synes jo å ha en hel del for seg. Jeg har ikke noe å bidra med her.

 

Når ei datter i (det jeg antar er) andre ekteskap til hr. Arnfinn het Margrete, vil det nærmest være som forventet om første ektefelle også het Margrete. Det er jo ypperlig at Johan Marius har engasjert seg, å få redegjort for sekundærkildebelegg for et ekteskap med Margrete Olsdatter Røg er bra. Om det er rett skal vel diskuteres videre.

Var Arnfinn Sigurdsen av slekta Holck? Jeg har regnet dette for å være riktig, med Finne-Grønn som hovedkilde, til Johan Marius tidligere har stilt spørsmål om primærkildebelegg for det. Jeg ser at det er gjort en del anstrengelser for å finne slikt belegg. Jeg har i mindre skala forsøkt, men ikke funnet han nevnt noe sted i primærkilder med slektsnavn. Fint at ST Dahls kilder er sjekket ut.

  Arnfinn har både for- og etternavn som passer til Holck-slekt. At han var den «Amphion Sigvardi» som gikk ut av Nidaros skole og ble student i 1628, problematiseres ikke. Hvilke Sigurder fra Trondheim stift kunne få sendt sin sønn til København for studier i 1628?  Hr Sigurd Kristoffersen i Skogn var vel en slik, selv om han vel var død i 1628.
Arnfinn var vel da ferdig utdannet 1631-32. Så har ikke jeg spor etter han før han nevnes som kapellan i koppskatten 1645 i Kvæfjord. Her er et langt tidsspenn i mellom. Var han i mellomtiden lærer eller prest? Hvor?

 

Hallan (Skogn historie 4A: Ålmenn bygdesoge for Skogn, Frol og Levanger, s. 394) skrev: «Hr. Christopher let etter seg ein son som var kapellan i Skogn i tida like etter 1600. Denne sonen skreiv seg Sigurd Christophersen Holck, - han nytta altså det adelege ættenamnet. Holk-namnet finn vi også hos den greina av ætta som sat på Lauvøya i Åfjorden. Kapellanen Sigurd døydde visst i nokså ung alder, men han let etter seg ein son, Arnfinn Sigurdsen Holck. Han vart student i Trondheim i 1628 og utnemnt til prest i Kvæfjord i 1655[årstall i alle fall feil]». Det er jo selvsagt fullt mulig at en eventuell sønn ikke bruker et slektsnavn som hans far benyttet.

 

Hva kan vi få ut av salgsbrevet av en bygård fra Marit Mikkelsdatter til Jens Friis i 1655? Jeg sliter med å tolke slekts og familieforholdene. Jeg får ikke benevningen svoger og stedøtre til å henge sammen. Men det ser uansett ut til at det bare er hr. Arnfinn av arvingene som er på Marit Mikkelsdatters side, de andre på Sivert Pedersens. Hvis Marit hadde egne etterkommere i live er det underlig at hr. Arnfinn skulle ende opp med hennes part.

[Johan M Setsaas]

Johs,

Ja, det kan se ut til at denne Mette Arnfinnsdatter som nevnes kan være fra et ekteskap før Kirsten Nilsdatter. Men, hvor kommer så opplysningen om navnet på den første kona, denne Margrete Olsdatter Røg fra ?

 

Så til 1655 diplomet. Ja, jeg holder på å knoter med dette diplomet. Har en formening om hvordan det kan henge sammen, men er ikke klar for å lansere noe endelig ennå. Skulle gjerne ha identifisert denne Roland som nevnes. Navnet er relativt uvanlig, men det ser ikke ut til at det er noen enkel oppgave.

 

Thomas: Kanskje litt på sidelinjen, men dog. I en slektskrets som jeg har arbeidet mye med, nemlig etterslekten etter lagmannen Olav Mogensson i Trondheim, så har jeg en Augustinus Hanssøn (ca.1662-1694). Han skal ha hatt en datter, Birgitta Augustinusdatter (ca 1693). Etter hva som er opplyst på nose.dk så var hun trolig gift med Axel Nilssøn Rasch i Kvæfjord. Er det kildemessig belegg for dette ?

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

På 3.1.2026 den 18.59, Johs H Hammer skrev:

Den Mette Arnfinnsdatter, som nevnes med blind sønn Mikkel Hansen i skiftet etter Kirsten Nilsdatter, må vi kunne regne som ei datter av hr. Arnfinn Sigurdsen og ei stedatter av Kirsten. Hr. Arnfinn hadde da mest trolig vært gift en gang før han ble gift med Kirsten Nilsdatter Rasch. Jeg har hittil regnet Mette som ei datter av Arnfinn, basert på denne innførselen.

Helt enig i at dette er plausibelt, og takk Johs for din kommentar om dette. Jeg kommer tilbake når jeg finner tid med mer om Mette Anfindsdatter og Jørgen Anfindsen, siden jeg har noen få flere primærkildereferanser om dem (men dessverre ennå ingen som beviser deres opphav utover enhver tvil).

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

På 3.1.2026 den 18.59, Johs H Hammer skrev:

Arnfinn var vel da ferdig utdannet 1631-32. Så har ikke jeg spor etter han før han nevnes som kapellan i koppskatten 1645 i Kvæfjord. Her er et langt tidsspenn i mellom. Var han i mellomtiden lærer eller prest? Hvor?

Gode spørsmål, og håper vi kan finne flere spor etter Hr. An(d)find Sigurdssøn. Men sjøl om han ikke er nevnt ved navn, kan han ha bodd og virket som prest i Kvæfjord ganske mange år før 1645. Jeg har gjennomgått absolutt alle opplysninger om Kvæfjord i alle lens- og fogderegnskaper for Senja fogderi fra 1610 og hittil fram til 1721, altså inkludert perioden Hr. Andfind kan ha vært i bygda. I og med at disse regnskapene generelt kun inneholder opplysninger som er relevante for å dokumentere inntekter og utgifter, og er tynnere jo lenger tilbake i tid man går, oppgir de fram til midt på 1640-tallet kun navn på de som betalte jordleie, leding eller andre skatter til Kongen. Presten var fritatt for disse skattene og prestegården var bispens eiendom. Dermed opptrer som hovedregel ikke navnet på presten de fleste årene mellom 1610 og 1648 - med få unntak, se under.  Jeg har likevel funnet navn på én prest i Kvæfjord før Hr. Andfind:

 

Hr. Hans Christensøn opptrer i et brev fra Trondenes 1619 som er bevart i Danske Kanselli skapsaker, nr. 76 av disse seriene i digitalarkivet. Her: Skanna materiale: Danske Kanselli, Skapsaker, AV/RA-EA-4061/F/L0076: Skap 15, pakke 82-84, 1589-1722, s. 31 - Skanna arkiver - Arkivverket Brevet er fra fleire prester angående kapittelgjelda i Nordlandene, og de bekrefter at de var stevnet på Trondenes i november 1618 av fogden Søffren Bundsen. Deriblant altså "Her Hanns Christensøn i Quefiord". Dette brevet er nok også interessant for alle som forsker på prester i Nordlandene i den perioden, da det gir god oversikt over ganske mange av dem.

 

Så opptrer "Hr. Hanns" (uten etternavn, men takket være brevet fra 1619 kjenner vi dette) faktisk i ledingsmanntallet for 1620-21 og 1621-22, og i landskatten 1620: Han ilegges leding med ett pund på gården Husby, og skattes som husmann i landskatten. Det kan ikke være noen annen enn presten i og med at han er oppført som "Hr. Hanns". Husby var nabogård til prestegården Rå (øvre del av dagens kommunesenter Borkenes), og ofte brukt som tillleggsjord, så kanskje han blei skattlagt for tillleggsjorda selv om prestegården var skattefri.  Kort tid etter dør han: "Anna S. Her Hansis Husbye" betaler landskatt som husmann i 1623 og leding 1623-24, hun var altså enke etter presten. Året etter det igjen bor "Anne Enche" på nabogården Berg, og "Anne Pouellsdatter Husebye" skatter som skipper (både 1624 og 1625)! "Anna S: Her Hansis" opptrer også i odelsskatten 1624, som eier av en andel i gården Vebostad på Kveøya i Kvæfjord (verken hun eller mannen var eier der før 1624). Hun er oppført med dette i odelsskatten til og med 1626. Etter det blir hun borte fra Kvæfjord, og blei trolig oppattgift med lensmannen i Sand tinglag: Skipper Tørne Olsen i Nergård på Bjarkøy. Han står som eier av den samme jordeparten i Vebostad fra 1627, og så står igjen Anne Povelsdatter som eier fra 1645 til 1653 (regnskapene mangler mellom 1653 og 1661) - hun må da igjen ha blitt enke.  Interessant nok er det akkurat der at "Hr. Anphind" første gang opptrer i fogderegnskapene, som bruker av ett pund i Vebostad i 1647-48, der presteenka Anne Povelsdatter eide en andel og Anfinds svigerfar Niels Søffrensen eide resten. 

 

Mellom  1620 og 1645 finner jeg ikke navn på noen prest i Kvæfjord. I 1643 står det i jordeboka om gården Husby at den "bruges til auflsgaard aff Presten i Quæfior". Så navngis "Her Anphind" fra 1648 både på prestegården Rå og nabo-/avlsgården Husby. Dette ser ut til å sammenfalle med at fogderegnskapene fra 1648 for første gang inneholder ei utvida jordebok med opplysninger om eier og brukere for alle gårdene i tinglaget, uavhengig av eier eller øvrige skatter.

 

Det virker sannsynlig at Kvæfjord enten har hatt en annen prest - som vi ikke kjenner navnet på - fra ca 1621 og til en gang på 1630-tallet, eller har vært betjent av presten i ett av nabosognene. Men det er altså mulig at Anfind Sigurdssøn kan ha tiltrådt som prest i Kvæfjord allerede en gang på 1630-tallet, siden han ikke nødvendigvis ville ha vært nevnt i fogderegnskapene eller andre bevarte kilder i de årene så lenge han ikke blei ilagt skatt.

 

 

 

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

8 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Så til 1655 diplomet. Ja, jeg holder på å knoter med dette diplomet. Har en formening om hvordan det kan henge sammen, men er ikke klar for å lansere noe endelig ennå. Skulle gjerne ha identifisert denne Roland som nevnes. Navnet er relativt uvanlig, men det ser ikke ut til at det er noen enkel oppgave.

Jeg tror kanskje jeg kan hjelpe med Roland...  Når jeg leser diplomet fra 1655, omtales "mine kiere suogere udi Bergenn, fornemme och achtbare Mennd, Johann Grann [eller er det Gram?] och Roland Jonsønn". Jeg er litt usikker på om det etter Roland står "Jonsønn" eller "Jensønn" pga en flekk i diplomet akkurat over vokalen etter J-en. Men, jeg antar at slike "fornemme och achtbare Mennd" må ha hatt et yrke i Bergen som gjorde det nødvendig å inneha borgerskap i byen. Da er Bergens borgerbok ei fantastisk primærkilde: https://issuu.com/bergen_byarkiv/docs/bba_a0651_hb_l0001/1?ff  

 

I og med at alle navn i borgerboka er organisert alfabetisk etter fornavn, og innafor hver bokstav etter år, sjekka jeg alle med fornavn som starter på "R" mellom 1600 og 1655. Den eineste Roland med et patronymikum som starter på J, er innført i 1644: "Rolland Joens. Bagge, føed j Gulddal ved Trundhiemb." Se utsnitt under. Kan det tenkes at vi da har funnet ham? Tilsvarende bør vel Johann Gram/Grann være å finne innført i borgerboka under J. 

 

 

vh Thomas.

 

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

9 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Thomas: Kanskje litt på sidelinjen, men dog. I en slektskrets som jeg har arbeidet mye med, nemlig etterslekten etter lagmannen Olav Mogensson i Trondheim, så har jeg en Augustinus Hanssøn (ca.1662-1694). Han skal ha hatt en datter, Birgitta Augustinusdatter (ca 1693). Etter hva som er opplyst på nose.dk så var hun trolig gift med Axel Nilssøn Rasch i Kvæfjord. Er det kildemessig belegg for dette ?

Johan, takk for spørsmålet. Jeg har sett raskt på det som du viser til på nose.dk, og såvidt jeg kan forstå er nok det som står der helt feil. Jeg forstår i det heile tatt ikke hvordan den der konstruksjonen kan ha oppstått, da det for meg framstår som komplett umulig.... Jeg fant også fram skiftet etter Augustinus Hanssøn, som Simon Ellefsen refererer til, det stemmer at det ble holdt 13. april 1694 i Trondheim, og finnes her: Skiftemateriale: Trondheim byfogd, AV/SAT-A-0003/1/3/3A/L0003: Skifteprotokoll - gml.nr.3. (m/ register), 1690-1696, s. 250b-251a - Skanna arkiver - Arkivverket  Som det viser (og som Ellefsen også skriver) var Birgitta Maria Augustinusdatter født i 1693. Axel Nilsen Rasch på Vebostad i Kvæfjord var født ca 1670 (tilfeldigvis akkurat like gammel som "vår" Andfind Hansen, og de to har en dels sammenvevd historie.....). Han døde i 1718 - det året har fogden notert i avkortningsregnskapet at Axel Rasch er død og Andfind Hansen er innsatt som bondelensmann i Kvæfjord i hans sted. Skiftet etter Axel er dessverre ikke bevart, men vi veit (bl.a. fra skiftet etter kona, 1753) at de hadde minst 6 barn som de rakk å få innen 1718. Den nevnte Birgitta Augustinusdatter var neppe gammel nok til å kunne ha blitt mor til  alle disse i den aktuelle perioden. Informasjonen på nose.dk om disse seks barna er altså heller ikke heilt korrekt, da det står om to av dem at de er født "abt. 1720" men de blei nok født noe tidligere.

 

Axel Nilsen Raschs kone het Birgitta, men ikke med mellomnavn Maria og neppe Augustinusdatter. Hun het Birgitha Lucia Røst, og skal ha vært enten datter eller stedatter (her har jeg dessverre ikke sett primærkilder til dette) av trondheimsborgeren og nordlandshandleren Anders Hansen Røst, og datter av hans første kone Anna Andersdatter. Såvidt jeg kan se (overformynderprotokoll nr. 1 Trondheim) finnes både navnene Birgithe og Lucia blant barna til rådmann i Trondheim Anders Christensøn og hans kone Anne Christoffersdatter (skifte etter henne 1650). Birgithe skal (har jeg lest) ha blitt gift med Hans Iversøn Røst og de var foreldre til Anders Hansen Røst, som altså kom til Kvæfjord med Birgitha Lucia.   AH Røst dreiv handel på Nedre Husby (nå Borkenes) i Kvæfjord fra tidlig på 1680-tallet til 1716, og jeg tror han også drev handel i Nord-Troms. Da Axel Rasch døde, gifta Birgitha Lucia seg igjen allerede i 1719, med Tarald Andreas Giæver som flytta fra Vesterålen til Kvæfjord der han overtok gården Vebostad og bygdefarsjekta etter Axel; seinere ble han også lensmann. Tingprotokollene viser at det fulgte mange år med stridigheter og viderverdigheter omkring jektefart og andre saker, og en viss konkurranse (for å si det mildt) mellom Giæver og vår mann Andfind Hansen. 

 

vh Thomas. 

[Johan M Setsaas]

Thomas, ja, se der, da kom du meg litt i forkjøpet når det gjelder 1655 diplomet…Har vurdert litt ulike løsninger, men det ser ut til at det ”enkle er det beste”, også i dette tilfellet. Da det fordeles tre parter, 1x brorlodd og 2x søsterlodder, må Arnfinn Sigurdsson være sønn av Sigurd Pedersson og bror til de to Sigurds døtrene. Svigersønnene i Bergen er Johan Gram og Roland Jenssøn. Begge ”avlet” barn med hennes stedøtre. Hadde en prat med kollega Are S. Gustavsen i går rundt dette diplomet, som også er enig i at dette er den mest åpenbare måten å tolke dette på. Det er lett å la seg lure av at herr Arnfinn nevnes sist, men den ”oppstyltede” tituleringen hans skygger nok over at han kanskje burde han vært nevnt først, og som stesønn. Jeg nevnte også for Are hvem jeg trodde denne Roland Jenssøn kunne være, nemlig den med dette navnet som du har funnet frem til. Jeg brukte riktig nok den trykte utgaven av ”Bergens borgerbog 1”, s. 69:

https://www.nb.no/items/2e55f6c93092f427288be183e191e18b?page=79

 

Han er og nevnt i koppskatten for Bergen by 1645, her i den trykte utgaven (s.73), riktignok benevnt som ”Rolland bagger”, med kone og sønn:

https://www.nb.no/items/733fc4c376dbce63e71027f35bb36313?page=73

 

Fant og frem en Jens Rolandssøn Bagge som bør være dennes sønn og identisk med den med dette navnet som nevnes i 1655 diplomet hos Ovenstad (1948), s. 53:

https://www.nb.no/items/b913081030966fddccf8d46626d27798?page=55

 

Som sagt, nevnte disse karene i min samtale med Are i går, og vi skyter neppe blindt i forhold til Roland Jenssøn og Jens Rolandssøn her. Pussig er det og at borgeren i Bergen er oppgitt å komme fra Gauldalen, da det er akkurat her, i et lite snevert område (Singsås og Budalen) at dette navnet forekommer i søndre del av Trøndelag. Fornøyelig Thomas, at du fant denne Roland Jenssøn også  !

 

Når det gjelder Johan Gram, så har jeg så langt ikke lyktes å finne han i Bergen. Minner om at vi også har en ”Gram-slekt” i Trondheim, men uten at det trenger å være noen forbindelse. Til det er både Johan og Gram for vanlige navn.

 

Thomas: Takker foreløpelig for svaret om denne Birgitta og Axel Nilssøn Rasch. Må få komme tilbake til dette, da tidsnød er i ferd med å sette inn her.

[Johs H Hammer]

Johan Marius,

Jeg har i mine notater følgende om et giftemål for Arnfinn Sigurdsen og en «Margrete Olsdatter Røg»:

To ganger gift? I alle fall med Kirsten Nilsdatter Rasch

Jeg har Simon Ellefsen (hans hjemmeside) som kilde på at Arnfinn først var gift med en Margrete Olsdatter Røg og at de hadde en datter Mette og en sønn Jørgen. At han var gift en gang før er trolig  riktig. Det viser en opplysning om Mette Arnfinnsdatter i skiftet etter Kirsten Nielsdatter. Hun hadde en blind sønn som ble tilgodesett med et mindre beløp (10 rd.) i skiftet etter Kirsten. Dette og patronymikon underbygger at Arnfinn tidligere hadde vært gift, og at Mette var en datter fra et tidligere ekteskap.

 

Thomas,

Hva gjorde Arnfinn mellom 1631-32 og 1645?

Ja, han kan kanskje ha vært prest i dette tidsrommet i Kvæfjord uten å sette spor etter seg i kildene. Svein Tore Dahl nevner da heller ingen residerende kapellan i Kvæfjord mellom 1624 og 1645. Så mellom 1631-32 og 1645 ble han nok residerende kapellan der.

Min «intuisjon» for videre leting er ikke å søke i hele tidsperioden i Kvæfjord. Nils Sørensen, Kirstens far, var Trondheimsborger i alle fall så tidlig som 1645. Han var også vel etablert i Kvæfjord. En mulighet er jo at Arnfinn ble kjent med og viet til Kirsten, før han ble prest i Kvæfjord. Men han kan jo også ha blitt prest i Kvæfjord, enkemann der for så å bli gift med Kirsten.

 

Godt at du og Johan Marius fikk plassert disse svogerne ad salgsdokumentet fra 1655.

 

Johan Marius,

Først: Om personer vi har så lite primærkilder, så er det stas å bli gjort oppmerksom på slike. At dokumentet i alle fall omhandler familieforhold/juridiske forhold for kapellanen i Kvæfjord, Arnfinn Sigurdsen, går jo direkte fram. Nå har vi altså to redaktører i NST sin tolkning av familierelasjonene. Dette kommer uten motforestillinger og vurdering av alternativer. (I en debatt som dette kan vi jo selvsagt ikke alltid ta oss tid til det).

Jeg vil minne om at Finne-Grønn heller ikke la fram motforestillinger da han etablerte at Arnfinn Sigurdsson var av slekten Holch.

 

a)       Han er antatt å være den Amphion Sigvardi som ble immatrikulert i København (fra Nidaros) i 1628.

b)      Han er av Finne-Grønn hevdet å være sønn av hr. Sigurd Kristoffersen til Skogn

 

Tolkningen av familierelasjoner fra 1655-dokumentet. Plasseringen av de to svogerne og stedøtrene synes jeg virker overbevisende. Selv om jeg ikke er stø på å kalle ektefeller av stedøtre for svogre.

 

Jeg mener det derimot kan være grunnlag for en alternativ fortolkning mht plasseringen av Arnfinn ut fra dette dokumentet. Først vil jeg gjenta at Marits mann kalles «Siffuerd P..» [Sivert], som vel er en skriveform for Sivert. Så skrives etternavnet til Arnfinn  Siuersenn [Siversen, Sjursen]. Om han var sønnen, i alle fall underlig at man ikke brukte samme skrivemåte som for «faren». Selv om han i kildene ellers er notert som Sørensen noen ganger, er det vel ikke tvil om at farsnavnet var Sigurd.

 

Når det i dokumentet står at Marit eide den halve part, og Siverts etterkommere skulle motta to søsterparter av det hele, så tolker jeg brorparten å representere en halvdel av verdien ved salget. Da fikk Siverts arvinger ½ og det var ½ igjen. Det var Marit og hennes medarvinger som solgte. Dokumentet gjaldt ikke bare Siverts part. Så det mest nærliggende er at den andre halvdelen representerer Marits halvdel (eller så nevnes ikke det oppgjøret hun evt. skulle motta).

 

Om dette skulle være riktig, hva var så relasjonen mellom Marit Mikkelsdatter og Arnfinn? Jeg har før gjettet på at hun var hans «adoptivmor» og gjerne av Holch-slekt. Jeg kan holde fast ved denne gjetning. Da baserer jeg meg altså på at Finne-Grønn hadde rett angående far til Arnfinn Sigurdsen.

 

Det er prisverdig at påstanden til Finne-Grønn utfordres om at Arnfinn Sigurdsen var sønn av Sigurd Kristoffersen Holch, men vi må finne rett løsning.

 

 

 

[Johan M Setsaas]

Johs, ja, det kan jo i teorien være flere forklaringer rundt 1655 diplomet, men den mest åpenbare mener jeg er den som er skissert ovenfor. Arven som fordelt var farsarven etter Sigurd Pedersson. At Marit Mikkelsdatter ikke var mor til disse to stedøttrene og herr Arnfinn, fremgår i grunnen av teksten. Dog kalles ikke herr Arnfinn for stesønn, og da er det lett å forsøke å søke etter en annen forklaring. Om Sigurd Pedersson, så vet vi at han er  nevnt i 1625, og at han må være død en gang mellom 1645 (koppskatten) og 12 april 1655. Han er oppført uten kone i koppskatten i 1645, så mor til disse (3) barna må være død før 1645. Ekteskapet mellom Sigurd Pedersson og Marit Mikkelsdatter må derfor ha skjedd etter 1645.

 

Om Marit Mikkelsdatter, så vites ikke meget, men hun var trolig ”godt oppe i årene” ved ekteskapet med Sigurd Pedersson. Hun er anført på ¼-tavlen til Gerhard Schøning: Schønings Excerpter i Gl. kgl. Samling, København, 2824, 4to

 

Her heter det om Christoffer Olavssøn sin sønn Olav: Oluff haffde Marite Michelsd. som siden haffde Siffuer Pedersøn. Denne Christoffer Olavssøn var for øvrig en sønn av lagmannen i Trondheim, Olav Mogenssøn. Denne tavlen er imidlertid ikke komplett, fordi av et diplom fra 1623, så får vi vite om en sønn av denne Olav Christofferssøm som het Mikkel Olavssøn Barfoed. Han solgte dette året jordegods han hadde arvet etter sin farfar, Christoffer Olavssøn. Kjøperen var hans fars søster og ektefelle, Anne Christoffersdatter og Anders Christenssøn (rådmann /borgermester i Trondheim). Da myndighetsalderen i 1623 var 25 år, så må denne ”Barfoeden” være født før 1598, og hans far, Olav Christofferssøn, død før 1623. Dette Barfoed-navnet bør komme enten fra Marit Mikkelsdatter eller fra kona til Christoffer Olavssøn, Lucia. Gjør oppmerksom på at det var minst to ”Barføtter” i Trondheim på denne tiden, en av de, rådmann i Trondheim. Navnet Barfoed bør peke mot Danmark.

 

Når det gjelder Sigurd Pedersson selv, så er det vanskelig å plassere han. Han kalles skredder med en viss formue i koppskatten i 1645. Det kan jo tenkes at hans far selv var skredder, hvilet ikke ville være unaturlig, men det kan heller ikke være bindende. Nå viser sakefallsregnskapene til Hasselberg (2002) til to blad ”Peder Skredder” i Trondheim, den ene salig i 1622/23 (enken het Maren), og den andre, forsømte vakten i byen to år på rad i 1628-1630 (Hasselberg, Kåre-Sakefall Trondheim 1590-1658 (2002), s. 13, 17 og 18). Men det sier seg i grunnen selv, at dette ikke kan brukes til noe som helst. Opphavet til denne Sigurd Pedersson blir derfor vanskelig å mene noe fornuftig om, kildetørken tatt i betrakning.

 

Er herr Arnfinn sønn av Sigurd Pedersson, slik jeg har antydet ovenfor, så mener jeg en bør være varsom med å følge Finne-Grønn og kalle herr Arnfinn for ”Holck”. Men, i rettferdighetens navn, så hadde Finne-Grønn temmelig sikkert ikke kjennskap til 1655-diplomet den gangen han ”postulerte” herr Arnfinn som en ”Holck”.

 

Er ellers helt enig i at den Mette Arnfinnsdatter som omtaltes i det ovenfor nevnte skiftet mer enn antyder at Herr Arnfinn var gift før ekteskapet med Kirsten Nilsdatter Rasch. Navnet Margrete Olasdatter Røg er vel neppe tatt ut av luften, men hvor er kilden som navngir henne (før Ellefsen) ? Har Horneman flere opplysninger ?

 

Thomas: Takk for grundig redegjørelse rundt Axel Nilssøns ekteskap og ektefelle. Ja, jeg fikk dette ikke helt til å stemme. Som nevnt, så er jeg i ferd med å ferdigstille et større arbeide rundt Gerhard Schønings ”1/4-tavle”. Både Hans Augustinussøn og Hans Anderssøn Røst /Nordfarer tillhører denne slektskretsen. Den Birgitte (Berit) Lucia Røst som var gift med Axel Nilssøn Rasch, var Anders Hanssønn Røst /Nordfarer sin stedatter. Dette fremkommer i barndåpen til Anders Hanssøns datter Ellen med kone nr. 2, Ellen Kiil, i Domkirken i Trondheim i 1706. Kilden er følgende:

 

Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/601/L0034: Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 85

https://www.digitalarkivet.no/kb20070920660634

 

Særlig peker navnet Lucia mot denne slektskretsen som nevnes på tavlen til Schøning. Hvordan sammenhengen i så fall har vært, det har jeg så langt ikke klart å finne ut av.

Endret Januar 5 av Johan M Setsaas

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Tusen takk både Johan Marius og Johs for interessante innlegg og ulike innganger til det nevnte diplomet fra 1655. Selv om jeg jo i utgangspunktet oppretta denne tråden mest for å finne kilder til (den antatte) forbindelsen mellom Hr. Anfind Sigurdssøn og Andfind Hansen i Kvæfjord, så er det også både interessant og relevant å se nærmere på Hr. Anfinds herkomst, og diplomet er en riktig gave av ei primærkilde. For ordens skyld lenke til det nevnte diplomet her for evt nye lesere:  Diplom datert 1655, 12. april  Johan Marius: Jeg må si meg enig med Johs om å teste / problematisere tolkning av diplomet. Jeg har lest det nøye igjen nå, og jeg leser det ikke nødvendigvis som at Anphind Siuersønn er bror til Marit Mikkelsdatters stedøtre / sønn av Siffuerd Pedersøn. 

 

Jeg får følgende ut av diplomet, som selvsagt også er ei tolkning:

- Diplomet er utstedt av en gruppe av tre, "Vi effterschrefne". Disse utgjør tre enheter som representerer tre eierandeler i tomta som selges. De tre er:

1) Marrette (Marit) Mickelsdatter, enke etter Siffuerd (Sivert) Pedersøn, som var borger og innbygger i Trondheim. Lenger ned i diplomet opplyses dessuten at skiftet etter ham ble holdt i Trondheim i mai 1652. Marit representerer seg selv i salget av tomta, og innehar en halvdel i en enhet som henger sammen med stedøtrenes.

2) Morten Laursen (Larsen), overformynder i Trondheim. Han representerer (etter fullmakt av Jens Rolandsøn) de to stedøtrene til Marit, som ikke er navngitt men som vi får vite er blitt gift med hhvis Johan Gram og Roland Jonsøn/Jensøn, begge i Bergen. De innehar "to søsterlodder". Jeg tenker at dette kan tolkes som en annen halvdel i den enheten som Marit også har en halvdel i.

3) Niels Søfrensen, borger og innbygger i Trondheim. Han er der etter fullmakt av Hr. Andfind Siuersønn (Siversøn/Sigurdsøn), som er prest i Kvæfjord og (implisitt) ikke er tilstede i Trondheim da salget gjennomføres. Han innehar en andel i tomta som beskrives som "en broderlod". Dette tenker jeg også kan tolkes som en annen del i tomta, som kommer i tillegg til "halvdelen" og de to "søsterloddene". Det ville gi mening bare hvis Hr. Andfinds andel var hans fra et tidligere arveoppgjør, før Sigurd Pedersøn døde, for eksempel hvis de var halvbrødre som arvet etter samme mor. Alternativt kan Hr. Andfind som du sier Johan Marius, være bror til de to stesøstrene og sønn av Siver Pedersøn. I tillegg vet vi en ting til, fra andre kilder: Niels Søfrensen var fra Kvæfjord og var Anfind Sigurdssøns svigerfar. 

 

Så gis det ennå ei meget interessant opplysning, helt på slutten: Diplomet signeres av de tre ovennevnte, pluss to som de også har bedt om å bevitne salget: "Voris kiere suoger vellærd mand her Peder Erichsøn", og Jacob Nielsønn som var overformynder og byskriver i Trondheim. Rett under, der seglet henger, står "Peder Erichssen Nider__  egen handt."  Står det "Nideros" der?? Historisk er "svoger" blitt brukt både om svigerbror (som vel er den moderne bruken), om svigersønn (som det er brukt tidligere i diplomet, om Marits relasjon til Johan Gram og Roland J.søn), og om svigerfar; se beskrivelse av bruksmåtene her: svoger — Holbergordbogen 

 

Dermed tenker jeg vi må ut og lete etter flere originalkilder for å få sikker kunnskap om hva som er rett tolkning av diplomet, gjennom først å plassere (hvis mulig) Sigurd Pedersøn og hans skifte/arvinger, og Herr Peder Erichsøn, som jo må ha vært prest i Trondheim?

 

vh Thomas. 

 

Endret Januar 5 av Thomas Johansen fra Kvæfjord

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Johan Marius: Et lite tillleggsspørsmål. Veit du om signetstemplene i diplomet fra 1655 er bevart? De burde vel ha vært i voks eller bly på de treknappene som vi i bildet av diplomet ser henge under. Vanskelig å se av bildet om signetene er "på andre sida" av treknappene eller evt av diplomet, eller om de er gått tapt. 

[Johan M Setsaas]

Thomas (og Johs), selvsagt, jeg aviser ikke at sammenhengen kan være en helt annen, og at det her fordeles arv som (burde) har vært gjort en generasjon før. Har allerede antydet muligheten for andre løsninger på dette. Imidlertid, så er sammenhengen slik jeg har tolket den, umiddelbart den mest åpenbare. Men selvsagt, spill inn alternative løsninger, for all del.

Her er det ingen prestisje.

 

Ser nå ellers at jeg har denne opplysningen om skiftet etter Sigurd Pedersson ble holdt den 4 mai 1652 i en annen (og eldre fil) jeg har om Marit Mikkelsdatter. Beklager at dette ikke kom med. Hans dødsdato må selvsagt endres i forhold til til hva jeg har skrevet ovenfor.

Jfr. her også Henry Berg (1951), s. 132 (Berg, Henry Trondheim før Cicignon (1951). Ellers, kreditt for opplysningen om ”svogeren” herr Peder Erikssøn Nidaros. Leste ikke hele diplomet denne gangen ned til slutten, og kan ikke huske å ha notert meg denne opplysningen den gangen jeg holdt på med denne kretsen for 8- 10 år siden. Han bør / kan være lik presten herr Peder Erikssøn til Verdal, se S.T,Dahl (2000), s. 92 f.

 

Når det gjelder seglene i 1655-diplomet: Enig, det er vanskelig å se om de er i behold eller ikke. Bildet levner ingen hjelp her. Jeg skal forespørre en kontakt jeg har ved Gunnerus biblioteket i Trondheim om dette. Kommer tilbake.

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

10 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Ellers, kreditt for opplysningen om ”svogeren” herr Peder Erikssøn Nidaros. Leste ikke hele diplomet denne gangen ned til slutten, og kan ikke huske å ha notert meg denne opplysningen den gangen jeg holdt på med denne kretsen for 8- 10 år siden. Han bør / kan være lik presten herr Peder Erikssøn til Verdal, se S.T,Dahl (2000), s. 92 f.

Flott hvis vi dermed har identifisert herr Peder Erichssen. Det kan være til hjelp for å klarlegge mer om de andre.  Siden han omtales som "voris kiere suoger" har også tanken slått meg: Var han svoger til mer enn én av underskriverne av 1655-diplomet?  Jeg ser det har vært en lengre tråd om han og hans slekt her i forumet i 2018, og at han der er identifisert som "Peder Eriksen Juul". Se 

 

[Johs H Hammer]

Det var en interessant påpekning dette om at Peder Eriksen var vår kjære svoger. Han var i følge S T Dahl (2000, s. 93) gift med ei Sofia Pedersdatter.

 

Selv med den fine måten dokumentet er tilgjengeliggjort på, så finner jeg det noe tungt å lese. Dokumentet etterlater mer tolkningstvil enn det antakelig hadde trengt å gjøre. Først uttrykte Marit at hun selger med «mine medarvinger», så uttrykte hun at hun eide den «halve» part. Klarere hadde det vært om hun hadde uttrykt det reelle eierforholdet, f. eks som jeg og min mann hadde i felles eie, som jo er det mest nærliggende. Da solgte hun i så fall sammen med arvingene etter sin mann, og var selv ikke arving.

 

Nå vet vi at Marit eide ½, at to stedøtre skulle ha en søsterlodd hver, og at hr. Arnfinn skulle ha en brorlodd. Når han i tillegg har et farsnavn som ligner på Sivert, så er det «enkleste» at kvinnene var Arnfinns søstre, og han da sønn av Sivert. Altså at søsterlodder og brorlodd var av Siverts part.

 

Så langt jeg har klart å lese, så står det imidlertid ikke hva brorpart og søsterpart skal regnes ut fra: Var det Siverts part, eller var det det hele salgssummen? Hvis det var hele salgssummen, så kan det gjenspeile at Sivert og Marit eide hver sin halvpart, at stedøtrene tok arv etter Sivert og Arnfinn «fikk arv» etter Marit. Selv om det kan virke langt mindre sannsynlig, så gir noe slikt mening.

 

Dokumentet skulle jo primært tjene til å etablere binding mellom kjøper og selgere. Hvordan oppgjøret skulle være, spilte vel en sekundær rolle.

 

Thomas,

Når det gjelder Arnfinn Hansen, så forstår jeg at det er en viktig interesse for deg. Det er fint at vi kan diskutere hr. Arnfinns Sigurdsens forfedre her.