Hr. Andfind Sigurdssøn (Holck) og lensmann og skipper etc Andfind Hansen i Kvæfjord (perioden ca 1650-1750). Et mulig slektskap og jakt etter primærkilder

[Johan M Setsaas]

Vedrørende svogeren, visepastor til Verdal, herr Peder Erikssøn, så fremgår det at han var gift med ei Sofie Pedersdatter. Hun var første gang gift med herr Nils Pederssøn Helsingør, visepastor til Verdal (død ca. 1636). Det fremkommer videre at hun var en datter av herr Peder Ivarssøn Borch, kannik og lektor ved Katedralskolen. Sofie hadde en søster, Escha (ikke Elsa) Pedersdatter, gift med en Peder Pederssøn. Han skal ha blitt arrestert for noen ”enormiteter”, men løslatt på folks forbønn. Albert Hatting (1775), s. 49 omtaler hor, vold og mord som ”enormiteter”. Med bakgrunn i dette, så kan en kanskje rette søkelyset mot den den borgeren Peder Pederssøn i Trondheim som i 1623/24 måtte bøte 20 dlr for hor med Synnøve Andersdatter (Hasselberg 2002, s. 14). Han kan være lik den borgeren av Trondheim, Peder Pederssøn, som i 1626 fikk kongebrev på å være kvitt og fri for den forpliktelse han skal ha utgitt, og (for-) bli hos sin hustru og barn (NRR 5, s. 566 f). Når jeg skriver ”kanskje” og ”kan” her så er det selvsagt fordi navnekombinasjonen er alt for vanlig. Denne P.P. kan likfullt være verdt å ha i mente.

 

Ellers byr jo ”svoger begrepet” på noen utfordringer. At de ovenfor nevnte herr Peder Erikssøn og ”enormiteter`n” Peder Pederssøn var svogre er jo åpenbart. Men hvor langt strakk dette begrepet seg egentlig i tidlig nytid ?

 

Fikk elles email i dag fra min kontaktpersonen  ved Gunnerus biblioeket, om at vedkommede har ferie frem til 21. januar, så dette med seglene får utstå litt.

[Lars Rottem Krangnes]

I tillegg til svoger i vår meining av ordet og "svigerson", finst det absolutt eksempel frå tidleg nytid på vidare bruk. I ein Dedicatio til Eilert Casparssøn Schøller på Kjørse i Hemne (i den trykte likpreika (1681) over andre kona til Eilert, Susanne Christophersdatter Tønder) underskriv forfattaren og Hemne-presten Gjert Gjertssøn Mumme ("Gert G. Mum", d. 1691) med Eders Tienstvilligste Ven oc Svoger. 

 

Første kona til Eilert var Gunnhild Melchiorsdatter som hadde vakse opp i prestegarden på Kjørse. Gunnhilds mor, hustru Mille Audunsdotter på Kjørse, og Gjert Mummes (sannsynlege) mormor, Synnøve Audunsdotter i Lyngværet, var systrer. Med andre ord var det, uansett motiv i dette tilfellet, "innanfor" å omtale mormoras systerdotters mann som sin svoger. På dette tidspunktet hadde Gunnhild vore død i nesten 20 år og Eilert hadde til og med blitt enkjemann igjen, etter ei ny kone. I dette miljøet (som også famna om Gabriel Olsson på Nes i Hemne og etterkomarar som gjerne kalla seg Røg) er det også fleire andre eksempel på "svogerskap" som er vanskeleg å plassere, men som definitivt er fjernare enn svigerson eller svoger i vår meining. 

Endret Tirsdag 21:51 av Lars Rottem Krangnes

[Johan M Setsaas]

Lars,

 

Fremdragende. Det er akkurat slike eksempler vi trenger. Uten å skrive det direkte i innlegget over, så er jeg av den oppfatning at dette begrepet "tøyes" i tidlig nytid langt utenfor hva vi i dag forstå som svoger osv. Er det snakk om døtre (eller stedøtre) med svigersønner, så er det tydelig. Men svoger, det kan "tøyes" ganske langt.

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

11 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Når det gjelder Arnfinn Hansen, så forstår jeg at det er en viktig interesse for deg. Det er fint at vi kan diskutere hr. Arnfinns Sigurdsens forfedre her.

Ja, det er ypperlig, og høyst interessant. La oss gjerne gå i begge retninger fra Hr. Arnfinn, først attover og etter hvert også framover. Også hans samtid og omgangskrets er av stor interesse.

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

4 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Vedrørende svogeren, visepastor til Verdal, herr Peder Erikssøn, så fremgår det at han var gift med ei Sofie Pedersdatter. Hun var første gang gift med herr Nils Pederssøn Helsingør, visepastor til Verdal (død ca. 1636). Det fremkommer videre at hun var en datter av herr Peder Ivarssøn Borch, kannik og lektor ved Katedralskolen.

Dette er meget interessant, også i lys av den utvida bruken av begrepet "svoger". Etter hva jeg kan forstå (diverse kilder på nett, men kanskje ikke med vanntett dokumentasjon i primærkilder) var en annen av Peder Ivarssøn Borchs barn (fra ekteskap med Mette Jacobsdatter, som tidligere hadde vært gift med herr Amund Hansen Holch til Inderøy) - og halvbror til Sofie Pedersdatter - Sivert (Pedersen) Borch. Det man veit med sikkerhet om Sivert Borch, er at han dreiv handel på handelsleiet Nedre Husby i Kvæfjord, som han solgte i 1662 til Hans Andersen Røst (opplysning fra pantebok nr 1 for Trondheim, 1685, ifbm Hans Andersens videresalg av handelsleiet til søstersønnen Anders Hansen Røst). 

 

Sivert ("Siuord Bork") døde i 1663 i Trondheim, og arvingene (datter Ide og umyndig sønnesønn Siffuer Olsen) er dokumentert gjennom overformynderiprotokoll nr. 1 for Trondheim som heldigvis finnes bevart. Ut fra disse opplysningene antar jeg at Sivert Borch var gammel nok til at han bør ha vært etablert som borger i Trondheim allerede omkring 1630-40, og dermed kan ha drevet handel på Nedre Husby allerede på den tida (dette siste finnes det såvidt jeg veit ikke direkte dokumentasjon på i primærkilder, men det er ikke usannsynlig). I så fall var han da i sommermånedene nærmeste nabo til presten i Kvæfjord, Hr. Arnfinn Sigurdssøn, og hans (andre) kone Kirsten Nilsdatter Rasch, datter av Nils Søffrensøn som signerer på Hr. Arnfinns vegne i 1655. Nedre Husby, der handelsleiet til Sivert Borch lå, er bostavelig talt bare et steinkast fra Øvre Husby der vi veit at Hr. Arnfinn hadde sin residens i alle fall på 1640-tallet. 

 

Nedre Husby der handelsleiet lå heter i dag Borkenes (kommunesentret i Kvæfjord), et varig spor etter Sivert Bork i bygda...

 

 

[Johs H Hammer]

Her kom det jo fram mange interessante opplysninger om Sivert Pedersens nærmeste. Og drøftinger og eksempler på bruk av ordet svoger var også nyttig å lese.

 

Jeg deler en sammenfatning som jeg primært har skrevet for min egen del:

 

Hadde Arnfinn en helt annen far enn hva vi hittil har trodd?
Det er vist til en kilde som utvilsomt viser familierelasjoner for hr. Arnfinn Sigurdsen, kapellan i Kvæfjord. Det gjelder et salg av en gårdstomt i Trondheim foretatt i 1655 av Marit Mikkelsdatter og det som ble kalt "mine medarvinger". Av dokumentet framgår at hun hadde vært gift med Sivert (Siffuerd) Pedersen og at hun eide en halvpart. To stedøtre, gift med henholdsvis Johan Gram og Roland Jonsen i Bergen, må utvilsomt ha vært arvinger etter Sivert. De ble ved salget representert ved overformynder Morten Lauritsen og skulle hver ha en søsterpart. Så er også hr. Arnfinn "Siuersenn", prest i Kvæfjord nevnt. Han ble ved salget representert ved sin svigerfar, Nils Sørensen. Av dokumentet framgår at han skulle ha en brorpart. 

 

Siden Arnfinn av S H Finne-Grønn i et innlegg i NST II, s. 213, er fastslått å være sønn av kapellanen i Skogn, Sigurd Kristoffersen Holck, og kalt ved det slektsnavn, kan vi jo spørre om kjennskap til salgsdokumentet gjør at vi må forkaste Finne-Grønns konklusjon? Den mest nærliggende tolkning av innholdet i dokumentet er at Marit og Sivert eide den delvis nedbrente gård og tomt sammen, at Marit skulle ha halve beløpet og at de tre andre nevnte parter skulle ha det som tilkom Siverts arvinger på hans part. Dette har da også Johan Marius Setsaas kommet fram til er den riktige konklusjon.

 

Da er det i så fall ikke forenlig med konklusjonen til Finne-Grønn om at Arnfinn var sønn av Sigurd Kristoffersen Holck. I et forsøk på å forene kunnskapen fra dokumentet med Finne-Grønns konklusjon, kunne man sette opp den hypotese at brorpart og søsterpart skulle regnes av hele salgsbeløpet. I så fall kunne Arnfinn være "medarving" på Marits side. Nå var det ikke uvanlig at et tilgodehavende kunne være plassert i en annens eiendom (gård). Men dette var typisk et konstant beløp (eks 50 rd), ikke en andel av verdien. Den kunne komme i stand etter arv, men i dokumentet sies at Marit eide en halvdel, så det får vi legge til grunn.

 

Da blir eneste mulighet, slik jeg klarer å tolke det, at Marit ga sin part til Arnfinn i forbindelse med salget, ved at han var hennes arving. Var han hennes arving var det vel gunstig, ikke nødvendig, å ha hans samtykke til salget. Han kalles i dokumentet ikke hennes stesønn, slik stedøtrene ble kalt. Og salget var ikke et tidspunkt for arvefall etter Marit, hun levde nok i beste velgående.

 

Termen "mine medarvinger" har jeg vanskelig for å forstå kan være presist benyttet. Eneste kandidat til å være hennes medarving var Arnfinn, men da i noe overført betydning. Marit var iht gården ikke arving, men eier og hadde ikke medarvinger. Disse var i så fall Sivert sine, ikke hennes.

 

Vi kan ikke ta bruken av denne termen som belegg for at Arnfinn ikke var Siverts sønn, for den kan jo ha blitt benyttet noe upresist. Bruk av ordene "mine medarvinger" og fravær av benevning "stesønn" er kanskje en tynn begrunnelse for ikke å støtte Johan Marius konklusjon.

 

Man kan jo da spørre om Finne-Grønn kan ha hatt "rett" i å knytte Arnfinn til slekta Holch, men ikke rett i å knytte den til Sigurd Kristoffersen? Det blir jo bare spekulasjon. Men om det er rett at Amund Hansen var av slekta Holch, og var Siverts stefar, så har man jo sett før at slektsnavn er hentet fra ste-foreldre. F.eks. tok Riborg Danielsdatters døtre med Nils Mortensen slektsnavnet Hveding. Det har jeg tolket å være etter hennes første ektemann, Jens Christensen Hveding. Men her kjenner vi jo til denne bruken av slektsnavnet, noe vi savner i Arnfinn Sigurdsens tilfelle.

[Johan M Setsaas]

Vedrørende denne Sigurd Borch, borger i Trondheim –1627-1663, og som også var i Kvæfjord, så var han ikke en Pederssøn, men en Olssønn. Se Henry Berg (1951), s. 131.

Han hører mao ikke hjemme som en sønn av herr Peder Ivarssøn Borch og ektefelle nummer to, Mette Jabobsdatter.

 

Sogneprest til Inderøya, herr Amund Hanssøn (død ca. 1596) var ikke en ”Holck”. Han var sønn av kanniken og sogneprest til Inderøya, herr Hans Sigurdssøn (død 1593) i dennes ekteskap med en ukjent datter av kanniken herr Henrik Nilsson (Gyldenløve), en uekte sønn av herr Nils Henriksson Gyldenløve til Austråt.

[Johs H Hammer]

Johan Marius,

takk for oppklaring mht. Amund Hansen. At han var sønn av Hans Sigurdssøn kjenner jeg godt til. Han var morfar til Ingeborg Svendsdatter, ektefellen til hr. Hans Lauritssøn Blix, sogneprest i Bodø og prost i Bodin. Hans hadde ei datter som var mor til Ingeborg og søster til Amund, som het Maren Hansdatter. Riktig mange nordlendinger har Hans og Ingeborg i sitt slektstre.

 

[Morten Ingebrigtsen]

På 5.1.2026 den 23.32, Johan M Setsaas skrev:

Når det gjelder seglene i 1655-diplomet: Enig, det er vanskelig å se om de er i behold eller ikke. Bildet levner ingen hjelp her. Jeg skal forespørre en kontakt jeg har ved Gunnerus biblioteket i Trondheim om dette. Kommer tilbake.

Seglene er synlige på bilde nr. 2 i lenke du delte i den opprinnelige debatten, nevnt over: https://ntnu.tind.io/record/400785?ln=no&v=uv#?xywh=-2341%2C-546%2C15054%2C10887 Merk at seglene her kommer i "motsatt" rekkefølge, da dokumentet er snudd.

 

Det ser ut til at Marit Mikkelsdatter benytter sin avdøde (andre) ektemanns segl; bokstavene S P S er i hvert fall synlige her, med et bumerke under. Også Morten Lauritsens segl er bevart; bokstaven M er i hvert fall tydelig. Så mangler Nils Sørensens og Peder Eriksens segl, dessverre. Til sist finnes seglet til det jeg tolker at er Jakob Nilsen bevart.

Endret 18 timer siden av Morten Ingebrigtsen
Rettet "første" til "andre"

[Morten Ingebrigtsen]

På 6.1.2026 den 10.01, Thomas Johansen fra Kvæfjord skrev:

Flott hvis vi dermed har identifisert herr Peder Erichssen. Det kan være til hjelp for å klarlegge mer om de andre.  Siden han omtales som "voris kiere suoger" har også tanken slått meg: Var han svoger til mer enn én av underskriverne av 1655-diplomet?  Jeg ser det har vært en lengre tråd om han og hans slekt her i forumet i 2018, og at han der er identifisert som "Peder Eriksen Juul".

 

Peder Eriksen Juel var vel også gift andre gang med Elsebe Thomasdatter Friis. Hun var igjen brordatter av borgermester Jens Nilsen Friis, som sammen med hustruen Johanna Vincentsdatter er kjøperne i diplomet. "Voris kiære suoger" kan altså peke tilbake på kjøperne, gitt den utvidede bruken av begrepet svoger som er diskutert tidligere i tråden. Her må jeg likevel understreke at jeg ikke har sett primærkilder som bekrefter Elsebe Thomasdatters avstamning, og jeg er videre også usikker på når hun og Peder Eriksen Juel eventuelt ble gift. I sekundærkilder på nettet  har jeg sett at Peder Eriksen Juels første hustru Sophia Pedersdatter døde "ca. 1660", men jeg er ikke i stand til å vurdere påliteligheten i dette per nå.

Endret 18 timer siden av Morten Ingebrigtsen
rettet skrivefeil