Folk og ætt på Agder: 5. En 1500-talls slektsforbindelse mellom Hille i Halse og østre Gare i Spangereid

[Per Reidar Christiansen]

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754.

 

Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver.

 

Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik:

 

Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk.

 

Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare.

 

Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser.

 

Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille.

 

Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843).

 

Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson.

 

Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger.

 

I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

[Jørn Middelborg]

Utmerket, takk skal du ha, Per Reidar. 

 

Jeg legger til "I mellom 1591 og 1617 forgikk en del jordbytte og innløsninger av jord i Eiken sogn av Torkjell-barna. I 1591 var Tjodgeir Rugland og Ola Syrdal lagrettemenn tilstede på Gare. De vitnet om at de hadde vært på Rugland, Halse dengang da brødrene Arne Gare og Tollev Sande innløste ½ hud i Bryggesåk i Eiken av brødrene Lars Ånonsson Rugland og Steinar for 12 gamle daler. Arne og Tollev betalte samtidig 10 daler til Ola Bryggesåk mens det ble opplyst at Ola ikke var skyldfolk til dem som avtalte handelen. I 1596 skiftet de fire barna til Torkjell seg imellom. De to sønnene fikk 4 huder i østre Gare med ødegården Grønsfjord mens de to søstrene ble tildelt 1 hud i øvre Bryggesåk, 1 hud i øvre Eiken hvorav begge i Eiken sogn, og dessuten 12 eng i Skårdal, Lyngdal. Det er vanskelig å slutte noe sikkert angående godset i Eiken sogn. Det kan virke rimelig at godset kom fra Torkjells kone siden gods i Eiken ikke var med i skiftet mellom Torkjell og søsteren Elin i 1580."

 

Endret Januar 5 av Jørn Middelborg

[Per Reidar Christiansen]

 

Tidfesting

 

Det påstås i 1599 at Lerestveit var «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klements kost til dennes krigsfolk. Opplysningen gjør at vi kan trekke en linje tilbake til kong Christian II’s eksiltid og årene 1531-1532, da skipper Klement drev kapervirksomhet langs agderkysten. Det må altså ha vært på denne tiden at Håkon i Hille kom ridende sammen med Tollev Beinteinsson og kjøpte Lerestveit.

 

 

Hvem var «lade» Gunnar?

 

Tekst og kontekst i 1599-brevet kan tolkes som at «lade» Gunnar da er i live, og at han forsøker å bruke sin odelsrett til å gjenvinne gården farfaren solgte.

 

I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 antyder jeg muligheten for at «lade» kan være skrivefeil for Lage/Lauge og at «Gunners» er kortform at patronymet Gunnarsson. Navnetolkningene er svært usikre selv om de er basert på en nokså konsekvent gjennomført tekst som gjentas fem ganger i kilden.

 

Gitt at tolkningen er riktig opptrer Tollev som Håkons retteforfølger. Kilden forteller ikke hvorfor, men en plausibel hypotese er at Tollev arvet hele eller deler av Lerestveit. Hvor «lade» Gunnar bor er uklart, like så hva gjelder hans ukjente farfar.

 

Siden vitnemålene ble tatt opp på Eiken kirkegård er det rimelig å tro at vitnene bodde der. Da kan også motparten ha bodd i Eiken. Og det finnes da også en samtidig Lage på Vatne i Eiken. Laugh Wattne er 16.4 1610 nr 10 av 24 lagrettemenn som undertegner hyllingsbrevet for allmuen i Vass tingsted og Bjelland prestegjeld (1610-hyll.). Lauge Wattne i Vass tingsted skatter i 1611 som leilending (krigssk.).

[Jan H. Trelsgård]

9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Hvem var «lade» Gunnar?

 

Tekst og kontekst i 1599-brevet kan tolkes som at «lade» Gunnar da er i live, og at han forsøker å bruke sin odelsrett til å gjenvinne gården farfaren solgte.

 

I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 antyder jeg muligheten for at «lade» kan være skrivefeil for Lage/Lauge og at «Gunners» er kortform at patronymet Gunnarsson. Navnetolkningene er svært usikre selv om de er basert på en nokså konsekvent gjennomført tekst som gjentas fem ganger i kilden.

 

Gitt at tolkningen er riktig opptrer Tollev som Håkons retteforfølger. Kilden forteller ikke hvorfor, men en plausibel hypotese er at Tollev arvet hele eller deler av Lerestveit. Hvor «lade» Gunnar bor er uklart, like så hva gjelder hans ukjente farfar.

 

Siden vitnemålene ble tatt opp på Eiken kirkegård er det rimelig å tro at vitnene bodde der. Da kan også motparten ha bodd i Eiken. Og det finnes da også en samtidig Lage på Vatne i Eiken. Laugh Wattne er 16.4 1610 nr 10 av 24 lagrettemenn som undertegner hyllingsbrevet for allmuen i Vass tingsted og Bjelland prestegjeld (1610-hyll.). Lauge Wattne i Vass tingsted skatter i 1611 som leilending (krigssk.).

 

Lauge-navnet er også en del benyttet i Kvås sør for Eiken. 

 

1599-brevet er omtalt i Årsskrift for Agder Historielag 1970. Er det tydingen av teksten derfra du har benyttet eller har du selv sett og tydet brevet?

 

[Per Reidar Christiansen]

Er klar over Valands artikkel fra 1970. Mitt referat stammer imidlertid fra originalbrevet i Riksarkivet. Brevet har jeg nok også fotografert, uten at jeg i øyeblikket er i stand til å finne tilbake til bildet. Er det transkripsjoner gjengitt i referatet eller andre ting du tenker på?

 

Ser at Valand kaller Nils Gautsson for (Niels Giodsen) og hans svigerfar for "Tolff Persen". Jeg har derimot lest navnene som Niels giødsenn og tolff Bent(t.?)senn og gjengitt det i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611.

 

Har mer å fare med når det gjelder etterslekten til Håkon på Hille, men det sparer jeg til en senere anledning. Poenget med denne tråden er å få frem det Valand overser når han i parentes bemerker "mon Garde?" etter først å ha nevnt Tollev Torkjellsson. Valand antok at Tollev var fra østre Gare, men drøftet ikke Tollevs personlige motiv for å innhente vitnemål om Lerestveit, akkurat som han heller ikke brakte til torgs opplysningen fra 1539 om at Håkons datter var gift med Bjermods sønn. Antageligvis så Valand seg blind på Hille-folkets odel i Rød i Øyestad, et eierskap som jo er interessant nok i seg selv. Var odelen gammel, slik det er grunn til å anta, så nærmer en seg også en forklaring på hvorfor Håkon red rundt i denne bygda.

[Per Reidar Christiansen]

Mens jeg først er i gang vil jeg legge til litt om drapsmannen Håkon på Hille.

 

Håkon var 6. juli 1539 vert for et dobbeltbryllup på Hille i Halse, hvor han giftet bort to av sine barn. En datter og en sønn ble da smidd i hymens lenker, som det heter.

 

De nygifte navngis dessverre ikke, det eneste som opplyses om dem er at datteren giftet seg med Bjermods sønn. Bjermod skal identifiseres med Bjermod Torsteinsson på ytre Foss i Å sokn, kjent som bror til Sigmund Tostensson på Rafoss i Kvinesdal og sønn av Torstein Tjodulvsson og Åse Toresdotter på østre Gare i Spangereid.

 

At vi i det hele tatt har kunnskap om dette i dag, skyldes en tragisk hendelse som utspant seg under bryllupet. De hele startet med at Håkon ble full og kranglevoren. Etter å ha provosert flere av gjestene i så stor grad at de ville gå, utviklet det seg til en slåsskamp mellom ham og Bjermod. Da Bjermods søster Gro Torsteinsdatter prøvde å skille dem ble hun ved et ulykkestilfelle stukket ned og drept av Håkon. Dagen etter ble det tatt opp vitneprov om drapet (DN 21 nr. 843, Spangereid).

 

Så fremt Bjermod og Gro hadde felles far skal Bjermod identifiseres med Bjermod Torsteinsson. Utover det forteller dokumentet også at Bjermod kalte en av bryllupsgjestene, Gudlaug («Gullef»), for sin frende. Hvem denne Gudlaug var er usikkert, men en hypotese er at han kan være identisk med enten Gudlaug Ånonsson nevnt 1510-1550, Gudlaug Ellingsson nevnt 1549-1554 eller Gudlaug Ramsland nevnt 1557, alle bosatt i Bjermod Torsteinssons nærhet. For kildeinformasjon, se Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611.

 

For Gudlaug Ellingssons del peker navnekombinasjonen mot at ha kan ha vært identisk med Gullaug Vigeland i Sør-Audnedal, siden denne trolig var far til "Ellen" [Elling eller Erlend] Gudlaugsson på Vigeland.

 

Til tross for at vi har kandidater, er opplysningene om dem altfor sparsommelige til at det er mulig å antyde hvem Bjermods frende "Gullef" var.

 

[Jan H. Trelsgård]

8 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Er klar over Valands artikkel fra 1970. Mitt referat stammer imidlertid fra originalbrevet i Riksarkivet. Brevet har jeg nok også fotografert, uten at jeg i øyeblikket er i stand til å finne tilbake til bildet. Er det transkripsjoner gjengitt i referatet eller andre ting du tenker på?

 

Jeg tenkte helst på tolkningen av navnet "Lade" Gunnar. Både du og Valand stiller spørsmål med betydningen av ordet "Lade".

[Per Reidar Christiansen]

Har du et forslag? Dersom du selv har studert originaldokumentet vil jeg gjerne se nærmere på hva du er kommet frem til. 

[Jan H. Trelsgård]

1 time siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Har du et forslag? Dersom du selv har studert originaldokumentet vil jeg gjerne se nærmere på hva du er kommet frem til. 

 

"Lade" Gunnar er jo ikke hovedsaken i dette temaet så jeg beklager dersom jeg avsporer debatten.

Jeg har ikke selv studert dokumentet men dersom du finner igjen bildefila tar jeg gjerne en titt på det. Dette forumet har jo også flere høyst kompetente skrifttydere.

Endret Januar 6 av Jan H. Trelsgård

[Per Reidar Christiansen]

Fant bildet, men ble dessverre tvunget til å gå for lavere oppløsning.

[Jan H. Trelsgård]

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten.

Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135

Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik).

 

I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson:

 

2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30).

 

2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125).

 

Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

 

Endret Januar 7 av Jan H. Trelsgård

[Jan H. Trelsgård]

Når det gjelder "Lade Gunnar" så må jeg si meg enig i den tolkningen som dere allerede har gjort.

 

Jeg leser brevet som følger (i en noe forenklet form):

 

Bekienndis vy eptherschriffue Edsuorne LaurettisMennd

y Leste lenn och Helluig tingstad ved Naffnn Tore Gutormsen

och Vlff Vlffsenn, Att vy vaare paa Hickne kierckygaard

paa fastelaffuens sønndag Anno dom: 1599 - da hørde vy att

Tolleff Torckelsenn attspuerde Niels Giødsenn om hannem icke

vaar viterligt, huorledis Hogenn y Hilleøen fick End

gaard ved Naffnn Leriistued, legenndis y Nennis Lenn och

y Yusta kiercky sogenn, daa suarit for:ne Niels Giødsenn och

proffuede sin verfaders ordt, Tolff Benntsenn[?], saa liuste

minn verfader for mig, att hannem vaar viterligtt och

personnligenn huos vaar, och vaar Enn drenng om XX aar

gammell, och vaar mt: Hogenn denn tiidt hannd kiøfftte for:ne

Leriistued vdaff lade [ladr?] Guners fadefader, och vaar for:ne

Lade Guners Rette odell, och gaff for:ne Hogenn 4 Marck

guld for for:ne Leristued, aarsagenn att for:ne lade [ladr?] Guners

fadefader selde for:ne Leristued, vaar att dett bleff till-

sagtt att dit skulle legis till skipper Klemens kost till

hanns [...] folck, och y dit samme kom for:ne Hogenn Ridendes

paa Enn hest och kiøfftte for:ne Leristued, for hans fry

och frelsepening, dette forskreffne vell ieg for:ne Niels

Giødsenn suerre om viidere behoff giøris, lige sammeledis

proffuede och Jacop skreder som och saa personnligenn till-

stede vaar, der for:ne Hogenn kiøfftte Leristued, vdaff

for:ne lade Guners faderfader, och gaff for:ne lade Guners

fadefader 4 Marcker guld for for:ne Leristued, dette

ville vy forschriffne mend suerie full bogerEd om

behoff giøris, att saa vdy sannhiid er som forschreffuit stor

Daa tillbeder vy disse forschreffne Mend att trøcke

Deris sigenitt Nedennpaa dette vortth Obne brøff

huos vort Mercke som giortt var aar och dag som forseig:

 

 

Endret Januar 7 av Jan H. Trelsgård

[Per Reidar Christiansen]

Takk for transkripsjonen Jan Helge, bra jobbet! 

 

Enig i at det står Heckne, noe du mesterlig underbygger med dine resonnement.

 

Det er ingen tvil om at i alle fall Tore Guttormsson på denne tiden bor i Helvig tingsted, hvor en Nils Gautsson to år senere omtales som gammel. Siden vitnet Nils i 1599 forteller om begivenheter hans avdøde svigerfar opplevde ca 1530, så må også han nødvendigvis ha vært en eldre mann. To gamle menn med navnet Nils Gautsson på samme tid i Vest-Agder er veldig usannsynlig gitt at navnekombinasjonen var så sjelden (forekommer ikke hos andre i perioden 1560-1611).

 

Er vi enige om at 1599-brevet ble utstedt fra Hekne kirkegård i Spind, så er det også nærliggende å anta at lagrettemannen Ulv Ulvsson er identisk med Ulv Rødland i Spind, kjent fra 1594 og som lagrettemann fra 1610. Hans bumerkesegl skal visstnok vise initialene VM (etterfulgt av et spørsmålstegn), men det kan også være at den siste bokstaven er en omvendt W som da står for Ulvsson. En annen kandidat er Ulv Spindanger i Spind, lagrettemann i 1591. Mulig det dreier seg om samme mann som har flyttet mellom 1591 og 1594.

 

[Per Reidar Christiansen]

Bare for å understreke potensialet i primærkildene fra Agder, kaster jeg inn denne kilden:

 

Erik Håkonsson på egne og brorsønnen Jon Jonssons vegne, Kristen Jensson, Eiliv Gunnsteinsson, Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson er 9.9 1575 på Barbu, hvor de selger sin gård Horvedal i Froland sokn i Strengereid skipreide, som årlig renter 2 huder, til Erik Munk (NRA-diplom perg. EM 2–5).

 

Siden de to førstnevnte, Erik Håkonsson og Jon Jonsson, kan identifiseres som henholdvis sønn og sønnesønn av Håkon i Hille, så er det logisk å identifisere Tollev Torkjellsson nevnt uten bosted i samme dokument med Tollev Torkjellsson på østre Gare i Spangereid, som jeg i de foregående innleggene har "nailet" som dattersønn av samme Håkon.

 

Har jeg rett blir spørsmålet om de andres herkomst kan ses i lys av dette. Og her fremstår det nokså klart at enten Håkon i Hille eller hans kone tilhørte ætten som eide Rød i Øyestad.

 

Kanskje Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 kan bidra med flere opplysninger? Synd jeg ikke har tid til å lete mer de nærmeste dagene.

[Per Reidar Christiansen]

Siden ingen har benyttet seg av invitasjonen til å kartlegge de andre selgerne, gjør jeg det selv. Ut fra påvisningen av slektskap mellom tre av selgerne har jeg tro på at 1575-diplomet har et større potensiale som genealogisk kilde. Skal prøve å utdype dette nærmere.

 

For det første er Erik Håkonssons brorsønn etter alt å dømme sønn av en ikke kildebelagt Jon Håkonsson. Eriks far, Håkon i Hille skal da være deres felles opphav. Deretter nevnes tre menn før Tollev Torkjellsson, som tilfeldigvis heter det samme som Håkons påviselige dattersønn.

 

Utover det nevner dokumentet fem andre menn som medeiere, i sum uvanlig mange selgere. To av disse – Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson – har sågar en kjent fellesnevner i det de var gift med hver sin reidarsdatter. Svogerskapet fremgår av brev fra 1577 og 1580:

 

1. Kristen Øresland (i Høvåg) og Eiliv Gunnsteinsson på Bøen er 10.3 1577 på Barbu, hvor de med samtykke av sine koner, søstrene Inger og Gunnvor Reidarsdøtre, selger ødegårdsjorden Horvenes i Froland sokn i Strengereid skipreide til Gunnar Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnar skal fritt kunne selge jorden videre til velbyrdig mann Erik Munk (NRA-diplom perg, EM 2–5).
2. Eiliv Gunnsteinsson på Bøen og Kristen Jensson på Øresland (i Høvåg) er i 1580 på Birkeland, hvor de på vegne av sine hustruer selger 1 hud i gården Horvenes i Froland til Gunnulv Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnulv skal fortsatt være fri til å selge jorda videre til Erik Munk (NRA, Diplomsamlingen. Fra DRA 1996: Privatarkiv før 1660, perg., EM 6–10).

Det er ødegården Horvenes som selges i 1577 og 1580, mens salget i 1575 gjaldt 2 huder i Horvedal. Horvedal er gnr 1 i Froland og Horvenes gnr 4. Gårdene er nokså åpenbart utskilt fra Horv, gnr 2 i Froland. De tre diplomene viser at Inger og Gunnvor Reidarsdøtre må ha arvet jord både i Horvedal og Horvenes, noe som implisitt tyder på at de også ættet fra Horv.

 

Siden slektskap virker å være en fellesnevner for minst fem av selgerne i 1575, så har jeg liten tro at det er en gruppe uavhengige, enkeltstående eiere av landskyldparter som inngår avtalen om salg til lensherren Erik Munk. Erfaringen med slike salg er at selgerne vanligvis tilhørte en familie eller ættekrets, i dette tilfellet med eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal.

 

Resonnementet leder igjen til en antakelse om at en av Inger og Gunnvors ukjente foreldre kan ha vært barn av Håkon i Hille. Om det var deres mor eller far som kom fra Hille, er uvisst.

 

Etter Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson nevnes så Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson. Gunnar og Anders er dessverre ikke mulig å identifisere nærmere, men Tollev Torkjellsson skal som nevnt kunne identifiseres med Håkon Hilles dattersønn med samme navn.

 

Det gjenstår det å se nærmere på Ola Hallkjellsson. I det omfattende, men likefullt ukomplette kildematerialet fra Agder er det faktisk mulig å oppdrive en samtidig navnebror. Sikter til Ola Hallkjellsson på Eigeland i Sør-Audnedal, sønn av Hallkjell Håreksson nevnt 1554 og sønnesønn til Hårek Hugesson og Gunnlaug Bjørnsdotter på ytre Eigeland. Ola på Eigeland opptrer i 1591 som lagrettemann. I 1594 og 1600 skatter han av en fullgård. Senest 1611 er han død, da enken Bergljot dette året skatter som leilending og som odelsbonde av 1/2 hud.

 

Identifiseringen kan virke overraskende, all den tid Ola Hallkjellsson bor så langt unna frolandstraktene. Ser vi på avstanden til Hille så er det likevel svært tett på Eigeland, i det Hille grenser til Sør-Audnedal og er en av de nærmeste øyene til Snigsfjorden inn mot Eigeland.

 

Olas rangering blant selger indikerer en liknende tilknytning til Hille som det Tollev Torkjellsson må ha hatt. Kan det være tilfelle at ikke bare Torkjell Bjermodsson, men også Hallkjell Håreksson var gift med en datter av Håkon i Hille?

 

Til slutt må jeg presisere at dette bare er hypoteser som er ment å skulle forklare det kilden indikerer, men som jeg ikke er i stand til å bevise. Det skulle imidlertid være klart at Håkon i Hille ikke bare hadde jord i Hille i Halse og Lerestveit og Rød i Øyestad, han har trolig også hatt eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal i Froland. Dersom etterkommerne var så tallrike som jeg tror så har man også langt på vei en forklaring på hvorfor godsrikdommen tidlig forvitrer.

[Per Reidar Christiansen]

Opplysninger fra en odelstvist i årene 1661-1663 fascinerer så vidt mye at jeg ikke helt slipper tak i Hille. I likhet med flere av de andre kildene som omhandler gården innbyr også disse til drøfting av komplekst kildemateriale. Derfor poster jeg minst et par innlegg til.

 

Tanken er at det for fremtidig forskning kan være smart å presentere og drøfte disse kildene slik at arbeidshypoteser kan opprettes og problemstillinger formuleres. Som første post gjengis her rettsreferater fra odelstvisten, slik at det ikke skal herske tvil om kildegrunnlaget.

 

Prosessen om åsete og jordegods i øvre Vigeland er kjent gjennom flere kilder fra årene 1661, 1662 og 1663, men den må ha startet noe tidligere som følge av at panthavere nektet å la odelsfolk få innløse pant i øvre Vigeland.

 

Informasjonen i disse kildene er til en viss grad overlappende, men for å få helhetsbildet av hver enkelt rettssak gjengis referatene slik vi (jeg og Leif Erik Nielsen) har utarbeidet dem:

 

 

Gjenpart av rettssak fra 1661, i privat eie:

 

Saken fra 11.12 1661 er datert Bustad i Sør-Audnedal og bevart i original

(NRA, Avskriftssamlingen 1955, Oskar Olsen, Hildøy. 1.)

https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453

 

Mye av innholdet fremgår av tingbøkene fra 1662 og 1663, som jeg allerede hadde gode referater fra. Forsøker likevel å gjengi et kortfattet referat fra 1661-dommen:

 

Jon og Tollak Erikssønner på Hille i Halse har 26.3 1661 innstevnet Olle [Olaug] Vigeland, Ommund Knutssons kvinne, barn og arvinger ibm [=Vigeland] og Arnbjørn Baarstølle [Barstøl] på konas vegne vedrørende 1/2 hud i Vigeland med underliggende ødegårder, som de bruker uten deres tillatelse.

 

Hille-folket hevder å være nærmere åsetet enn fremmede. De skal ifølge en seksmannsdom datert Vigeland 25.6 1617 være tildømt deres forfedres åsetesrett på Vigeland. Og i et pergamentbrev datert øvre Vigeland 10. dag jul 1588, er det bevist at Hille-folkets forfedre var tilskiftet 1/2 hud odel i samme Vigeland. Deres tredje atkomstdokument er et brev skrevet på Malmøy i Mandal 29.10 1660, hvor det ble bevist at Hille-folkene Jon og Tollak Erikssønner har kjøpt og makeskiftet deres farbror Tore Jonssons odels- og åsetesrett i Vigeland med  underliggende ødegårder.

 

Motpartens fullmektig Kristoffer Buestad svarer med å fremlegge en tolvmannsdom datert Vigeland 14.4 1618, som skal bevise deres rette odelsgang og atkomst til gården. Videre et pantebrev fra 24.4 1639 hvor Knut Vigeland tilpantet seg drøye 8 engelsk i øvre Vigeland av Tore Jonsson på øvre Vigeland; et kjøpebrev på 4 engelsk i Rødland, utstedt 6.3 1650 til Knut Vigeland fra Ola Gunnarsson Mollj [Møll] i Holum sokn. Kristoffer Buestad mener at brevene viser at avdøde Knut Vigelands enke, barn og arvinger er rette eiere og odelsmenn.

 

Hillefolket hevder på sin side at de fremlagte atkomstdokumentene ikke svekker deres brev. De krever derfor at Olaff [Olaug] Vigeland med hennes konsorter bør ta imot deres pante- og kjøpepenger, slik at de kan tiltre det påstevnede godset i Vigeland.

Retten viser til 5. kapittel i Landslovens odelsbolk, hvor det står at alle odelstretter skal søkes og påtales på åstedet der hvor godset ligger, til faste tider om året. Saken utsettes derfor til vårtinget 16.4 1662.

 

 

Lister tingbok nr 2 (1662):

Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367

 

16.4 1662 er det målestevne på øvre Vigeland i Valle sokn [Sør-Audnedal], hvor Aallu (Olaug/Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angående deres arvepart i (øvre) Vigeland, samt åsetet på 2 huder.

 

Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok på at Tholli i Hilløn [Tolli i Hille] ba dem om å gå til øvre Vigeland med ham. Der hørte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med på å få sine penger tilbake og avstå gården til ham. Det nektet hun, hvor på (fol 45a) Tolli Hille sa da til Ollu och Aaßleff [Olaug og Åslaug] at de ikke skulle bruke eiendommen før de med lov og dom ble atskilt.

 

Ommund Vigeland og Halvor Støle var innstevnet som vitner, men ble «forskjødt» [dvs at de var inhabile] av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland.

 

Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland [Toru/Tore Jonsson Stiland i Sør-Audnedal] tilstå og forsvare sitt pantebrev på 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen møter med sitt brev, og innrømmer pantet i nærvær av begge sine sønner, Ånon og Jon Toressønner.

 

Jon Hille framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir også lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig å tyde), et provsbrev fra Valle kirkegård 1574 nest etter fastesøndag og et forbudsbrev utstedt 4.9 1617 av [lensherren] Styring Boel. Og et skiftebrev datert Malmø i Mandal 29.10 1660 fremholdes som bevis for at øvre Vigeland tilhører Jon Hille og hans medarvinger.

 

Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at di Suinagels folch [Sveinalls folk i Laudal] har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland [utstedt] av Torkjell Sveinsson øvre Laudal med flere.

 

Joehnn Hildøe [menes trolig Jon Hille] står frem med en påstand om at han etter fremlagte seksmannsdom må kunne overta åsetet og de to hudene i øvre Vigeland, samt odelsgangen etter makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror.

 

Kristoffer Bustad svarer på sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere med all rett burde følge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjøpe- og makeskiftebrev.

 

Jens Andersen hevder på kongens vegne at stevnemålene ikke har noe å gjøre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel på 15 1/4 engelsk.

 

Kari Stiland fremtrer for retten med påstand om at hun på sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det påstevnede godset i Vigeland.

 

DOM (fol 45b–46a):

Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at Olaug Vigelands avdøde mann Knut Knutsson Vigeland er kommet av aff den Suin Agels grenn [Sveinallsgrenen], som er første utspring av en søsterlegg og derfor er rett odelsmann på den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland på samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland.

 

Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at dj Hildøe folch [Hille-folket] er av den gren, [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part samme sted, som ikke er så nær den grenen. Jon Hille og hans medeiere bør derfor nyte åsetesretten etter seksmannsdommens slutning. Angående Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland på sin arvepart, så bør den kunne [inn]løses fra Olaug Vigeland og hennes medarvinger, ved at hun får sine [pante]penger tilbake.

 

* * * * *

 

(Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten på Bustad saketing 27.9 1662, etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer på vegne av de innstevnede at de bør være fri for tiltale siden saken er ført til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan bevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og Rødland, så kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark.

 

 

 

Lister tingbok nr 3 (1663):

 

Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434

Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med en stevning dat. Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m.

 

Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 hudene i Vigeland enn sveinallsfolket. Med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel bevises det at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke er lovlig stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn.

 

Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdom tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev [utstedt av] hilløyfolket ikke regnes.

 

* * * * *

 

Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468

Målestevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del.

 

(Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Åslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug)  Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Åslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket.

 

(Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka.

 

• Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a):
• Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset.
• (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket.
• Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom».
• Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått.
• Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland.
• Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a)
• Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke.
• Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland.
• Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland.
• Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663.
• Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold.

 

Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger.

 

Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland.

 

Merknader. Leif Erik Nielsen: En halvdårlig avskrift av 1663-saken og resten av tingboka er å finne i SAK. Per Reidar Christiansen: Referatet over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift.

[Per Reidar Christiansen]

 

Hvem var Svein Lunde og broren?

 

Rettssakene fra 1660-årene gir et vell av opplysninger. Kort fortalt ser årsaken til konflikten ut til å ha vært at folk på Sveinall i Laudal et par tiår tidligere pantsatte skyldparter i øvre Vigeland til «fremmede», altså folk [Knut Ånonsson] som ikke hadde odelsrett. Senere ble folk fra Hille, som faktisk hadde odelsrett til gården, nektet å innløse pantegodset. De måtte da føre bevis for deres rett ved å fremlegge eldre dokumentasjon og ta opp vitneprov.

 

Jeg er interessert i vitneprovene som omhandler hillefolkets tilknytning til øvre Vigeland og to brødre, Hallkjell Stiansson og Svein Lunde, og gjengir derfor de mest aktuelle vitneutsagnene fra 1663:

 

1. Sjurd Hårikstad beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland.
2. Sommund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset.
3. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket.
4. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom».
5. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland.
6. Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke.

 

Sentralt i flere av vitnemålene var opplysningene om at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til det omtvistede jordegodset i Vigeland, Stiland og Rødland.

På et tidspunkt var Bjørn Tjødvaldsson eier av godset, men han må ha dødd barnløs siden det var faren, Tjødvald Jåddan som arvet ham. Etter Tjødvalds død ville så godset falle tilbake til hilløyfolket, som hadde en brorlott i Vigeland etter Svein Lunde.

 

Det oppgis ikke hvor Svein Lunde bor, men siden Hille-folkets forfar Erik Håkonsson bodde på Lunde i Fjære, er det nærliggende å tro at også Svein bodde der. Og det kan faktisk kildebelegges en  Svein på Lunde i Fjære. Han skatter i 1610 som leilending, og i bygdeboka for Fjære (s 382) hevdes det at Svein var leilending på gården frem til 1624 og at han etter det ble avløst av en Hans Ådnesson.

 

Saken er likevel ikke så opplagt.

 

For samtidig lever det en Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne, kjent fra følgende to kilder:

 

I et brev fra 21.5 1588 kunngjør Osmund Steinarsson på Rosfjord i Lyngdal at han har mottatt 21 daler fra Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne for dennes innløsning av 2 huder i vestre Lunde, som Osmund har hatt i pant. Svein har også gitt ham penger for (x antall års) leie av den samme landskyldparten. Videre oppgis det at «han» (dvs Svein) har innløst sin kones odel på vegne av hennes mor, som hevdes å være eneste odelsmann. Betalingen skal være gitt under lagtinget på «Lister» 8.9 1587 (NRA-regestseddel av innlånt diplom perg. Peter Lunde, Kr.sand, 1915).

 

I 1610 skatter Suend Lunde fra Lunde manntall i Søgne, som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.). Det er da gått hele 22 siden 1588. Det betyr at vi ikke kan ta det for gitt at han er identisk med Svein Kristensson på vestre Lunde. Like fullt vil han fortsatt kunne være Hallkjell Stianssons bror.

 

Når det ikke kan bevises hvem av kandidatene som var Hallkjell Stianssons bror, så kan i det minste  innfallsvinkelen endres. Er det f.eks mulig å eliminere en av kandidatene?

 

Til den jobben må vi trekke inn nok en kilde, en lagmannsdom fra 2.10 1640 som kjennes gjennom et referat gitt i en herredagsdom fra 1661 (NHD 4. rekke, bd II (Oslo, 1945), s 150 og 158-159). I dommen gis det flere slektsopplysningene, hvorav de mest relevante er følgende utsagn:

 

I 1640 vitnet Nils Hauge om at han for 18 år siden hørte Svein Lunde fortelle hva hans [Sveins] far Jakob Kvikshaug hadde sagt om en merkestein mellom Tingstveit og Kvikshaug (s 150). Ellen Jakobsdotter vitnet samme år hva hennes bror Svein Jakobsson tidligere hadde bevitnet (s 158). Ellen innga samtidig et skriftlig vitnemål om at den gang salig Erik Munk gikk markegang fra Urdalen til Hestholmens stein, da hevdet hennes mor at også hennes far anså steinen for å være rett byttestein. På spørsmål om hva hennes far het, hadde Elines mor den gang svart at han het Jon Eriksson (s 150).

 

Jon Eriksson er tilfeldigvis navnet på en av Erik Håkonssons sønner. Følgelig skulle man tro at vi her har funnet linken mellom Svein Lunde og ætten på Hille, men dengang ei. Opplysningen bidrar tvertimot til at vi kan konstatere at Eline og Sveins morfar Jon Eriksson ikke kan ha vært identisk med Jon Eriksson på Hille. Sistnevnte kan nemlig kildebelegges i tiden 1591-1617 mens Elines morfar allerede i Erik Munks tid som lensherre i Nedenes len [1570-1585] omtales i fortid. Jakobsbarnas morfar må derfor ha vært død senest 1585.

 

Med Svein Jakobsson ute av bildet som en mulig halvbror til Hallkjell Stiansson, så sitter vi igjen med Svein Kristensson som den eneste kildebelagte beboer på en Lunde-gård. Han kan i så fall være en mødrene halvbror av Hallkjell, men det får vi verken verifisert eller falsifisert. Siste hjelpemiddel er kronologien, for når levde egentlig Hallkjell Stiansson?

 

Her er vi så heldige at Statsarkivet i Kristiansand for noen år tilbake fant et dokument i sokneprestarkivet i Sør-Audnedal, hvor Hallkjell er den sentrale aktøren, i det han hadde kjennskap til ting 30-50 år tilbake i tid. Sakser fra FiNML1560-1611:

 

Hallkjell; Steinsson; Vigeland; Sør-Audnedal;. Halkieldt Stenssøn paa Vigeland utsteder 24.5 1584 åpent brev hvor han vitner om eiendomsrettigheter. Først nevner han at avdøde herr Rasmus, sokneprest på Valle, i sin tid hadde en laksegård ved «Ruislen» ovenfor Bjørnedal. Videre forteller brevutstederen om en gårdsrydning og en markegang mellom Valle og Homme (S-A), som han og flere dannemenn foretok for (etter anmodning av) herr Klaus og Anbjørn Homme. Markegangen resulterte i at prestens mann (leilending?) beholdt kjøreveien nede i Bjørnedalen, og det ble stadfestet at Hommes mark ikke nådde så langt at «han» (Hommes eier?) kunne ha laksegård ovenfor Bjørnedalen. Det var ellers velkjent at presten skulle følge gårdsrydningen. Avslutningsvis ber Hallkjell herr Anders Sørenssøn og Bue (Bo) Jensson om å sigillere sammen med ham (Papirdiplom i SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584).

 

Diplomets herr Rasmus skal åpenbart identifiseres med Rasmus Olavsson, kjent som sokneprest i Valle 1532–1549. Når Hallkjell ble trukket frem for å vitne om sokneprestens laksegård er det rimelig å tenke seg at han hele eller mesteparten av livet hadde bodd på Vigeland, i sokneprestenes nærhet, og at han var et av soknebarna som allerede hadde nådd en viss alder i herr Rasmus’ funksjonstid. Et fornuftig estimat kan derfor være at han ble født en gang mellom 1510 og 1530, og at han derfor var et sted mellom 54 og 74 år gammel i 1584.

 

Om Hallkjell ikke hadde vært myndig i sokneprestens funksjonstid ville man i 1584 trolig heller funnet frem til eldre vitner. All empiri viser nemlig at eldre vitner ble foretrukket til å fortelle om forhold langt tilbake i tid. Troverdigheten økte med alderen. Derfor forsøkte man også å finne frem til de eldste åndsfriske vitnene. Hypotesen om at han var en eldre mann i 1584 understøttes for øvrig av det faktum at det ti år senere ikke nevnes noen Hallkjell på Vigeland.

 

Ut fra det kilden indikerer om Hallkjell Stianssons livsløp så kan vi med høy grad av sannsynlighet plassere Svein Lunde i noenlunde samme periode. Det gjør at vi langt på vei kan se bort i fra de to kandidatene kalt Svein Lunde, som begge hadde farsnavn som ikke samsvarte med Hallkjell Stianssons. Det er dermed mest sannsynlig at Svein Lunde het Svein Stiansson. Kronologien åpner dessuten opp for at Svein faktisk kan ha bodd på Lunde i Fjære lenge før Svein Jakobsson kom dit fra farsgården Kvikshaug.

 

I påvente av at nye kildefunn en gang i fremtiden skal kunne bidra til avklaring deler jeg nå en ren og skjær spekulasjon fra min side:

 

Som en hypotese postulerer jeg at Svein Lunde kan ha vært Erik Håkonssons forgjenger på Lunde i Fjære, at hillefolket var etterkommere etter ham og at det var derfor det under rettssakene om vigelandsgodset i 1660-årene var så viktig for dem å få konstatert at Svein Lunde var bror til Hallkjell Stiansson. For siden Hallkjell bodde på øvre Vigeland eide han etter alt å dømme også deler av denne gården.

 

Jeg antar at Hallkjells odelsgods i øvre Vigeland gjennom giftermål noe før eller etter 1600 havnet hos Tjødvald Jåddan og hans sønn Bjørn. Da Bjørn senere døde barnløs ble han arvet av faren, som noe senere kan ha blitt delvis arvet av slektninger på Sveinall i Laudal (i 1663 ble Orm Sveinalls sønner Gunnar og Jon stevnet). Odelsretten gikk imidlertid ikke til utarvinger, den fulgte kun odlerens (den som opprinnelig etablerte odelsrett for seg og sine) etterkommere. Og det er det jeg tror var den egentlige årsaken til rettssaken, at hillefolket som etterkommere av Svein Lunde kunne slå i bordet med odelsrett og kreve å få pantene innløst.

[Per Reidar Christiansen]

Vitnemål i 1663 viser at hillefolket etter Bjørn Tjødvaldssons død ble åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. De aktuelle halvpartene kan spores i de viktigste kildene til eiendomsopplysninger.

 

I 1617 eier Lykke Vigeland og Tjødvald Jåddan 1/2 hud hver i Rødland.

 

Samtidig står Tjødvald Jåddan oppført med 1 1/2 hud i øvre Vigeland mens Jon Hille og hans medeiere har 1/2 hud. Den andre halvparten av øvre Vigeland beskattes av Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland med 1 hud hver. I 1647 eier Knut Vigeland 2 hud med sine medeiere, mens Ommund (Lykkesson?) sitter med 8 1/2 eng og 1 hud og Arne Langeland i Mandal har 3 ½ eng [i sum 2 huder]. Sistnevnte var sønn av Ommund Eivindsson og Barbro Lykkesdotter på Langeland i Holum, noe som gjør at hun åpenbart skal regnes som datter til Lykke på øvre Vigeland.

 

Hva gjelder Stiland så skylder gården 2 huder i 1617. Jon [Stiland] har alt i pant, bortsett fra 5 engelsk som Jon Hille i Mandal eier. I 1647 eier Helge 1 hud, Hillefolket 1/5 hud og Knut Vigeland 4/5 hud.

 

Parten på 1/2 hud i øvre Vigeland, som Jon Hille og hans medeiere skatter av i 1617, er trolig identisk med den halve huden odelsgods som et pergamentbrev fra 1588 viste at hillefolkets forfedre var tilskiftet. Da hillefolket i 1663 hevdet åsetesrett viste de også til en seksmannsdom datert Vigeland 25.6 1617, hvor de var tildømt deres forfedres åsetesrett på Vigeland.

 

For å oppnå åsetesrett måtte man eie den største gårdparten. Det gjør ikke Jon Hille i odelsjordeboka for 1617, men det er dommen han samme sommer får på Vigeland som gir ham åsetesrett. Det betyr sannsynligvis at dommen omhandlet arveoppgjøret etter Bjørn Tjødvaldsson på øvre Vigeland. Bjørn ble riktignok arvet av sin far, men da faren ikke kunne arve odels- og åsetesrett så kan det være disse rettighetene Jon Hille fikk dom på i 1617.

 

Eiendomsoppgavene bekrefter mine antagelser om at Rødland, øvre Vigeland og Stiland tidlig på 1600-tallet, trolig også en god stund forut, var delt i to like store parter mellom to eierkonstellasjoner. Den ene var Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland, den andre Tjødvald Jåddan, Jon Hille og Knut Vigeland. Det var den siste grupperingen som fulgte jorda som en gang i 1580-årene og tidligere hadde tilhørte Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde. Likedelingen av gårdene kan bety at det opprinnelig var slektskap mellom stiansønnene og forfedre til Lykke og Osmund. Hvordan er det ikke mulig å si særlig mer om, utover at de i så fall må ha ættet fra enten to brødre eller to søstre. Om hillefolket hadde åsetesrett til hele øvre Vigeland må de i så fall ha ættet fra den eldste av søsknene.

 

Så langt det store bildet. Prosessen i 1660-årene gir mange personopplysninger. Har lyst til å kommentere enkelte av dem:

 

Det faktum at Rasmus Opshus vitnet om den gang han var hos gamle Jon Hille for å fri til hans datter, betyr etter alt å dømme at han også lyktes å ekte henne. Et mislykket frieri var nok ikke noe man i ettertid ville snakke høyt om. Rasmus må være identisk med den Rasmus Helliksson som nevnes i 1661 og 1666 og som åpenbart var sønn av Hellik (Helge) Opshus nevnt 1589-1611. Var Rasmus nært beslektet med Tjodge (Tjodgeir), det andre vitnet fra Opshus, så kan det være forklaringen på Kristoffer Bustads påstand om at loven ikke tillot ham å fremføre hans [Tjodges] mor Torborgs ord på tinget. Etter alt å dømme har Kristoffer ment at slektskap med hillefolket gjorde henne inhabil. Tjodge kunne ellers fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland.

 

Rasmus Opshus sin formodete svigerfar skal trolig identifiseres med Jon Eriksson Hille, nevnt 1591-1617. Han var farfar til saksøkerne i 1663 [Jon og Tolli Erikssønner].

 

Minst to vitner til ble avvist pga slektskap. Både Per Eigeland og Marte Gjeiskedal var i tredje ledd besvogret til Hilløyfolket. Per er trolig identisk med Per Reidarsson på Eigeland i Sør-Audedal, gm Kari Hoskuldsdotter. Marte har jeg foreløpig ikke identifisert. Noen som vet mer om folket på Gjeiskedal?