Folk og ætt på Agder: 5. En 1500-talls slektsforbindelse mellom Hille i Halse og østre Gare i Spangereid

[Per Reidar Christiansen]

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754.

 

Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver.

 

Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik:

 

Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk.

 

Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare.

 

Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser.

 

Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille.

 

Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843).

 

Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson.

 

Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger.

 

I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

[Jørn Middelborg]

Utmerket, takk skal du ha, Per Reidar. 

 

Jeg legger til "I mellom 1591 og 1617 forgikk en del jordbytte og innløsninger av jord i Eiken sogn av Torkjell-barna. I 1591 var Tjodgeir Rugland og Ola Syrdal lagrettemenn tilstede på Gare. De vitnet om at de hadde vært på Rugland, Halse dengang da brødrene Arne Gare og Tollev Sande innløste ½ hud i Bryggesåk i Eiken av brødrene Lars Ånonsson Rugland og Steinar for 12 gamle daler. Arne og Tollev betalte samtidig 10 daler til Ola Bryggesåk mens det ble opplyst at Ola ikke var skyldfolk til dem som avtalte handelen. I 1596 skiftet de fire barna til Torkjell seg imellom. De to sønnene fikk 4 huder i østre Gare med ødegården Grønsfjord mens de to søstrene ble tildelt 1 hud i øvre Bryggesåk, 1 hud i øvre Eiken hvorav begge i Eiken sogn, og dessuten 12 eng i Skårdal, Lyngdal. Det er vanskelig å slutte noe sikkert angående godset i Eiken sogn. Det kan virke rimelig at godset kom fra Torkjells kone siden gods i Eiken ikke var med i skiftet mellom Torkjell og søsteren Elin i 1580."

 

Endret Mandag 11:01 av Jørn Middelborg

[Per Reidar Christiansen]

 

Tidfesting

 

Det påstås i 1599 at Lerestveit var «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klements kost til dennes krigsfolk. Opplysningen gjør at vi kan trekke en linje tilbake til kong Christian II’s eksiltid og årene 1531-1532, da skipper Klement drev kapervirksomhet langs agderkysten. Det må altså ha vært på denne tiden at Håkon i Hille kom ridende sammen med Tollev Beinteinsson og kjøpte Lerestveit.

 

 

Hvem var «lade» Gunnar?

 

Tekst og kontekst i 1599-brevet kan tolkes som at «lade» Gunnar da er i live, og at han forsøker å bruke sin odelsrett til å gjenvinne gården farfaren solgte.

 

I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 antyder jeg muligheten for at «lade» kan være skrivefeil for Lage/Lauge og at «Gunners» er kortform at patronymet Gunnarsson. Navnetolkningene er svært usikre selv om de er basert på en nokså konsekvent gjennomført tekst som gjentas fem ganger i kilden.

 

Gitt at tolkningen er riktig opptrer Tollev som Håkons retteforfølger. Kilden forteller ikke hvorfor, men en plausibel hypotese er at Tollev arvet hele eller deler av Lerestveit. Hvor «lade» Gunnar bor er uklart, like så hva gjelder hans ukjente farfar.

 

Siden vitnemålene ble tatt opp på Eiken kirkegård er det rimelig å tro at vitnene bodde der. Da kan også motparten ha bodd i Eiken. Og det finnes da også en samtidig Lage på Vatne i Eiken. Laugh Wattne er 16.4 1610 nr 10 av 24 lagrettemenn som undertegner hyllingsbrevet for allmuen i Vass tingsted og Bjelland prestegjeld (1610-hyll.). Lauge Wattne i Vass tingsted skatter i 1611 som leilending (krigssk.).

[Jan H. Trelsgård]

9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Hvem var «lade» Gunnar?

 

Tekst og kontekst i 1599-brevet kan tolkes som at «lade» Gunnar da er i live, og at han forsøker å bruke sin odelsrett til å gjenvinne gården farfaren solgte.

 

I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 antyder jeg muligheten for at «lade» kan være skrivefeil for Lage/Lauge og at «Gunners» er kortform at patronymet Gunnarsson. Navnetolkningene er svært usikre selv om de er basert på en nokså konsekvent gjennomført tekst som gjentas fem ganger i kilden.

 

Gitt at tolkningen er riktig opptrer Tollev som Håkons retteforfølger. Kilden forteller ikke hvorfor, men en plausibel hypotese er at Tollev arvet hele eller deler av Lerestveit. Hvor «lade» Gunnar bor er uklart, like så hva gjelder hans ukjente farfar.

 

Siden vitnemålene ble tatt opp på Eiken kirkegård er det rimelig å tro at vitnene bodde der. Da kan også motparten ha bodd i Eiken. Og det finnes da også en samtidig Lage på Vatne i Eiken. Laugh Wattne er 16.4 1610 nr 10 av 24 lagrettemenn som undertegner hyllingsbrevet for allmuen i Vass tingsted og Bjelland prestegjeld (1610-hyll.). Lauge Wattne i Vass tingsted skatter i 1611 som leilending (krigssk.).

 

Lauge-navnet er også en del benyttet i Kvås sør for Eiken. 

 

1599-brevet er omtalt i Årsskrift for Agder Historielag 1970. Er det tydingen av teksten derfra du har benyttet eller har du selv sett og tydet brevet?

 

[Per Reidar Christiansen]

Er klar over Valands artikkel fra 1970. Mitt referat stammer imidlertid fra originalbrevet i Riksarkivet. Brevet har jeg nok også fotografert, uten at jeg i øyeblikket er i stand til å finne tilbake til bildet. Er det transkripsjoner gjengitt i referatet eller andre ting du tenker på?

 

Ser at Valand kaller Nils Gautsson for (Niels Giodsen) og hans svigerfar for "Tolff Persen". Jeg har derimot lest navnene som Niels giødsenn og tolff Bent(t.?)senn og gjengitt det i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611.

 

Har mer å fare med når det gjelder etterslekten til Håkon på Hille, men det sparer jeg til en senere anledning. Poenget med denne tråden er å få frem det Valand overser når han i parentes bemerker "mon Garde?" etter først å ha nevnt Tollev Torkjellsson. Valand antok at Tollev var fra østre Gare, men drøftet ikke Tollevs personlige motiv for å innhente vitnemål om Lerestveit, akkurat som han heller ikke brakte til torgs opplysningen fra 1539 om at Håkons datter var gift med Bjermods sønn. Antageligvis så Valand seg blind på Hille-folkets odel i Rød i Øyestad, et eierskap som jo er interessant nok i seg selv. Var odelen gammel, slik det er grunn til å anta, så nærmer en seg også en forklaring på hvorfor Håkon red rundt i denne bygda.

[Per Reidar Christiansen]

Mens jeg først er i gang vil jeg legge til litt om drapsmannen Håkon på Hille.

 

Håkon var 6. juli 1539 vert for et dobbeltbryllup på Hille i Halse, hvor han giftet bort to av sine barn. En datter og en sønn ble da smidd i hymens lenker, som det heter.

 

De nygifte navngis dessverre ikke, det eneste som opplyses om dem er at datteren giftet seg med Bjermods sønn. Bjermod skal identifiseres med Bjermod Torsteinsson på ytre Foss i Å sokn, kjent som bror til Sigmund Tostensson på Rafoss i Kvinesdal og sønn av Torstein Tjodulvsson og Åse Toresdotter på østre Gare i Spangereid.

 

At vi i det hele tatt har kunnskap om dette i dag, skyldes en tragisk hendelse som utspant seg under bryllupet. De hele startet med at Håkon ble full og kranglevoren. Etter å ha provosert flere av gjestene i så stor grad at de ville gå, utviklet det seg til en slåsskamp mellom ham og Bjermod. Da Bjermods søster Gro Torsteinsdatter prøvde å skille dem ble hun ved et ulykkestilfelle stukket ned og drept av Håkon. Dagen etter ble det tatt opp vitneprov om drapet (DN 21 nr. 843, Spangereid).

 

Så fremt Bjermod og Gro hadde felles far skal Bjermod identifiseres med Bjermod Torsteinsson. Utover det forteller dokumentet også at Bjermod kalte en av bryllupsgjestene, Gudlaug («Gullef»), for sin frende. Hvem denne Gudlaug var er usikkert, men en hypotese er at han kan være identisk med enten Gudlaug Ånonsson nevnt 1510-1550, Gudlaug Ellingsson nevnt 1549-1554 eller Gudlaug Ramsland nevnt 1557, alle bosatt i Bjermod Torsteinssons nærhet. For kildeinformasjon, se Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611.

 

For Gudlaug Ellingssons del peker navnekombinasjonen mot at ha kan ha vært identisk med Gullaug Vigeland i Sør-Audnedal, siden denne trolig var far til "Ellen" [Elling eller Erlend] Gudlaugsson på Vigeland.

 

Til tross for at vi har kandidater, er opplysningene om dem altfor sparsommelige til at det er mulig å antyde hvem Bjermods frende "Gullef" var.

 

[Jan H. Trelsgård]

8 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Er klar over Valands artikkel fra 1970. Mitt referat stammer imidlertid fra originalbrevet i Riksarkivet. Brevet har jeg nok også fotografert, uten at jeg i øyeblikket er i stand til å finne tilbake til bildet. Er det transkripsjoner gjengitt i referatet eller andre ting du tenker på?

 

Jeg tenkte helst på tolkningen av navnet "Lade" Gunnar. Både du og Valand stiller spørsmål med betydningen av ordet "Lade".

[Per Reidar Christiansen]

Har du et forslag? Dersom du selv har studert originaldokumentet vil jeg gjerne se nærmere på hva du er kommet frem til. 

[Jan H. Trelsgård]

1 time siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Har du et forslag? Dersom du selv har studert originaldokumentet vil jeg gjerne se nærmere på hva du er kommet frem til. 

 

"Lade" Gunnar er jo ikke hovedsaken i dette temaet så jeg beklager dersom jeg avsporer debatten.

Jeg har ikke selv studert dokumentet men dersom du finner igjen bildefila tar jeg gjerne en titt på det. Dette forumet har jo også flere høyst kompetente skrifttydere.

Endret Tirsdag 09:09 av Jan H. Trelsgård

[Per Reidar Christiansen]

Fant bildet, men ble dessverre tvunget til å gå for lavere oppløsning.

[Jan H. Trelsgård]

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten.

Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135

Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik).

 

I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson:

 

2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30).

 

2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125).

 

Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

 

Endret Onsdag 06:17 av Jan H. Trelsgård

[Jan H. Trelsgård]

Når det gjelder "Lade Gunnar" så må jeg si meg enig i den tolkningen som dere allerede har gjort.

 

Jeg leser brevet som følger (i en noe forenklet form):

 

Bekienndis vy eptherschriffue Edsuorne LaurettisMennd

y Leste lenn och Helluig tingstad ved Naffnn Tore Gutormsen

och Vlff Vlffsenn, Att vy vaare paa Hickne kierckygaard

paa fastelaffuens sønndag Anno dom: 1599 - da hørde vy att

Tolleff Torckelsenn attspuerde Niels Giødsenn om hannem icke

vaar viterligt, huorledis Hogenn y Hilleøen fick End

gaard ved Naffnn Leriistued, legenndis y Nennis Lenn och

y Yusta kiercky sogenn, daa suarit for:ne Niels Giødsenn och

proffuede sin verfaders ordt, Tolff Benntsenn[?], saa liuste

minn verfader for mig, att hannem vaar viterligtt och

personnligenn huos vaar, och vaar Enn drenng om XX aar

gammell, och vaar mt: Hogenn denn tiidt hannd kiøfftte for:ne

Leriistued vdaff lade [ladr?] Guners fadefader, och vaar for:ne

Lade Guners Rette odell, och gaff for:ne Hogenn 4 Marck

guld for for:ne Leristued, aarsagenn att for:ne lade [ladr?] Guners

fadefader selde for:ne Leristued, vaar att dett bleff till-

sagtt att dit skulle legis till skipper Klemens kost till

hanns [...] folck, och y dit samme kom for:ne Hogenn Ridendes

paa Enn hest och kiøfftte for:ne Leristued, for hans fry

och frelsepening, dette forskreffne vell ieg for:ne Niels

Giødsenn suerre om viidere behoff giøris, lige sammeledis

proffuede och Jacop skreder som och saa personnligenn till-

stede vaar, der for:ne Hogenn kiøfftte Leristued, vdaff

for:ne lade Guners faderfader, och gaff for:ne lade Guners

fadefader 4 Marcker guld for for:ne Leristued, dette

ville vy forschriffne mend suerie full bogerEd om

behoff giøris, att saa vdy sannhiid er som forschreffuit stor

Daa tillbeder vy disse forschreffne Mend att trøcke

Deris sigenitt Nedennpaa dette vortth Obne brøff

huos vort Mercke som giortt var aar och dag som forseig:

 

 

Endret Onsdag 08:16 av Jan H. Trelsgård

[Per Reidar Christiansen]

Takk for transkripsjonen Jan Helge, bra jobbet! 

 

Enig i at det står Heckne, noe du mesterlig underbygger med dine resonnement.

 

Det er ingen tvil om at i alle fall Tore Guttormsson på denne tiden bor i Helvig tingsted, hvor en Nils Gautsson to år senere omtales som gammel. Siden vitnet Nils i 1599 forteller om begivenheter hans avdøde svigerfar opplevde ca 1530, så må også han nødvendigvis ha vært en eldre mann. To gamle menn med navnet Nils Gautsson på samme tid i Vest-Agder er veldig usannsynlig gitt at navnekombinasjonen var så sjelden (forekommer ikke hos andre i perioden 1560-1611).

 

Er vi enige om at 1599-brevet ble utstedt fra Hekne kirkegård i Spind, så er det også nærliggende å anta at lagrettemannen Ulv Ulvsson er identisk med Ulv Rødland i Spind, kjent fra 1594 og som lagrettemann fra 1610. Hans bumerkesegl skal visstnok vise initialene VM (etterfulgt av et spørsmålstegn), men det kan også være at den siste bokstaven er en omvendt W som da står for Ulvsson. En annen kandidat er Ulv Spindanger i Spind, lagrettemann i 1591. Mulig det dreier seg om samme mann som har flyttet mellom 1591 og 1594.

 

[Per Reidar Christiansen]

Bare for å understreke potensialet i primærkildene fra Agder, kaster jeg inn denne kilden:

 

Erik Håkonsson på egne og brorsønnen Jon Jonssons vegne, Kristen Jensson, Eiliv Gunnsteinsson, Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson er 9.9 1575 på Barbu, hvor de selger sin gård Horvedal i Froland sokn i Strengereid skipreide, som årlig renter 2 huder, til Erik Munk (NRA-diplom perg. EM 2–5).

 

Siden de to førstnevnte, Erik Håkonsson og Jon Jonsson, kan identifiseres som henholdvis sønn og sønnesønn av Håkon i Hille, så er det logisk å identifisere Tollev Torkjellsson nevnt uten bosted i samme dokument med Tollev Torkjellsson på østre Gare i Spangereid, som jeg i de foregående innleggene har "nailet" som dattersønn av samme Håkon.

 

Har jeg rett blir spørsmålet om de andres herkomst kan ses i lys av dette. Og her fremstår det nokså klart at enten Håkon i Hille eller hans kone tilhørte ætten som eide Rød i Øyestad.

 

Kanskje Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 kan bidra med flere opplysninger? Synd jeg ikke har tid til å lete mer de nærmeste dagene.