Folk og ætt på Agder: 7. Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang?

[Per Reidar Christiansen]

Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611.

 

De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene.

 

Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder.

 

Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting.

 

Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.

 

 

 

 

Endret Fredag 15:11 av Per Reidar Christiansen
Feil i vedlegg

[Per Reidar Christiansen]

Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang er spørsmålet i overskriften. Jeg skal forsøke å utdype problemstillinger som følger med svaret.

 

Har allerede meddelt at ikke alt på tavlen lar seg bevise, og jeg har i særlig grad sådd tvil det som gjelder folkene på Rafoss. Så da går vi rett på Sigmund Tostensson på Rafoss (n 1549-1574) og hans nærmeste familie. Her vil nok en gang Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 være et nyttig oppslagsverk for primærkilder: 

https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/folk-i-nedenes-mandals-og-lista-len-1560-1611/

 

Min påstand er at det ikke kan bevises at Tosten Sigmundsson som i 1574 [i slektstavlen er feilaktig år 1570 oppgitt] bor på Rafoss var sønn av den Sigmund Tostensson som en generasjon tidligere har sin første opptreden på samme navnegård. Navnekombinasjonen er imidlertid unik. Og vi vet at Sigmund Tostensson hadde flere barn, for i kilden under omtales nemlig «alle Sigmund Rafoss’ barn»:

 

Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Eriksson på Mjåland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1).

 

Jeg mener derfor at det er nokså åpenbart at vi her står overfor far og sønn. Det er uansett ikke noe problem om påstanden mot alle odds og all logikk ikke skulle stemme, ettersom vi ikke kjenner etterkommere etter Tosten Sigmundsson. Siden det essensielle innen slektsforskning er å avdekke slektskap til nålevende etterkommere vil det i mangel av beviselige etterkommere ikke skade slektsforskningens omdømme om jeg tar feil.

 

Mer usikkert er det om Steinvor Tostensdotter, som nevnes i samme brev som Tosten Sigmundsson, hører hjemme på tavlen. Forbeholdet er i tavlen markert med et spørsmålstegn. La oss se nærmere på kilden:

 

Hans Jørgenssøn, sokneprest (i Audnedal), kunngjør 5.5 1634 at Tomas Tredal etter et markeskifte mellom Tredal og Valle i Sør-Audnedal ba ham om å kopiere et brev datert Rafoss (uten dag) 1574. Soknepresten forsikrer at han har utstedt rett kopi av brevet, som opprinnelig var utstedt og sigillert av Tosten Sigmundßøn paa Rafoes. På spørsmål fra Arne Trondsson om han kjente til grensene mellom Valle og Trædal, vitnet Tosten om hva han (tidligere) hadde hørt fra stenvor tosten daatter  (etter vidisse på papir, utstedt 5.5 1634. SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584).

 

I følge tavlen var Steinvor faster til Tosten Sigmundsson. Folk vitnet ofte om hva eldre slektninger hadde fortalt dem tidligere, uten at det skapte habilitetsproblemer. Som vitne ble Tosten uansett ikke regnet som inhabil. Hypotesen kan dermed kategoriseres som plausibel, altså mulig, selv om Steinvors tilknytning til ætten på Rafoss er temmelig usikker. Så lenge det ikke kan avdekkes etterkommere av henne er det heller ingen jeg må stå til ansvar overfor om jeg skulle ta feil.

 

Større konsekvenser gir det om vi skulle bomme på Tosten Olssons tilknytning til Rafoss, i det han har en rekke nålevende etterkommere. Fra før av har vi en kilde hvor Tosten omtaler sin far og «godfader» (dvs bestefar):

 

Tingskriver og seks lagrettemenn i Feda tingsted er 2.12 1608 på Braudeland i Liknes for å dømme i en odelssak om Braudeland, etter at thorsten Raafos og Guttorm Jerdal på vegne av sin kone har tatt ut tiltale mot Tore Drange. Saksøkerne hevder at gården er deres rette odel, som Sigmund og Ola Rafoss, Torsteins far og godfar (bestefar) hadde kvittert for. De ber om å at kvitteringene blir lest (for retten). Tore og Ola "skarffuesønner", som hevder å være ombudsmann for Tores stebarn, svarer at de ikke vil legge frem deres brev før de oppfyller en dom fra Bjellands lagting mellom de Gullestads folk og Tore angående Braudeland. Torstein og Guttorm påstår da at de ikke er ute etter noen dom på (jorde)godset, men at de bare ønsker å høre hva som står i kvitteringer og brev som deres forfedre har utgitt. For hans manglende vilje til å etterkomme saksøkernes ønske, dømmer tingretten Tore til å bøte 8 ørtug 14 skilling til kongen og kost og tæring til saksøkerne. En påskrift om at dommen er lest på Drange 20.12 1608 og på Braudeland 1.4 1642 (NHKI-avskrift av diplom folioark. Karl Rørvik, Feda, 1).

 

Sigmund og Ola Rafoss kalles her henholdsvis Torsteins far og godfar, men i det Tosten i andre kilder er kjent under patronymet Olsson må vi gå ut fra at slektsangivelsene er gitt i feil rekkefølge. Det må derfor være Sigmund som er godfaren, en slektsbetegnelse som kan bety både farfar og morfar.

 

Petrus Valand lanserte i artikkelen "Agderproblemer II. Rafoss – Austad – Kvås – Eigeland." (AHÅ 1965, s 64–78) en hypotese om at Ola Hallvordsson på Austad i Austad sokn var far Tosten Olsson Rafoss:

https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=71&searchText=petrus valand

 

Om det er hold i Valands hypotese hjelper den oss med å fastslå Tostens avstamning fra sin «godfader», Sigmund på Rafoss. Hvis faren er sønn av en Hallvord må det nødvendigvis være moren som stammer fra Sigmund. Og i så fall må hun være hans datter.

 

Problemet er bare at hypotesen synes å være svakt fundert. Jeg kan egentlig ikke se at Valands argumenter er tilstrekkelige. Og med det er det i grunnen et åpent spørsmål om Sigmund var Tostens farfar eller morfar. 

 

Det er påfallende at Tosten Rafoss i 1617 står oppført som eier av hele Rafoss, en gård skyldsatt til 6 huder. Det tyder på at han ikke bare hadde odelsrett, men at han også fulgte åsetesretten til gården. Og da må han enten ha vært sønnesønn eller sønn av eldste datter i fravær av etterkommere av en sønn [Tosten Sigmundsson].

 

Mulig jeg tar feil, at det er ting jeg ikke ser, kilder som på mer eksplisitt vis fastslår slektskapet dem imellom. Det hadde vært fint med innspill om hvorvidt det siden 1965 er lansert konkurrerende hypoteser som står seg bedre i møtet med primærkilder. Det er sikkert noen med bedre oversikt over denne litteraturen enn meg.

[Jan H. Trelsgård]

I tavla omtaler du bl.a. gårdene "Rafoss i Kvinesdal", "Jerdal i Feda" og "Egenes i Liknes". Disse tre gårdene hører alle til i samme kirkesogn (Liknes).

 

La meg tilføye litt om Tosten (Olsen) Rafoss som ikke kommer frem i omtalen om ham i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Tilføyelsene er ikke nødvendigvis relevante i forhold til problemstillingen i første innlegg, men det får så være:

- I bygseloversikten i lensregnskapene for Lista 1608-09 nevnes det at "Tosten Rafos biugt Egenis thill en hans børn, som gifuis iiij huder af thill Lichnis kirche och hand haffuer domb paa att vere Nest for leie gaff deraff første thegge xij dlr". https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650454

- I bygseloversikten 1611-12 heter det om Egenes: "Alff Anondsønn biugt aff første feste Egenes, schyldendis Aarligen thill Lichnis kircke iiij huder huilcken gaard Tosten Rafos var tildømt Aasede paa, och for 3 aar siden thog thend aff fougden paa kong: Mait:s vegne, och nu velvilligen affstoed och oplod for hannom gaff xviij dlr." https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650584

- I bygseloversikten 1614-15 finnes følgende innførsel om Egenes: "Hanns Egenis haffuer sted och fest aff S: Lauridz Søffrensønn, en gaard med naffn Egenis, som schylder till Lichnis kircke iiij huder, som Alff sammesteds for hannem oploed, och schal giffue der aff till ko: Ma: xv dlr." https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650976 

- Hans Egenes bygsler Egenes frem til 1621-22 da følgende er innført i bygseloversikten: "Aslack Rollefsen och Aasell Andfindsenn Aff iiij huder i Eegenes i første tege pennge xxxij dlr." https://www.digitalarkivet.no/rk20080814660776

 

I krigsskatt (landskatt) til mikkelsmesse 1611 betalte Tosten Rafoss 2 rd. i skatt av 8 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650690

I landskatt til mikkelsmesse 1613 betalte Tosten 3 rd. i skatt av 12 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650933

I landskatt til mikkelsmesse 1617 betalte Tosten 4 rd. i skatt av 16 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814660244

I landskatt til Martini 1620 betalte Tosten 3 rd 1 mark i skatt av 13 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814660755

 

Du omtaler "Lista lens jordebok" fra 1617. Jordeboka er egentlig en ca. 50 år yngre avskrift og årstallet er ikke sikkert fastslått.

I jordeboka er Tosten oppført som eier av følgende jordegods:

6 huder i Rafoss i Kvinesdal.

1 1/2 huder i Øvre Omland i Kvinesdal.

2 huder i Skjekkeland i Kvinesdal.

1 hud i Nedre Omland i Kvinesdal.

2 huder i Tjellås i Kvinesdal.

Totalt 12 1/2 huder.

Dersom vi sammenlikner med innførslene fra skatteoppgavene ovenfor kan det tyde på at jordeboka enten er et par år eldre eller et par år yngre enn akkurat 1617. Dette kan helt sikkert undersøkes også i forhold til andre jordeiere.

[Jan H. Trelsgård]

Jeg har som du sikkert forstår ingen konkrete svar på dine spørsmål om slektstavla. En gjenganger i eldre litteratur om slektene på Agder er at forfatterne fokuserte lite på kronologi og desto mer på navnelikhet og jordegods. En mulig vei å gå for å avsløre feil i "antatte" slektsledd kan derfor være å systematisk gjennomgå alder og tidspunkt for omtale for om mulig å finne logiske brister.

 

Tosten (Olsen) Rafoss er ifølge Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 oppgitt å være født i 1557. Han omtales siste gang på slutten av 1630-tallet og hans arvinger omtales som eiere av hans tidligere jordegods fra begynnelsen av 1640-tallet. Han må i så fall være død omkring 80 år gammel.

Sønnen "Lille" Tosten Rafoss nevnes i sakefallslista 1604-05 da han slo Søren Solberg med en øksehammer. Han kalles "Lille Thosten Raafos, een dreng" og blir oppført etter faren som også måtte bøte for et knivstikk mot Torkel Gjemlestad: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650014 

"Lille" Tosten var også på farten året etter. Han bøtte i 1605-06 for å ha slått tingskriveren Ebbe Hansen med en båndstake: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650201 Hvor gammel måtte en "dreng" være for å bøte for slag med øksa? Jeg vil anta at Tosten må ha vært rundt 20 år gammel og altså født senest omkring 1585.

En av Tosten (Olsen) Rafoss' andre sønner, Huge, levde ved manntallene som ble opptatt 1664-66. I fogdens manntall 1664 nevnes "Huje Torstensen" på Rafoss, 80 år gammel, dvs. f. omkring 1584. 

Disse aldersangivelsene stemmer i så fall godt når man ser dem i forhold til det antatte fødselsåret til faren Tosten Olsen. Han må ha vært omkring 25 år gammel på det tidspunktet sønnene ble født.

 

Tostens far Ole må være født senest 1535, trolig før. En Ole Rafoss ("Oluff Rafos") nevnes i Akershusskatten 1594 men ikke senere: https://www.digitalarkivet.no/rk10050911108013 I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 blir det oppgitt at Ole også omtales i et brev fra 1584 og må være død før 1608. Gitt de ovennevnte aldersangivelser gir dette oss et rimelig livsløp for Ole på Rafoss.

[Per Reidar Christiansen]

Takk for gode innspill. Hva gjelder jordegodset i Rafoss manntall (1617) så kan jeg legge til at Jon [Eriksson] Mjåland i Mandals len samtidig eier 2 huder i nedre Omland i Kvinesdal. Jon er beviselig søskenbarn til Tosten Rafoss, som på sin side eier 1 hud i nedre Omland. Samme år eier Guttorm Jerdal, gift med Tostens søster, 1 1/2 hud i Solbjør med sine medeiere. Legg også merke til at Vrål Møskeland [i Å sokn] eier 1 hud i Homsland. Hans eiendom i Rafoss manntall kan ses i sammenheng med Valands hypotese, som vil bli drøftet under.

 

Kan legge til at Per Selands artikkel fra 1964 gir omfattende opplysninger om Rafoss og folkene som bodde der:

https://www.nb.no/items/1cf091ac91296527af42b9df48ceb9e9?page=47&searchText=petrus valand

 

En kilde Seland ikke var klar over, gjorde det deretter mulig for Petrus Valand å komme på banen med nye innspill. I Valands hypotese fra 1965 hevdes det at Ola Rafoss kan ha vært identisk med Ola Hallvordsson nevnt 1566 og 1574. Jeg har vært noe avvisende til hypotesen, i det jeg i mitt andre innlegg hevder at den virker å være svakt fundert og at den ikke har tilstrekkelig beviskraft. Det ser imidlertid ut til å være den eneste hypotesen vi har. Jeg vil derfor prøve å yte Valand rettferdighet ved å drøfte den:

 

Hypotesens fundament er opplysninger gitt 1690 i forbindelse med en odelssak om gården Stubstad i Øvrebø. Valand har merket seg at det der vises til et skiftebrev fra 22.8 1609, hvor det nevnes at Tosten Olsson Rafoss' lott i Stypstad ble bortskiftet til hans søster Bergljot Olsdotter og hennes mann Ola Hallkjellsson (SAK, Mandals sskr., tb 7 (1690), fol 77a).

 

Når saken noe senere tas videre til en ekstrarett (SAK, Mandals sskr., ekstrarettsprotokoll nr 1 (1688–1707), fol 260a-262b) nevnes det flere interessante dokumenter:

1. Først et fra 17.11 1623 som oppgis å være utstedt fra arvetomten Vatland (i Kvås).
2. En delingsforretning fra 2.3 1604 mellom Lars Stypstad på sin hustru Asgerd Eivindsdotters vegne på den ene siden og Ånon Kvåfjord på sin hustru Sigrid Eivindsdotters vegne på den andre siden, angående jordegodset etter kvinnenes foreldre.
3. Et kjøpebrev på 3 1/3 engelsk fastegods i Stypstad, utstedt 23.10 1615 fra Ståle Karlsson Bringsjord (i Å sokn) og til Hallkjell Eigeland. Skyldparten(e) har Ståle og Steinar Austad makeskiftet seg i mellom etter som det var begge deres mors gods.

Saken har så omfattende opplysninger at jeg ikke skal videreformidle alt her. For interesserte er det flere steder i FiNML1560-1611 (f.eks under personposten Bergljot; Olsdotter;) gitt detaljerte opplysninger. Her skal jeg bare kaste inn en merknad fra samme personpost, utarbeidet for 7-8 år siden:

 

Merknad (PRC): Saken om Stypstad er utgangspunkt for Petrus Valands artikkel "Agderproblemer II. Rafoss – Austad – Kvås – Eigeland." i AHÅ 1965, s 64–78. Denne artikkelen, ett av Valands bedre arbeider, avslører en større slektskrets med odel i Stypstad. Gro og Tone Bjørnsdotter og Steinar Austad skal i følge Valand være barn av Bjørn Steinulvsson og Audbjørg Olsdotter på Vatland, noe som bl.a. begrunnes med at Vatland karakteriseres som arvetomten ved skiftet i 1623 og at Steinar Austad i den forbindelse er kalt "en bror og medarving". Som en hypotese antar Petrus Valand at Siri og Asgerd Eivindsdøtre er brordøtre til Tosten Olsson Rafoss og Bergljot Olsdotter.

Sammenhenger i eiendomsforhold gjør hypotesen plausibel. Et kilde som Valand ikke virker å ha vært klar over, støtter opp under hypotesen. Eivind Langeland, som han antar er søstrenes far, eier nemlig 1 hud i Mollestad vestre i 1582. Dette kan igjen sammenholdes med at Lars Stypstad i 1624 har ført opp 1/2 hud i Mollestad vestre som giftegods, sammen med 1 hud i Stypstad og 1 hud i Ivedal i Iveland (Odelsmt. 1624, nr 1015).

Og 1.7 1612 skjøter Ånon Toresson Kvåfjord, hans kone og hans sønn Knut fra seg 1/2 hud i Mollestad vestre til Mikkel Mollestad (NRA-diplom perg.).

Eivind Langeland, som etter dette åpenbart er far til Siri og Asgerd, har i følge en annen kilde patronymet Olsson. Han kan derfor ha vært bror til Tosten og Bergljot. Siden odelsrett forutsetter slektskap, blir det da et spørsmål om odelsretten til Siri og Asgerds ene hudskyld i Stypstad var den samme som odelsretten bjørnsbarna fra Vatland/Austad og olsbarna på Rafoss/Eigeland hadde til den resterende tredjedelen (1/2 hud) av gården. En fremtidig studie av slektskretsen bør ta utgangspunkt i odelsrett og opplysninger som fremkommer av Stypstad-saken og Valands artikkel.

 

Hva har så FiNML1560-1611 å melde om Ola Hallvordsson?

1. Ola; Hallvordsson; Austad; Austad, V-A;. Slekt: Sønn til Hilleborg Hensesdotter og bror til Ola Hallvardsson, Randi Hallvordsdotter og Audbjørg Olsdotter. Kilder: Olaff Halduorsønn paa Ougstad er 6.12 1566 på Steinsland (S-A), hvor han som nr 1 av 4 lagrettemenn i Foss tingsted kunngjør innholdet i et skifte avholdt på Rema Vestre i Spangereid 13.10 1566 (DN 12, nr 683. Inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). Etter en langvarig trette (om fordeling av arv), inngår Andris oc olaff Haluardzsønir, samfedre brødre, 22.5 1574 et jordebytte med Karl Bjørnsson i ombud for sin hustru, Randi Hallvordsdotter, deres ektefødte samfedre og sammødre søster, og Bjørn Steinulvsson i ombud for sin hustru, Audbjørg Olsdotter. Med lagmannens hjelp legges gårdene Kvås og Nedre Austad jevngode, hvorpå Anders og Ola sammen kårer seg Kvås til hovedbøl. Deretter får Bjørn på Audbjørgs vegne tredjeparten av Nedre Austad som arv etter hennes far, Ola Grimsson, som hadde gården i helming med deres mor, Hilleborg Hensesdotter. Audbjørg skal dessuten dele en annen tredjepart i Nedre Austad med søsteren Ranni, som arv etter begges mor, nevnte Hilleborg. Den siste tredjeparten i Nedre Austad skal Anders og Ola Hallvordssønner ha som morsarv og legge til deres skifte i Kvås (etter vidisse av diplom 5.12 1575, NHKI-avskrift i SAK dep. 587, fra Abraham L. Kvås, 1).

Noe å tenke på? Vel, det var det jeg hadde tid til i dag.

 

[Jan H. Trelsgård]

5 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Hva har så FiNML1560-1611 å melde om Ola Hallvordsson?

1. Ola; Hallvordsson; Austad; Austad, V-A;. Slekt: Sønn til Hilleborg Hensesdotter og bror til Ola Hallvardsson, Randi Hallvordsdotter og Audbjørg Olsdotter. Kilder: Olaff Halduorsønn paa Ougstad er 6.12 1566 på Steinsland (S-A), hvor han som nr 1 av 4 lagrettemenn i Foss tingsted kunngjør innholdet i et skifte avholdt på Rema Vestre i Spangereid 13.10 1566 (DN 12, nr 683. Inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). Etter en langvarig trette (om fordeling av arv), inngår Andris oc olaff Haluardzsønir, samfedre brødre, 22.5 1574 et jordebytte med Karl Bjørnsson i ombud for sin hustru, Randi Hallvordsdotter, deres ektefødte samfedre og sammødre søster, og Bjørn Steinulvsson i ombud for sin hustru, Audbjørg Olsdotter. Med lagmannens hjelp legges gårdene Kvås og Nedre Austad jevngode, hvorpå Anders og Ola sammen kårer seg Kvås til hovedbøl. Deretter får Bjørn på Audbjørgs vegne tredjeparten av Nedre Austad som arv etter hennes far, Ola Grimsson, som hadde gården i helming med deres mor, Hilleborg Hensesdotter. Audbjørg skal dessuten dele en annen tredjepart i Nedre Austad med søsteren Ranni, som arv etter begges mor, nevnte Hilleborg. Den siste tredjeparten i Nedre Austad skal Anders og Ola Hallvordssønner ha som morsarv og legge til deres skifte i Kvås (etter vidisse av diplom 5.12 1575, NHKI-avskrift i SAK dep. 587, fra Abraham L. Kvås, 1).

Noe å tenke på? Vel, det var det jeg hadde tid til i dag.

 

 

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese.

"Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås.  Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås.

I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.