Søk etter ukjent far på norsk barn født og adoptert bort i Danmark

[Mikkel Christensen]

Jeg arbeider med en sak der biologisk far er ukjent, og ønsker innspill til riktige arkiver og konkrete neste steg i Norge før eventuelt videre søk, blant annet i Danmark.
 

Barnet med den ukjente faren vi leter etter, Gunvor Aagot Riber født 1915, ble født i Danmark og adoptert av en dansk familie. Dersom vi finner den biologiske faren, vil vi samtidig løse et tilsvarende tilfelle med ukjent far i min egen nære slekt.

Vi har allerede sett danske i kirkebøker for fødselen og dåpen, uten at det gir noe mer informasjon enn det under. 

Sakens personer

Gunvor Aagot Riber - Barn med ukjent far
født 27. mai 1915
Sct. Hans Hospital, Roskilde, Danmark
døpt 27. januar 1918 i Jerne kirke, Ribe
adoptert av maler Peder Christian Riber og Christiane Bech

Biologisk mor:
Aagot Kaia Gerherda Krantz
født 16. september 1879 i Mosjøen
hjemmehørende i Bergen
Gift med Einar Andreasen Ramsli, født 20.01.1877
 

Biologisk far:
Ukjent. Basert på DNA er han jødisk. 

I danske kirkebøker er Aagots ektemann
postekspedienten Einar Andreasen Ramsli f.1877 oppgitt som far.

Dette farskapet er dog dokumentert feil gjennom etterkommere og DNA-resultater.
Dette kan være årsaken til adopsjonen i Danmark.
 

 

Videre gang

Er det noen som har erfaring med tilsvarende saker, og som kan peke på konkrete skritt videre i norske arkiver for å se om en annen far kan være oppgitt noe sted? Eventuelt videre skritt i Danmark. Jeg tenker særlig på adopsjonssaker, bidragssaker, vergeråd, norsk-dansk korrespondanse eller annet relevant. 
 

Saken er jo litt spesiell ved at en person bosatt i Norge føder barn i Danmark og gjennomfører adopsjon der.
 

Alle råd om arkiver, arkivserier eller fremgangsmåte tas imot med stor takk.
 

Mikkel

[Ivar Moe]

Hei

 

Her er noen kilder/muligheter:

 

1. Sct. Hans Hospital (Roskilde) – fødselsprotokoller og pasientjournaler

Siden Gunvor ble født på Sct. Hans Hospital, er dette den mest sentrale kilden. Hospitalet hadde egne fødselsprotokoller, og i mange tilfeller finnes det også mors journal, som kan inneholde:

• opplysninger om barnefar

• mors forklaring ved innleggelse

• sosialmedisinske vurderinger

• korrespondanse med myndigheter

Disse journalene er ofte klausulert i 100 år, men du er nå innenfor muligheten for innsyn etter søknad.

 

 

2. Adoptionsprotokoller (før 1923)

Danmark fikk først en formell adopsjonslov i 1923, men uformelle og private adopsjoner ble likevel registrert i:

• Amtets overformynderi

• Sognefogdens protokoller

• Kommunale vergeråd

I slike protokoller kan det stå:

• hvem som formidlet adopsjonen

• om mor oppga en far

• økonomiske avtaler

• eventuelle farskapssaker som ble vurdert, men ikke fullført

 

3. Bidragssaker (Underholdsbidrag / faderskabssager)

Selv om far ikke er oppført i kirkeboken, kan mor ha vært innkalt til:

• faderskapssak

• bidragssak

• forhør hos politiet eller magistraten

Disse sakene kan inneholde:

• navn på mistenkte fedre

• vitneforklaringer

• korrespondanse mellom Danmark og Norge

• eventuelle DNA-relevante slektsopplysninger

 

4. Politiets registre (sædelighedssager, løsagtighed, sosial kontroll)

Kvinner som fødte utenfor ekteskap ble ofte registrert av politiet, særlig hvis de:

• kom fra utlandet

• bodde midlertidig i byen

• var innlagt på institusjon

Politiets protokoller kan inneholde:

• opplysninger om barnefar

• reiseruter

• arbeidsgivere

• sosial vurdering av

  5. Kommunale fattigvesen / forsørgelsesprotokoller

  Hvis mor fikk støtte, ble det ofte gjort undersøkelser av:

• farskap

• økonomisk ansvar

• Dette kan være en gullgruve i saker med ukjent far.

• slekt i hjemlandet

6. Kirkebøker – men se etter mer enn dåp

Du har sett fødsel og dåp, men sjekk også:

• introduksjon av mor

• attester

• flytteprotokoller

• sognets fattigprotokoller

Noen prester noterte farskap i margen selv om det ikke ble ført i hovedinnførselen.

7. Ribe og Roskilde amtsarkiver

Siden fødsel og dåp skjedde i to ulike områder, kan begge amter ha:

• korrespondanse om adopsjonen

• vurdering av adoptivforeldrene

• notater om morens situasjon

 

8. Danske jødiske miljøer (DNA-sporet)

Siden DNA viser jødisk far, kan det være relevant å sjekke:

• Mosaisk Troessamfunds arkiver

• jødiske menighetsregistre

• inn- og utflyttingsprotokoller for jødiske menn

• militære ruller (mange jødiske menn var vernepliktige og registrert)

Dette kan være en vei inn hvis far var utenlandsk jøde bosatt i Danmark.

 

Mvh

Ivar

 

[Mikkel Christensen]

Takk for svaret. Jeg ser at dette er en generell oversikt jeg også kan få fra Chat GPT, men jeg håper på innspill fra noen som har konkret erfaring med lignende saker.
 

Denne saken er nokså spesiell ved at mor var bosatt i Norge, barnet ble født i Danmark og adoptert der.

Det jeg særlig ønsker hjelp til, er en vurdering av hva som er mest sannsynlig i praksis: om det normalt ble opprettet bidragssak eller annen sak i Norge i slike tilfeller, eller om man som regel må forvente at all relevant dokumentasjon ligger i Danmark.
 

Jeg er også takknemlig for konkrete tips til arkivserier, institusjoner eller sakstyper.

Hvor ville dere altså begynt å lete eller henvendt dere først?

 

[Ivar Moe]

8 timer siden, Mikkel Christensen skrev:

Saken er jo litt spesiell ved at en person bosatt i Norge føder barn i Danmark og gjennomfører adopsjon der.
 

Alle råd om arkiver, arkivserier eller fremgangsmåte tas imot med stor takk.

 

 

Så det var bare tøv. Råd om arkiver, arkivserier osv var da ikke av interesse.

 

Men hjelp vil man ha....

[Inger Hohler]

16 hours ago, Mikkel Christensen said:

Saken er jo litt spesiell ved at en person bosatt i Norge føder barn i Danmark og gjennomfører adopsjon der.

Det var ikke uvanlig den gangen at kvinner som fikk barn utenom ekteskap reiste bort for å føde. Noen av dem reiste langt. Fra Sulitjelma til Kristiania, eller fra Haugesund til USA, er eksempler fra min manns og min familie. For en separert kvinne å få barn var sikkert ikke mindre uglesett. Krantz-familien kan ha hatt forbindelser til Danmark og Roskilde hvor barnet ble født. 

 

Jeg har ingen ting å tilføye til Ivars utmerkede liste over arkiver. Selv om dåpsinnførselen i Ribe angir morens mann som far, er det ikke sikkert at alle kildene gjør det. Det høres merkelig ut for meg om myndighetene i Danmark ville akseptere at en gift mor alene kunne adoptere bort barnet, uten at de forsøkte å komme i kontakt med ektefellen når navnet hans og byen var kjent. Jeg tviler på at det går an å finne ut av gåten uten å søke arkivene. Noen ganger klarer man å finne korn i blinde ved å grave i aviser, spørre folk om minner etc., men vanligvis finner man bare muligheter for hvordan ting foregikk. Her er det alt for mange muligheter som ikke kan snevres inn. Det er selvsagt ingen garanti for at du kan rope Eureka! etter å ha lett, men det er håp.

Noen andre momenter:
Aagot Krantz Ramsli døde i 1966,  Kristiansund N. Navnet etter Gerd og Audun i dødsannonsen er Gunvor. Jeg har ikke funnet at Aagot hadde en søster som het Gunvor. Etter Gunvor er de to siste navnene i dødsannonsen Aagots brødre. Det er mulig at familien opprettholdt kontakten med den bortsatte Gunvor, selv om hun fikk nye foreldre i Ribe. https://www.nb.no/items/9ffe26067f5c8e0ad63d61c60b5ad269?page=7&searchText="Aagot Ramsli"

Jeg ser at Ancestry har en opplysning om at biologisk far til Gunvor Aagot Riber var en ingeniør fra Milano som arbeidet på en bro i Oslo. https://www.ancestry.co.uk/genealogy/records/gunvor-aagot-riber-adoptivforældres-navn-24-2nqqsj9
Hvor informasjonen kommer fra vet jeg ikke. Det er en type opplysninger som fort kunne startet som en spøk eller rykte hvis Gunvor hadde mørkt hår og brune øyne. Hvis det derimot stemmer: Italia hadde en godt etablert minoritet av jøder. Før annen verdenskrig er estimatet 58500 jøder og jødiske konvertitter til kristendommen. I 2007 var dessuten Milano byen med nest flest jødiske innbygere. https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_Jews_in_Italy

Det er sannsynlig at det befant seg minst én italiensk ingeniør på Østlandet på den tiden Aagot ble gravid med Gunvor. Ingeniøren Guidotti er ikke søkbar på Digitalarkivet under personsøk, det er bare en tilfeldighet at han dukker opp i avisen i mars 1914. Det kan utmerket godt ha vært andre italienske ingeniører her som ikke ble omtalt i avisene eller i søkbare, digitaliserte kilder. https://www.nb.no/items/4cafd6ec516c7f3b456534b0c98c6a8e?page=0&searchText="Italiensk ingeniør" 
 

Et relevant spørsmål er om det er mulig å finne ut hvor Aagot var på det tidspunktet hun ble gravid i 1914 - ca. august. Og om stedet hjelper med å snevre inn mulige barnefedre. Det blir neppe enkelt. Aagot flyttet mye på seg i løpet av voksenlivet. Hun kan knyttes til i alle fall  Ålesund (1891), Bergen (mange ganger til og fra), Battenfjorden i Romsdal (1902), Stjørdal (1910), allerede i 1913 viste hun til 'lengere utenlandsopphold', uspesifisert, tydeligvis Roskilde (1915), New York (angivelig 1906, reiste i 1923, ble muligens til etter 1932), og Kristiansund N(1913-1914, 1934-). Hun hadde også variert yrkeserfaring, i alle fall privatundervisning i engelsk og tysk, arbeid i hotellvirksomhet, sannsynligvis privatundervisning i handelskorrespondanse, undervisning ved middelskole og gymnas i engelsk og tysk, sekretær, oversetter, korrespondent.
 

I 1910 bodde Aagot Ramsli sammen med eldste barnet, Gerd, i Stjørdal. Aagot beskrives  som pleiedatter hos Ole og Ragna Strand, beskjeftiget med hotelldriften deres. Gerd beskrives som datterdatter, (forståelig hvis pleiedatter ble ansett som datter av den som tok ned navn og data i tellingen). https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036858002289 

Ragna Strand var ikke mor men moster til Aagot, se 1920-telingen.
Hvis Aagot ble værende hos dem til hun ble gravid, må hun ha vært i kontakt med en stor gruppe ikke-lokale menn som neppe dukker opp i lokale kilder.

Aagot bodde fortsatt i Stjørdal i 1911. https://www.nb.no/items/1cd5051b54a13d4ed13a97f6ad3471bc?page=1&searchText="Aagot Ramsli"

Sønnen Audun Arild ser ut til å ha blitt boende på samme adresse som mormoren i Bergen (Haakons gade 26) i alle fall fram til konfirmasjonen. Her står han feilaktig som sønn av Netta (egentlig Jonetta) Krantz (f. 1859) i 1912. Jonetta var hans mormor. Som Aagot var hun separert fra ektemanne. Jonetta fikk siste barn i 1895, og var separert i FT 1900. 

Dagrun Krantz f. 1895 i Ålesund står forøvrig  også som datter av Netta i 1912. Den opplysningen er korekt. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000369036 En Carl Sigurd Calmeyer, buelampevogter, bodde samme sted. Han skulle være en onkel, enten til Audun eller en av Krantz'ene. https://www.nb.no/items/0de2ec8fc74c002dd409596eb7cc42c3?page=1&searchText="Audun Ramsli"

Aagot bodde ikke sammen med sønnen og moren i 1912, og hun dukker ikke opp på elektronisk søk i Bergen det året.  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551018513

 

I oktober 1913, april (og mai) 1914 averterte Aagot Ramsli etter elever til undervisning av engelsk og tysk i Kristiansund. https://www.nb.no/items/29cb824c95028403800d87d4ca18885e?page=1&searchText="Aagot Ramsli"
Jeg finner ingen slik annonse for høsten 1914, så det er ikke sikkert at hun bodde i Kristiansund N da hun ble gravid.

I 1916 ble Einar A. Ramsli stevnet for Lagmannsretten i Bergen https://www.nb.no/items/b836a3715bc744ce56b8e29bce856733?page=1&searchText="Einar Andreassen Ramsli" Lagmannsreten dømte ham for å ha forskynt seg av pengeforsendelser fra posten. https://www.nb.no/items/6e5aff38635e0594202e1dc3b270de7e?page=3&searchText="Einar Andreassen Ramsli"  https://www.digitalarkivet.no/db60075645000024 Han tilstod saken. Angivelig stjal Einar fordi det hadde vært for dyrt å ha familie. Han oppgav at han hadde gjeld som skyldtes at han ikke hadde hatt sparepenger da han giftet seg. Hans lønn var 2500 (formodentlig pr. år), pluss 20 kr måneden i kost pga. reisingen. Han var dampskipspostbetjent. Einar betalte bidrag 85kr/mnd. til sin fraseparerte kone. Det stemmer sikkert at inntektene hans ikke holdt tritt med utgiftsøknigen, famileforøkelse eller ikke. https://www.nb.no/items/37a6e48a3cdb23cf41a27d16afd10d28?page=0&searchText=Det norske postmannslags historie 1884-1934 Levekostnadene økte med 156% fra 1814-1818, og folk i offentlige stillinger var blant de som i liten grad fikk oppjustert lønnen. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/hoykonjunkturen-under-1-verdenskrig

Det antydes imidlertid i artikkelen om rettssaken at Einars alkoholbruk også hadde noe med både utgiftsnivået og inntektsnivået å gjøre.
Realistisk sett: skatten på inntekten hans på denne tiden var trolig under 2%. https://www.nb.no/items/78167c891c1e1b3e47a4bda5fc5d3229?page=63&searchText=inntektsskat Når han betalte 85kr måneden i bidrag, satt han igjen med ca. 1565 kr, mens den fraseparerte konen mottok 1020 kr i bidrag. Det var under forutsetning om at han betalte hele inntektsskatten. Ellers var regnestykket litt gunstigere for ham. En inntekt på 1565 kr i 1912 var kanskje omtrent hva en håndverkersvenn tjente. https://www.dt.no/nyheter/larerne-tjente-godt/s/2-2.1748-1.3179810 Eventuelt begynnerlønn for en mannlig lærer. https://www.nb.no/items/99aaf27e36af8ad094e61f484500b4c7?page=1&searchText=lærerlønn Dette var lønninger som det var mulig å fø en liten familie ganske anstendig på, men det er ikke oppgitt hvor stor gjelden hans var.

Han ble dømt i lagretten til fengsel i ett år med fratrekk av 30 dager for varetektsfengsling. I tillegg mistet han for 10 år stemmerett i offentlige anliggender, og retten til å inneha offentlige stillinger, og måtte betale tilbake til posten penger han hadde stjålet i følge dommen. https://www.digitalarkivet.no/rg60040044000176
Når retten hadde sympati med hans pekuniære tilstand, var det kanskje i forhold til hvordan han skulle klare å betale midlene tilbake når han ikke hadde oppspart kapital, og mistet arbeidet. Event. sympati med hans barn, som vel ville få bidraget betydelig redusert.

I 1817 var beboerene i Haakons gate 26 a blant annet Jonette Krantz, Aagot Gerharda (kontordame), Dagrun, Audun Arild, flere Krantz'er, og Carl Sigurd Calmeyer. Aagot var altså tilbake i Bergen for en stund. https://www.digitalarkivet.no/ft60048048000869

 

I 1920-tellingen har jeg ikke funnet Aagot.
Da var det Jonette Krantz fra Strinden (f. 1859), som fylte morsrollen for Audun Arild. Audun Arild står som hennes dattersønn. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034046440 Jonette og Netta Krantz er samme person.

I 1920 var Gerd stuepike hos tante Ragna og onkel Strand. Da fortelles det at Ragna het Ragna Oline og var tante til Gerd - Audun Arilds søster. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074120001258 Ragna Olines far var Ole Halvorsen Kvam, dvs. han var Aagots morfar, så Ragna Oline var Aagots moster. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008448080
I 1920-tellingen bodde Einar Ramsli sammen med sin mor, men ikke med konen eller noen av barna selv om han stod som gift. Han stod som postekspeditør selv om han var fradømt stilling i det offentlige for flere år fremover. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074041001418. 

  Han døde i 1941, stod fortsatt som gift. https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004351692

Året etter, i 1921, var Aagot tilbake i Bergen. Da averterte hun etter elever til språkundervisning. https://www.nb.no/items/cc1c9e1d93a6ff93987bc46efdd96b3d?page=7&searchText="Aagot Krantz"

Samme år døde Jonette, mor til Aagot https://www.nb.no/items/f88e65a8034cd96de8b7c3f7dde5b6f4?page=1&searchText="Jonette Krantz"

I 1922 bodde Aagot, Dagrun, Audun Arild og Carl Sigurd Calmeyer på samme adresse. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522017495 

Audun Arild står ikke som sønn av Aagot. Aagot er separert og språklærer. En annen og yngre språklærer, Jørgen Otto Jørgenson bodde på samme adresse.
Audun Arild ble konfirmert i 1924. https://www.digitalarkivet.no/kb20050425010693
 

I 1923 reiste Aagot til New York, som korespondent. https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000747818

Samme år ser det ut til at hun hadde betalingsproblemer. Det ble tatt beslag i eiendeler hos Aagot Krantz i Haakons gate 26 b https://www.nb.no/items/7da82f14f4e3e1fd55d8ab1b9cdc3b0e?page=1&searchText="Aagot Krantz" 

 

I 1927 og 1928 forsøkte generalkonsulatet å kontakte henne i USA.

 

I 1932 var Aagot i USA da hennes moster døde. https://www.nb.no/items/5b8477e9e41c4de3e71761c6b8228451?page=1&searchText="Aagot Krantz"
 

I 1933 forsøkte konsulatet å få kontakt med Aagot, sist kjente adresse hos en Mrs. Mariager i New York. https://www.nb.no/items/a2f139da4a491f00d1f1df601768ac40?page=3&searchText="Aagot Krantz"
 

Ole J. Strand døde i Kristiansund i 1934. Aagot og Gerd står som de pårørende. Denne gangen står det ingen ting om at Aagot var i USA, så trolig hadde hun reist tilbake. https://www.nb.no/items/57d02c0704d291beb72a60676a06c592?page=1&searchText="Aagot Krantz"

 

Det virker som om hun ble boende i Kristiansand resten av livet.

 

[Gry.Onarheim.Dahlmo]

På 20.1.2026 den 13.05, Mikkel Christensen skrev:

Biologisk far:

I danske kirkebøker er Aagots ektemann
postekspedienten Einar Andreasen Ramsli f.1877 oppgitt som far.

 

Kilder? I hvilke danske kirkebøker har du funnet Ramsli som ektemann tl Aagot?

 

Du har ikke lenke til dåpen, så her kommer den - bilde 166 - ingen Ramsli oppgitt:

 

https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17124368#165258,27759708

 

 

Du har ikke lenke til vielsen i 1934, så her kommer den - bilde 140 - ingen Ramsli oppgitt:

 

https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17122456#161503,27132875

 

                         *********************************

 

Adopsjonen av april 1916 har journalnummer 2289 - bilde 288:

 

https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17018319#444042,80200069

 

 

Nå som du har det viktige journalnummer, så kan du bestille kopi av journalen fra Rigsarkivet:

 

https://www.rigsarkivet.dk/vejledning/faderskab-og-adoption/adoptionssager-kom-godt-i-gang/

https://blanket.virk.dk/blanketafvikler/orbeon/fr/public_v/57_08407c68c7c63f63be4345ae9c6a11c393802827/new?blanket-type=arkivundersoegelse

 

Er du heldig så vil journalnummeret gi ledetråd tilbake til evt jordmorsprotokoller og farskapssaker.

 

Ivar har kommet med gode tips til deg allerede - noe som Inger også nevner i sitt innlegg.

Vedr farskapssaker kan jeg bidra med med nok et godt tips her: 

 

https://slaegt.dk/media/zy4lzh31/20241008-alimentation.pdf

 

Ps: Jeg har ingen erfaring med adopsjoner, så det var gøy å lære noe nytt - tok meg 1.5 time...

[Mikkel Christensen]

Tusen, tusen takk alle sammen for utdypende svar og tiden dere har brukt. Dette var mye mer enn jeg kunne håpe på, og gir meg nye steder å lete.

Livshistorien til Aagot Krantz og Einar Ramsli blir nyttig å ha for å sammenligne opp mot nye funn fra arkivene, samt eksisterende og nye DNA-funn. 
Journalnummeret 2289 vil videre være nyttig ved anmodninger til arkivene om flere dokumenter tilknyttet adopsjonen og bidragssak. 

Jeg har en del mer relevant informasjon i denne saken og den tilhørende saken i min egen slekt jeg kan legge til i et nytt svar her. Jeg skrev ikke om alt i det første innlegget ettersom jeg ikke forventet så utfyllende undersøkelser fra dere.

Legger ved de to danske kildene jeg refererte til i det første innlegget slik at dere vet hva det var snakk om. 
 

[Mikkel Christensen]

Litt om bakgrunnen for at jeg søker svar på hvem som var den biologiske faren til Gunvor Aagot Riber.

Min farfar (T.M.C f. 1926) ble født utenfor ekteskap og vokste opp hos en adoptivfamilie. Han ble født ved en privat fødsels og adopsjonsklinikk i Østfold. Vi har sikker kunnskap om hvem moren var. Gunvor Elsa Tröber f. 1902 fra Sarpsborg, bosted Larvik i 1926. Faren som er oppført i kirkebøker, fødselsmelding og bidragssak mener vi derimot er feil. Kontakt med mors slekt har ikke gitt noen nye opplysninger om den biologiske faren. 
 

Som far er det i samtlige skriflige kilder vi har sett oppført en kaptein Arthur Lie, født 1891, med bosted Kristiansand S. Gjennom DNA testing, både autosomalt og Y-DNA, og grundige analyser av resultatene, vet vi med høy grad av sikkerhet at den biologiske faren var jødisk. Vi har i tillegg fått mange nære DNA treff som har gjort det mulig å kartlegge slektstreet han må tilhøre. Dette har snevret inn mulighetene til noen få konkrete kandidater, samt en mulighet for at faren var en mann som biologisk tilhører dette slektstreet, men som av ulike grunner ikke er kjent eller registrert i familien. For å komme videre er vi derfor avhengige av å finne andre spor i arkiver eller andre kilder.
 

Jeg har ikke funnet noen kaptein Arthur Lie født i 1891. Min farfar omtalte ham som orlogskaptein og fortalte at han skulle ha forlist i Irskesjøen, uten at vi vet hvor han hadde disse opplysningene fra. Jeg har kun funnet to norske personer ved navn Arthur Lie født i 1891. Den ene er en gårdbruker fra Filtvet, Arthur Lie senior. Den andre er en chemigraf fra Hedmarken og Oslo, Arthur Ludvig Nielsen Lie. Ingen av disse passer beskrivelsen som kaptein med tilhold i Kristiansand S og/eller med jødisk bakgrunn, og ingen av deres slektninger har gitt DNA treff. Vi antar derfor at Arthur Lie er feil far. Eventuelt kan han biologisk ha tilhørt slektstreet vi har bygget basert på DNA, uten å være kjent for slekten, eller ha hatt utenlandsk bakgrunn. 

Jeg har forsøkt å se i registre knyttet til skip i relevante områder, men uten mye erfaring i arkivsøk, er jeg usikker på om jeg har fått gjort et fullstendig søk. 

Koblingen til Gunvor Aagot Riber

Når det gjelder koblingen til Gunvor Aagot Riber, har DNA testing gitt et sterkt treff på sønnen hennes. Denne mannen ser ut til å kunne være søskenbarn eller i et tilsvarende nært slektskap med min far. Dette funnet, kombinert med at både min farfar T.M.C og Gunvor Aagot Riber ble adoptert, gjør det sannsynlig at samme mann kan være biologisk far i begge sakene. Hvis det ikke er samme mann, er det i det minste sikkert at disse to mennene er veldig nært beslektet.  

Å identifisere riktig biologisk far i Gunvor Ribers tilfelle vil derfor kunne være en alternativ vei til å løse saken om min farfar. 
 

Jeg har vært i kontakt med etterkommere av Gunvor Riber, men de hadde ingen ytterligere informasjon. De kjente til en referanse om en «ingeniør i Milano som jobbet på en bro i Oslo», men dette fremstod som et rykte uten kjent opphav. Jeg har ikke fått noen nære DNA treff som kan knyttes til Italia, men det kan skyldes at relevante slektninger ennå ikke har DNA testet seg.

Relevante spørsmål noen kanskje kan bidra med
Hvem er denne Arthur Lie f. 1891, Kristiansand S? Er det noen skipsregistre jeg kan se i? Utenlandske kilder? Kan det være en fiktig person?
Hva er linken mellom disse sakene?
Kan sporet til denne bro-ingeniøren være noe å følge?