Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Ole Christensen Dahl og Cecilie Andersdtr. f.Mobakken

Hans Kvalsøren

Av Hans Kvalsøren
i Brukernes eget forum

 Del

Recommended Posts

Hans Kvalsøren Aktiv bruker

Hans Kvalsøren

Skrevet
Skrevet

 Cecilie jan. 1789-19.07.1863 var jordmor i Vik i Sogn g.m. Ole Christensen Dahl (Dvergedalen)( 1795 ) 6.10.1822 i Stedje Stavkirke i Sogndal.

Dem flyttet til Vik. Cecilie var jordmor der til henne døde 1863.Ole drev blikkenslagerveksted.

Fikk barna ? :Jens Christian 1821,Christen 1823,Christine 1825, Anders 1826, Johannes 1829, Martinus 1831, Ole 1834. Dette er usikre opplys. for meg.

Når og hvor døde  OLe Chr. Dahl og f. dato ?

f.dato til Cecilie ?

Hvor ble det av Ole Chr. Dahl og barna etter at kona og mora Cecilie døde ?

Sven Hjortland Aktiv bruker

Sven Hjortland

Skrevet
Skrevet (endret)
4 timer siden, Hans Kvalsøren skrev:

Når og hvor døde  OLe Chr. Dahl

Nummer 9

 

Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0001: Ministerialbok nr. IV 1, 1858-1877, s. 205
Permanent bilde-ID: kb20060901020426
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901020426
Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060901020426.jpg

 

DFP  nummer 11

 

Oslo skifterett, AV/SAO-A-10383/G/Ga/Gaa/L0007: Dødsfallsprotokoll, 1864-1870, s. 281b-282a
Permanent bilde-ID: sk20081219310711
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081219310711
Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081219310711.jpg
 

Endret av Sven Hjortland
Sven Hjortland Aktiv bruker

Sven Hjortland

Skrevet
Skrevet
5 timer siden, Hans Kvalsøren skrev:

Hvor ble det av Ole Chr. Dahl og barna etter at kona og mora Cecilie døde ?

I DFP står det at han etterlater seg 3 myndige barn. (dvs. Johannes i Oslo og 2 i Amerika)

 

Johannes døde 19.03.1872:

 

Oslo skifterett, AV/SAO-A-10383/G/Ga/Gaa/L0008: Dødsfallsprotokoll, 1870-1874, s. 111b-112a
Permanent bilde-ID: sk20081219320114
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081219320114
Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081219320114.jpg
 

Sven Hjortland Aktiv bruker

Sven Hjortland

Skrevet
Skrevet
5 timer siden, Hans Kvalsøren skrev:

Christine 1825

Nummer 55

 

Vik sokneprestembete, AV/SAB-A-81501/H/Haa/Haaa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1846-1865, s. 313
Permanent bilde-ID: kb20070306620382
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070306620382
Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070306620382.jpg
 

Sven Hjortland Aktiv bruker

Sven Hjortland

Skrevet
Skrevet (endret)
5 timer siden, Hans Kvalsøren skrev:

Christen 1823

Vielse 1 : https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009123566

Vielse 2 : https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000599099

Endret av Sven Hjortland
Jostein Stokke Aktiv bruker

Jostein Stokke

Skrevet
Skrevet

(Litt om Cecilie - min kones 3 x tippoldemor.)

 

Den første offentlig ansatte jordmoren i Vik var Cecilie Dahl. Hun ble "beskikket" for Vik og Lavik 1. november 1822. 

Cecilie ble født i januar 1789 på plassen Mobakken under gården Mo i Hafslo. Foreldrene var Anders Nilsen (opprinnelig fra Ytre Kroken) og Martha Pedersdatter Lad. Moren døde alt i 1803, og Cecilie kom nok tidlig ut i tjeneste. I 1815 tjente hun på Talla i Luster, og i desember det året ble hun mor for første gang. Sønnen Peder ble døpt i Hafslokirken 25. desember 1815 og skrevet inn i kirkeboken som "uekte". Å være mor til et "uekte" barn var ikke noen lett skjebne på den tiden. 

28. juli 1820 ble Cecilie uteksaminert av professorene Skjelderup, Sørensen og Thulstrup med resultatet "Meget godt i det mundtlige og godt i det manuelle", dessuten hadde hun "godt haandlag". Til nå var det uteksaminert 42 elever fra Jordmorskolen. 23. desember ble hun også autorisert som koppevaksinatør, og 20. januar 1821 ble hun tilsatt som jordmor for Sogndal og Hafslo, med en lønn på 32 spesiedaler, samt 12 spesiedaler som godtgjørelse for ekstrautgifter.

Barn, bosted

Familien Dahl ble etter hvert større: Christina (født 1825), Anders (1826), Johannes (1829), Martinus (1831) og Ole (1834). Vik var tilholdssted for det "Wiigske Compagnie", og flere av barna til Cecilie og Ole hadde militære som faddere (en av dem var fanejunker Reutz). Blant fadderne finner vi også sorenskriver Munthe og konen hans, prestefruen og klokkeren. Kanskje forbandt "almuen" familien Dahl med de "konditionerede" i bygden og følte dermed en sosial avstand. De var jo dessuten innflyttere...

Etter takstforretningen som ble holdt i 1846 vet vi at kobberslager Ole Dahl eide hus på Vikøyri. Beboelseshuset var i to etasjer og hadde teglstenstak. Det var uvanlig på den tiden - de fleste hus hadde bare never- og torvtak. I første etasje hadde han stue i den ene enden og verksted i den andre med kjøkken mellom. Fra kjøkkenet gikk trappen opp til annen etasje der det var to saler med et forværelse mellom, og derfra trapp til loftet. Dessuten hadde han fjøs, også med teglstenstak, og et nøst. Senere drev Ole også gårdsbruk i Vik.

Peder Jacobsen (1815-1889), den eldste sønnen til Cecilie, giftet seg i 1840 med Eli Endresdatter Sogndalsfjæren. Kanskje var det de vanskelige forholdene etter brannen i Vik i 1838 som gjorde at han slo seg ned som møller i Sogndal. Peder og Eli fikk mange barn, og deres etterkommere bor nå i Sogndal, Bergen, Oslo, Bærum, på Fitjar og i Finland.

Christina og Martinus døde unge. Ole utvandret til Amerika. Johannes reiste til Kristiania, giftet seg og fikk barn. Christen giftet seg og fikk barn i Nord-Norge - familien reiste senere til Amerika. Anders var skomaker på Vikøyri, før han utvandret til Amerika. Han giftet seg med Bergitte Sofie Rasmussen - de døde begge i Chicago. 
 

Døde 1863

Cecilie Andersdatter Dahl døde i Vik 29. juli 1863, 74 år gammel, fremdeles i stillingen som jordmor. Cecilie må ha vært en sterk personlighet med stor viljestyrke og pågangsmot. Hun tok en utdannelse som var den første formelle, teoretiske utdannelsen for kvinner i Norge. Først fra ca. 1870 kunne kvinner bli lærere, telegrafister og sykepleiere. Hun var med på å bane vei for jordmoryrket, og vi ser at lønnskampen som fremdeles synes å pågå, begynte allerede med de første jordmødrene - de første kvinnelige, offentlige funksjonærene. 
........................................................
Denne artikkelen skrev jeg Elsa-Karin Svendsen  på oppdrag fra Pridlao. Den sto på trykk i nr. 2., 1994. I internettversjonen (https://sites.google.com/site/eksvends/cecilie)  har jeg foretatt noen mindre rettelser.

Cecilie Dahl var min tipp-tipp-oldemor. Hennes sønn Peder Jacobsen var farfar til min farfar Peder Martin Endresen Nyheim (1868-1953) fra Sogndal.

Til tross for at Cecilie virket som jordmor i mer enn 40 år, er hverken hun eller jordmorvesenet nevnt med et ord i bygdeboken for Vik...

http://www.oocities.org/mosvends/cecilie.html

 

 

 

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Del
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.