Arkiv-hjelp i forbindelse med Hågen Bø i Gausdal, 1500-tallet

[Ole Arild Vesthagen]

6 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Har du noe på Bjørn Bleken

 

Jeg har litt om Bjørn Olsen Bleken. Han var gift med Maren Eriksdtr. som var en søster av min ane. Se nummer 11006 i min aneliste.

[Baard Vidar Pettersen]

Takk, Ole Arild. Dette ble en liten gåte.. Jeg greier ikke umiddelbart å se hvorfor Bjørn Olsen Bleken skulle arve den huden av Hågen.

 

[Baard Vidar Pettersen]

Jeg har fått svar og scan fra Nasjonalarkivet!🙌

 

Noen som vil forsøke seg på å tyde dette seglet? 

 

Det er så vidt jeg kan forstå seglet til Hågen Bø fra 1594. Seglene i nederste rad kan ikke være satt i rett rekkefølge, og det er noen til jeg ikke greier å tyde første initial på, men det kan se ut som om første rad er i rett rekkefølge i forhold til navnene som er listet i dokumentet. I så fall er dette Hågens segl og jeg greier ikke få så mye ut av det. Det er uansett ikke samme segl som i 1610.

[Ole Arild Vesthagen]

Hvor finnes dette dokumentet fra 1594? Og er en skannet versjon av hele dokumentet tilgjengelig?

[Baard Vidar Pettersen]

Her:

https://arkivportalen.no/entity/1202ffde-7b6f-4b54-8da5-39fdbe250c8a?ins=AV

 

Finnes ikke scannet på nett, men jeg sender deg scannet fra Riksarkivet. 

[Ole Arild Vesthagen]

Det må være Haagen Bø sitt segl som er øverst til venstre. Jeg klarer ikke å tyde omskriften. Det ser ut til at seglstampen har sklidd litt da den ble presset ned. Seglet er i alle fall ikke det samme som Haagen Horgen på Hadeland bukte i 1610. Det ser jeg som et sterkt indisium for at Haagen Bø og Haagen Horgen var to forskjellige personer.

[Baard Vidar Pettersen]

Tja, folk byttet jo segl, og bumerket i midten er ikke så ulikt det fra 1610. Det kommer jo veldig an på hvor tydelig 1610-seglet var, for de buene ser litt rare og usymmetriske ut.

 

I 1594-seglet er det også et kors, men med mer tydelige, symmetriske former under. 
 

Noen bokstaver er jo også helt klare i 1594-seglet. Jeg har bestilt opp dokumentet til mandag og håper jeg kan greie å lyssette seglet fra litt forskjellige kanter og kanskje få mer ut av det. 

Og så tenker jeg at når han er første lagrettemann her og en av utsendingene i 1591, har han helt sikkert forseglet andre dokument. De dokumentene på gården Bø som Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt skal ha kopi av. Hvor er de, f.eks.?

[Baard Vidar Pettersen]

Jeg var som jeg lovte på Riksarkivet i forrige uke, men jeg har ikke hatt tid til å legge ut resultatet før nå. Denne tråden går dermed utover tittelen arkivhjelp, men det får bare være. La meg først liste opp de kildene jeg kjenner til angående Hågen Bø og Hågen Horgen. Mye av dette har du allerede publisert, Ole Arild, men jeg lister det likevel opp sammen med noen andre kilder. 

 

1580 https://media.digitalarkivet.no/view/31006/198 
Hågen Bø stevner Åsten Horgen for arv i Bø.

 

1591 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 233)

Hågen Bø sendes som representant for Gausdal til kongehyllingen i 1591.

 

1594 https://arkivportalen.no/entity/1202ffde-7b6f-4b54-8da5-39fdbe250c8a?ins=AV

Hågen Bø forsegler som første lagrettemann i Gausdal under omtakseringen av ødegårder og oppryddete gårder (jeg kommer tilbake til seglet).

 

1598 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/2995 
Jon Ellefsen på Enge i Gausdal stevner Hågen Bø for åseteretten til Bø samme sted. Han stevner også Åsten Horgen som medeier i Bø. Det kommer fram at Hågen og Åsten har gjort et makeskifte der Åsten får ødegården Surnflot mot en del i Bø. Dette skiftet skal kun bestå deres levetid. Hågen eier også 2 huder i Åsen i Biri. Jon vinner saken.

 

1601 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/3011 
Jon Ellefsen kalles nå Jon Bø, og jeg har ikke funnet noen Hågen Bø etter 1598. 

 

1610 https://media.digitalarkivet.no/view/76268/223 
Første Landskatt-liste fra Gausdal. Ingen Hågen Bø nevnt, men Jon Bø ved siden av Brynild/Brynjulf Bø som senere viser seg å være bruker på Sørbø. Vi må anta at Jon har overtatt for Hågen som bruker i Bø.

 

1610 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 310)

Hågen Horgen forsegler prinsehyllingen fra Hadeland med et segl med initialene HB.

Jeg kommer tilbake til dette seglet også.

 

1612 https://media.digitalarkivet.no/view/76273/239 
Første landskatt for Hadeland.
Åsten Horgen eier 1 hud i Surnflot.
Hågen Horgen eier 
i Horgen, 3 fjerdinger
i Sokstad, 1,5 pund
i Hegernes, 0,5 pund
i Indal, 0,5 pund
i Lunder, 1 fjerding
i Sangnes, 1 fjerding
i Molden, 2 pund
i Gudbrandsdalen, 5 huder
(Fra senere skattelister vet vi at Sangnes og Sokstad er i Toten. Hegernes sannsynligvis like så. Indal finnes både på Toten og i Vardal, og "Lunder" er antakelig den samme fjerdingen som oppføres som "Lund øde" og "Lunde" senere, og kan ligge mange steder. Horgen og Molden ligger i Gran på Hadeland.)

 

1613 https://media.digitalarkivet.no/view/76276/141 
Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene. 

 

1614 https://media.digitalarkivet.no/view/76278/324 
Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene.

 

1615 Odelsjordebok
Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/65948/163 
Jon Bø eier fremdeles sin 1,5 hud i Bø (i tillegg til 1 hud i Opsal i Ringebu som han makeskiftet mot 1 ny hud i Bø allerede i 1603, men som av en eller annen grunn henger igjen).
Oluf Surnflot eier 1 hud i Surnflot. (Den totale skylden for Surnflot er på 2 huder 4 skinn i 1661.)

Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/65948/38 
Åsten eier fremdeles en hud i Surnflot, men Hågens eiendom har endret seg litt:
i Horgen, 14 lpd (1 lispund mindre. Avrunding?)
i Molden, 2 skpd (Samme som tidligere.)
i Morstad, 1 fjerding (Ny. Også i Gran på Hadeland.)
i Sokstad, 2 pund (Samme som tidligere.)
i "Dellin", 1 hud (Sannsynligvis del av de 5 hudene i "Gudbrandsdalen" og sannsynligvis Dæli i Ringsaker.)
i Skjerven, 1 fjerding (Ny. I Vardal viser senere skatteliste.)
i Kopperud, 3 skinn (Ny. Også i Vardal viser senere skatteliste.)
i Lund øde, 1 fjerding (Samme som tidligere om dette er fjerdingen i "Lunder".)
i Sangnes, 3 skinn (1/4 av tidligere. 1 fjerding = 1 hud = 12 skinn ifølge forklaringen i 1618.)
i Åsen, 2 huder (Ikke oppgitt sted, men det går opp i de 5 hudene fra "Gudbrandsdalen". Åsen i datidens Biri, ligger etter det jeg kan skjønne rimelig langt nord langs Mjøsa, mellom Biristrand og Vingrom, og rett på andre sida av Mjøsa fra Dæli i Ringsaker.)
i Øfstedal, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men senere skattelister viser at Bersvend Erlandsen, sønn av Erland Hågensen eide 1 hud i Øfstedal i Fåberg, Gudbrandsdalen) 
i Bøe, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men går opp med makeskifte av Bø og Surnflot mellom Åsten og Hågen.)

Biri https://media.digitalarkivet.no/view/65948/55 
Ingen eier i Åsen. Laurits Åsen har vært bruker flere år allerede, men er ikke nevnt i odelsjordeboka.

 

1618 https://media.digitalarkivet.no/view/76291/92 
Landskatt. Åsten eier fremdeles 1 hud i Surnflot og Hågen det eksakt samme som i odelsjordeboka 1615 med unntak av at Sokstad har fått 3 bismerpund smør ekstra. I tillegg mangler Bø. Om det er pantsatt, solgt eller uteglemt er umulig å si. Skattene Hågen betaler dette året går i hvert fall opp med de gårdene som er listet.)

 

1620 https://media.digitalarkivet.no/view/76297/300 
Landskatt. Åsten eier huden i Surnflot, men Hågen er død og Ragnild Horgen har det samme godset som Hågen hadde minus godset med skyld i huder. Dæli, Åsen og Øfstedal. Dette er altså arvet av Hågens arvinger.

 

1622 https://media.digitalarkivet.no/view/76304/166 
Landskatt. Åsten er død og Surnflot-huden er ikke å finne i noen odelsliste. Ifølge avtalen skulle makeskiftet av Bø og Surnflot bare vare ut livstiden til Hågen og Åsten.
Ragnild eier samme gods minus Sokstad, Kopperud, Lund øde og Sangenes. I neste punkt ser vi at det meste av dette eies av Siver Sokstad på Toten, som må være hennes sønn.

 

1624 Odelsjordebok
Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/39896/215 
Oluf Langset eier 1/2 hud i Surnflot og j hud i Åsen i Biri
Nils Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot
Johannes Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot
Erik Einstad eier 10 skinn i Bø og 9 skinn i Åsen i Biri
Jon Finsrud eier 4 skinn i Surnflot.

Fåberg https://media.digitalarkivet.no/view/39896/209 
Jon Øfstedal eier en hud i Øfstedal.

Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/39896/44 
Ragnild eier samme gods som i landskatten 1622, men Kopperud er tilbake i listen. 
Ingen av Åstens arvinger eier Surnflot.
Gulbrand Juelsøn eier 1 hud i Dæli i Ringsaker.

Toten https://media.digitalarkivet.no/view/39896/60 
Siver Sokstad eier Sokstad og fjerdingen i "Lunde".
Erland Fjølstad er ikke oppført med Øfstedal.

Biri https://media.digitalarkivet.no/view/39896/66 
Laurits Åsen eier 1,5 hud i Åsen i Biri. I tillegg eier han 3 skinn i Frøsaker i Gausdal (må vel være en del av en av Frøisen-gårdene). 

 

1650 https://media.digitalarkivet.no/view/37805/2099 
Avskrift av diplom der Jakob og Hågen Lauritssønner fra Åsen i Biri, forteller at deres far het Laurits Hågensen.

 

1661 https://media.digitalarkivet.no/view/38672/20 
Bersvend Fjølstad eier 1 hud i Øfstedal i Fåberg.

 

1663 https://media.digitalarkivet.no/view/25264/186 
Skiftet etter Anbjørg Gulbrandsdatter Fjølstad, gift med Bersvend Erlandsen Fjølstad, forteller at det i boet er "innløst" odelsgods i Øfstedal i Fåberg.

Konklusjon 
Siden gårdeparten i Åsen i Biri som vi vet var tilknyttet Hågen Bø, ikke ser ut til eies av andre før etter Hågen Horgens død og det er et kvart århundre siden noen kilder nevner Hågen Bø, kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, og at han hadde minst to sønner - Erland Hågensen Fjølstad på Toten og Lars Hågensen Åsen i Biri. Flere av jordepartene til Hågen Horgen endte i Gausdal, som kan tyde på at han også hadde en eller flere barn igjen der, men dette kan også skyldes gjeld og pantsettelse. Det kan se ut som om parten Hågen hadde i Øfstedal først havner hos Jon Øfstedal og at odelen senere blir løst ut av enten Erland Hågensen eller sønnen Bersvend Erlandsen. I så fall kan mye av det andre godset som forsvinner skyldes pantsettelse. At Dæli ser ut til å havne hos Gulbrand Juelsøn kan tyde på det. 

Til tross for at jeg begynte søket på seglet fra 1694 for å bekrefte at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, mener jeg det vanskelig kan være annerledes og at vi heller bør bruke seglet til å prøve å liste ut hans patronym. 
Men det får bli neste post 🙂
 

[Ole Arild Vesthagen]

10 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Jeg var som jeg lovte på Riksarkivet i forrige uke, men jeg har ikke hatt tid til å legge ut resultatet før nå. Denne tråden går dermed utover tittelen arkivhjelp, men det får bare være. La meg først liste opp de kildene jeg kjenner til angående Hågen Bø og Hågen Horgen. Mye av dette har du allerede publisert, Ole Arild, men jeg lister det likevel opp sammen med noen andre kilder. 

 

Bra oppsummert! Mye tyder altså på at Hågen Bø i Gausdal og Hågen Horgen på Hadeland var samme mann. 

[Baard Vidar Pettersen]

Takk for det, Ole Arild. Ja, jeg mener mye tyder på det og at to forskjellige segl i 1594 og 1610 ikke betyr annet enn det - at vedkommende har benyttet to forskjellige segl. Jeg var som sagt på Riksarkivet og fikk studert begge seglene fra originalene. Umiddelbart forteller størrelsesforskjellen at dette ikke er samme type segl. Seglet fra 1594 er større og må være et stempelsegl, mens det fra 1610 er mindre og er mest sannsynlig et segl fra en ring. At personer byttet segl eller eide både stempel og ringsegl trengte jeg ikke lang leting på i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Den som har boka, kan slå opp på s. 137 og studere det som ser ut som stempelseglet til Tostein Tolleivsson Glomstad i Åmot, og så sammenligne med seglet hans på s. 301. Det første har likt Hågen sitt navnet rundt kanten, og det andre initialer (TT). Bumerket ligner på de to, men er ikke likt. Også fra egen forskning har jeg sett at segl og bumerker endrer seg i løpet av livsløpet.

 

Den dagen i forrige uke ble brukt til å avfotografere en god del andre segl også, og det som først og fremst slår meg er hvor ulike segl kan se ut med lys fra forskjellige kanter, og at et tilsynelatende uleselig segl, kan bli relativt tydelig om man får lyset lavt nok inn fra en av sidene. Her er bildet av Hågen Horgens segl fra 1610 lyssatt fra to forskjellige vinkler. Som dere ser ligner det ene veldig på tegningen i Segltegninger, men dersom lyser faller inn den fra andre siden, ser det ut som to symmetriske former på hver side av korset. B'en som kunne være en A eller H ved første øyekast kom også mye bedre fram med lyset i bilde nr 2. 

 

    

 

Når det gjelder seglet fra 1594 var det vanskelig å få så mye mer ut av det en det tidligere bildet jeg la ut. Men jeg brukte god tid og lyssatte fra alle vinkler jeg kunne komme på. Under er de to tydeligste lysvinklene.

 

    

 

Jeg fikk ikke noe inntrykk av at trykket hadde sklidd ut når jeg studerte seglet. En del former er veldig klare, men de danner ingen hele bokstaver. Jeg fikk mer inntrykk av at seglet hadde vært skadet, men dette er jeg absolutt ingen ekspert på. Det er uansett noen klare rette streker, to sirkler som må være O/Ø og så er det den sidevendte T-en, men som i rett lys ser ut til å ha en bøy som i midtstreken på en P, R eller B. Det synes best på bildet til høyre. Jeg har forsøkt å utheve formene under. 

 

 

Et eller annet sted rundt seglet må det ha vært en eller annen form av Hågen/Håkon. Jeg har trålet Segltegninger og funnet en god del varianter fra andre segl. Jeg finner HOKEN, HOGEN, HAGEN, HAACAN, HOCEN og HOK3N (med speilvendt 3-tall). Først var jeg opphengt i at navnet skulle starte fra toppen, men så av de andre seglene at det var liten sammenheng mellom retningen på bumerket i midten og hvor navnet startet. Jeg prøvde derfor rundt hele ringen, men jeg får ikke noen av disse kombinasjonene til å passe noe sted rundt ringen. Da måtte i så fall O'en i bunnen være andre bokstav, men det er ikke plass til en H først om det skal være tilnærmet lik avstand mellom karakterene. Om jeg imidlertid søker i Diplomatarium Norvegicum er det en kombinasjon som overgår alle disse. HAKON (som jeg ikke trodde ville være relevant) får 660 treff og 9 treff i Gausdal, mens den mest populære andre varianten - HAGEN - bare får 29 treff og ingen om jeg også søker på Gausdal. Riktignok er det siste treffet i Gausdal mer enn 100 år eldre enn seglstempelet, men så er det også bare 900 brev i databasen etter 1550, og jeg finner varianten så sent som 1558. Dersom Hågen Bø var en litt gammelmodig type og brukte den norske skrivemåten HAKON, passer det ganske bra.

 

 

Så var det patronymet. Et patronym på B passer godt med at neste form har en liten bøy. Jeg har funnet Bård, Brynild, Bendix, Bersvend og Bjørn i Gausdal i perioden. Men plassen er liten. Det eneste navnet jeg nesten får til å passe er BIORNSON, for en I passer godt med avstanden mellom de to første bokstavene. Men også BIORNSON er for langt. Jeg har sett formene BION/BIØN og BIOR/BIØR, men mest av alt tror jeg SON er forkortet, som det finnes mange eksempel på i Segltegninger. Under hyllingen i 1591 slutter tre av fem navnesegl i nabogjeldet Ringebu med en S. ERIKS, SIVORS, ERLANDS. I Gausdal har vi en INGEBREGS. Det finnes flere andre forkortelser av SON og noen sløyfer det helt, men mitt forslag til inskripsjon er:

 

Jeg vil ikke kalle det vitenskapelig, men jeg mener det er sannsynlig at Håkon, som jeg tror jeg vil kalle ham nå, var en Bjørn-sønn. Siden Håkon ble sendt til Oslo i 1591 på vegne av prestegjeldet, vil jeg plassere ham født senest 1550, og det er ingen umulighet at Bjørn Bø fra Gjengjerden 1528 var hans far.

 

I den forbindelse og som et lite apropos, vil jeg gjerne lufte en annen observasjon. I Gjengjerden 1528 er det i alt 7 brukere av "Bø" i Gausdal. Asle Bø, Gulbrand, Knut, Henrik, Gjørit, Bjørn og Engelbret Bø. Ut fra rekkefølgen på gårdene, må jeg anta at det kun er de to siste som holdt til i Follebu. Fra 1610 er det også tilsynelatende to brukere i Bø i Follebu - Brynild og Jon. Men det viser seg senere at Brynild var bruker på Sørbø, som en eller annen gang er skilt ut fra Bø. (I vikingtida, mener Gausdal bygdehistorie.) Bø var udelt til i hvert fall utpå 1640-årene og det er vel sannsynlig at de to brukerne i 1528 også representerte Bø og Sørbø. De andre brukerne av Bø i 1557-60-listene mener jeg må være fra en annen Bø, siden de betaler holding til kongen, så da sitter vi etter min mening igjen med kun én "kjent" bruker av Bø i Follebu på tidlig 1500-tall. Gitt opplysningene i rettsaken 1580 og seglet over, i tillegg til at han er nevnt først og at Bø var større enn Sørbø, er det vel sannsynlig at det er Bjørn, men helt sikre kan vi ikke være. 

Endret 6 timer siden av Baard Vidar Pettersen