Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Ny tjeneste for skanna kirkebøker


Recommended Posts

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter.
Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook.

Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

  • Liker 5

Eg har vel nemnt det før, men eg føretrekkjer at kjeldeinformasjonen er på ei innhaldsside slik som tidlegare, i staden for at dette skal ta opp plass når ein blar i kyrkjeboka. Alle lenker, innstillingar osv. fekk plass i ein meny som ein lett kunne aktivere/deaktivere med innstillingsknappen (den med tre prikkar) heilt til høgre. Dette var ei god løysing, og ein greidde seg då med ei knapperad over biletet.

 

Litt av problemet er vel at ein startar med eit visst design (jf. framsida til Digitalarkivet) som ein så ynskjer å gjennomføre over alt, og så må ein tilpasse tenestene (f.eks. skanna kyrkjebøker) til designet. Dette er å byrje i feil ende. Ein burde heller ta utgangspunkt i behovet tenesta skal dekke, og så får ein lage designet ut frå det. Så får det heller våge seg om designet for dei skanna kyrkjebøkene blir ulikt designet for Digitalarkivet som heilheit.

  • Liker 1
  • Takk 2
13 timer siden, Guri Arnesen skrev:

 

Jeg har via personsøk på min store laptop funnet Johannes Jensen. Men her er det ikke lagt inn scannet utgave

image.png.c91cc6cbefe2a18992a78a271f8aa89e.png 

Det har jeg sett før for noen kirkebøker i Hof, Hedmark og jeg velger da som vanlig scannet versjon nede til høyre.

Men nå kommer bare kildeinformasjon opp.

Jeg velger så ikonet (øverst til høyre på laptop) jeg bruker når jeg skal dele skjermen i to. Så trykker jeg knappen innhold og knappen bilder og plutselig ser jeg kirkeboka på bunnen av siden. Nå kan jeg oppheve delt skjerm og kan begynne å bla. Dette oppleves som veldig tungvint….

 

Jeg har ofte lagt inn «Permanent bildelenke» som en del av dokumentasjonen min i kildearbeidet. Hva anbefaler Digitalarkivet at vi nå gjør i stedet? Og hvordan utfører vi det? Mulig dere har svart på dette allerede, men det skjer så mye at jeg blir forvirret…..

Siden som har med personsøk er det ikke gjort noen ting med. Det det ikke er lenke til skannet utgave, der har det aldri vært lenke. Det er utrolig mange registrerte kilder som mangler lenke til skannet side. Mange kilder har ikke en skannet originalkilde i det hele tatt. 

Jeg trykker nede til høyre under Skannet Versjon og hvis jeg velger vis første side, så kommer jeg hit https://nye.digitalarkivet.no/source/9160/parish/e067117e-02aa-47c4-9132-58629d850b5a

 

Trykker jeg Vi innholdsside kommer jeg hit https://nye.digitalarkivet.no/source/9160/parish/e067117e-02aa-47c4-9132-58629d850b5a?view=index

 

I begge eksemplene kommer jeg til de nye sidene som erstatter de gamle sidene i visningen. 

Jeg er litt usikker på hva du refererer til som tungvint, at du må åpne lenke til kirkeboken og begynne å bla, eller noe annet?

 

Du skal bruke som permanent lenke "Brukslenke for sidevisning" 

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg tok omvegen via Arkivportalen, og der er det ei rekkje med "kirkebøker" og ei anna med "klokkerbøker". Så "kirkebok" ser ut til å vere ministerialbok.

 

Her er ei av klokkarbøkene:

https://nye.digitalarkivet.no/source/8207/parish/03254171-6d0d-43ed-8135-3b46606714b8?view=index

 

Det ser ut til at opplysningane i kjeldeinformasjonen er henta frå Arkivportalen. Eg testa med det som eg kjenner som Fjaler MINI A1 (1755-1785), og då står det verken kirkebok eller ministerialbok, men derimot kyrkjebok.

https://nye.digitalarkivet.no/source/8828/parish/2c5a4060-83ac-4d59-a69d-59a7408b7696?view=viewer

Tror Kristian har skrevet noe om det allerede, men ja, informasjon er hentet fra Arkivportalen som igjen henter informasjon fra ASTA. Her har man kalt barnet så mangt og det er dette som nå kommer veldig tydelig fram. Her må nok Nasjonalarkivet vurdere et arbeid med å standardisere teksten man legger inn i ASTA, slik at det vises bedre i Arkivportalen og Digitalarkivet. Men slike ting er ikke en kvikk fiks og vil not ta litt tid.

  • Liker 1
På 5.3.2026 den 17.25, Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar skrev:

 

Det er et mål å ha flest mulig generiske løsninger og færrest mulig spesialløsninger i Digitalarkivets programkode. Planen er derfor kun én type kildereferanse som passer for alt arkivmateriale.

 

Det er likevel muligheter for å få i pose og sekk. Vi vil se på mulighetene for å standardisere og detaljere arkivkatalogbeskrivelsene for kirkebøker. Helt konkret tenker jeg på at alle kirkebøker må ha et navn i arkivkatalogen som beskriver kirkeboktype og prestegjeld og/eller sokn. Da vil f.eks.

 

Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10

 

kunne vises som

 

Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 for Stokke sokn, 1826-1843, s. 10

 

Men det er i tilfelle over 17000 kirkebøker som må oppdateres i arkivkatalogene, så det er ikke gjort over natta.

 

Ei ulempe med dette er at referansen blir svært lang. På små skjermar (smarttelefon) er dette allereie eit problem ved at referansen blir avkorta slik at det berre er mogeleg å sjå starten av den. Her bør det bli mogeleg å få fram resten av referansen f.eks. ved å klikke på den.

 

Kva vil ta mest ressursar? Å ha spesialløysing i programkoden som i dag? Eller å oppdatere over 17 000 postar i arkivkatalogane?

17 minutter siden, Nasjonalarkivet - Renathe-Johanne Wågenes skrev:

Siden som har med personsøk er det ikke gjort noen ting med. Det det ikke er lenke til skannet utgave, der har det aldri vært lenke. Det er utrolig mange registrerte kilder som mangler lenke til skannet side. Mange kilder har ikke en skannet originalkilde i det hele tatt. 

Jeg trykker nede til høyre under Skannet Versjon og hvis jeg velger vis første side, så kommer jeg hit https://nye.digitalarkivet.no/source/9160/parish/e067117e-02aa-47c4-9132-58629d850b5a

 

Trykker jeg Vi innholdsside kommer jeg hit https://nye.digitalarkivet.no/source/9160/parish/e067117e-02aa-47c4-9132-58629d850b5a?view=index

 

I begge eksemplene kommer jeg til de nye sidene som erstatter de gamle sidene i visningen. 

Jeg er litt usikker på hva du refererer til som tungvint, at du må åpne lenke til kirkeboken og begynne å bla, eller noe annet?

 

Du skal bruke som permanent lenke "Brukslenke for sidevisning" 

 

Om eg ikkje tek heilt feil møter ho eit liknande problem som eg møtte her:

 

 

Og som altså er ein teknisk feil i det som framleis er ei uferdig løysing.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Feil hos DA!

 

Begge disse er feil (Brukslenke for sidevisning (permanent nettadresse)):
1. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603390590
2. Samme side: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9203&idx_id=9203&uid=ny&idx_side=-271

Henter fra:
Ministerialbok for Tynset prestegjeld 1737-1753 (0437P), Arkiv: Tynset prestekontor, Bla i skannet utgave
https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1738&to=1738&format=all&archive_key=&sc[]=kb&m[]=0438

 

Riktig: 
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9202&idx_id=9202&uid=ny&idx_side=-18

 

Altså, her er det tilfeldig hvilken kirkebok man henter fra, gjelder både nye og gamle lenker
 

Fint bilde?

image.thumb.png.4a61cac858db89e070ee49a5051579d9.png

 

Bildet er forholdsvis lavt da jeg har delt skjermen i to for å ha plass til en tekstfil nedenfor for å skrive inn opplysninger jeg finner.

 

Dette medfører følgende utfordringer:

Øvre linje viser at dette er et bilde fra enten en ministerialbok, en klokkerbok eller et fødselsregister  fra Nord-Trøndelag og at bilde har en bildeID som kan kopieres. Neste linje viser at dette er viede i 1914. Så langt greit, men hvilken bok og fra hvilken kirke eller hvilket sogn står det ingenting om.

For å sjekke hvilken bok det er snakk om, eller å finne linker til bildet,  må en da lage vinduet mye høyere for å finne riktig ikon. Deretter må en gå tilbake til det minimerte bilde og sjekke der. Det fungerer , men er veldig knotete.

Forslag til forbedring:

1. Gjør den venstre delen av første linje skrollbar slik at en kan lese hele teksten.
2. Flytt alle ikonene til linje 2 slik at de alltid vil vises.

3. Legg til en infoknapp på linje 2 slik det var i den gamle løsningen og dropp hele vinduet med minimert bilde.

4. For å øke forståelsen for nye brukere bør teksten "Bilde" legges til før bildenumrene i nedre venstre hjørne og teksten side før sidenummerfeltet i nedre høre hjørne.

 

Noe helt annet.
På dette bilde er det også en feil da dette er side 132 mens sidenummerfeltet vise upaginert.

 

  • Liker 3
1 time siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Kan Nasjonalarkivet fortelle om endringene som er gjort er i henhold til kravene om universell utforming?

 

DTH

 

Kan det vere dette kravet som gjer at ein brukar store knappar og mykje tomrom/luft?

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

Kan det vere dette kravet som gjer at ein brukar store knappar og mykje tomrom/luft?

Det har jeg ikke nok kunnskaper om til å si noe vektig. Men jeg synes hele opplegget virker så kompliserte at det må være utfordrende for svaksynte og blinde å få noe ut av det. Vil opplesingsprogrammet fungere her?

 

DTH

  • Liker 1

Eg ser kva de skriv og forstår kva de tenkjer. Eg er ikkje usamd ein gong, MEN

kirkebokvisinga er håplaus på nettbrett (ipad)

som andre har sagt, for mykje «tomrom»/luft overalt

alt hakkar og lastar seint

prøver eg å zoome vert det enten for stort eller for lite

prøver eg å flytte sidelengs går det ikkje flytande, men i små hopp


Dette er faktisk ting som bør gjerast noko med.

Eg tykkjer at, for min del, den nye løysinga er pr dags dato MYKJE dårlegare enn den forrige, men eg har trua på at de kan få ordna opp i det.

  • Liker 1

Som det allereie er sagt: Zoom-funksjonen må gå i langt mindre steg enn no.

 

Om ein har touchpad kan ein bruke fingerbevegelsar tilsvarande smarttelefon til å forstørre eller forminske, men det fungerte ikkje så godt på min PC.

 

På mobilen fungerte derimot zooming med fingrane glatt og fint.

 

Eg legg spesielt merke til at dersom ein zoomar over kjeldeinformasjonslinja i toppen følgjer heile sida (og ikkje berre biletet) med. Om ein brukar mobilen kan ein ved å zoome litt inn her få det meste av knappar o.l. ut av skjermen slik som i den gamle løysinga, men dette er frykteleg tungvint i forhold til den gamle løysinga der ein kunne zoome inn og ut kvar som helst på sida, og så følgde knappar og alt anna med:

 

Screenshot_20260304_215700_Opera.thumb.jpg.b0a36dced809acac1235e495f90f7693.jpg

  • Liker 1

Når man har dette bildet oppe,  Hvorfor kan  ikke  klikke i vinduet i bruke tastene på tastaturet til å bevege bildet opp og ned og sidelent. Her må man bruke musepekeren. For mange er tasturknappen e mye bedre. Det har noe med motorikken
image.png.17c193d08f54d5834f25cb2c763f7d8c.png


  • Liker 2

Minivinduet har jeg fjernet ved å velge "Brukerinnstillinger" (grønt hjul til høyre) og krysse av for "Skjul oversiktskart". Deretter måtte jeg bla en side fram (eller tilbake) for at endringen skulle virke.

Endret av Guri Arnesen
  • Liker 2

Jeg har hatt et uheldig første møte med den nye løsningen. Jeg slet med en teknisk feil i en uferdig løsning. Og det passer her å minne om at det fortsatt ikke er mulig å velge kommunen Våler i Innlandet i den nye søkefunksjonen for kirkebøker. Jeg legger derfor ut en etterlysning etter Våler kommune med kommunenummer 3419. Kommunen ble opprettet i 1854 og eksisterer fortsatt. Våler prestegjeld klarte jeg å søke fram og på resultatet av søket er denne plassert i Hedmark.

 

Jeg har lest gjennom hva som er publisert hittil. Og jeg ser at en del er endret. Jeg har lært masse. Men det er masse jeg ikke forstår. Jeg vet for eksempel ennå ikke sikkert hvordan jeg kan vite om det er en Ministerialbok jeg har foran meg.

Jeg har lett etter en bruksrettledning/veiledning som kan forklare forskjellen mellom nye og gammel løsning på en bruksnyttig måte for en vanlig bruker av Digitalarkivet. Men jeg har ikke funnet noe slikt.

  • Liker 1

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år.

Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt.

Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen.

Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er).

I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag.

Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler:

1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter.

2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før.

3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med.

Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere.

Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre".

Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10  personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer.

Mvh Daniel

  • Liker 13

Fra det opprinnelig festede innlegget:

Hva er nytt siden desember?
Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten.

  • En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet.

Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"?

Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang".

 

Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen.

Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet?

Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet."


For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...?

 

Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for?

 

Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-)


Mvh Daniel

  • Liker 5

Det er rett at dette neppe blir den mest brukte funksjonen og at det er mange ting som er mykje viktigare å få ordna. Men mi meining er at denne nye funksjonen ikkje er så dum, og at det er greit at ein kan gå begge vegar. Eg blar ein del i skanna dokument, og då kan det vere nyttig å bli gjort merksam på at det finst ein transkripsjon, og at den er lett tilgjengeleg slik at ein kan få forslag til korleis teksten skal tolkast. Sidan det er mange feil i transkripsjonane (og då særleg AMF-transkripsjonane) føretrekkjer eg i mange tilfelle å leggje ut lenker til skanna side framfor til transkripsjonen når eg legg ut lenker på Geni. Den som kjem over slike lenker vil no på ein rask måte kunne sjekke den transkriberte versjonen. Slike løysingar har ein vel hatt på FamilySearch og Ancestry lenge. Mogelegheita vil vere eit pluss, så lenge dette eller noko anna kan gøymast litt vekk slik at det ikkje blir alt for mange knappar og forstyrrande element når ein skal studere dei skanna bileta i protokollen.

 

Kjem eg til å bruke dette mykje? Neppe! Når ein blar i protokollen er det fyrst og fremst det skanna biletet ein er interessert i.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert.

Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)?

I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket

 

Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden  man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc.

Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål.

 

Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA:

Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778)

(Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.)

Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer.

Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821

Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'.

Det hele har gått kjapt og greit.

 

Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'.

Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende.

 

Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"

 

Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet...

 

Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

 

 

 

Endret av Jan-Thore Solem
  • Liker 5

For all kirkebøker registrer jeg 
Hoved kilden: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/2577  
Tittel: Alstahaug MINI 1801-1819
Oppbevaringsted: Statsarlivet i Trondheim
Arkivplassering: SAT/A-1459/830/L0444 
Spesiell informasjon : Kronologisk liste
Annen liste: Alfabetiske registre over fødte. - Innholdssida har bare lenker til handlinger i Alstahaug sokn. Tjøtta sokn begynner på s. 61, Herøy sokn begynner på s. 117, Stamnes sokn begynner på s.177 og Vevelstad sokn begynner på s. 242.
Hvilket område boken dekker: Nordland fylke, Alstahaug prgj., Herøy sokn, Tjøtta sokn, Alstahaug sokn' Sandnessjøen (Stamnes) sokn

så går vi til detaljen i kirkeboken  dor den aktuelle begivenhet
Sidenr:  side 166a (i dette tilfellet er den en Kronologisk kilde uten linjen og her må man da sie om det er høyre eller venstre side eller kolonne om det er delt slik. Ellers ville det stått an git t linjenummer etter sidenummeret,.
linken direkte til den aktuelle siden: https://media.digitalarkivet.no/kb20050427020396 

Dette gjør at fra ulike steder i systemet mitt kan gå til siden e og til alle personene på kryss og tvers i systemet.
Jeg har hå vel 50.000 mennesker registrert, både med kirkebøke, folketelling og flere andre kilder fra Arkivveket (inkl DA). Vi skiler på ulike typer av kirkebøker.!!!

Med det som er vist na av dette nye så er det nesten en katastrofe og vil innebære store endringer og mye arbeider for å oppdatere til som skal bli bedre, men erfaring fra en del tidligere omlegginger har stort sett  medført frustrasjon.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   3 medlemmer

    • Heidi Goksøyr
    • Stian Myrabø Løkeberg
    • Nasjonalarkivet - Renathe-Johanne Wågenes
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.