Til oppmuntring for den som leter.

[Kjell Egil Fredly]

I morgen skal jeg i bisettelsen til hun som kalte meg sin bonussønn. Og jeg er henne dypt takknemlig, for hun hjalp meg med å legge brikker i mitt livs puslespill på plass. Hun som - da jeg var nyfødt, ble som en mor for meg på Symra barnehjem i Molde. Og som jeg hadde lett etter en lang tid. Og fredag den 12. november 2021 fikk jeg endelig, på telefon, kontakt med henne igjen etter alle disse årene. De datoen blir aldri glemt av meg. Første møte mellom oss ble den 7. mai 2022, og siden da var kontakten opprettet, og vi holdt jevnlig kontakt med telefoner og besøk. Siden min kjødelige mor døde 71 år gammel i 1988, satt jeg, som jeg tror er vanlig å gjøre, igjen med mange spørsmål, som jeg angret dypt på at jeg ikke hadde spurt min mor om. Derfor vet jeg ikke noe om min begynnelse her i verden, bortsett fra dato, og at jeg ble født på Molde amtssykehus. Men min mor hadde tatt vare på et brev fra Symra barnehjem, og dette var altså inngangen til å finne hun, som hun selv sa, satt med meg i fanget og sang og gynget meg i gyngestolen på barnehjemmet. Hun hjalp meg nå med å finne ut av hvordan det var i den tiden jeg ble født, om de "tuberkulosetruede" barna, som jeg også var en del av, og om barnehjemmets sped- og småbarnsavdeling, der hun da var styrer. 

 

 i Facebook-gruppa "Du vet du er fra Molde når...." skrev jeg om møtet med Elsa, og jeg fikk noen telefoniske henvendelser etter dette, om de kunne få lov til å snakke med Elsa. Og snille Elsa sa ja, selvfølgelig. Dessverre er det mange der ute som ikke vet om tiden da de var på barnehjemmet, og nå kunne de få svar, i alle fall på noe. 

 

  Etter at dette kom "Romsdals budstikke" for øre, ble det en artikkel om Elsa og meg. Og jeg fikk flere telefoner fra andre som også hadde vært på Symra, og som ikke visste noen ting, men som gjerne ville komme i kontakt med Elsa. Og det fikk de. Personlig synes jeg det er kjekt å få hjelpe andre med og finne svar på spørsmål som har gnaget dem et langt liv.

 

  Jeg ble inderlig glad i Elsa, som sine siste leveår fikk være min bonusmamma. Hun vil bli dypt savnet, og jeg er så takknemlig for henne! 

 

  Jeg vil derfor oppmuntre alle som leter, om å ikke gi opp. Tro ikke at du kan få alle svar bare ved å prøve og få opplysninger gjennom å få innsyn fra arkivverket. Da kan du bli skuffet! Du må selv ta hansken opp, og gjøre det som du kan gjøre. Og til dem som vet at de skulle ha tatt kontakt med noen fra fortiden, men ikke har gjort det av fordkjellige grunner. Gjør det! Du vil angre om du ikke gjør det når du har tid.  Jeg er veldig glad for at jeg klarte å finne henne som ble til slik stor hjelp for meg. 

 

Ha en fin dag!

 

Mvh.

Kjell

[Henrik Ormbostad]

Veldig fint at du la ut dette. Har lest artikkelen før, men like gripende nå også!

[Kjell Egil Fredly]

Tusen takk, Henrik!