Landskatten på 1600 tallet - når to går sammen om betaling

[Tor Kvien]

Ved betaling av landskatten ser man av og til at leilendinger fra to forskjellige gårder går sammen om betaling av skatten, f. eks. ved Unionsskatt Mikkelsmesse 1640 hvor Anders Gussemell og Rasmus Suorren betaler 1 daler sammen. Hva kan årsaken til dette være?  I tilfeller ellers, hvor leilendingene har problemer med å betale full skatt, ser man ofte at de midlertidig klassifiseres som ødegårdsmenn, bruker «ringe jordeparter», betaler skatt etter formue eller er fritatt skatt. Betaling ved at to går sammen synes å skje oftere i enkelte år enn det som er vanlig.

Se eksempel 6. linje nedenfra i venstre spalte i vedlagte lenke.

https://www.digitalarkivet.no/rk20080903680635

[Jan H. Trelsgård]

Opplysningene du henviser til gjelder skatt av leilendinger. Innledningsvis står det at hver "leg leylendinger" skal betale 10 riksdaler i skatt https://www.digitalarkivet.no/rk20080903680621. 

"Leg" betyr i denne sammenhengen skattelegd. Skattelegdene ble ofte slått sammen i grupper på ti og ti personer (se bl.a. Historisk leksikon under emnet leilendingsskatt: https://www.nb.no/items/52df936e44152c43e0b624c2e2889ef9?page=199&searchText=leilendingsskatt ).

I unionsskatten for Nordfjord 1640 er innbetalingene for leilendinger oppført med ti og ti innførsler ved at hver ellevte innførsel er uten innrykk i teksten. Hver slik gruppe eller legd betaler 10 rd. i skatt.

 

 

[Tor Kvien]

På 22.5.2026 den 12.42, Jan H. Trelsgård skrev:

Opplysningene du henviser til gjelder skatt av leilendinger. Innledningsvis står det at hver "leg leylendinger" skal betale 10 riksdaler i skatt https://www.digitalarkivet.no/rk20080903680621. 

"Leg" betyr i denne sammenhengen skattelegd. Skattelegdene ble ofte slått sammen i grupper på ti og ti personer (se bl.a. Historisk leksikon under emnet leilendingsskatt: https://www.nb.no/items/52df936e44152c43e0b624c2e2889ef9?page=199&searchText=leilendingsskatt ).

I unionsskatten for Nordfjord 1640 er innbetalingene for leilendinger oppført med ti og ti innførsler ved at hver ellevte innførsel er uten innrykk i teksten. Hver slik gruppe eller legd betaler 10 rd. i skatt.

 

 

 

Takk for innspill. Dette er for så vidt kjent stoff.  Spørsmålet er hva som kan være årsaken til at to bønder fra 2 ulike gårder går sammen om én 10-dels innbetaling. Normalt skulle man tro at de ville vært plassert en en av det øvrige "skatteklassene", hvor de f.eks. betalte skatt etter formue.

[Fred Humborstad]

Den vanligste årsaken tror jeg kan være at begge brukene var så nedkjørt at ingen av dem kvalifiserte til noen av de vanlige skatteklassene, men at fogden likevel ville ha inn noe. Å slå dem sammen til én betaling kan ha vært en praktisk løsning for å få inn det han kunne, uten å frita dem helt.

Det kan kanskje også tenkes at det dreier seg om ett bruk som faktisk var delt mellom to brukere, men som fortsatt stod som én enhet i matrikkelen – og at de da betalte under ett. At det ser ut til å forekomme hyppigere i enkelte år tyder kanskje på at det var snakk om krisesituasjoner som rammet flere i samme område samtidig – uår, pest eller lignende – og at fogden da tillot en mer fleksibel innkreving. Men å vite det helt vist finner jeg ikke omtalt noen plass, så det var nok på futens egen beslutning. For å finne et standard  de gjorde dette på må en kanskje se mer på bagrunn for mange tilfelle og se om det kan ligne med uår, og at de årene er de du har funnet?

Endret Mai 23 av Fred Humborstad