Endring av navn. Kunne man bare ta et nytt etternavn før 1900?

[Stine Holmen]

Jeg har en familie fra Sande i Vestfold. Han er opprinnelig født i Lier, men giftet seg i Sande. Johan Hansen g m Diderikke Dyresdtr. Deres sønn Hjulmaker Anton Daniel Johansen g m Maren Johansdtr. De flyttet rundt og bodde også en stund på Aas (i 1898) i Sande. De flyttet senere til Drammen og døpte en datter i Strømsø kirke født 21.12.1900. Alle deres barn heter da Johansen. Og Anton Daniel sitt navn står da oppført som Johansen Aas. De flytter videre til Skien og «plutselig» heter alle barna Aass til etternavn. Men jeg finner ingenting om endring av etternavn? Kanskje leter jeg på feil steder eller kunne man bare endre sitt navn? 

[Ivar S. Ertesvåg]

5 minutter siden, Stine Holmen skrev:

 Men jeg finner ingenting om endring av etternavn? Kanskje leter jeg på feil steder eller kunne man bare endre sitt navn? 

Ja, i praksis kunne dei berre endre namnet.  (så lenge dei ikkje tok eit namn nokon meinte dei hadde eigedomsrett på og reiste sak)

Endret Tirsdag 10:22 av Ivar S. Ertesvåg

[JanMKeus]

Navneloven av 1923 regulerte alt dette. Aas-navnet fungerte i utgangspunkt praktisk lokalt som adresse og ble "hengende" på familien da de flyttet. I Norge var man sent ute i å regulere slektsnavnet-kaos. I motsetning til f eks Nederland som i 1806 allerede påla alle innbyggere å ta et slektsnavn. Dette liktes dårlig av mange (det var Napoléon's ordre) og noen valgte tullenavn i overbevisning om at såsnart Napoléon skulle være borte ville det gamle systemet igjen innføres. Slik skjedde ikke. Derfor har man idag fortsatt slektsnavn som Naaktgeboren (nakenfødt).

 

[Stine Holmen]

Hei. Tusen takk for utfyllende svar. Trodde «et sekund» at det var mulig å finne slektskap mellom familier i samme distrikt med samme etternavn ref Aass i Drammen; men forstår jo at det ikke er tilfelle her. Ser også at flere på My Heritage legger til fødested som etternavn. Noe som også er litt forvirrende…Så her er det jo bare å sjekke ut alt selv så godt man kan. 

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, JanMKeus skrev:

Navneloven av 1923 regulerte alt dette. 

- nei ... dette er ein myte.  Namnelova i 1923 innførte "slektsnamn" for alle barn som vart fødde, og kvinner som vart gifte, etter at lova kom i kraft (1.7.1923).

Det var først i 2002 det kom ein allmenn regel som sa at "alle skal ha .... etternavn".

Det var ingen slik regel i 1964-lova heller. I forarbeida (frå departementet) og ordskiftet (i Stortinget) ved revisjonen i 1978 (av lova frå 1964) vart det sagt

at no hadde dei fleste i praksis etternamn/slektsnamn, så då trong ein framleis ikkje nokon slik regel. (I 1978 var det også eit framlegg om å bruke ordet

"etternamn" i staden for "slektsnamn", men det fall i Stortinget.).

 

Det med "kaos" er vel også først og fremst ein myte. I dei fleste tilfella fungerte det. Det var meir problematisk i Danmark (lovpåbod ca. 1828), der svært

mange fekk dei same (stivna) patronyma som slektsnamn.

 

[Stine Holmen]

Hei og takk. Men nå er jeg litt forvirret. For hva var regelen? Jeg har i en annen sak et dokumentet som viser søknad til Justisdep om søknad om bevilling om endring av slektsnavn. Datert 1943. Så da var vel navneloven fra 1923 i kraft mht til at alle skulle ha et etternavn/slektsnavn…

[Ivar S. Ertesvåg]

24 minutter siden, Stine Holmen skrev:

Hei og takk. Men nå er jeg litt forvirret. For hva var regelen? Jeg har i en annen sak et dokumentet som viser søknad til Justisdep om søknad om bevilling om endring av slektsnavn. Datert 1943. Så da var vel navneloven fra 1923 i kraft mht til at alle skulle ha et etternavn/slektsnavn…

Hovudregelen (frå 1923) var at dei som hadde slektsnamn, skulle bruke det og berre det som etternamn. "Endring" føreset at der er noko å endre frå.

Dei som hadde slektsnamn måtte søkje dersom dei ville endre det (utanom kvinner som gifta seg; dei fekk automatisk mannen sitt

slektsnamn, dersom han hadde). I praksis vart det ikkje alltid handheva like nøye.

I prinsippet skulle også dei som ikkje hadde slektsnamn, søkje om å få ta eit. (Men i praksis vart det tolka slik i dei fleste tilfella at når dei

brukte eit etternamn, vart dette tolka som arveleg, og dermed så hadde dei slektsnamn.)

 

som sagt ... regelen om at alle skal ha etternamn kom i med namnelova i 2002.