Kva meinast med lægdsfolk/lægdskone.

[Per Magne Kjøde]

Har under slektsforskning kome over ordet lægdskone og legdslem.

 

Kan nokon forklare litt nærmare kva det går ut på?

 

Dette er fattigfolk, ikkje sant? Vart dei plassert på ein gård, der folket på gården fekk ansvar for personen?

[Per Magne Kjøde]

Gjekk litt raskt i svingane. Ordet lægdskone er ikkje nytta, det er ordet legdslem eg er ute etter å få forklaring på.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei

 

På LokalhistorieWiki kan du lese om Fattigkommisjonen, og du vil få svar på ditt spørsmål her (håper jeg) Min lenke

[Per Magne Kjøde]

Takk for tipset om LokalhistorieWiki, denne var eg ikkje klar over.

 

Men korleis fungerte dette på landsbygda. Held på med slekt frå Kjøde i Selje kommune. Der er ei kone som døydde som legdlsem i nabobygda, det er eit godt stykke over fjellet. Samstundes ser eg at søstra hennar og døydde som ledgdslem, men stad for død er notert til bygda Kjøde. Begge døydde ca 50 år gamle, henholdsvis i 1847 og 1849.

 

Kan det vere at ein ikkje kunne leggemeir plikter på folket i Kjøde, derfor var den eine søstra plassert på legd i nabobygda?

 

På forhånd takk

[Aase R Sæther - Gloppen]

Det kan t.d. vere ei forklaring at denne eine hadde vore i teneste i nabo-bygda og derfor blei verande der.

 

Legdsfolket skulle flyttast på med jamne mellomrom, men her på vår gard har vi eit stjerne-eksempel på det motsette: Bestemora mi visste at Didrik ikkje ville få det godt nok der han skulle etterpå - med sine svært små sjele-evner var han eit lagleg mobbe-objekt - så i staden for å vere her i 14 dagar vart han verande i 40 år, til sin død i 1948. Ei rørande historie.

[Per Magne Kjøde]

Det kan t.d. vere ei forklaring at denne eine hadde vore i teneste i nabo-bygda og derfor blei verande der.

 

Legdsfolket skulle flyttast på med jamne mellomrom, men her på vår gard har vi eit stjerne-eksempel på det motsette: Bestemora mi visste at Didrik ikkje ville få det godt nok der han skulle etterpå - med sine svært små sjele-evner var han eit lagleg mobbe-objekt - så i staden for å vere her i 14 dagar vart han verande i 40 år, til sin død i 1948. Ei rørande historie.

 

 

Slektsskap treng altså ikkje ha noko å seie i denne samanhengen? Det kunne verte bestemt at ein gard som personen ikkje hadde noko tilknyting til skulle ta seg av personen?

At ho har vore tenestejente kan vere ei løysing ja.

[Eline Johansen]

Hvorvidt folk ble sendt til nabobyga for å bli "legdslem", vet jeg ikke. Trolig bør de vel da ha en familieforbindelse dit.

 

Såvidt jeg har skjønt, er 'legdslem' datidens sosialvesen, hvor NAV ikke eksisterte. Bygden tok hånd om folk som av ulike grunner ikke klarte å forsørge seg selv. Det er i grunnen en fin ordning! I det hele tatt er jeg imponert over hvordan forfedrenes generasjoner tok sosialt ansvar og tok til seg fosterbarn, kronisk syke, gamle og psykiske tilfeller. Vi skulle hatt mer av det i dag.

[Per Magne Kjøde]

Hvorvidt folk ble sendt til nabobyga for å bli "legdslem", vet jeg ikke. Trolig bør de vel da ha en familieforbindelse dit.

 

Såvidt jeg har skjønt, er 'legdslem' datidens sosialvesen, hvor NAV ikke eksisterte. Bygden tok hånd om folk som av ulike grunner ikke klarte å forsørge seg selv. Det er i grunnen en fin ordning! I det hele tatt er jeg imponert over hvordan forfedrenes generasjoner tok sosialt ansvar og tok til seg fosterbarn, kronisk syke, gamle og psykiske tilfeller. Vi skulle hatt mer av det i dag.

 

Ja systemet var sikker veldig bra det, rekna med at det fungerte litt betre enn det NAV gjer i dag :)

 

Har fått forståelse for kva legdsfolk er no, men kor vanleg var det at dei var på legd i nabobygda. Ei bygd på andre sida av fjellet (Mannseidet) (gjekk veg over).

 

Det med tjenestepike som vart verande på garden er vel det som kan stemme best hittil. Veit det var rimeleg stor naud på garden, og mange ungar som skulle forsørgast.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Legd , husgang , fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted ( omgangslegd ) I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang , og etter at Magnus Lagabøter hadde gitt en felles lov for hele riket i 1276 , ble fattigvesenet ordnet slik at gardene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat . Denne ordningen er siden kalt legd .

 

Men var det fremmede fattige som skulle motta støtte , skulle det så raskt som mulig skaffes opplysninger om vedkommende hjemstavn . Alle som flyttet inn i fattigdistriktet skulle levere attest fra presten i utflyttingsdistriktet , attesten skulle inneholde opplysninger om navn , alder , fødested , hvor lenge vedkommende hadde oppholdt seg i sognet , og hvor moren ved fødselen hadde hjemstavnsrett .

 

Det var på tidlig 1700 tallet at legdsystemet ble beskrevet som et allerkristelig tiltak for å ta hånd om syke og gamle .

Fattigdommen skapte mange problemer . De var slett ikke nye , men de ble neppe mindre etter som folketallet steg . Særlig ille var det i nødsårsperiodene . Gjennom legdsvesnet som var eldre enn kristendommen , hadde samfunnet organisert en nødhjelp for dem som var verst stilt . Eiere eller brukere av matrikulert jord hadde plikt på seg til å huse og til å føre legdslemmet til neste gard innen legdet når tiden var ute på det første stedet . det var gitt strenge regler for denne føringen , men de hadde sikkert vært nødvendige . For det står ennå en kaldgufs fra en gammel hedentid av de rettsregler som var gitt i slike tilfelle og som Christian VI tok opp igjen i sin Norske lov fra 1687 :

 

” Flytter hand hannem ikke til folks bolig , men heden afsides udi øde marker saa hand dør for hands forsømmelses skyld , eller og nogen viser fattige folk fra sig saa de dør deraf , bides af hunde eller rives af dyr , bøde til Kongen tredsintyve lod sølv ”

 

Det står intet sted at slik var det ennå i 1687 . Men en gang må det jo ha vært det , ellers hadde det ikke vært nødvendig med det strenge påbudet .

I 1741 ble legsdordningen utvidet på samme tid som fattigomsorgen ble søkt organisert gjennom forordningen ” om tukthusets / arbeidshusets opprettelse i Christiania og de fattiges forpleining i Akershus stift ”

Alle rammer om denne ordning var sprengt på forhånd , ikke minst fordi nødsårene nå stilte helt særskilte krav .

 

De fleste steder på denne tid så var det helt vanlig med såkalt ” bortakkordering / borttinging ” eller bortauksjonering av legdsfolk og fattiglemmer . De fattige omfattet både de gale / sinnsyke , foreldreløse barn og andre som ikke kunne forsørge seg selv

 

Borttinging av fattige , dvs. utsetting av fattige til private etter anbudsprinsipp var den nye ordningen som gradvis fortrengte legdsordningen på 1800 tallet .

De som bød lavest og billigst fikk disse menneskene hjem til seg som gratis arbeidskraft , kontrakter ble inngått , og det offentelige betalte kontant . Etter hvert ble systemet gjenstand for mye kritikk , og mot slutten av a800 tallet ble navnet gradvis endret til privatpleie eller familiepleie , uten at selve systemet endret seg . Disse stakkars menneskene måtte

da ut i skikkelig hardt arbeid og uten lønn , kun simpel kost og kanskje litt arbeidsklær , boforholdene deres var elendige , som regel ble de plasert på låven eller i stallen , de attraktive : sinnsyke og unger var de mest populære til slik arbeidskraft for de hadde ikke evnen til verken å stå imot eller protestere mot denne forferdelige behandling , de var rolige og arbeidsføre .

 

Og det som enda verre var på den tiden , var at de stakkarene som ble bortsatt og forsørget av Amtet fikk Amtslegens beskrivelse offentliggjort i en årlige rapport som han avgav og som ble trykket i Amtstingsforhandlingene som var i bokform . Der ble den enkelte sin helsetilstand åndsevner og legemets beskaffenhet beskrevet i detalj , for eksempel urenslighet , hennfallen til onani og ting som mye verre er osv. osv .

Dette setter virkelig det harde liv i denne tidsepoken i perspektiv .

Så privatisering av omsorg er ikke noe nytt men en riktig gammel styggedom.

[Eline Johansen]

 

Har fått forståelse for kva legdsfolk er no, men kor vanleg var det at dei var på legd i nabobygda. Ei bygd på andre sida av fjellet (Mannseidet) (gjekk veg over).

 

 

Dét var ikke uvanlig. Jeg har flere eksempler på 'legdsfolk' i nabobygder. Særlig gifte par uten barn kan det virke som om har hatt et utvidet sosial ansvar. Det å ta til seg gamle, syke eller foreldreløse. Om det var selvpålagt eller en forventning av bygden, vet jeg ikke.