Major Peder Schade (1685-1771) og Thale Cathrine Lange (1698-1774) i Rakkestad

[Per Nermo]

Har sett på Peter Motzfeldt og Maria von Heimbachs barn (satt opp i tilfeldig rekkefølge):

 

1. Eva Motzfeldt, gift med Herman Schrøder, rådmann i Roskilde. Hans søster Anna var gift med Albrecht Schumacher, bror til Joachim.
2. Maria Motzfeldt, gift med Joachim Schumacher
3. Peter Motzfeldt, gift med ?
4. Catharina Motzfeldt, gift med Søren May, pastor i Holbæk
5. Magdalena Motzfeldt, gift med Ole Worm, professor
6. Elsebe Motzfeldt, gift med rådmann i København Herman Thuresen, han ble så gift med Margareta – hvis man tolker Schumachers dagbok rett.
7. Wendel Motzfeldt, gift med borger i København Jørgen Mathiesen.
8. Mechtel Motzfeld, gift med Nicolaus Claumann (Klouman). Deres datter Maria Klouman (1623-1718) var gift med sitt søskenbarn Henrik Mathiesen (1633-1668), sønn av Vendele Motzfeldt og Jørgen Mathiesen.

 

Magdalene ble 2. gang g. i 1661 m. dr. med. Christian Fabricius (1601-1666).

[Per Nermo]

Har sett på Peter Motzfeldt og Maria von Heimbachs barn (satt opp i tilfeldig rekkefølge):

1. Eva Motzfeldt, gift med Herman Schrøder, rådmann i Roskilde. Hans søster Anna var gift med Albrecht Schumacher, bror til Joachim.
   
2. Maria Motzfeldt, gift med Joachim Schumacher.
   
3. Peter Motzfeldt, gift med ?
   
4. Catharina Motzfeldt, gift med Søren May, pastor i Holbæk.
   
5. Magdalena Motzfeldt, gift med Ole Worm, professor.
   
6. Elsebe Motzfeldt, gift med rådmann i København Herman Thuresen, han ble så gift med Margareta, hvis man tolker Schumachers dagbok rett.
   
7. Wendel Motzfeldt, gift med borger i København Jørgen Mathiesen.
   
8. Mechtel Motzfeld, gift med Nicolaus Claumann (Klouman). Deres datter Maria Klouman (1623-1718) var gift med sitt søskenbarn Henrik Mathiesen (1633-1668), sønn av Vendele Motzfeldt og Jørgen Mathiesen.
   

 

Hvis Mechtel Motzfeld, gift med Nicolaus Claumann (Klouman) fikk sin datter Maria i 1623 må hun vel være født senest 1603 eller deromkring.

Hennes far Peter Motzfeldt har jeg notert som f. ca. 1584. Her blir det knapt om tid !

.

[Grete Singstad]

For Peter i 1635 finner vi som fadder 'Margareta Sehl: Doct: Jürgen Führens'.

Betyr dette 'Margareta, salig Doct: Jürgen Führens' ?

I så fall er det vel her snakk om Dr. med., botaniker, borgermester i København, Jørgen Fuiren (1581-1628),

som ca. 1613 ble g.m. Margrethe Thomasdatter Fincke (1595-1664).

Sehl: betyr nok salig. Joachim Schumacher skriver først i dagboka om sine foreldre, Arp Schumacher og Catharina Jaens, og der kaller han sin far ”Sehl: Vatter” – Salig far. Så det er nok Jørgen Fuirens hustru, Margrethe Thomasdatter Fincke som er fadder for Peter.

 

På samme side som Joachim Schumacher skriver om foreldrene, forteller han at han er født 26. sept. 1604 i byen Bergedorff, som ligger to mil fra Hamburg, og som tilhører både Lübeck og Hamburg. Han ble døpt tre dager gammel, 29. sept., og gitt navnet Joachim.

[Grete Singstad]

Hvis Mechtel Motzfeld, gift med Nicolaus Claumann (Klouman) fikk sin datter Maria i 1623 må hun vel være født senest 1603 eller deromkring.

Hennes far Peter Motzfeldt har jeg notert som f. ca. 1584. Her blir det knapt om tid !

At Maria Klouman ble født i 1623 får vi ta med en klype salt, har ingen sikre kilder for dette årstallet. Hvem som er eldst av Motzfeldt-søsknene gjenstår å finne ut av, men trolig er både Wendel og Mechtel eldre enn Maria, som var født 4. (5?) mars 1615 - hvis man tar utgangspunkt i Peter (Schumacher) Griffenfelds alder på sin mor når hun døde: "79 Aar 8 Maaneder 27 Dage", hun døde 1. des. 1694.

[Grete Singstad]

Kronologisk ville ev. Herman Eggers (Joachim Schumacheræs svoger i 1643) passe som bestefar (?) til

disse søsknene (hvis det er det de er) Eggers: Gert (død 1687), Poul, Johan (død før 1687), Else Marie, NN, Lars, Herman (død før 1687).

I boka ”Krig, købmænd og kongemagt: og andre 1600-tals studier” står det om Henrik Eggers, en borgermestersønn fra Holbæk, som ble gift med Elisabeth Klingenberg 1661 i København. Hun var søster av Poul Klingenberg (1615-1690) og hadde først vært gift med Hermann Iserberg, og hadde bl.a. sønnen Albert Balthasar f. 24. nov. 1648. Henrik Eggers (d. 1774) og Elisabeth Klingenberg (d. 1669) hadde en sønn Poul.

Henrik Eggers er kanskje sønn av borgermester Herman Eggers?

[Grete Singstad]

Denne rådmann Herman Eggers i Holbæk er vel gjerne sønnesønn av borgermester Herman Eggers:

Fra Holbaek Byfoged Skifteprotokol:

Herman Eggers raadmand, d.21 Apr/26 Jul 1719 - pg 476 II

WIFE: Ester Brinch

MODER: Else Torfs = STEPFADER: Andreas Bech raadmand i Khvn

SIS: Else Kirstine Eggers = Johan Ludvig Hagedorhn (? Else Christine Eggers)

gd: Niels Pedersen Doons (gd: Herman Hansen )

wgd: Christian Christensen

[Holbaek Byfoged; Bk 6 1718-1735; film 49314]

[Grete Singstad]

Blandt fadrene er nevn en rekke 'Führen', som uten tvil er samme navn som ellers ofte skrives 'Fuiren', en slekt som er hyppig inngiftet disse Schumacher- og Schrøder-kretsene.

Siden medlemmer av Fuiren-familien så hyppig var faddere, bør det være en link mellom denne familien og Motzfeldt. Det spesielle navnet Mechtele er interessant i denne sammenhengen - siden Wilhelm Fuiren og Drude Charisia, og Peter Motzfeldt og Maria von Heimbach hadde hver sin datter med dette navnet.

 

Wilhelm Fuiren kalles for svoger, mens hans søster, Maria Fuiren (gift med Hans Trægaard) var fadder for Joachim i 1639, og kalles ikke for svigerinne. Så det er noe forvirrende. Virker som bergrepet svoger ble brukt videre den gang. Jens Schelderup og Niels Augersen blir også kalt dette, og her er slektsskapet ganske "kronglete".

[Grete Singstad]

Siden vi tross alt er i en tråd som bl.a. omhandler slekten Schade, passer det nå å ta med at generalmajor Peter Nicolay Motzfeldt (1660-1732) var gift med Kirstine Hansdatter Schade (Kalundborg). Hun var major Peder Schades faster, datter av rektor i Roskilde Hans Pedersen (Calundanus) Kalundborg og Bodil Danclef. Og Peter Nicolay Motzfeldt var sønn av Peter Motzfeldt, som var Marias bror og Joachim Schumachers svoger.

[Per Nermo]

At Maria Klouman ble født i 1623 får vi ta med en klype salt, har ingen sikre kilder for dette årstallet. Hvem som er eldst av Motzfeldt-søsknene gjenstår å finne ut av, men trolig er både Wendel og Mechtel eldre enn Maria, som var født 4. (5?) mars 1615 ....

 

Jeg ville tippet at 1623 istedet er f.året for Mechtele Motzfeldt selv, og at hennes datter Maria Nikolaisdatter Klomann er f. rundt 1645, hvilket gjør dødsåret 1718 mer sannsynlig (ca. 73 år gammel),

pluss at at dette passer bedre med alderen på hennes ektemann Henrik Mathiesen (1623-1668).

.

[NNN]

Ja, uttrykket "svoger" kunne bli brukt "i hytt og pine" - slik Grete antyder over her. Det er ikke alltid at dette kan tas helt bokstavelig.

[Grete Singstad]

Jeg ville tippet at 1623 istedet er f.året for Mechtele Motzfeldt selv, og at hennes datter Maria Nikolaisdatter Klomann er f. rundt 1645, hvilket gjør dødsåret 1718 mer sannsynlig (ca. 73 år gammel),

pluss at at dette passer bedre med alderen på hennes ektemann Henrik Mathiesen (1623-1668).

Maria Klouman (Clouman) ble 2. gang gift med Niels Sørensen Adeler. Hun ble begravet 23. juni 1718 i Skien, 85 år - noe som tilsvarer født ca 1633, men alderen er vel gjerne satt noe for høyt. Men hun er nok født noen år før 1645.

[Grete Singstad]

På en nettside om "KLOSTRET PAA GIMSØ" kan man bl.a. lese følgende (Jeg går ikke god for innholdet):

 

"Nils Adeler hadde været to gange gift, først med Anna Sletter, datter av borgermester Hans Sletter, med hvem han skal ha hat 12, i alle fald ikke mindre end 9 barn ‑ hun døde i Kragerø i 1672, og anden gang, 1675, med enken Marie Cloumann fra Kjøbenhavn, en kusine av Peder Schumacher eller Griffenfeldt. [11] Nils Adeler opholdt sig vistnok ogsaa noget paa Gimsø, men skrev sig ellers helst “Nils Søfrensen Adeler til Jomfruland”, som han kjøpte i 1667. Jomfruland, der, som før omtalt, engang laa under Gimsø kloster, var længe siden frasolgt dette og hadde nu en tid tilhørt den rike Skiensmand Jon Thomessøn paa Fjæregaard. Derefter hadde det tilhørt statholder Hannibal Sehested, Kristian den 4des svigersøn, som skrapet til sig alt det jordegods i Norge, som var ham mulig, for efter svigerfaderens død at falde i unaade og maatte gaa fra det hele. Adeler hadde kjøpt Jomfruland av den rike assessor i Skien Klaus Andersen. Nils Adeler levde sine sidste aar i Kragerø, hvor han døde 3dje juli 1694 og ligger begraven. Kragerø er ham vistnok megen tak skyldig; ti det var antagelig gjennem hans forbindelser i Kjøbenhavn og ved statholder Gylden­løves venskap for ham, at Kragerø fik sine byprivilegier ved konge­brev av 16/1 1666, hvorav vel ogsaa Adeler som forretningsmand paa stedet hadde sin personlige fordel, likesom han samme aar blev utnævtit til “overraadmand” i den nye by. Men med hans økonomiske stilling var det, som sagt, daarlig ved hans død. Det er rørende at læse, hvad hans enke Maria Cloumann, der efter hans død tok bolig i Skien hos sin datter, skriver i et andragende til Skiens magistrat. Hun hadde været en rik mands datter, Kjøbmand Nikolai Cloumann i Kjøbenhavn. Dernæst hadde hun ogsaa været gift med en rik mand, likeledes i Kongens Kjøbenhavn, Henrik Mathiesen, død 1668, og saa endelig med den storrike amtmand og kancelliraad Adeler. Hun skriver 24/10 1702 til magistraten om sin mislige økonomiske stilling, i anledning hendes urimelige skatteligning:

“Den velædle og velvise magistrat ville for den høie øvrighed udi det Kngl. rentekammer behage tilligemed mig, høist bedrøvede, fattige enke, at testere det, den vel vitterligt og altfor meget kjendt (er), min slette vilkaar, som jeg efter min salig mands død er sat udi, at om jeg ei havt mine børn her paa steden, der forundt(e) mig huseværelser [12] , da ikke vidst mig nogen raad eller redning til min videre ophold, eftersom man efter og formedelst den ilde medfart (med) min sal. mands bo maatte gaa fra arv og gjæld, saa jeg fast ikke fik saa meget med mig, som jeg til nogen hjælp kunde helde mit hoved til, og fordi (det er mig) umulig udi skat, at (jeg) kan svare efter den rang, min mand været udi [13] ; ti nu er jeg i en altfor ringe, fattig enkestand og i denne min høie alder maa nyde brødet med mine børn, o. s. v. Omkring 1705 opholdt hun sig i nedre Telemarken en tid, men flyttet senere igjen tilbake til Skien, hvor hun døde i 1718, 85 aar gammel.

 

[11] Det er en feil, som jeg har optat fra Krog Steffens, at Anna Sletter, tidligere hadde været gift med tolder Nils Piilgaard i Langesund. Se Gjerpen I, s. 187. Det var hendes datter Anna. født 18/2 1661, død 17/2 1729, som blev gift med Piil­gaard (rettet efter Thomle).

 

[12] En steddatter av hende, Margrete Adeler, var blit gift men sognepresten i Skien Hannibal Jessen; men hun bodde vel nærmest hos sin egen datter, Mechtele Mathiesen. Med Adeler hadde hun forresten hat en søn.

 

[13] I 1677 hadde Adeler betalt skat for en husstand paa 30 personer!"

 

---

Niels Adeler var bror av Cort Adeler.

[Grete Singstad]

Det er Finne-Grønn som feilaktig har oppgitt at Maria Klouman var født 1623. Se Wangensteen.net - "Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman. Oplysninger om gamle Skiensfamilier med jordegods i Hardanger."

[Grete Singstad]

Jeg ville tippet at 1623 istedet er f.året for Mechtele Motzfeldt selv, og at hennes datter Maria Nikolaisdatter Klomann er f. rundt 1645, hvilket gjør dødsåret 1718 mer sannsynlig (ca. 73 år gammel),

pluss at at dette passer bedre med alderen på hennes ektemann Henrik Mathiesen (1623-1668).

Henrik Mathiesen skal være født 1633 ikke 1623. Broren, justisråd Poul Mathiesen skal være født 1632. Se: Store norske leksikon.

Deres mor, Vendele Motzfeldt kan være født omkr. 1613.

[Anita Holck]

Bare kort om hvem som også kunne bli kalt svoger. Jeg har holdt på med en avskrift av Søren Pedersen Godtzens barns dåp, og jeg ser at flere av dem han kaller svoger er ektefellene til hans kones kusiner, dvs. en utvidelse med en generasjon i forhold til hvordan det brukes idag.

Anita

[Grete Singstad]

Takk, Anita. Har sett andre steder også at begrepet svoger brukes annerledes enn i dag. Det kan derfor bli utfordrende å finne linken mellom Joachim Schumacher/Maria Motzfeldt og Herman Eggers, borgermesteren i Holbæk, samt Wilhelm Fuiren.

[Berit Frank Pagh]

Det kunne se ud, som om Herman Eggers kone Else kunne være en datter af Gert Schøder i Roskilde.

 

Hun bar eller "stod hos" ved dåben af de 4 børn af Albrecht Schumacher og Anne Gertsdatter, man kan finde i KB.

Dorthe, Niels Auuesens/Augsens/Aussens er også med ved 3 af børnenes dåb

 

Herman Eggers får døbt en række børn i Holbæk, hvoraf de 2 første kaldes Giert, derefter en Else, Dirich, Albert(med Albert Schumacher som fadder),Kirsten og Lisbet. Der er muligvis flere.

 

Vh,

Berit Pagh.

[Grete Singstad]

Tusen takk, Berit! Da ser det ut til at vi fikk plassert Herman Eggers også. Gert Schrøder er ”nøkkelen” til flere av fadderne.

 

Plasserer også for ordens skyld ”svogeren” Niels Augersen inn i slektssammenhengen. Han var gift med Dorthe (Dorothea) Altewelt, datter av Jørgen Altewelt og Kirsten Albertsdatter. Hennes mor, Kirsten Albertsdatter ble 2. g. gift med Gert Schrøder, de var foreldrene til Herman Schrøder, gift med Eva Motzfeldt, og Anne Schrøder, gift med Albrecht Schumacher. Og som Berit viser over, var de også trolig foreldre til Else, gift med Herman Eggers.

 

Da mangler det bare å plassere ”svogeren” Wilhelm Fuiren.

[Berit Frank Pagh]

Nu jeg har det liggende fremme:

 

Ved Albrecht Schumachers søn Jochum´s dåb i 1647 var én af fadderne "Agnete Mussfelds Daater".

 

Er hun set før ?

[Grete Singstad]

Interessant! Denne Agnete er ukjent for meg. Hun er kanskje også en datter av Peter Motzfeldt og Maria von Heimbach?

[Per Nermo]

Det kunne se ud, som om Herman Eggers kone Else kunne være en datter af Gert Schøder i Roskilde.

 

Kan Else være datter av Gert Schrøder (f. ca. 1589 ?) i et tidligere forhold enn ekteskapet (rundt 1614 ?) med Jørgen Altewelt's enke Kirsten Albertsdatter ?

 

Jeg synes det kan virke som Else blir 'litt for ung' dersom hun er Kirstens datter.

 

Når var de født, barna til borgermester i Holbæk (1643), Hermann Eggers: 2 x Giert, Else, Dirich, Albert, Kirsten og Lisbet ?

 

Jeg antar at Hermann Eggers var

- far til Henrik Eggers (død 1774, g. 1661 i Købehnhavn)

- farfar til Herman og Else Kirstine (hvem var deres far, tro ?)

- farfar til Gert, Poul, Johan, Else Marie, NN (g. Niels trane), Lars og Herman (hvem var deres far, tro ?)

.

[Berit Frank Pagh]

Kirkebogen for ægtefødte i Sct Nicolai i Holbæk 1634-1699.

 

Her finder jeg disse børn døbt:

 

Opslag 5: (?) April 1635 KISTEN (Kirsten)

Opslag 9: 19 April 1636 GIERDT

Opslag 16: 24 Sept. 1637 GIERDT

Opslag 19: 26 Okt. 1638 ELSE

Opslag 28: 19 Juni 1640 DIRICH

Opslag 49: 29 Okt. 1643 ALBERT

Opslag 57: 1 Decbr.1644 KISTEN

 

 

Fra ca. 1645 bliver fadderne flere og flere(op til 12 stk).

 

Følgende børn er faddere - alle nævnt som Borgmester Herman Eggers søn/datter.

 

Opslag 69: 26 April 1646 CASPER

Opslag 72: 24 juni 1646 LIDZEBET

Opslag 85: 28 Marts 1647 LIDZEBET

Opslag 108: 31 Dec. 1648 ELSE (10 år gl. !)

Opslag 114: 27 Maj 1649 ELSE

Opslag 123: januar 1650 CASPER

 

Herforuden nævnes:

 

Opslag 118: 1649 JØRGEN HERMANSEN EGGERS

Opslag 119: 1649 HENDRICH EGGERS

 

En Casper Eggers er også nævnt uden patronym, men her skal man nok være forsigtig.

 

En Casper Eggers (måske bror til Herman) fik også et par børn (Casper og Lisbet) døbt i hhv. 1636 og 1640.

 

Vh,

Berit Pagh.

[Per Nermo]

.

Mange takk for alle datoene, Berit !

 

Herman Eggers' hustru Else kunne kanskje like gjerne være datter av Kirsten Albertsdatter's første ektemann Jørgen Altewelt (c1570?-c1613) ?

(det ser jo ut til at Herman og Else også hadde en sønn Jørgen ...).

 

Deres datter Else (1638-1689) skal visstnok ha blitt gift med Rasmus Schøller (død Kbh. 1690).

.

[Berit Frank Pagh]

Else.... datter af Jørgen Altewelt ?

 

Det er også en mulighed, - hvis hun er mor til alle børnene.

 

Og hvor/hvem kommer navnet Hendrich fra ?

 

Eggers/Echertz ligner et slægtsnavn, men man kan godt komme i tvivl, når Else i Ringsted kirkebog kaldes "Else Hermand Eggertzens". : )

 

 

Vh,

Berit Pagh.

[Grete Singstad]

Takk for god hjelp, Berit.

 

Henrich Eggers nevnes som fadder i Holbæk i alle fall til 1656.

 

Johan, Didric og Gert Eggers ses hyppig som faddere i årene etter.

 

• 
   
  
• Johan Eggers datter Else Maria, døpt i Holbæk 2. aug. 1674.
  
• Johan Eggers rådmands sønn, Herman Eggerts var fadder i 1679.
  
• Didric Eggers datter Else Cathrine, døpt i Holbæk 3. mars 1678.
  
• Det kommer fram ved flere dåp at Johans ektefelle het Maren, og Didrics het Else.
  
• Gert Eggers kalles også rådmann.
  

 

Legger ved dåpen til Else Maria 1674 og Else Cathrine 1678: