Gå til innhold
Arkivverket

Gravsteiner som primærkilde?


Øyvind Kallstad
 Del

Recommended Posts

Jeg har oppdaget at det på en gravstein for en familie i mitt tre er flere avvik i forhold til kirkbokoppføringene. Jeg har hele tiden trodd at tekst på en gravstein er å betrakte som en primærkilde, meg jeg har kanskje tatt feil?

 

Forekommer det ofte feil navn/dato på gravsteiner?

 

Mvh

Øyvind

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett misforhold mellom kirkebøker og gravstener, ja. Begge bør vel anses som "primærkilder", men kirkebøkene er vel oftere nærmere i tid, og burde være mer å stole på. De går også an å dobbeltsjekke ved dåp - konfirmasjon - bryllup - død. Men det hendte vel prestene hadde en dårlig dag på jobben, også, og at familien har hatt bedre oversikt.

 

Hva skal jeg si? Behold dem begge som primærkilder og kommentér forskjellen, er vel min løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen som har noen kunnskap om hvordan dette foregikk egentlig?

 

Jeg regner med at presten førte et dødsfall inn i kirkeboken med en gang det ble rapportert. Men når ble gravstenen produsert? Kan det være at familien har vært fattig og ikke har fått lagd gravstenen før en tid etter selve begravelsen? Og at de ikke har husket riktig når de da har oppgitt informasjon som skal stå på den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har funne fleire eksempel på at fødselsdato oppgjedd i KB og på gravsteinen har hatt avvikande opplysningar. (m.a. mi eiga oldemor.)

 

Sjølv forheld eg med til opplysningar på gravsteinar som sekundærkjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som står som fødselsdato på gravstenene er vel det som avdøde hadde fortalt eller det som etterlevende slektninger mente var riktig. Kirkebøkene er langt mer pålitelige. Jeg har sett flere avvik. En pussig ting har jeg lagt merke til: Mange menn likte ikke å være yngre enn sine koner, virker det som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei anna feilkjelde er også opp-pussing av steinen; eg har sett døme på ein mann som hadde fått fødselsår 1874 i staden for 1877 - tydelegvis har dei skrive det talet dei trudde sto der i staden for å kontrollere mot kyrkjeboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gravminnet/steinen er ingen kilde.

Du kan vel skrive hvilket navn/kallenavn og evt.dato du ønsker skal stå på steinen. Vanligvis kjøper man steinen hos et steinfirma, og du avtaler (skriftelig) hva de skal skrive på steinen. Jeg regner med at de har noen regler for hva som kan stå eller ikke. Opplysningene blir ikke sjekket av kirkegårdsansvarlig eller prest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gravminnet/steinen er ingen kilde.

Du kan vel skrive hvilket navn/kallenavn og evt.dato du ønsker skal stå på steinen. Vanligvis kjøper man steinen hos et steinfirma, og du avtaler (skriftelig) hva de skal skrive på steinen. Jeg regner med at de har noen regler for hva som kan stå eller ikke. Opplysningene blir ikke sjekket av kirkegårdsansvarlig eller prest.

Jeg har også avdekket mange feil i min egen slekt. Blant annet var min bestemor oppgitt med dødsdato og år flere år før hun døde.

 

Jeg mener at det er viktig at vi gir skriftlig beskjed om feil vi finner, noe det også oppfordres til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gravstein er som regel en god kilde for dødsdatoen, da denne ligger nær i tid i forhold til når skrifta i steinen blei hogd inn.

 

Den kan i de fleste tilfeller være en god kilde til navnet, men vær oppmersom på at fornavn kan være «kallenavn» slik vi så i eksemplet Margit/Marie. Etternavn vil for kvinner som regel være giftenavnet, ikke pikenavnet, men ofte står det jo også t.d. «Karen Isaksen f. Olsen.»

 

Fødselsdatoen kan være svært usikker. I mange tilfeller er den basert på en fødselsattest, men den som har utferdiget denne fødselsattesten har ofte vært nødt til å slå opp dåpen i kirkeboka. Her er en betydelig feilkilde at det i gamle dager ofte ble skrevet kirkeåret over første søndag i advent, slik at et barn døpt i desember 1855 kunne få fødselsdatoen plassert i 1856 fordi presten skrev «1856» med svære tall ovenfor første søndag i advent året 1855.

 

Med andre ord gjelder samme regel her som andre steder: Hendelser nær opp i tid til da inskripsjonen ble utferdiget er oftest korrekte. Fødselsdato og døpenavn er derimot avsatt langt bakover i ei tid som de som bestilte og skrev gravskriften ikke har noen umiddelbar kjennskap til, og må behandles deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er eit eksempel:

post-77-0-91858000-1297468813_thumb.jpg

Lenke

 

Her er to sekstal blitt åttetal. Maria f. 1890 er dotter til Maren Kristine, som i følgje gravsteinen vart f. året før! Årsaka er vel den Aase nemner i #7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett på en stein at en kvinne hadde dåpsdatoen som fødselsdato. Hun var født i 1840-årene. Det er jo mulig at familien virkelig har trodd at hun var født på den datoen som ble hugget inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel vil jeg kunne bruke gravstøttene som primærkilde, men har som flere andre sier og sett at det er divergens mellom kirkebokoppføring og hva som står på gravstøttene...

 

For mange så er det eneste kilde til deres dødsfall gravsteinen en har på kirkegården....

 

Kan og si at jeg har hørt flere ganger at innføringen i kirkebøkene er feil, og noen ganger grunner for det... men, når en person sier selv at hans fødselsdato er feil og han har hørt det fra sine foreldre så går dette foran alt... en liten notering i margen blir det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far het Arne, men begravelsesagenten hadde så dårlig håndskrift at steinhuggeren meislet inn Arve. På vår 50 år gml familiestein! Jeg laget endel bråk om dette. Ja, BRÅK fordi det etterhvert ble nødvendig med et ganske høyt lydnivå! De forsøkte så å rettet opp med bla svart Bengalakk, med holder jo ikke i så mange år før jeg selv må forsøke å skjule deres tabbe. Så jeg har derfor et håndfast bevis på at det kan være langt mellom kirkebok/off.register og det du finner ute på kirkegårdene. Vær derfor meget forsiktig med det du finner på gravminnene rundt omkring. Noe primærkilde er det så avgjort ikke. Til det har det vært for mange mennesker innvolvert i prosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers går det an for pårørende å få 'rettet opp' feil fra kirkebøker ved å få satt den riktige datoen eller årstallet på gravstøtten. Min bror, som døde 18 år gammel, hadde oppføring av fødselsdato to dager før han ble født, men på gravstøtta fikk vi satt inn den riktige fødselsdatoen.

 

Det er jo de pårørende som har siste ordet ... både når det gjelder begravelsen og gravstøtten. Selv om den avdøde hadde andre ønsker for sin siste ferd, blir hans/hennes ønsker ikke alltid tatt hensyn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppfatet at dette dreier seg om gravstein som primærkilde, og det er den kanskje ikke fordi den for fødsel vanligvis ikke ligger nær i tid. Men som annen kilde er den vel helt kurant, forutsatt at vi lar kildeangivelse følge opplysningen. Og så får vi se om andre kilder gir andre opplysninger.

 

På min fars gravstein - fra 2005 - står det feil fødselsår.... Han fikk som tenåring en fødselsattest som gav ham "lappen" og arbeidsmuligheter som syttenåring, og dette tok han seg ikke bryet med å endre senere. Så vi feiret vel nærmest 70-årsdagen på hans 69-årsdag...... I hyggelig lag kunne han spøke med dette, men vi fikk aldri sikker dokumentasjon om det egentlige fødselsåret. Metodistprotokollen har heller ikke vært tilgjengelig for 1928/29. Men så fant jeg i kirkebok for Arendal at han fikk en søster 3 måneder før han ble "formelt født" (etter papirene....), så da var i alle fall 1928 utelukket.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dødsdato blandes ofte sammen med begravelsesdato i mange kilder, men her burde en kunne stole på kirkebøkene. Riktignok har jeg sett at noen prester sannsynligvis skrev inn dødsdato og ikke begravelsesdato.

 

Fødselsdato på gravstener er helt sikkert like lite etterrettlig som alder ved død/begravelse. I enkelte sogn (og familier) virker det som om en systematisk, men sikkert ikke med vilje, opererte med 5, ja ofte 10 års avvik. Dette gjenspeiler seg selvsagt også i folketellingene for de samme personer. Kun kb ved dåp er altså å stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Jeg har to forskjellige eksempler på "feil i kildene".

 

Først - Det var to tvillingsøstre som var født på slutten av 1800-tallet. Da de var døpt ble det skrevet feilt årstall (da ho var født) på den ene av jentene. Dette resulterte i at ho måtte vente et år før ho kunne kunne begynne på skolen, ble konfirmert et år senere osv. På gravsteinen hennes står det rett årstall.

 

Det andre eksemplet mitt - Det gjelder feil på gravsteinen til en av mine tippoldemødre. Det står rett dato/årstall da ho var født, men feil med over en mnd på dødsdato (og det er ikke begravelsesdatoen som er skrevet heller) i 1919.

 

Så - det kan være feil både i kirkebøkerne og på gravsteinene. Men alt i alt tror jeg kirkebøkene som oftest er riktige.

 

Mvh Gunhild Hanssen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøker alltid å verifisere enhver kilde med en annen. Jeg har opplevd feil i alle typer kilder, også kirkebøker. Jo flere sammenfallende kilder en kan finne jo sikrere er man vel på at opplysningen er riktig. I de tilfelle hvor to kilder er motstridende, bruker jeg kirkebøkene før noe annet, men noterer selvsagt alle kilder og gjør oppmerksom på at her er det forskjeller. Hvis jeg ikke klarer å finne noen primær-kilde, bruker jeg likevel den kilden jeg finner. Slektsprogrammene gir jo stort sett mulighet for å klassifisere kildene med hensyn til sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.