Kallenavn i folketellingene

[Beate og Gunhild Hanssen]

Min farfar hadde to kusiner, Mette Marie og Kristense Jørgensen fra Tovik i Trondenes. I FT1910 finner jeg dem som Meta og Kenna :huh: Jeg visste at Mette ble kalt for Meta, men nå må jeg visst begynne å se etter kallenavn også i folketellingene :unsure:

 

Er det mange som står notert med kallenavn istedenfor døpenavnet? Da kan det jo hende at man finner mange fler, bare man vet hva kallenavnet var.

 

Beate

[Aase R Sæther - Gloppen]

nå må jeg visst begynne å se etter kallenavn også i folketellingene :unsure:

 

Ja, det er nettopp dette som er så fascinerande med denne hobbyen - at du aldri heilt veit kva du skal leite etter! Mange er registrert med berre førebokstav, mange er registrert med eit døypenamn nr 2 som du kanskje ikkje visste om, kva som helst -

[Beate og Gunhild Hanssen]

Ja, det er nettopp dette som er så fascinerande med denne hobbyen - at du aldri heilt veit kva du skal leite etter! Mange er registrert med berre førebokstav, mange er registrert med eit døypenamn nr 2 som du kanskje ikkje visste om, kva som helst -

 

Hehe ja.

 

Det var egentlig bare en tilfeldighet at jeg fant Kenna (Kristense) for jeg lette egentlig etter en søster av henne. Og fant dem på samme gård i 1910.

 

Beate

[Dag Aage Løkke]

Ja, det er nettopp dette som er så fascinerande med denne hobbyen - at du aldri heilt veit kva du skal leite etter! Mange er registrert med berre førebokstav, mange er registrert med eit døypenamn nr 2 som du kanskje ikkje visste om, kva som helst -

 

Hvis dere ser på gården Aulestad i FT 1910, vil dere se et barnebarn av Bjørnstjerne Bjørnson med et par utropstegn der fornavnet skulle ha stått. Det er selvsagt fordi barnet var nyfødt og ennå ikke døpt. Men det merkelige er at enkefru Karoline (helt nederst) også står med bare to utropstegn. Han som gikk rundt og skrev opp navnene, har altså ikke visst hva kona til den berømte Bjørnstjerne Bjørnson het til fornavn! Eller så har den som skrev av dette ca hundre år senere, ikke greid å tyde håndskriften, og heller ikke visst navnet. Så det er mye artig å finne ...

[Leif Biberg Kristensen]

Hvis dere ser på gården Aulestad i FT 1910, vil dere se et barnebarn av Bjørnstjerne Bjørnson med et par utropstegn der fornavnet skulle ha stått. Det er selvsagt fordi barnet var nyfødt og ennå ikke døpt. Men det merkelige er at enkefru Karoline (helt nederst) også står med bare to utropstegn. Han som gikk rundt og skrev opp navnene, har altså ikke visst hva kona til den berømte Bjørnstjerne Bjørnson het til fornavn! Eller så har den som skrev av dette ca hundre år senere, ikke greid å tyde håndskriften, og heller ikke visst navnet. Så det er mye artig å finne ...

 

Hvis det står «Enkefrue Bjørnson» i originalen, er det i og for seg korrekt registrert. Den som transkriberer materialet har ikke fullmakt til å legge inn et navn som ikke står i originalen, uansett hvor kjent personen er.

[Bengt E Vesthagen Oslo]

Hvis dere ser på gården Aulestad i FT 1910, vil dere se et barnebarn av Bjørnstjerne Bjørnson med et par utropstegn der fornavnet skulle ha stått. Det er selvsagt fordi barnet var nyfødt og ennå ikke døpt. Men det merkelige er at enkefru Karoline (helt nederst) også står med bare to utropstegn. Han som gikk rundt og skrev opp navnene, har altså ikke visst hva kona til den berømte Bjørnstjerne Bjørnson het til fornavn! Eller så har den som skrev av dette ca hundre år senere, ikke greid å tyde håndskriften, og heller ikke visst navnet. Så det er mye artig å finne ...

 

... og barnet het Harald som min bestemor var barnepike for. Tjenerboligen på Aulestad hadde staten ikke råd til å ta vare på. Den ble selvsagt revet. Forøvrig var tre av sønnene til Bjørnstjerne medlemmer i Nasjonal Samling. Einar, Erling og Anders.

[Harald Søren Storaker]

nå må jeg visst begynne å se etter kallenavn også i folketellingene :unsure:

 

Er det mange som står notert med kallenavn istedenfor døpenavnet? Da kan det jo hende at man finner mange fler, bare man vet hva kallenavnet var.

 

Beate

 

Ulike stavemåter av samme navn er det normale når du kommer lenger bakover i tid. For noen personer vil du finne "døpenavnet" brukt bare ei gang, nemlig ved dåpen. Dette skjedde ofte når ein familie flytta til et anna sogn, der presten hadde ein annan måte å stave navn på. Ingebrigt = Ingebret = Embret osv. Uttalen av navnet var oftast den samme heile tida.

 

I USA og Sverige har dei ein regulær bruk av kallenavn: Robert = Bob, Lars = Lasse. Det er (og var) ikkje vanlig i Norge. Eg har registrert at Ingeborg ganske ofte har blitt til Emma. Antagelig var uttalen av navnet Imma, men presten har skreve navnet inn som Ingeborg ved dåpen. Eg har ein ane som blei døpt Magnil, men som kalles Magnete ved vielsen. Og ho blei oppkalt, barnebarnet blei døpt Magnete.

[Dag T. Hoelseth]

... og barnet het Harald som min bestemor var barnepike for. Tjenerboligen på Aulestad hadde staten ikke råd til å ta vare på. Den ble selvsagt revet. Forøvrig var sønnene til Bjørnstjerne medlemmer i Nasjonal Samling.

Kanskje litt på siden av temaet, men hva er dokumentasjonen for din siste påstand? Jeg ser av Wikipedia-artikkelen om Erling Bjørnson at han var medlem av NS, men kan medlemskap for de andre sønnene dokumenteres? Reaksjonen til Bjørn Bjørnson på arrestasjonen av 4 styremedlemmer i Nationaltheatret under krigen kan vel tyde på at han ikke var medlem? Se SNL.no.

 

DTH

[Bjørn Haaland]

Hei!

 

Jeg er med på reigstrerinen av Folketellingen for Kristiania 1923.

 

Det er ikke skjelden at det står kallenavn, og dette står ofte i parantes, i tillegg til det vanlige navnet.

 

Jeg ser også av og til at navn har blitt forkortet, f.eks Antonia blir Tine.

 

Så er det vanlig med forkortelser spesielt Chr. For Christian. Det er også en del menn, ( ikke damer ) som bruker bare enkeltbokstaver, slik

 

T. H. Hansen.

 

Ved søking gjelder det å bruke fantasien, og søke på så lite som mulig.

 

Mvh

 

Bjørn Haaland

[Beate og Gunhild Hanssen]

Ulike stavemåter av samme navn er det normale når du kommer lenger bakover i tid. For noen personer vil du finne "døpenavnet" brukt bare ei gang, nemlig ved dåpen. Dette skjedde ofte når ein familie flytta til et anna sogn, der presten hadde ein annan måte å stave navn på. Ingebrigt = Ingebret = Embret osv. Uttalen av navnet var oftast den samme heile tida.

 

I USA og Sverige har dei ein regulær bruk av kallenavn: Robert = Bob, Lars = Lasse. Det er (og var) ikkje vanlig i Norge. Eg har registrert at Ingeborg ganske ofte har blitt til Emma. Antagelig var uttalen av navnet Imma, men presten har skreve navnet inn som Ingeborg ved dåpen. Eg har ein ane som blei døpt Magnil, men som kalles Magnete ved vielsen. Og ho blei oppkalt, barnebarnet blei døpt Magnete.

 

Jeg hadde en formor som fikk navnet Alis da hun var døpt (Vik i Sogn) men som het Alette da hun kom til Sortland.

[Bengt E Vesthagen Oslo]

Kanskje litt på siden av temaet, men hva er dokumentasjonen for din siste påstand? Jeg ser av Wikipedia-artikkelen om Erling Bjørnson at han var medlem av NS, men kan medlemskap for de andre sønnene dokumenteres? Reaksjonen til Bjørn Bjørnson på arrestasjonen av 4 styremedlemmer i Nationaltheatret under krigen kan vel tyde på at han ikke var medlem? Se SNL.no.

 

DTH

 

Beklager så mye. Dette var nok en for sterk påstand. Broren Bjørn var ikke med i NS.

Fra lokalhistoriewiki.no:

Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren Bjørn var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, Einar Bjørnson, var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, Anders Underdal, også var med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i Ragnarok, der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.

Jeg skal gå inn å korrigere meg selv så ikke påstanden blir stående. Beklager nok en gang.

[Dag Aage Løkke]

Hvis det står «Enkefrue Bjørnson» i originalen, er det i og for seg korrekt registrert. Den som transkriberer materialet har ikke fullmakt til å legge inn et navn som ikke står i originalen, uansett hvor kjent personen er.

 

Det står bare to utropstegn på henne der hvor de andre har fornavn. (Det samme gjør det på den sønnesønnen som er født samme år og som ikke har fått navn ennå.) Men under familiestilling står det enkefrue. Og fødselsdatoen hennes tilsier at dette er Karoline. Det står også at hun er mor til husfaren Erling Bjørnson. Jeg forstår at den som skriver av dette ikke har anledning til å tilføye eller rette noe, så da står det kanskje bare to utropstegn i originalen. Men det er jo ganske pussig.

[Leif Biberg Kristensen]

I henhold til standarden skal det stå to utropstegn for opplysninger som mangler i kilden.

[Dag Aage Løkke]

Takk for opplysningen, det var jo greitt å vite. Da må vi vel bare konkludere med at den som gikk rundt i Gausdal og skrev opp navnene i 1910, ikke syntes det var så viktig å få med gamlemors fornavn, he he. Men det var kanskje slik det var den gang ...