Forkortelse i tingbok 1685

[Espen Tjernshaugen]

 

Hei, lurer på om noen kan hjelpe med en forkortelse i en tingbok?

 

Ordet er markert flere steder i det vedlagte bildet, kilden er filnavnet.

[Aud Sandbu]

Jeg er ikke brennsikker, men tror det er forkortelse for det gamle ordet hannem. (indirekte objekt)

 

Dette ordet er jo brukt ganske mange ganger i teksten du har lagt ved, og av det lille jeg har lest synes jeg det passer inn.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg er enig i at "hannem" betydningsmessig passer inn, men synes det likevel er vanskelig å få det til å stemme med bokstavene i forkortelsen. Den begynner åpenbart med en "h" og fortsetter muligens med en "a" - men hva med resten?

[Espen Tjernshaugen]

Hei Aud og Oddbjørn, takk for hjelp og innspill :)

 

Den er ikke helt lett å bli klok på denne her, det ser ut som ordet blir brukt om den som er stevner eller tiltaler i sakene så sånn sett er konteksten er ganske grei...men selve ordet er ikke så åpenbar. Har vært gjennom det meste av tingbøkene for Follo, og denne skriveren er den eneste som bruker denne forkortelsen. Om andre personer i en sak bruker denne skriveren ordene "bemelte" eller "ermelte" når han ikke direkte omtaler de ved navn.

 

Vanligvis pleier jeg å "se" et ord eller setning når jeg har latt det ligge i fred noen dager, men denne var leiere enn normalt.

[Aud Sandbu]

- men hva med resten?

 

Ved denne typen forkortelser (i motsetning til der de "hever" bokstavene) ser jeg ofte at penneførerne avslutter forkortelsen med en strek eller en "L" som går nedenfor linja, og et kolon. Derfor tror jeg det bare er snakk om bokstavene h og a her.

 

Se nr. 5 i dette eksemplet

[Oddbjørn Johannessen]

Det er vel den samme forkortelsen vi også finner litt over midtveis i 5. linje i det vedlagte bildeutsnittet (ikke understreket)?

[Lars Løberg]

Jeg tror dette rett og slett er snakk om en forkortelse for fornærmede i saken - disse tre bokstavene samsvarer helt med personnavnet innledningsvis.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg tror dette rett og slett er snakk om en forkortelse for fornærmede i saken - disse tre bokstavene samsvarer helt med personnavnet innledningsvis.

 

Det tenkte jeg ikke på - men antakelig har du rett. Det passer jo også godt inn i konteksten.

[Espen Tjernshaugen]

Flott med flere innspill.

 

Oddbjørn: ja, det er samme forkortelse i linje 5, overså den mtp understreking.

 

Aud: jeg har tenkt og tenker det samme som deg, denne skriveren har en tendens til å ha noen avstumpede endelser i en del ord.

 

Lars: jeg har holdt på med noen andre saker med samme skriver, i den siste heter personen forkortelsen blir brukt på Svend (Suend Moncherud). Navnet du tenker på her er gårdsnavnet Hasle (Poull Hasle).

[Are S. Gustavsen]

Espen, Aud og Oddbjørn:

 

Svaret er vel allerede gitt her, men likevel. Det skal ikke være grunn til å tvile på at ordet skal være «hannem», altså datidens objekts/akkusativsform av pronomenet «han».

 

Jeg mener at dette bør gjengis oppløst men markert, altså som «hannem». I nettløsninger som ikke tillater kursiv anbefales parenteser, anvendt slik: «ha(nnem)»

 

Til dette med de ulike forkortelsestegnene. Ofte er disse angitt som en nær loddrett strek, slik som i dette tilfellet. Så ser man at det ikke sjelden er anvendt noe som ligner en minuskel-z. I tidligere kildeutgaver har det vært "syndet" en del mot å oppløse slik forkortelser. jeg har i hvert fall sett mange tilfeller av «thz» for «thedt».

 

Mvh Are

[Espen Tjernshaugen]

Are: Kjempeflott, ser ingen grunn til å tvile på ditt klare svar....du har spart meg for en god del hodebry!

 

Aud, Oddbjørn og Lars: Likeså godt og bra med kjapp respons og hjelpsomhet, takk til dere alle :)

 

Legger ved en side fra en annen sak noen år senere hvor samme forkortelse er brukt i forbindelse med noen andre personer, stevner/tiltaler er Suend Moncherud og den anklagede er Marj Grisebo.

[Are S. Gustavsen]

Espen,

 

For sikkerhets skyld lagde jeg meg også et røft utkast til en transkripsjon av første del av teksten. Noen ord er usikre, da jeg ikke har jobbet med denne tekstne før. Hensikten er å tydliggjøre hva som kan være meningsbærende eller ei. Setter den like godt inn.

 

Pouell Haßle hafde Ved Hiemsteffne ladet JndKalde, En perßon Ved Naffn Rolff schredder, boende paa Hasle Eye Her i Sognet formedelst hand hannem Med hug og Slaug, haffuer Offuerfalde(t) og iche ladet hannem Niude den fred?? baade i Sognet, og paa Andre Steder, som Landz Lougen hannem bevilger og giorde denne[?] VnderRettning, at samme hans Clammerj og fred??, var kommen der aff, at Ermelte skredder, hafde Røddet En Braatte paa (…)

 

Hva er forresten korrekt kildereferanse til denne teksten? Er det Hasle i Bærum?

 

Mvh Are

[Espen Tjernshaugen]

Espen,

 

For sikkerhets skyld lagde jeg meg også et røft utkast til en transkripsjon av første del av teksten. Noen ord er usikre, da jeg ikke har jobbet med denne tekstne før. Hensikten er å tydliggjøre hva som kan være meningsbærende eller ei. Setter den like godt inn.

 

Pouell Haßle hafde Ved Hiemsteffne ladet JndKalde, En perßon Ved Naffn Rolff schredder, boende paa Hasle Eye Her i Sognet formedelst hand hannem Med hug og Slaug, haffuer Offuerfalde(t) og iche ladet hannem Niude den fred?? baade i Sognet, og paa Andre Steder, som Landz Lougen hannem bevilger og giorde denne[?] VnderRettning, at samme hans Clammerj og fred??, var kommen der aff, at Ermelte skredder, hafde Røddet En Braatte paa (…)

 

Hva er forresten korrekt kildereferanse til denne teksten? Er det Hasle i Bærum?

 

Mvh Are

 

 

Are, takk også for en forklaring på hvordan du mener denne forkortelsen bør gjengis, den er veldig nyttig for meg. Kildereferansen er tingbok for Follo sorenskriveri nr A 20, folie 32b. Gården Hasle det her er snakk om befinner seg i Nesodden prestegjeld.

 

Avskriften din stemmer godt med min egen forståelse av teksten. En veldig kort versjon er at Rolf skredder hadde ryddet seg en bråte på Hasleeier, men hadde også vært årsak til at en del ved og tømmer hadde brent opp i skogen. Selv om det ikke står direkte nevnt i teksten så forstår jeg det slik at det er dette som er starten på ufreden. Rolf skredder lager så oppstyr i husbonden Paul Hasles hus mens han var fraværende og litt senere slår ham flere slag under øret i huset til naboen Aslak Krange. Senere møtes Rolf og Paul i Christiania hos en person jeg leser som Maller i "Reffiere" (Daniel Maller i Vestre Kvarter?). Der tar Rolf skredder og slår til Paul Hasle med et ølkrus og trekker kniv og kommer med noen saftige besvergelser. Det meste av dette skjedde på helligdag og saken slutter med en lang formaning i tillegg til en bot (tror jeg, har ikke alt helt på plass enda).

 

Edit: rettet kilderef.

Endret Februar 25, 2011 av Espen Tjernshaugen

[Oddbjørn Johannessen]

Legger ved en side fra en annen sak noen år senere hvor samme forkortelse er brukt i forbindelse med noen andre personer, stevner/tiltaler er Suend Moncherud og den anklagede er Marj Grisebo.

 

Kunne jeg bare stille et kort spørsmål, Espen - litt utenfor saken? Det gjelder navnet Grisebo. Hvor er det? Jeg har nemlig noen Grisebo-aner ved Baaselands jernverk i slutten av 1600-/t./begynnelsen av 1700-t. De var tilflyttere, og jeg kan ikke stedfeste Grisebo som gårds-/plassnavn i nærheten av jernverket i Holt.

[Espen Tjernshaugen]

Hei Oddbjørn, Grisebu lå helt i sydenden av Nesodden ved kommunegrensa til Frogn, nord for Drøbak og rett over fjorden for Røyken kommune. Strandstedet Grisebu hørte opprinnelig til gården Lillerud, begge er så og si forsvunnet nå. Stedet hører nå til Fagerstrand, og der Grisebu lå heter det nå Fagerstrand brygge samt at på en stor del av eiendommen ble det i 1920-årene anlagt et tankanlegg. BP hadde det i mange år, og nå drives en del av smøreoljeproduksjonen til Statoil der.

 

Uten at jeg har kildebelegg for det nå, så har jeg sett et annet sted ved navn Grisebu...og mener det kan ha vært en eller annen plass mot Telemark eller kysten av Agder, bare så synd jeg ikke har noen sikker referanse. Det er interessant også for meg fordi betydningen og opprinnelsen til navnet har vært i søkelyset i lokalavisa her.

 

Jeg har oversikt over de beboerne på Grisebu på Nesodden som er nevnt i de vanligste kildene, så om du vil gi meg noen navn så vil jeg mer enn gjerne sjekke de mot det jeg måtte ha, bruk gjerne tråden her.

[Oddbjørn Johannessen]

Takk for svaret, Espen. Det kan nok ha eksistert flere steder med navnet Grisebo. Jeg vet i hvert fall om et Grisebo i/ved Larvik. De personene jeg har registrert ved Baaselands verk (det senere Næs verk v/Tvedestrand), er en Ole Grisebo (nevnt i perioden 1700-1705) og ekteparet Gilius (Egidius) og Marthe Grisebo. Gilius hadde patronymet Andersen, og han ble tilsatt ved Baaselands verk som byggmester i 1709. Han var muligens borte fra verket noen år på 1720-tallet, og døde i løpet av 1730-årene. Konas patronym ser ut til å ha vært Hansdatter.

 

Jeg tror ikke Grisebo noen gang har vært et plassnavn i Tvedestrandsområdet, så jeg antar det har vært import.

[Espen Tjernshaugen]

Navnet Gilius eller Egedius finnes ikke på Nesodden i det hele tatt som jeg har sett, og kan ikke huske å ha sett navnet i Frogn/Ås. Marthe/Maren/Mari finnes det to av på Grisebu i tidsrommet, den ene var en gammel enke som i 1689-1691 var hovedperson i en farskapssak (se siste vedlegget, hun var var utfattig og hadde ikke klær til å skjule kroppen da hun rømte fra Nesodden før saken var ferdig, ingen viste hvor hun ble av....og tviler sterkt at det er din person. Den andre Marthe var gift, ble enke og døde på Grisebu og begravet på Nesodden. Det finnes en Ole Pedersen: Riksarkivet: Kommanderende general I, Militære ruller, Akershusiske regiment 1697 for Ås: Gård: Glosli vestre, mannskap: Ole Pedersen, hvor født: Grisebu i Follo, år og alder: 18 år. Kilden finnes på Kari Thingvolds sider

 

Hvor det ble av denne Ole vet jeg ikke.

[Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha.

Nei, det ser vel ikke ut til å være noen treff her. Det som slo meg, var at siden Grisebo på Nesodden ser ut til å ha hatt en slags ladestedsfunksjon (?) på 1600-tallet, så kunne det være et interessant sted å lete - siden jeg ikke vet hvor Grisebo-folket på Baaselands verk kom fra. Den eldste bevarte kirkeboka for Holt (A-A) starter i 1699, og så er det en lakune i boka i perioden 1705-1715. De fleste som var ved jernverket, var tilflyttere (fra Gjerpen, Brunlanes, Eiker, Sverige, Danmark osv.) - og i midten av 1720-årene kom det også folk fra Oslofjord-området. Gilius Andersen (Grisebo) var muligens opprinnelig svensk, men han kom ikke direkte fra Sverige til Holt.

[Espen Tjernshaugen]

Takk skal du ha.

Nei, det ser vel ikke ut til å være noen treff her. Det som slo meg, var at siden Grisebo på Nesodden ser ut til å ha hatt en slags ladestedsfunksjon (?) på 1600-tallet, så kunne det være et interessant sted å lete - siden jeg ikke vet hvor Grisebo-folket på Baaselands verk kom fra. Den eldste bevarte kirkeboka for Holt (A-A) starter i 1699, og så er det en lakune i boka i perioden 1705-1715. De fleste som var ved jernverket, var tilflyttere (fra Gjerpen, Brunlanes, Eiker, Sverige, Danmark osv.) - og i midten av 1720-årene komm det også folk fra Oslofjord-området. Gilius Andersen (Grisebo) var muligens opprinnelig svensk, men han kom ikke direkte fra Sverige til Holt.

Det behøver ikke bety at han ikke kom herfra. Grisebu hadde som du sier funksjon som et ladested og det var bosatt langt mer enn en husholdning her. Kirkebøkene for Nesodden begynner ikke før 1710, det må jo derfor være en god mengde av befolkningen som var født i siste halvdel av 1600-tallet som ikke er registrert sålenge de ikke finnes dokumentert i andre kilder...av og til dukker de opp, Ole Pedersen som jeg nevnte i det forrige innlegget er en slik en som jeg ramlet over...og det må jo være mange flere enn det, og mange som desverre aldri kan dokumenteres. Men jeg skal i hvertfall ha disse personene gjemt bak øret i tilfelle jeg skulle komme over noe relevant.

[Oddbjørn Johannessen]

Det behøver ikke bety at han ikke kom herfra. Grisebu hadde som du sier funksjon som et ladested og det var bosatt langt mer enn en husholdning her. Kirkebøkene for Nesodden begynner ikke før 1710, det må jo derfor være en god mengde av befolkningen som var født i siste halvdel av 1600-tallet som ikke er registrert sålenge de ikke finnes dokumentert i andre kilder...av og til dukker de opp, Ole Pedersen som jeg nevnte i det forrige innlegget er en slik en som jeg ramlet over...og det må jo være mange flere enn det, og mange som desverre aldri kan dokumenteres. Men jeg skal i hvertfall ha disse personene gjemt bak øret i tilfelle jeg skulle komme over noe relevant.

 

Takk for det. Jeg har en Grisebo-tråd i det gamle forumet som jeg kanskje overfører hit etter hvert.