Masmester Hans Jørgen Bartz - til Eidsvoll Verk ca. 1690. Opphav?

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg er stadig på jakt etter mulige kilder som kan kaste lys over opphavet til min ane Hans Jørgen Bartz (se bl.a. Slekten Bartz).

 

Hans Jørgen Bartz var former ved Eidsvoll verk sannsynligvis fra rundt 1690 (kanskje fra slutten av 1680-årene) til litt utpå 1700-tallet (begr. i Moss 15/12 1730). Han var først gift med Juditha Catharina Lorentzdtr. (begr. i Eidsvoll 15. jan. 1699, 30 år gml.). Deretter (11/6 1709) giftet han seg i Hovin, Ullensaker med Johanne Marie v. Hirsch(en), enke etter fenrik Hans Rasmussen Dahl og datter til oberstløytn. Gert Christopher v. Hirsch(en). Johanne Marie begravet i Moss 3/12 1734. H. J. Bartz flyttet til gården Haug i Hovin i 1709. Solgte sin gårdpart i 1718 og flyttet til Moss for å tiltre stillingen som masmester ved Moss verk.

 

Da Heinrich Schlanbusch overtok som eier av Eidsvoll Verk i 1688, tilkalte han en del tyske bergverksfolk. En av disse var antakelig Hans Jørgen Bartz. Dette er det jeg så langt vet om opphavet hans. En sannsynlig bror var den Hans Cristofer Bartz som ble begravet 30 år gammel på Eidsvoll i 1697.

 

En annen relevant tråd fra det gamle brukerforumet: 30126: Tyske arbeidere ved Eidsvoll Verk +/- 1700.

[Oddbjørn Johannessen]

Nå fant jeg Hans Jørgen Bartz i en kilde jeg ikke har studert før, nemlig ekstraskatten/skoskatten 1711 for Ullensaker. Han er da bosatt på Haug i Hovin, etter å ha inngått ekteskap nr. 2: Ullensaker 1711

 

Innledningsvis leser jeg følgende:

"Houg Hans Jørgen Bartz Former ved Edsvold werch som bærer Peruqve anslaat til 1 rdlr(?)".

Videre er "Hans Hustrue" nevnt - og 3 "Pigebørn" (Marthe, Rønnoug og Ragnild). Hva er det forresten kona bærer?

 

Bar virkelig en former/masmester parykk i 1711?

[Oddbjørn Johannessen]

For enkelhets skyld limer jeg inn - i sin helhet - innlegg 25 fra debatt nr. 30126 i det gamle forumet (se ellers siste lenke i innlegg 1 her på siden):

 

Jeg er stadig nokså overbevist om at Hans Jørgen Bartz må ha vært blant de tyske fagfolkene Schlanbusch skal ha hentet til verket etter at han overtok på Eidsvoll i 1688. Det er flere faktorer som peker i en slik retning:

1. Navnet Bartz (som åpenbart må være tysk).

 

2. Schlanbuschs bakgrunn som 'Hüttenreuter' med ansvar for smeltehytta i Clausthal. Hans Jørgen Bartz ble tilsatt som former på Eidsvoll (ble senere masmester ved Moss verk).

 

3. En overvekt av faddere med tysk-klingende navn for de av Hans Jørgen Bartz' barn som blir døpt på Eidsvoll. Ved sønnen Henriks dåp i desember 1692 tilhører faktisk alle fadderne Schlanbusch-familen: Oberbergmester Henrik Schlanbusch ('Slagenbus'), Fru Else Dorthea (Kona til H. Schlanbusch) - og døtrene Cathrine Dothea og Anna Maria. Ekstra påfallende er det kanskje at førstefadderen for Hans Jørgen Bartz' sønn Jon Ludvig (døpt 30/5 1697) var Jon Ludvig Schlanbusch!

 

Hans Jørgen Bartz og Juditha Catharina Lorentzdtr. (som døde i barselseng, 30 år gammel, på Eidsvoll i 1699) hadde disse barna (flere av dem døde som små): 1. Johan Lorentz (ant. ikke døpt på Eidsvoll), 2. Johan Fredrik (døpt Eidsvoll 1691), 3. Henrik (døpt Eidsvoll 1692), 4. Hans Jørgen (døpt Eidsvoll 1694), 5. Anne Giertrud (døpt Eidsvoll 1695), 6. Jon Ludvig (døpt Eidsvoll 1697), 7. Knud (døpt Eidsvoll 1699).

 

Siden Johan/Jon går igjen hele tre ganger, vil jeg gjette på at Hans Jørgen Bartz må ha vært sønn til en Johan Bartz. Alternativt kan en tenke seg at faren kan ha vært en Hans Bartz. En Hans Christofer Bartz ved verket ble begravet på Eidsvoll 30 år gammel i 1697. Antakelig Hans Jørgens bror.

 

Lorentz må være oppkalling etter Juditha Catharinas far. Når det gjelder Henrik og Jon Ludvig har jeg altså merket meg at førstefadderne var Henrik Schlanbusch og Jon Ludvig Schlanbusch. Åpenbart oppkalling - på grunn av slektskap? Eller på grunn av vennskap/respekt? Uansett ser forbindelsen mellom familiene Schlanbusch og Bartz ut til å ha vært såpass tett at det i seg selv indikerer en sannsynlig felles bakgrunn.

 

--------------

 

Bare for å ha nevnt det - siden spørsmålet har vært reist flere ganger (også her i Brukarforum): Jeg tror ikke på noen (nær) slektsforbindelse mellom Bartz- og Barth-familiene i Norge. Hans Jørgen Bartz må altså ha kommet til Norge litt før 1690, sannsynligvis fra Harz-området i Niedersachsen. Barth-familienes stamfar i Norge er Daniel Barth, som jf. M. T. Brünnich kom til Norge allerede i 1630 'fra Weisbach i det Sachsiske Ertzberg'. Og det ligger et stykke fra Harz (på grensen mellom nåværende Tyskland og Tsjekkia). Han ble først tilsatt som hytteskriver ved kobberhytta i Sandsvær, men etter kort tid (30/6 1630) fikk han bestalling som Schichtmester ved Sølvverket på Kongsberg - der han etter hvert arbeidet seg opp til å bli Oberbergmester.

[Kjell Alsén]

Fredrik IV innførte parykkskatten i 1711. Det var en luksusskatt på parykker og fontanger, som er en båndsløyfe på kvinnenes hodepynt.

[Oddbjørn Johannessen]

Fredrik IV innførte parykkskatten i 1711. Det var en luksusskatt på parykker og fontanger, som er en båndsløyfe på kvinnenes hodepynt.

 

Takk for innlegget. Jo, jeg var klar over at det da ble innført skatt på parykker, men jeg har tidligere ikke vært borti tilfeller av at en former/masmester bar parykk. Jeg har ellers problemer med å få helt tak på hva slags skattbart plagg det var kona hans (Johanne Marie v. Hirsch) bar. Jeg synes det står "sætt", hva nå det kan være...

[Grete Singstad]

Jeg har ellers problemer med å få helt tak på hva slags skattbart plagg det var kona hans (Johanne Marie v. Hirsch) bar. Jeg synes det står "sætt", hva nå det kan være...

Sætt er vel skriverens forkortning for håroppsett vil jeg tro. Skatten kalles også for håroppsettskatten.

[Oddbjørn Johannessen]

Det Johanne Marie v. Hirsch skattet av, må nok ha vært et såkalt "fransk sett" - dvs. hodepynt eller pynt til en drakt. Jeg er litt usikker på hva som var forskjellen mellom franske sett og fontanger.

[Oddbjørn Johannessen]

Ifølge Ordbog over det danske Sprog ser det ut til at fontanger og franske sett kan være (tilnærmet) synonyme begreper:

 

Fontange, en. [fωɳˈtaɳʃ(ə); fωn-] flt. -r ell. † -s (Holb.​MTkr.327). (fra fr. fontange, opkaldt efter Ludvig XIV.s elskerinde, hertuginden af Fontanges (1661–81); foræld.) kvindelig hovedpynt, bestaaende af en vifteformig, opstaaende kniplingsbesætning m. baandsløjfer; sæt; top. *(møer) Med latter-milde-Syn, ja med galant fontans | Med røde Rosen kind. Cit.ca.1700.(Thott4° 1525.310). (de) der bærer perüqver, fontanger eller opsatte sætter. Cit.1710.(Kbh Dipl.​VIII.136). alle vore geistlige . . prædikede imod Fruentimmerets Fontanger. Holb.​Philos.​II.2. Werl.​Holb.2205. Sal.2VIII. 401.

[Grete Singstad]

Her en annen beskrivelse tatt fra Walborg Fjeldstads avhandling "Blikk på hode og hatt", Høgskolen i Hedmark 2002:

 

"Tilsvarende mannens oppadstigende parykk, ble det moderne for kvinner med fontange. Det var en tårnliknende hodepynt, en kappe, bygget opp med bånd og sløyfer over et trådskjelett av messingtråd. Det var en kappe kantet med stivede kniplinger som sto rett opp. Det hele ble knyttet under haken eller sammen i nakken. Dette ga høyde til skikkelsen. På samme vis som hennin, skulle fontangen gi skikkelsen en langstrakt form

Fontangen har fått navn etter en av Ludvig 14’s. elskerinner, Madame de Fontange, som på en jakttur med kongen, snurret håret sitt opp med det dekorerte strømpebåndet."

Legger også ved en lenke som viser bilde.

[Oddbjørn Johannessen]

Her en annen beskrivelse tatt fra Walborg Fjeldstads avhandling "Blikk på hode og hatt", Høgskolen i Hedmark 2002:

 

"Tilsvarende mannens oppadstigende parykk, ble det moderne for kvinner med fontange. Det var en tårnliknende hodepynt, en kappe, bygget opp med bånd og sløyfer over et trådskjelett av messingtråd. Det var en kappe kantet med stivede kniplinger som sto rett opp. Det hele ble knyttet under haken eller sammen i nakken. Dette ga høyde til skikkelsen. På samme vis som hennin, skulle fontangen gi skikkelsen en langstrakt form

Fontangen har fått navn etter en av Ludvig 14’s. elskerinner, Madame de Fontange, som på en jakttur med kongen, snurret håret sitt opp med det dekorerte strømpebåndet."

Legger også ved en lenke som viser bilde.

 

Takk skal du ha. Staselig! Men neppe særlig praktisk...

[Oddbjørn Johannessen]

For ordens skyld: Når det gjelder hvilke menn som brukte parykk ca. 1700, er det nå en egen tråd her: Parykk

 

Tilbake til ekstraskatten for Ullensaker 1711 (dvs. lenken i innlegg 2):

Her er et forsøk på gjengivelse av hele innførselen, med unntak av noen pengebeløp knyttet til de tre tjenestepikene, som jeg gjerne vil ha hjelp til å få tolket (selve tallene er i og for seg greie):

 

Houg Hans Jørgen Bartz former ved

Edsvold werch, som bærer Peruqve

Anslaat til...........................1 rdr

Hans Hustrue søm bærer Sætt,..........1 rdr

3de pige børn, som iche bruger nogen top:

1 tp: Marthe, som Niuder til -

1 tp: Rönnoug som Nÿder -

1 tp: Ragnild Amundsdaatter

som Niuder til -

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar med en lenke her til en mulig relevant tråd (med henvisning til flere andre tråder) i det gamle Brukarforum:

77182: Tyske bergverksfolk fra Harz til Norge 1635 og senere

[Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til ekstraskatten for Ullensaker 1711 (dvs. lenken i innlegg 2):

Her er et forsøk på gjengivelse av hele innførselen, med unntak av noen pengebeløp knyttet til de tre tjenestepikene, som jeg gjerne vil ha hjelp til å få tolket (selve tallene er i og for seg greie):

 

Houg Hans Jørgen Bartz former ved

Edsvold werch, som bærer Peruqve

Anslaat til...........................1 rdr

Hans Hustrue søm bærer Sætt,..........1 rdr

3de pige børn, som iche bruger nogen top:

1 tp: Marthe, som Niuder til -

1 tp: Rönnoug som Nÿder -

1 tp: Ragnild Amundsdaatter

som Niuder til -

 

Bare en liten tilleggskommentar her: Jeg er blitt gjort oppmerksom på at de "3de pige børn, som iche bruger nogen top" ikke nødvendigvis er identiske med de tre navngitte tjenestepikene som følger etter. Det er hanskje heller her snakk om tre døtre, og siden de "iche bruger nogen top", er heller ikke noe skattebeløp oppført.