Christiania. De elendiges hovedstad

[Grete Singstad]

Aftenposten hadde i går en interessant artikkel om de elendige forholdene mange levde under i Christiania på 1800-tallet. Artikkelen kan leses her: Aftenposten

[Inger Eik]

Ja, det var interessant lesning. Jeg fikk lest hele mens jeg satt på venteværelset hos tannlegen i går...

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det var en veldig interessant artikkel, og kanskje særlig for de av oss som har aner som bodde i Kristiania på denne tiden.

 

Men når det i artikkelen står: "Ikke bare fattighjelpsmottagerne, men hele arbeiderklassen og husmannsklassen var fattig", er vel det en sannhet med modifikasjoner.

 

En oldefar av meg flyttet til Kra. fra Gausdal senest omkring 1885. Han kom fra ekstremt små forhold på en husmannsplass, der faren døde forholdsvis ung, men hvor alle søsknene utrolig nok levde opp. 3 emigrerte til Amerika, 2 reiste til Kra, og 4 ble igjen i Gausdal eller nærmeste omegn. Allerede i Gausdal står min oldefar som skomakersvenn, og dette var et yrke han holdt fast på, i Kra. var han tilskjærer på fabrikk. Til å begynne med flyttet han og familien mye rundt, alltid på Sagene, men slo seg så til ro på en adresse i Kristiansandsgata. Denne eiendommen kom han etter hvert til å eie, et ettetasjes trehus med vann i gården. Tatt i betraktning hans bakgrunn, var nok hans livshistorie et steg oppover. Hans kone var av bondeslekt, men deklassert, da foreldrene hennes av pantebøkene sees å måtte selge gården de eide i Lunner på Hadeland etter årevis med økonomiske problemer. De flyttet til Sagene sammen med datteren senest omkring 1885. I 1891 står faren oppført som knivsmed med delvis støtte fra Hadeland fattigvesen.

 

Et annet oldeforeldrepar kom i 1890-årene inn til Grønlands-området fra Drammen. Begge hadde arbeiderklassebakgrunn fra Drammen. De flyttet veldig mye rundt, nærmest hvert år eller oftere, og bodde på ulike adresser på Grønland, Kampen og Gamle Oslo. Oldefar hadde mange yrker, i Drammen var han bordarbeider, i Kra. elektriker og rørlegger. I 1907 emigrerte han til USA for "bedre fortjeneste", men ser ut til å ha blitt borte der innen et års tid. Oldemor satt igjen i Norge med 9 barn, den eldste 18 år og den yngste 1 - alle ble innmeldt i avholdslosjen, sikkert klokt, den tiden og den kanten av byen tatt i betraktning. De fleste av barna emigrerte til USA, det gjorde også oldemor i 1925. Alle klarte seg fint.

 

Jeg har gått såvidt grundig inn på et par arbeiderklassefamilier her for å vise at det nok ikke bare var elendighet i denne tiden, selv om det nok ganske sikkert ikke alltid var like lett å få endene til å møtes, kanskje særlig for den siste av disse to familiene. De er ikke nevnt som fattigunderstøttet i 1900 eller 1910.

 

Det som kanskje utgjorde forskjellen på et liv med hodet over vannet eller elendighet, var nok om en eller begge av foreldrne ble rammet av sykdom eller død, eller om det var rusproblemer. I så fall kunne det nok fort bli slike hjerteskjærende forhold som er beskrevet i artikkelen.

[Oddbjørn Johannessen]

Definitivt interessant!

En av brødrene til min oldefar (og de fleste av barna hans) flyttet til Kristiania fra Næs jernverk i Holt midt i 1890-årene. Han var da pensjonert hammersmed. Det var nedgangstider på jernverket, og mange av neste generasjon måtte finne seg nytt arbeid - stort sett i den nye industrien. De bosatte seg i Grünerløkka-området. Adresser familien kan knyttes til, er Thv. Meyers gate 33B, Thv. Meyers gate 18 (Sannergården), Steenstrupsgt. 5 m.fl.

 

Er det noe av dere som er mer lokalkjente i hovedstaden enn det jeg er, som kan si noe om status (sosialt, materielt osv.) for disse adressene?

[Svein Arnolf Bjørndal]

De bosatte seg i Grünerløkka-området. Adresser familien kan knyttes til, er Thv. Meyers gate 33B, Thv. Meyers gate 18 (Sannergården), Steenstrupsgt. 5 m.fl.

 

Er det noe av dere som er mer lokalkjente i hovedstaden enn det jeg er, som kan si noe om status (sosialt, materielt osv.) for disse adressene?

 

Grünerløkka var helt klart et arbeiderstrøk på denne tiden, men mitt inntrykk (men jeg kan ta feil)er at det var noe bedre der enn f. eks. på Grønland, Vaterland osv., som lå/ligger lenger øst.

 

Man kan jo også ta for seg de enkelte gatene i folketellingene og se på både husleie, yrker/sosial status, hvor mange som bodde på hver adresse osv. Dess høyere husleie det var, dess bedre var vel boforholdene, må vi vel anta.

[Niels Hegge]

Min Bestemor vokste opp på Grünerløkka folketelling 1900 Anders Gustav Larsson. Både det hun har fortalt og hva beboerne i denne gården viser er att det var mye blandet, ikke direkte de fattigste arbeiderne. Oldefar hadde hest og vogn, kjøre selv rundt til de gårdene hans arbeidere bygget rundt om i Oslo og tjente ganske bra.

[kmg]

I hovedsak var det leiegårder på Grünerløkka og leilighetene var vanligvis 1 eller 2-roms. Th.Meyers gate 33b ble oppført så sent som i 1891, de fleste gårdene på Grünerløkka er noe eldre. Så om leilighetene var små, var nok standarden bedre enn mange andre steder på "østkanten".

[Rigmor Waler]

Jeg fikk tilsendt artikkelen av min sønn igår og syns det var spennende lesning.

Jeg ble født på Grünerløkka i 1951 og de første årene bodde vi i Hesselberggt. 6.

Det var også da et arbeiderstrøk. I bakgården var det hestestall og i de fleste av bygårdene var det utedo, eller do i oppgangen mellom etasjene.

Leiligheten vår besto av 1 rom og kjøkken og en knøttliten entre. I springen fantes bare kaldt vann.

Der bodde min far mor og to brødre, så trangt var det fra før av da jeg meldte min ankomst. Men oppfinnsomheten skortet det visst ikke på. Jeg fikk min første seng i den nederste kommodeskuffen.

Da skuffen ble for liten for meg, ble de to lenestolene vi hadde skjøvet mot hverandre til en seng.

I gata vår var det 3 som eide bil, så det var ikke store sjansen for å bli påkjørt, for gata var vår lekeplass.

 

Det er godt at tiden går framover og visse ting forandres :rolleyes:

Idag er det "trendy" å bo på Grünerløkka.

 

*Smil* fra Rigmor

[kmg]

Steenstrups gate 5 var tidligere Helgesens Gade 5B, Thv. Meyers Gade 18 en del av Fosveien 1B (eiet i 1892 av Christiania Aktiebryggeri). 33B var eiet 1892 av HAH Paulsen eller "Køla-Pålsen", en kjent Christiania-figur, dette også en del av tidligere Fosveien 1B (som for det meste bestod av ubebygget tomt). Thv. Meyers Gate skriver seg fra 1864. Steenstrups Gade fra 1879.

[Hans Petter Engh]

Jeg leste også¨artikkelen som ble skrevet om Kristiania med interesse.

Det var nok vanskelig for mange og spesielt for de som ikke hadde arbeid og noen fikk kun dagarbeid.

Dette pågikk også i mange år etter 1900. Det var vanskelig å brødfø store ungeflokker og det var også mange alkoholiserte familier.

De som hadde arbeid led nok ikke nød i den forstand men det var ikke mye overflod heller.

 

At familier flyttet mye hang nok sammen med at dersom du flyttet innen en viss dato sparte du en del bokostnader?

Husleien i leiegårdene var regulert av myndightene slik at gårdeieren ikke selv kunne ta det han ville ha.

 

Selv ble jeg døpt i Vaterland Kirke i 1947 og min mor gikk på Vaterland barneskole.

Jeg ble født i Heimdalsgaten 17 i gården til min bestefar og vi hadde 1 soverom og stue på den ene delen og felles gang med et pensjonert politiektepar Skjørberg(Kaldt armer og bein på Grønland Polististasjon) hvor vi måtte krysse gangen til vårt kjøkken

I bakgården var det utedo.

 

Vi hadde radio og min søster og jeg lå i stålsenger.

Vi var vel heldige som på en måte ikke manglet det nødvendigste i oppveksten.

Vi fikk leke fritt ute med andre barn.

 

Over gaten lå interneringen(avlusningsanstalten) og i strøket vi bodde vanket mange lassaroner(alkoholiserte og bostedsløse personer). Vi fikk se de som var nederst på rangstigen dersom vi kan kalle det for det.

 

Flesteparten av oss som vokste opp i de østlige bydeler flyttet senere inn i drabantbyene som ble bygget og vi flyttet til Lilleberg Borettslag(OBOS) ved Valle Hovin i 1953.

Vi fikk hele 62 kvm. å boltre oss på fem personer og bad. Jeg forstår nok i ettertid at min mor valgte å ta en abbort i ca. 1958.

 

Alle mine oldeforeldre kom til Oslo med sine foreldre eller ble født der og jeg vil komme inn på det i et senere innlegg.

[Oddbjørn Johannessen]

Steenstrups gate 5 var tidligere Helgesens Gade 5B, Thv. Meyers Gade 18 en del av Fosveien 1B (eiet i 1892 av Christiania Aktiebryggeri). 33B var eiet 1892 av HAH Paulsen eller "Køla-Pålsen", en kjent Christiania-figur, dette også en del av tidligere Fosveien 1B (som for det meste bestod av ubebygget tomt). Thv. Meyers Gate skriver seg fra 1864. Steenstrups Gade fra 1879.

 

Takk for et substansielt innlegg - og også ellers er det jo mye interessant informasjon i denne tråden!

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan kanskje stille et spørsmål til her i samme slengen:

Min farfars eldste bror bodde noen år i Kristiania - nærmere bestemt 1902/03-1905/06 - der han prøvde å underholde seg og familien som mekaniker. Det gikk visstnok ikke så bra, uvisst av hvilken grunn. Også han hadde bakgrunn som smed på Næs Verk. Oldefar (hammersmed på Næs) måtte visstnok reise inn til hovedstaden og hjelpe sønnen både praktisk og økonomisk - og familien flyttet "hjem" igjen. Min grandonkel fikk etter hvert noe arbeid i den nye industrivirksomheten på Eydehavn, før han stakk til sjøs og forsvant for godt. I Kristiania-årene bodde familien i Aakerbergveien 50. Opplysningen har jeg fra ministerialboka for Kampen kirke (ei datter ble døpt der 14/12 1903).

 

Så var det spørsmålet: Er det noen som vet noe mer om adressen Aakebergveien 50? Jeg finner ikke dette gatenummeret i ft. 1900, men i 1910 ser Aakerbergveien 50a og b ut til å være en større leiegård (347 beboere).

[Oddbjørn Johannessen]

Ja, her fant jeg faktisk litt informasjon om Aakebergveien 50: Åkebergveien 50

[kmg]

Ja, her fant jeg faktisk litt informasjon om Aakebergveien 50: Åkebergveien 50

 

 

Her stod jo det vesentligste. Det var faktisk kommunens første boligkompleks for arbeidere (og altså et av de første for kommunen alt medregnet).

[Grete Singstad]

Her var det mye interessant å lese. Fint at denne tråden blir brukt til å fortelle ulike historier fra hovedstaden vår, historier som tross alt ikke ligger så langt bak i tid. Og at det påpekes at alt ikke bare var elendighet.

 

Hvis man er interessert i gamle bilder fra Oslo anbefales Oslobilder.no. Her finnes en stor samling bilder.

[Dag Aage Løkke]

Ja, her fant jeg faktisk litt informasjon om Aakebergveien 50: Åkebergveien 50

 

Jeg husker godt dette huset - Åkebergveien 50 - fra min barndom. Mine besteforeldre bodde i Kjølberggata 13 (gata til høyre) der det var kaffebrenneri inne i gården (det luktet alltid godt). Jeg mener å huske at det var en urmaker på hjørnet av Åkebergveien 50. Mitt første armbåndsur ble kjøpt der av mine besteforeldre på 1950-tallet.

[kmg]

Jeg husker godt dette huset - Åkebergveien 50 - fra min barndom. Mine besteforeldre bodde i Kjølberggata 13 (gata til høyre) der det var kaffebrenneri inne i gården (det luktet alltid godt). Jeg mener å huske at det var en urmaker på hjørnet av Åkebergveien 50. Mitt første armbåndsur ble kjøpt der av mine besteforeldre på 1950-tallet.

 

 

Og krysset du Kjølberggt. fra nr. 50 kom du til Jarlen kino.

[Dag Aage Løkke]

Her var det mye interessant å lese. Fint at denne tråden blir brukt til å fortelle ulike historier fra hovedstaden vår, historier som tross alt ikke ligger så langt bak i tid. Og at det påpekes at alt ikke bare var elendighet.

 

Hvis man er interessert i gamle bilder fra Oslo anbefales Oslobilder.no. Her finnes en stor samling bilder.

 

Det er sant, Grete, det var ikke bare elendighet. Men trange kår var det nok for veldig, veldig mange. Mine besteforeldre bodde i Kjølberggata 13 (i fjerde etasje uten heis)i hele seksti år. Nå er det nøyaktig hundre år siden de flyttet inn der. De hadde bare to rom og kjøkken (ikke bad). De hadde felles WC med naboen ute på gangen, oppe i trappa, men det var sikkert bare de siste par tiårene. De startet vel med gammeldags utedo nede i gården. Og de var fem mennesker (tre barn) i den lille leiligheten i mange av disse årene. En nabofamilie hadde mange flere barn, så i en periode lånte mine besteforeldre bort ett av de to rommene til naboen. Da sov minstemann på kjøkkenbenken, og en annen av guttene ute i entréen.

 

Til Geir: Ja, Jarlen kino var jeg på mange ganger!

[kmg]

Her var det mye interessant å lese. Fint at denne tråden blir brukt til å fortelle ulike historier fra hovedstaden vår, historier som tross alt ikke ligger så langt bak i tid. Og at det påpekes at alt ikke bare var elendighet.

 

Hvis man er interessert i gamle bilder fra Oslo anbefales Oslobilder.no. Her finnes en stor samling bilder.

 

 

En del titler er misvisende ved søk (har sendt en god del rettelser), "Buss i Skovveien" f.eks. befinner seg slett ikke i Skovveien, men man har rettet i underteksten til fotoet (men litt upresist så den KAN misforstås). Og jeg har bare sett på en mindre del av bildene. Men for egen del er disse feilene mer irriterende enn ødeleggende, tiltaket er utmerket.

[Hans Petter Engh]

Å gå på Kino var det store for oss før TV kom.

For oss på østkanten ble det mye Jarlen, Ringen og Sinsen kinoer.

I byen var det mest Sentrum og Eldorado som lokket med spennende gangsterfilmer som for eksempel Eddie Constantin

 

Jeg glemmer aldri nyttårsaften i 1963. Jeg skulle på jarlen Kino med noen kammerater.

Kontrolløren nektet meg adgang og jeg kunne ikke bevise at jeg var fyllt 16 år. Det fylte jeg først i mars. Kontrolløren var den rødlige grinete mannen som også var kontrollør på Ringen kino.

 

De andre gutta var eldre enn meg så jeg måtte tusle med halen mellom bena hjem til Valle Hovin.

[Dag Aage Løkke]

En del titler er misvisende ved søk (har sendt en god del rettelser), "Buss i Skovveien" f.eks. befinner seg slett ikke i Skovveien, men man har rettet i underteksten til fotoet (men litt upresist så den KAN misforstås). Og jeg har bare sett på en mindre del av bildene. Men for egen del er disse feilene mer irriterende enn ødeleggende, tiltaket er utmerket.

 

Jeg har også sendt tilbakemeldinger på flere av disse bildene, og det oppfordrer jeg også andre til å gjøre når dere oppdager feil - eller om dere har viktige opplysninger om bildene. Det er et eget felt for tilbakemelding rett over bildet. Jeg tror at de som steller med dette, setter pris på slike tilbakemeldinger.

[Dag Aage Løkke]

Her var det mye interessant å lese. Fint at denne tråden blir brukt til å fortelle ulike historier fra hovedstaden vår, historier som tross alt ikke ligger så langt bak i tid. Og at det påpekes at alt ikke bare var elendighet.

 

Hvis man er interessert i gamle bilder fra Oslo anbefales Oslobilder.no. Her finnes en stor samling bilder.

 

Her kan man også finne mange flotte bilder - og ikke bare fra Oslo:

 

http://www.nb.no/gallerinor/e_sok.php

[Helge Warberg]

Østkanten i Oslo i 1950 var ikke bare trist og grå med utedo og kaldt vann på kjøkkenet. Selv er jeg født i 1946 og mine foreldre bodde da i "Engelsborg " bygget i 1941. Dette var en meget moderne bygård med alle fasiliteter. Dog fikk vi ikke kjøleskap før i 1951. Vi hadde "Ola Narr " som lekeplass og spennende utflukter til det "primitive " og uutforskede Rodeløkken. En kamerat fra Sofienberg skole bodde i den nederste tregården mot Sofienberg skole. Familien bodde i 3 .etasje i bakgården på denne falleferdige bygningen. Han fortalte meg at familien gledet seg til julen 1953 , for da skulle de kjøpe elektrisk lys til juletreet. Der hvor de bodde hadde de ikke elektrisitet i loftsetasjen.

Dette viser bare hvor fattigslig og lite utviklet deler av gamle Oslo var i begynnelsen av 1950 årene, men vi vokste opp de fleste av oss uten skade på sjel eller legeme.

[Leif Salicath]

Jeg jobbet i bank på Galgeberg fra 1959 og utover noen år og som yngstemann i begynnelsen hadde jeg bl.a. jobben med å gå rundt med posten fra banken, dvs. husleiebøker og annet til Vålerenga, Etterstad, Kampen - ja helt til Enerhaugen. Det dreide seg om mere enn 1000 husstander. Fremdeles husker jeg hvor primitivt det var hos mange, med utedo i gården osv. - så sent som på 1960-tallet.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg tillater meg en liten digresjon, siden forholdene også mange andre steder enn i hovedstaden var svært primitive for bare godt og vel 50 år siden. Mine barn har problemer med å tro meg når jeg forteller at jeg fram til jeg var rundt 6 år (vi snakker da om perioden 1955-1961) bodde med far, mor og søster på drøyt 40 m2 (kjøkken, stue, 1 soverom + en liten kjeller under kjøkkenet med adgang via kjellerlem i gulvet). Vi hadde strøm, men ikke innlagt vann. Om vinteren måtte min far, før han gikk på jobb, først stolpe seg fram til brønnen, ofte hugge hull i isen - for så å fylle to pøser med vann som mor kunne bruke til klesvask, matlaging osv. Selv syklet han så til fabrikken der han jobbet, 3-4 km unna. Og selvsagt hadde vi bare utedo (30-40 meter fra huset). Vaskemaskin fikk vi i 1960. Før det brukte mor sinkbalje og vaskebrett. Kjøleskap fikk vi først midt på 60-tallet.