Hvilke menn brukte parykk ca. 1700?

[Oddbjørn Johannessen]

Et spørsmål litt utenfor det genealogiske: Er det noen her i forumet som har nærmere kunnskap om hvilke menn som brukte parykk rundt år 1700? Årsaken til at jeg spør, er at jeg nylig oppdaget at en av mine forfedre betalte 1 rdl. i skatt for å bære parykk i 1711 - og han befant seg ikke innenfor de sosialgruppene jeg til nå har forbundet med parykk-bruk. Han var former/masmester på Eidsvoll verk.

[Oddbjørn Johannessen]

Se ellers innleggene 2 og 4-8 i denne tråden:

 

Bartz

[Arne Solås]

Her er forordningen gjengitt. Det kan jo se ut som om at også tjenestefolk måtte betale:

 

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/1711_parykkskatten_for_veoey.htm

[kmg]

Et spørsmål litt utenfor det genealogiske: Er det noen her i forumet som har nærmere kunnskap om hvilke menn som brukte parykk rundt år 1700? Årsaken til at jeg spør, er at jeg nylig oppdaget at en av mine forfedre betalte 1 rdl. i skatt for å bære parykk i 1711 - og han befant seg ikke innenfor de sosialgruppene jeg til nå har forbundet med parykk-bruk. Han var former/masmester på Eidsvoll verk.

 

Absolutt innenfor etter min oppfatning. Jeg har ikke laget noen statistikk for Christiania, men selv om flertallet var kjøpmann og "oppover", fantes det også "Stoelmager" og "Skredder" blandt de som betalte parykkskatt (2 rdl. i nevnte eksempler). Kan sikkert finne mer spennende eksempler, men bekrefter i alle fall at skatten nådde et noe bredere lag enn man først skulle tro.

[Oddbjørn Johannessen]

Her er forordningen gjengitt. Det kan jo se ut som om at også tjenestefolk måtte betale:

 

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/1711_parykkskatten_for_veoey.htm

 

Takk for lenken. Når det gjelder min ane (Hans Jørgen Bartz), så hadde han - i tillegg til å være former ved Eidsvoll Verk - i 1709 giftet seg til gården Haug i Hovin, så han tilhørte ikke noen tjenerskapsgruppe. I "skoskatten" 1711 står han altså oppført med 1 rdl. i skatt (laveste sats) for å bære parykk, mens kona (Johanne Marie v. Hirsch) skatter samme beløp for å bære "sett". Ellers er tre tjenestepiker oppført.

[Oddbjørn Johannessen]

Absolutt innenfor etter min oppfatning. Jeg har ikke laget noen statistikk for Christiania, men selv om flertallet var kjøpmann og "oppover", fantes det også "Stoelmager" og "Skredder" blandt de som betalte parykkskatt (2 rdl. i nevnte eksempler). Kan sikkert finne mer spennende eksempler, men bekrefter i alle fall at skatten nådde et noe bredere lag enn man først skulle tro.

 

Takk skal du ha. Interessante opplysninger, som gjør at jeg må revidere min oppfatning av hvilke menn som (i hvert fall i visse sammenhenger) har gått rundt med parykk på tidlig 1700-tall.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kjappet gjennom forordningen i lenken over og kunne ikke se noe om det der, men jeg har lest et sted at skallede menn av allmuen kunne få dispensasjon til å bære parykk. Mulig at jeg rett og slett har funnet det nevnt i en konkret liste fra 1711.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg kjappet gjennom forordningen i lenken over og kunne ikke se noe om det der, men jeg har lest et sted at skallede menn av allmuen kunne få dispensasjon til å bære parykk. Mulig at jeg rett og slett har funnet det nevnt i en konkret liste fra 1711.

 

Artig opplysning!

[kmg]

Ikke helt sikker på at det var restriksjoner som det var tilknyttet klær (forordning av 13.03.1683). Selv om parykker (og fontanger) var ganske nytt i Norge i 1711, var det allerede vanlig i 1711, til og med kusker, håndverkere og krambodkarer hadde parykk.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå vært i kontakt med historiker Ingeborg Fløystad, som bl.a. har skrevet det bindet av Agders Historie (2007) som omhandler perioden 1641-1723. Der skriver hun bl.a. at i 1711 var det hele 53 parykker og 35 fontanger bare i Arendal (s. 319). Men det var vel forskjell på "parykk og parykk": "Ved skiftet 1707 etter Frantz Børting på Båseland jernverk blei det registrert ni parykkar. Nokre var små, men den største var '1 brun allonge peruch med Lokker'".

 

Ellers nevner hun i en mail at også Ernst skomaker i Arendal skal ha hatt parykk i 1711, så det var nok en del flere parykk-bærere enn de som tilhørte de aller øverste samfunnslagene.

[Leif Biberg Kristensen]

Ellers nevner hun i en mail at også Ernst skomaker i Arendal skal ha hatt parykk i 1711, så det var nok en del flere parykk-bærere enn de som tilhørte de aller øverste samfunnslagene.

 

Det var forskjell på skomakere og skomakere også. Jeg har inntrykk av at de beste skomakerne, de som lagde sko til overklassen, var høyt respekterte borgere.

 

Det samme gjelder forsåvidt alle håndverkere på 1700-tallet. Da som nå var det et vidt spenn mellom de beste og de dårligste, og de beste fikk solid anerkjennelse.

[Oddbjørn Johannessen]

Det var forskjell på skomakere og skomakere også. Jeg har inntrykk av at de beste skomakerne, de som lagde sko til overklassen, var høyt respekterte borgere.

 

Det samme gjelder forsåvidt alle håndverkere på 1700-tallet. Da som nå var det et vidt spenn mellom de beste og de dårligste, og de beste fikk solid anerkjennelse.

 

Du har nok rett i dette.

Jeg ser for øvrig av lenken til innlegg 3 (fra Arne Solås) at overraskande mange i Veøy sier at de bærer parykk fordi hårveksten har sviktet. Det er vel grunn til å anta at for en del av disse er en slik grunn oppgitt i et forsøk på å bli fritatt for eller få redusert parykkskatten.

[kmg]

Ad: de høyt respekterte håndverkere i Christiania, Prams uttalelse er typisk for synet på håndverkere i Christiania; når man unntar et par dugelige snekkere og gullsmeder, ingen hever seg over middelmådigheten, men de fleste synes å være dypt under den. Dette var et punktum for flere klager gjennom 1700-tallet. Ca. 80 år tidligere, i 1723 klager stiftamtmannen over at ingen by kunne ha slettere håndverksfolk enn Christiania. Så hva "Jeg har inntrykk av at de beste skomakerne, de som lagde sko til overklassen, var høyt respekterte borgere" bygger på, skulle være interessant å vite.

[kmg]

Det var forskjell på skomakere og skomakere også. Jeg har inntrykk av at de beste skomakerne, de som lagde sko til overklassen, var høyt respekterte borgere.

 

Det samme gjelder forsåvidt alle håndverkere på 1700-tallet. Da som nå var det et vidt spenn mellom de beste og de dårligste, og de beste fikk solid anerkjennelse.

 

 

Siden det ikke kommer noen form for underbygging av denne oppfatning om den solide anerkjennelsen selv etter at innsigelser er kommet, kan vi vel betrakte dette som "tullete" inntil Kristensen skulle kunne dokumentere? (dette for å bruke hans egen språkform i andre debatter)

[Dag Aage Løkke]

Siden det ikke kommer noen form for underbygging av denne oppfatning om den solide anerkjennelsen selv etter at innsigelser er kommet, kan vi vel betrakte dette som "tullete" inntil Kristensen skulle kunne dokumentere? (dette for å bruke hans egen språkform i andre debatter)

 

Jeg ser ikke problemet med Kristensens meningsytring i innlegg 11. Det må være rom for litt høyttenkning i disse debattene også.

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg ser ikke problemet med Kristensens meningsytring i innlegg 11. Det må være rom for litt høyttenkning i disse debattene også.

 

Jeg har allerede gjort det klart at jeg ikke diskuterer med folk som ikke følger reglene på dette forumet. Innlegg nr. 14 er for øvrig et særdeles talende eksempel på hvorfor det bør være påbudt med fullt navn i visningsnavn.

 

Jeg har ikke funnet fram noe konkret eksempel, men etter å ha skrevet av noen kirkebøker fra Grenlandsområdet på 1700-tallet, blant annet over 20000 barnedåper, har jeg da sett mange Seigneurer, Madammer og jomfruer i fadderkretsen til håndverkere. Og det går faktisk begge veier.

[kmg]

Dag Aage, ja, naturligvis, når det går fram at det er høyttenking.

 

Men når ble madammer, seigneurer og jomfruer overklassen - er dette de som det i omtalte innlegg ble laget sko for? Og om Kristensen ikke "diskuterer" (om det er den rette betegnelsen) med folk han mener ikke følger reglene på dette forumet, blir jeg neppe søvnløs av den grunn. Hadde han i en annen tråd med et snev av respekt for andres synspunkt (feil eller ikke) pakket sine synspunkter inn i noe som kan ligne på høflighet, hadde jeg sannsynligvis fulgt hans råd.