Vintersport - Skiidrett, også bruk av ski i historisk sammenheng

[Kristin S. Aasen]

Takk, Reidar for ditt svar/innlegg i nr. 181. Jeg har nylig kommet over det du skrev og følgende innlegg etterpå av andre. Jeg tror ikke jeg fikk svar på Ullevålseter frem til nå. Det har jo gått to år etter min debatt i det gamle forumet.

Men jeg kan fortelle at jeg har funnet ut mer i ettertid. At noen av de skiløperne, f.eks. Holmen jeg spurte om i min debatt i det gamle brukerforumet, hadde felles slekt med min oldefar. Da var det naturlig for min oldefar å følge med, tenker jeg. Jeg vet at det var god kontakt med de forskjellige slektsgreinene i min oldefars store familie/slekt den gangen. Ser det i notater jeg har fått kopi av. Og bilder. Så har det blitt mange etterhvert, så da mister man kontakten.

[Tore S. Falch]

Jeg har sett litt på medaljefordelingen i de seneste olympiske vinterleker, i Vancouver 2010.

 

I medaljeoversikten kom Norge på en fjerdeplass med ni gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer. Hvis vi skiller ut de trønderske medaljevinnerne, ser vi at Trøndelag stakk av med fire individuelle gull-, to individuelle sølv-, og to individuelle bronsemedaljer. I tillegg kommer trønderske andeler i lag-/stafettmedaljer, så hvis vi ser litt stort på det, satt Trøndelag igjen med 5 gull (4 + 1/2 + 1/4 + 1/4), 2 2/4 sølv og 2 1/4 bronse.

 

Det ville ha gitt Trøndelag en sjetteplass på medaljestatistikken, bak Sveits og foran Kina og Sverige (- og før andre vintersportsnasjoner som Østerrike, Russland og Frankrike - og det øvrige Norge!).

 

(Hvis vi regner Tora Bergers gull som trøndersk (- hun bor i Meråker), rykker Trøndelag opp på en femteplass.)

 

Vi ser det samme i andre idretter; det er en overvekt av trøndere blant nordmennene som klatrer opp på seierspallene rundt omkring på diverse idrettsarenaer.

 

Hva er det med disse trønderne?

 

Jeg hørte et foredrag om DNA og slektsforskning for noen år siden, og der ble det sagt at trønderne skiller seg genetisk fra den øvrige norske befolkning. Hvis dette stemmer, kan det være at de har et eget konkurranse-gen? Eller kanskje har de en spesielt stor lungekapasitet eller spesielle muskelfibre? (Skal man dømme ut fra enkelte av de trønderske medaljevinnerne, er ydmykhet og beskjedenhet ikke blant de trønderske særegenhetene.)

 

Eller skyldes det bare noe så prosaisk som været med stabile og gode snørforhold om vinteren?

 

De trønderske særegenhetene er ikke av ny dato. Dette diktet med den kjente siste linjen ble skrevet av Johan Herman Wessel allerede på 1700-tallet:

 

Engang en høist forvoven Jyde

med Hagel på en Trønder vilde skyde,

men fik hans pande ei i sønder

nei, der skal Kugle til en Trønder.

 

 

Vi står nå foran ski-VM i Val di Fiemme. Vi kan vel regne med en god trøndersk medaljehøst der, også...

[Carsten Schanche]

Jeg er trønder, men det eneste jeg har er idrettsmerket, svømmeknappen og giktplager :(

[Tore S. Falch]

Jeg er trønder, men det eneste jeg har er idrettsmerket, svømmeknappen og giktplager :(

 

Gratulerer...!

Dessuten fremstår du som en svært så ydmyk og beskjeden mann, så du er nok ingen typisk trønder, nei.

 

Selv har jeg ikke ett eneste trønder-gen. Så begrenser da også mine idrettslige aktiviteter seg til å hoppe over sportssidene i Aftenposten...

[Tore S. Falch]

Vi står nå foran ski-VM i Val di Fiemme. Vi kan vel regne med en god trøndersk medaljehøst der, også...

 

Alle har fått med seg at mesterskapet er avsluttet med god norsk medaljehøst: 8 gull - 5 sølv - 6 bronse.

 

Av disse medaljene har trøndere i de individuelle grenene stått for 5 gull- og 2 sølvmedaljer, mens rest-Norge i de samme grenene tok 1 gull-, 2 sølv- og alle 6 bronsemedaljene.

 

I lagøvelsene/stafettene fikk trøndere 3/8 av de to norske stafettgullene og 2/4 av det norske sølvet i kombinert lag, mens rest-Norges andel var 5/8 gull og 2/4 sølv.

 

Dette plasserer Trøndelag som en overlegen vinner av medaljekampen, mens rest-Norge kommer på en femteplass (bak USA, foran Sverige).

 

Hvis vi legger til at kombinertlaget trener sammen i Trondheim, at Therese Johaug (1 gull, 1 sølv 1 bronse) er født og oppvokst en lett joggeturs avstand fra Sør-Trøndelags grense og at den svenske sølvmedaljevinneren Ida Ingemarsdotter (1 individuelt sølv, 1 lagsprintsølv og 1 stafettsølv) kommer fra Sveg i Herjedalen i Jemtland, også kalt Øst-Trøndelag, ja, så blir bildet enda mer flatterende for trønderne.

 

Så jeg spør igjen:

 

Hva er det med disse trønderne?

[Tore S. Falch]

Idag kom nyheten om at Eero Mäntyranta er død, og enda et klangfullt navn fra min barndom er borte - http://www.dagbladet.no/2013/12/30/sport/langrenn/ski/31052653/ .

 

Og apropos navn: I det vestlige Finland har man blant bøndene hatt mye av den samme navneskikken som vi her i Norge; man ble kalt ved et fornavn, et patronym - og et gårdsnavn. Mäntyranta er nettopp et slikt gårdsnavn: Mänty betyr furu, og ranta er et låneord fra svensk strand, men ettersom man på finsk ikke har opphopninger av konsonanter, forsvant de to første bokstavene i det svenske ordet da det ble importert til finsk.

 

De vanligste tradisjonelle finske fornavnene er finske former av bibelske navn. Eero, derimot, er en finsk form av det nordiske navnet Erik.

 

En norsk "oversettelse" av den finske skilegendens navn ville derfor ha vært Erik Furustrand.

[Reidar Oddløkken]

Idag kom nyheten om at Eero Mäntyranta er død, og enda et klangfullt navn fra min barndom er borte - http://www.dagbladet...n/ski/31052653/ .

 

 

En norsk "oversettelse" av den finske skilegendens navn ville derfor ha vært Erik Furustrand.

 

Har også sett dette på nyhetene i dag, og dette var en vanskelig motstander som regel på åpningsdistansene i store mesterskap.

Morsomt å få en oversettelse og forklaring på navnebetydningen av Thore, så tusen takk for det :)

Endret Desember 30, 2013 av Reidar Oddløkken

[Tore S. Falch]

Her er to interessante artikler om Eero Mäntyranta og hans muterte arvestoffer som ga ham og mange av hans slektninger en naturlig dopingeffekt - They were gifted with what Lance Armstrong and co. achieved through Technology.

 

(- At både Mäntyranta og altfor mange av hans landsmenn i senere skiløpergenerasjoner også har benyttet seg av den mer "unaturlige" dopingen, er dessverre også en del av skihistorien.)

 

http://www.dagbladet.no/2014/01/03/sport/langrenn/doping/eero_mntyranta/31082178/

 

http://www.sportsscientists.com/2013/12/eero-mantyranta-finlands-champion-1937-2013-obituary/

[Reidar Oddløkken]

Virker som det er en vanskelig materie denne idretts-medisinen, og bak suksessene og medaljene er det sannsynligvis vanskelig å vite

hva som skjuler seg?

Derfor syns jeg navneforklaringene du hadde Thore var like interessante, med at Mäntyranta betydde Furustrand, og dette ga litt inspirasjon til

å prøve å forstå betydningen av andre finske navn, som f. eks. Koivuranta, som ser ut som betyr Bjørkestrand eller noe slikt?

[Tore S. Falch]

... og dette ga litt inspirasjon til å prøve å forstå betydningen av andre finske navn, som f. eks. Koivuranta, som ser ut som betyr Bjørkestrand eller noe slikt?

 

Ja, det er riktig oversettelse.

 

Her er noen andre finske vinteridrettsnavn med forsøk på norske oversettelser:

 

Jauhojärvi = Melsjøen

Kattilakoski = Kjelefossen/-stryket

Isometsä = Storskog

Kirvesniemi = Økseneset/-odden

Mieto = Mild (- kanskje et soldatnavn?)

Riihivuori = Låvefjellet

Takalo = den bakre/seneste (- dårlig navn på en langrennsløper!)

Etelälahti = Sørbukten

Hautamäki = Gravbakken

 

Listen kan sikkert forlenges - og korrigeres!

 

Forøvrig uttales finske ord og navn ALLTID med trykk på første stavelse. Det skurret derfor stygt når Arne Scheie snakket om de finske skihopperne LaRINto og KanTEE - riktig uttale er LArinto og KANtee (- de to e'ene betyr ikke at man skal legge trykk på dem - de viser bare at vokalen er lang).

 

Men om to dager kommenterer Arne Scheie sitt siste hopprenn i Bischofshofen, så da går vel også han over i vinteridrettshistorien..

[Reidar Oddløkken]

Ja, det er riktig oversettelse.

 

Her er noen andre finske vinteridrettsnavn med forsøk på norske oversettelser:

 

Jauhojärvi = Melsjøen

Kattilakoski = Kjelefossen/-stryket

Isometsä = Storskog

Kirvesniemi = Økseneset/-odden

Mieto = Mild (- kanskje et soldatnavn?)

Riihivuori = Låvefjellet

Takalo = den bakre/seneste (- dårlig navn på en langrennsløper!)

Etelälahti = Sørbukten

Hautamäki = Gravbakken

 

Listen kan sikkert forlenges - og korrigeres!

 

Forøvrig uttales finske ord og navn ALLTID med trykk på første stavelse. Det skurret derfor stygt når Arne Scheie snakket om de finske skihopperne LaRINto og KanTEE - riktig uttale er LArinto og KANtee (- de to e'ene betyr ikke at man skal legge trykk på dem - de viser bare at vokalen er lang).

 

Men om to dager kommenterer Arne Scheie sitt siste hopprenn i Bischofshofen, så da går vel også han over i vinteridrettshistorien..

 

Veldig morsom dette Thore, å leke med oversettelser av slike utenlandske ( og ved første øyekast vanskelige) navn, men som en

nå lærer her, så har de sin veldig jordnære forklaring. Og du nevner Bischofshofen, som kanskje blir noe sånt som Biskopsgården, eller noe sånt?

 

En Kristiansund-mann (skal ikke nevne navn) har vel nylig fått en ny jobb i den walisiske byen Cardiff (Beklager at jeg sporer av skitemaet et øyeblikk), men skal spore innpå igjen, og i radioen i dag så hørte jeg at vi i Norge sier Card-iff, mens det på lokalt walisisk heter Carrrdiff (vet ikke om R-ene ble riktig nå? Så det er nok litt å lære :)

[Tore S. Falch]

... i radioen i dag så hørte jeg at vi i Norge sier Card-iff, mens det på lokalt walisisk heter Carrrdiff (vet ikke om R-ene ble riktig nå? Så det er nok litt å lære :)

 

Vel, på walisisk heter byen Caerdydd - uttalen skal være noe i nærheten av [ka-ir-diið] med trykk på siste stavelse - men blant engelskspråklige walisere er nok uttalen slik du gjengir, med tydelig uttalt R-lyd.

[Odd Annar Tangen]

Husker en gang på midten av 60-tallet det var skikonkurranse på Stjørdal og vinneren ble Harald Grønningen.

 

Førstepremien var et stort lintøyskap.

 

Hvordan han skulle få premien hjem tenkte jeg ikke på, men Harald Grønningen var vårt store forbilde da.

 

V.h.

Odd Annar

[Tore S. Falch]

Husker en gang på midten av 60-tallet det var skikonkurranse på Stjørdal og vinneren ble Harald Grønningen.

Førstepremien var et stort lintøyskap.

 

 

Ja, tidene forandrer seg.

 

Som tilskuer til en langrennsøvelse på Birkebeiner-stadion under Lillehammer-OL i 1994 kom jeg i snakk med nettopp Harald Grønningen og Tormod Knutsen (OL-sølv i kombinert i Squaw Valley i 1960, OL-gull i Innsbruck i 1964).

 

Med lure smil fortalte de om da de som aktive skiløpere selvfølgelig selv smurte skiene sine før rennene - og puttet blå smurning i den grønne boksen, rød smurning i den fiolette boksen o.s.v. for å forvirre svenske og finske "spioner" som ville finne ut hva deres norske konkurrenter brukte under skiene.

[Aud Kalland Sterten]

Det har kanskje vært lenket til denne artikkelen og slektstavla i Adressa.no i et tidigere innlegg, men jeg henter den frem igjen. http://www.adressa.n...icle1732108.ece

 

Ove Aunli og Harald Grønningen er også i slekt, Harald er syvmenning med Oves far, Odd Aunli. Felles stamfar til de to er Angrim Engelsen Meslo f. ca. 1700 i Rennebu. Han var gift med Mali Toresdatter Ner Hol f. ca 1705.

 

Slektskapet er funnet ved søk i basen Hemneslekt.net. Noe av dette går jeg god for, linja fra Angrim og Mali til Lensvik er også min.

http://www.hemneslekt.net/relationship.php?altprimarypersonID=&savedpersonID=I17819&secondpersonID=&maxrels=3&disallowspouses=1&generations=11&tree=Hemne&primarypersonID=I3306

Endret Januar 5, 2014 av Aud Kalland Sterten

[Helge Bjerkevoll]

Ja det vart skrevet et nytt kapittel i norsk skihistorie i dag. 7 OL-gull i skiskyting er tre mer en hva Gross, Fisher og Tikhonov har klart før?

Og er det andre nordmenn enn Bjørndalen som har vunnet gull i 5 olympiske leker etter hverandre?

 

 

[Tore S. Falch]

Ja det vart skrevet et nytt kapittel i norsk skihistorie i dag. 7 OL-gull i skiskyting er tre mer en hva Gross, Fisher og Tikhonov har klart før?

Og er det andre nordmenn enn Bjørndalen som har vunnet gull i 5 olympiske leker etter hverandre?

 

Ja, Bjørndalen er en av de store olympierne, men han har tatt gull i "bare" fire olympiske leker - i 1998, 2002, 2010 og nå altså i 2014. Hverken Bjørndalen eller noen av de andre norske skiskytterne tok noe gull i Torino i 2006.

Endret Februar 10, 2014 av Tore S. Falch - Oslo

[Tore S. Falch]

Alle med interesse for norsk skihoppings vekst og fall (- unnskyld ordvalget!) bør lese årsskriftet 2014 for Maridalens Venner. Heftet bærer titelen "Klart? I farta..." med undertitelen "Skibakker og skihopping i Maridalen og i verden", og det kan lastes ned herfra.

 

Forfatteren Stein Erik Kirkebøen tar for seg historien helt fra Olaf Ryes "verdensrekord" i 1808, og han skriver om de første større konkurransene i 1800-tallets siste halvdel, men først og fremst skriver han om skihoppingens storhetstid som varte til ut på 1960-tallet - dengang "alle" gutter hoppet på ski, dengang det var skibakker "overalt", og skihopping i blafrende strekkbukser, beksømstøvler, hvite vanter og klubbluer var en vanlig vinterbeskjeftigelse for de fleste gutter. Guttene dro fra bakke til bakke, tok etpar hopp i én bakke før de gikk på ski videre til neste. Noen bakker var mer utfordrende enn andre - unnarennet kunne være ekstra bratt, selve hoppet kunne være langt nede i bakken, og i noen bakker måtte man gjøre noen ekstra krumspring for å få til et godt hopp.

 

Det er vemodig å lese om skihoppingens dalende popularitet. Forfatteren peker på to årsaker:

 

Den 6.mars 1960 raste hoppstillaset i Mellomste Bækkelagsbakken midt under Bækkelagsrennet, landets største hopprenn. Ingen omkom, men 16 personer ble sendt til sykehus. Dermed kom kravene til hoppstillasene rundt omkring i landet. Idrettslagene turte ikke å ha ansvaret for dårlige bakker, og istedenfor å bruke slunkne klubbkasser til vedlikehold og oppgradering, valgte de heller å rive mange av stillasene. Idag kan vi mange steder se rester av gamle hoppbakker rundt omkring i skog og mark, i form av noen åpne felt i skogbakken eller bjørkeskog i granskogbakker, ofte overraskende langt unna bebyggelsen, langt inne i skauen.

 

Den andre årsaken han peker på, er utstyrsspesialiseringen. Tidligere hadde de fleste gutter bare ett par ski som kunne brukes til alt - skigåing i og utenfor løyper, skihopping, utfor og slalåm. Så fikk man bedre råd, man skulle ha tynnere langrennsski, man skulle ha alpinski med stålkanter, og man skulle ha hoppski med tre render under: "De gjeveste var fra Hovde skifabrikk i Vikersund. De var brede, ganske tunge og ble pusset og stelt som en baby. Lørdag ettermiddag ble gammel smøring fjernet med stålull, skiene plassert på kjøkkenbordet og lag på lag med hopplakk, Skipolin eller Fyk, lagt på med tørking mellom lagene. Det tok hele kvelden."

 

For egen del legger jeg gjerne til en tredje årsak: Selv om han åpenbart har oppnådd en viss kultstatus, har ikke NRKs hoppkommentator gjennom de siste 40 år bidratt særlig mye til hoppinteressen her i landet. Han har vel aldri beskrevet et skihopp for fjernsynsseerne, men heller konsentrert seg om tall, tall og atter tall - lengder og stilkarakterer som vi selv har kunnet lese oss til på fjernsynsskjermen. At han er kunnskapsrik, er det ingen tvil om, bevares - men all verdens statistikk og uinteressante detaljer er nok ikke det som har engasjert seere utenfor den stadig minkende "menigheten". Jeg mener faktisk NRK har forspilt en sjanse til å spre kunnskap og interesse for skihopping ved ikke å ha hatt en kommentator som kunne si noen kloke og interessante ord - fra satsen på hoppkanten via utgangen fra hoppet og svevet ned bakken til nedslaget - istedenfor å nøye seg med å si "Skal dette holde, da?" idet hopperen vel er nede. Jeg er en stor tilhenger av NRK og reklamefritt og lisensbetalt fjernsyn, så det er faktisk litt tungt for meg å vedgå at TV2s hoppsendinger fra Sotsji-OL var mye, mye bedre enn hva vi er blitt vant til de seneste tiårene fra NRK. Kanskje er ikke alt håp ute for skihoppinteressen her i landet likevel?

 

 

 

[Reidar Oddløkken]

Da ble Birkebeiner-rennet 2014 avlyst på grunn av vind og snøføyke på fjellet, men dagens vær måtte kanskje vært midt i

blinken for Torstein Skevla og Skjervald Skrukka i 1206 for å unngå å etterlate seg spor da de gikk over fjellet med 

kongsemnet? Men de var kanskje bedre rustet og bedre kledd for å takle uvær, og uten kondom-dresser og skismurning

til 1200 kr. for en liten boks med fluor-pulver?

 

Endret Mars 15, 2014 av Reidar Oddløkken

[Johan Esperum]

Dersom man vil vite mer om skihistorien så bør man engasjere Thor Gotaas inn på forumet her!

[Tore S. Falch]

Jeg har sett litt på medaljefordelingen i de seneste olympiske vinterleker, i Vancouver 2010.

 

I medaljeoversikten kom Norge på en fjerdeplass med ni gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer. Hvis vi skiller ut de trønderske medaljevinnerne, ser vi at Trøndelag stakk av med fire individuelle gull-, to individuelle sølv-, og to individuelle bronsemedaljer. I tillegg kommer trønderske andeler i lag-/stafettmedaljer, så hvis vi ser litt stort på det, satt Trøndelag igjen med 5 gull (4 + 1/2 + 1/4 + 1/4), 2 2/4 sølv og 2 1/4 bronse.

 

Det ville ha gitt Trøndelag en sjetteplass på medaljestatistikken, bak Sveits og foran Kina og Sverige (- og før andre vintersportsnasjoner som Østerrike, Russland og Frankrike - og det øvrige Norge!).

 

(Hvis vi regner Tora Bergers gull som trøndersk (- hun bor i Meråker), rykker Trøndelag opp på en femteplass.)

 

Vi ser det samme i andre idretter; det er en overvekt av trøndere blant nordmennene som klatrer opp på seierspallene rundt omkring på diverse idrettsarenaer.

 

Hva er det med disse trønderne?

 

Jeg hørte et foredrag om DNA og slektsforskning for noen år siden, og der ble det sagt at trønderne skiller seg genetisk fra den øvrige norske befolkning. Hvis dette stemmer, kan det være at de har et eget konkurranse-gen? Eller kanskje har de en spesielt stor lungekapasitet eller spesielle muskelfibre? (Skal man dømme ut fra enkelte av de trønderske medaljevinnerne, er ydmykhet og beskjedenhet ikke blant de trønderske særegenhetene.)

 

Eller skyldes det bare noe så prosaisk som været med stabile og gode snøforhold om vinteren?

 

Vi står nå foran ski-VM i Val di Fiemme. Vi kan vel regne med en god trøndersk medaljehøst der, også...

 

 

Alle har fått med seg at mesterskapet er avsluttet med god norsk medaljehøst: 8 gull - 5 sølv - 6 bronse.

 

Av disse medaljene har trøndere i de individuelle grenene stått for 5 gull- og 2 sølvmedaljer, mens rest-Norge i de samme grenene tok 1 gull-, 2 sølv- og alle 6 bronsemedaljene.

 

I lagøvelsene/stafettene fikk trøndere 3/8 av de to norske stafettgullene og 2/4 av det norske sølvet i kombinert lag, mens rest-Norges andel var 5/8 gull og 2/4 sølv.

 

Dette plasserer Trøndelag som en overlegen vinner av medaljekampen, mens rest-Norge kommer på en femteplass (bak USA, foran Sverige).

 

Hvis vi legger til at kombinertlaget trener sammen i Trondheim, at Therese Johaug (1 gull, 1 sølv 1 bronse) er født og oppvokst en lett joggeturs avstand fra Sør-Trøndelags grense og at den svenske sølvmedaljevinneren Ida Ingemarsdotter (1 individuelt sølv, 1 lagsprintsølv og 1 stafettsølv) kommer fra Sveg i Herjedalen i Jemtland, også kalt Øst-Trøndelag, ja, så blir bildet enda mer flatterende for trønderne.

 

 

 

 

Også øst for den svensk/norske grensen er man oppmerksom på overrepresentasjonen av gode idrettsutøvere fra denne regionen. I nr.1/2014 av bladet Broderfolk kan vi lese at Härjedalen vann OS, og bladet spør Vad vore vinter-OS i Sotchi utan härjedalingar? Det var seks herjedalinger som deltok i Sotsji-OL, og fem av dem reiste hjem derfra med olympiske medaljer.

 

Nå kan man vel trygt kalle herjedalinger for øst-trøndere, så hvis den ikke allerede har vært det, burde faktisk den trønderske dominansen innen vinteridrett bli gjenstand for nærmere forskning. Ligger det i genene? Skyldes det klimaet? Er det noe spesielt i det trønderske lynnet eller den trønderske kulturen som gjør at de hevder seg som vinteridrettsutøvere?

[Tore S. Falch]

...hvis den ikke allerede har vært det, burde faktisk den trønderske dominansen innen vinteridrett bli gjenstand for nærmere forskning. Ligger det i genene? Skyldes det klimaet? Er det noe spesielt i det trønderske lynnet eller den trønderske kulturen som gjør at de hevder seg som vinteridrettsutøvere?

 

Noen har prøvd å forklare dette fenomenet - se disse to lenkene:

 

Svensk professor avslører den trønderske skisuksessen (NRK Trøndelag, 10.desember 2010)

 

Trøndelag - verdens beste "skinasjon"?  (Idrottsforum, 24.oktober 2013)

[Terje Hatvik]

Noen har prøvd å forklare dette fenomenet - se disse to lenkene:

 

Svensk professor avslører den trønderske skisuksessen (NRK Trøndelag, 10.desember 2010)

 

Trøndelag - verdens beste "skinasjon"? (Idrottsforum, 24.oktober 2013)

Tore, hvis tar vi i tillegg til det tradisjonelle Trøndelag også tar med Jemtland ogHerjedalen (spøkefullt benevnt som Øst-Trøndelag) og Nordmøre (Vest-Trøndelag?), blir ikke da denne statistikken enda mer formidabel? Som vi vet var både Jemtland og Herjedalen norsk - les: trøndersk - til 1645, så det er vel

nokså naturlig at noe av lynnet, kulturen og det genetiske der fremdeles er felles med trønderne.

 

Mvh., vestlendingen Terje, med svært få ski-gener men desto flere gener fra båtbyggere og sjøfolk ;)

Endret April 24, 2014 av Terje Hatvik

[Reidar Oddløkken]

Ski-VM 2015 Falun

 

En ny stor dag med påfyll av store prestasjoner til Nord-Østerdals-skihistorie, ved de raske føttene til en kjent profil fra Dalsbygda  :)

 

Etter reglene bør en vel ikke nevne navn på nålevende, men mange skjønner sikkert hvem det siktes til!

 

Store prestasjoner av andre utøvere også, med sølvet i sporet og gullet i hoppbakken  :)

 

 

 

 

Endret Februar 21, 2015 av Reidar Oddløkken

[Helge Bjerkevoll]

Ski-VM 2015 Falun

 

En ny stor dag med påfyll av store prestasjoner til Nord-Østerdals-skihistorie, ved de raske føttene til en kjent profil fra Dalsbygda  :)

 

Etter reglene bør en vel ikke nevne navn på nålevende, men mange skjønner sikkert hvem det siktes til!

 

Store prestasjoner av andre utøvere også, med sølvet i sporet og gullet i hoppbakken  :)

 

 

Ja jeg har en mistanke om hvem du mener. Gratulerer Nord-Østerdal! Gode skigener er det i alle fall :)

 

http://www.adressa.no/sport/article1732108.ece