Et drap og en henrettelse i Holt, A-A (Båsland 1734)

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har tidligere startet en tråd på et drap og en henrettelse i Holt - se Kroken 1663.

 

En drøy generasjon senere skjedde det nok et drap i nærheten av det ovenfor nevnte. Soldaten Telleiv Tordsøn ble dømt i august 1734 og senere henrettet for drap på den 34 år gamle kjæresten Alloug Torbjørnsdatter Øines (han druknet henne i Båslandskjenna for å skjule at han hadde gjort henne gravid). Vitneavhør i forbindelse med drapet finner vi i Tingbok nr. 18 (1732-1736) for Nedenes sorenskriveri, fra fol. 269a: Tingbok 18, Nedenes (saken begynner helt nederst på siden).

 

Drapet - og et sagn knyttet til det - er gjenfortalt av sogneprest i Holt og folkeminnesamler Andreas Faye. Også tilleggsbindet til bygdeboka for Holt omtaler saken, og vi finner et utdrag fra disse sekundærkildene i Jan Faye Braadlands nettpublikasjon "Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde" (om Gjert Faye, som var sogneprest i Holt da drapet ble begått): Faye

 

Drapsofferets identitet og slektsforhold er kjent. Hun var datter til Torbjørn Christensen Brekka (Austre Moland) og Ingeborg Christensdatter Øines, og bosatt på Øines i Holt - en av nabogårdene til Båsland og Kroken. Men hvem var drapsmannen Telleiv Tordsen? Litt vet vi om ham. Vi vet, med utgangspunkt i vitneavhørene i saken, at han hadde en bror ved navn Halvor Tordsen. Vi vet også at moras navn var Anne Halvorsdatter, gift med Anders Jonsen Båsland. Vi vet dessuten at stefaren Anders Jonsen Båsland var fra Vegårshei (et av de 11 barna til Jon Knutsen Myre). Det vi ikke vet, er hvor mora kom fra og hvem som var Telleiv Tordsens far.

 

Jeg er m.a.o. på jakt etter en nærmere slektskontekst jeg kan plassere Telleiv Tordsen inn i.

[Oddbjørn Johannessen]

For enkelhets skyld legger jeg inn et lengre sitat fra Faye Braadlands publikasjon (se lenken Faye i mitt første innlegg):

 

Prestegjerningen bød også på helt spesielle oppgaver og uvanlige utfordringer, f.eks.

den tragiske historien om unggutten Telleiv som ble henrettet på Goderstadjordet i

1734 for drap på sin forlovede, her gjengitt etter Andreas Fayes originalsagn fra 1859:

 

Medens Hr. Gjert var Prest i Holt, beretter et andet Sagn, stødte Odelsmanden paa

Baasland en Tjenestepige, som han havde besvangret, i Baaslandsvandet, da hans Forældre

ei vilde have en saa simpel Svigerdatter. Gjerningsmanden blev i Begyndelsen

ukjendt, men hvor han færdedes blev han fulgt af den Onde i Skikkelse af en sort

Hund, som endog sad sig mellem hans Been, naar han i Gjestebud spillede paa Fæle,

hvorpaa han var en Mester. Han blev endelig overbevist om sin Misgjerning, sad længe

fængslet paa Goderstad og blev tilsidst halshugget nede paa Goderstadjordet. Han gik

til Retterstedet mellem Hr. Gjert og Kapellanen Hr. Jens Bull og man lagde Mærke til,

at Forbryderen var bleven fed, medens han sad i Fængsel, hvor Hr. Gjert og andre

Prester ofte besøgte ham for at berede ham til Døden.49

Stillaset på retterstaden sto i mange år, helt til det datt sammen og råtnet, men

åkeren bar navnet videre frem gjennom århundrene. I lange tider skal det etter hendelsen

ha spøkt på Goderstadjordet (Trosserød) etter denne hendelsen. Det ble det snakket

så mye om spøkeriet at sognepresten måtte rykke ut for å roe gemyttene blant

bygdefolket, da det var uråd å komme frem natterstider.

[Oddbjørn Johannessen]

Det går fram av vitneavhøret 4. august 1734 at drapet må ha skjedd flere måneder tidligere (før Kristi himmelfatrsdag). Vitnene er Tellef Tordsens mor (Anne Halvorsdatter), Tellevs stefar (Anders Jonsen Båsland), Tellefs bror (Halvor Tordsen), Tellefs halvsøstre (Anne og Ragnild Andersdøtre), Anders Jonsen Båslands søster (Kirsten Jonsdatter), den drepte Alloug Jørgensdatters stefar (Peder Aslaksen Lindland) - samt flere naboer og bekjente: Lisbet Jørgensdatter, Ole Andersen Kroken, Torkild Ellingsen Gledie, Ole Landbø og Tøvis Jansen.

 

Det kommer også fram gjennom vitneavhøret at Tellev Tordsen har behandlet Alloug svært brutalt og forsøkt å få henne til å si at det er en "Vesterlending" som er barnefaren. Han skal dessuten ha påstått overfor noen av vitnene at han var forlovet med Marthe Jonsdatter Kroken, samt at han hadde fridd til ei jente på Gledie (Gliddi), men fått nei.

 

Det står dessverre ingenting i avhørsreferatet om når saken skulle opp til doms - så jeg får lete videre utover i tingboka.

 

Det er for øvrig noen koblinger her til den andre drapssaken jeg har startet en tråd på (se lenken Kroken 1663 i innlegg 1). Den jenta som Tellev Tordsen påsto han var forlovet med - Marthe Jonsdtr. Kroken - var nemlig sønnedatter til Nils Gunleiksen Østre Kroken, som sannsynligvis var svoger til drapsmannen Henrik Torbjørnsen Kroken. Og vitnet Ole Andersen Kroken var nevø til Henrik Torbjørnsen Kroken (dvs. sønn til Henriks halvbror, Anders Torbjørnsen Moland).

[Oddbjørn Johannessen]

Det kan vel se ut til at Tellev Tordsens kun hadde 1 helsøsken - nemlig broren Halvor. Moras navn var altså Anne Halvorsdtr., og Halvor er da åpenbart oppkalt etter sin morfar. Det er vel da ikke urimelig å gjette på at Tellev er oppkalt etter farfaren - som da kan ha hett Tord Tellevsen?

 

Jeg vil ellers anta at det kan være Tellev Tordsens halvsøster Ragnild Andersdatter som senere samme høst (12. september) gifter seg med Svenning Gunsteinsen Verket.

[Helge Berntsen]

Snakker vi om samme Ragnhild Andersdatter som giftet seg med Peder Albretsen i 1736, tro ?

[Oddbjørn Johannessen]

Snakker vi om samme Ragnhild Andersdatter som giftet seg med Peder Albretsen i 1736, tro ?

 

Nei, det gjør vi nok ikke. Svenning Gunsteinsen levde helt til 1790. Han var for øvrig gift to ganger, og den første kona - Ragnild Andersdatter - døde antakelig i begynnelsen av 1740-årene.

[Oddbjørn Johannessen]

Stillaset på retterstaden sto i mange år, helt til det datt sammen og råtnet, men

åkeren bar navnet videre frem gjennom århundrene. I lange tider skal det etter hendelsen

ha spøkt på Goderstadjordet (Trosserød) etter denne hendelsen. Det ble det snakket

så mye om spøkeriet at sognepresten måtte rykke ut for å roe gemyttene blant

bygdefolket, da det var uråd å komme frem natterstider.

 

Jan Faye Braadlands kilde her er Holt kirke ca. 1100-1953 av Telleiv T. Gaaskjenn (utkommet ved kirkens 800-årsjubileum i 1953). Gaaskjenns gjengivelse av tragedien inneholder også en hypotese om Tellev Tordsens herkomst, og jeg siterer:

 

"Mens Faye var prest i Holt, skjedde en stygg ugjerning i bygda. På Båsland bodde en ung gutt i 20 års alderen som hette Telleiv. Han var visstnok født og oppvokst på Hegland, men han bodde på Båsland hos stefaren Anders Jonsen Myre som var leiglending der. Anders hadde før bodd på Hegland noen år".

 

Kan det tenkes at Anne Halvorsdatter tidligere hadde vært gift på Hegland?

[Oddbjørn Johannessen]

Desom det er hold i den hypotesen at Tellev Tordsen skulle være født og oppvokst på Hegland, kan det jo være relevant å se litt nærmere på gårdshistorien der. 1 1680-årene ble Hegland overtatt av Jon Toresen (ca. 1650-1698), sønn til Tore Reiersen Øvre Nes (opprinnelig fra Espeland på Vegårshei). Han var gift med Susanne Eivindsdatter Lille Mørland (Austre Moland). Susanne giftet seg igjen som enke i 1704 med Knud Aanonsen Ramlet (død 1722) - og hun levde til uti 1730-årene som eier av Hegland. "Etter hennes tid gikk Heggland ut av ætten", skriver Otto Sverdrup Engelschiøn i artikkelen "Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga" (NST XI, 1948).

 

Ifølge Dypvågboka hadde Jon Toresen Hegland og Susanne Eivindsdatter to sønner:

 

1. Peder Jonsen, som bosatte seg på Borås i Austre Moland.

 

2. Tor(e) Jonsen, som ble gift til Engelskjønn i Austre Moland.

 

Interessant spørsmål, som bør utredes: Hadde Tor(e) Jonsen Hegland-Engelskjønn barn? Og hva var navnet på kona hans?

[Oddbjørn Johannessen]

Interessant spørsmål, som bør utredes: Hadde Tor(e) Jonsen Hegland-Engelskjønn barn? Og hva var navnet på kona hans?

 

Dette var nok et blindspor. Jeg ser nå av Holtsboka at Tore Jonsen Hegland giftet seg i 1722 med Anne Torsteinsdatter Engelskjønn.

 

Jeg ser for øvrig av klokkerboka for Holt at "Tolef Baaselan", som vanskelig kan være noen annen enn Tellev Tordsen Båsland, var fadder for Anders Larsen Verchet så sent som 3. søndag etter Hellige tre Konger (dvs. bare noen måneder før drapet). I tillegg var det to faddere fra Hegland - Lars Hegland og Gro Hegland.

[Oddbjørn Johannessen]

"Han blev endelig overbevist om sin Misgjerning, sad længe

fængslet paa Goderstad og blev tilsidst halshugget nede paa Goderstadjordet. Han gik

til Retterstedet mellem Hr. Gjert og Kapellanen Hr. Jens Bull og man lagde Mærke til,

at Forbryderen var bleven fed, medens han sad i Fængsel, hvor Hr. Gjert og andre

Prester ofte besøgte ham for at berede ham til Døden.”

 

Jeg siterer fra eget innlegg igjen :)

Det skulle ha vært interessant å vite om Andreas Faye hadde skriftlige kilder å holde seg til her - i så fall hvilke? Det kan jo selvsagt også tenkes at han holder seg til muntlige overleveringer i Faye-slekta. Gjert Faye (1691-1747), som var sogneprest i Holt i perioden 1720-1747 (og den som altså hadde den direkte kontakten med Tellev Tordsen), var Andreas Fayes oldefar. Andreas Faye selv levde ca. hundre år etter oldefaren (1702-1769) - og var sogneprest i Holt 1833-1861. Det kan også nevnes at Gjert Fayes sønn - Andreas Fayes grandonkel - som for øvrig også het Andreas Faye (1727-1792), i flere år var prest i Holts nabosogn Austre Moland.

[Oddbjørn Johannessen]

Det var skifte på Båsland 13. juli 1734 etter den drepte Alloug Torbjørnsdatter - altså rundt tre uker før vitneavhøret, og dødsårsken er ikke nevnt i skiftebrevet: Skiftet etter Alloug T.

 

Det mest bemerkelsesverdige ved dette skiftet er vel at den uteståente tjenestelønn hun hadde hos husbonden Anders Jonsen Båsland (altså drapsmannens stefar) - i alt 3 rdl 3 ort 12 skilling - gikk til å bekoste begravelsen. Og om jeg leser teksten rett, mente Anders at han skulle ha 6 Rdl. av boet for dette, men Allougs slektninger protesterte. De mente det var for mye.

[Oddbjørn Johannessen]

Saken mot Tellev Tordsen ser ut til å ha trukket i langdrag. 26. april 1735 var det nye vitneavhør - og "Delinqventen Tellef Tordsøn" var selv til stede, så henrettelsen foregikk dermed ikke i 1734.

 

Tingbok 18, Nedenes, fol. 374a ff.