[#726] Bustad/Gravlagde i Bergen 1816-1880

[Gjest Britt Frank]

Under gravlagde i Bergen 1816-1880 er under "Bustad" ofte bare oppfört tall, f.eks. 10-85 eller 15-111. Under döpte i Bergen 1668-1815 blir det under "Merknad" til dels ogsaa oppfört koder som f.eks. 13-40, kanskje ogsaa betegnelse for bosted? Er der en mulighet til aa finne ut hva disse tall/koder staar for?

[Gjest Bjørn Helge Johannesen]

Tallene du refererer til er RODER og husnummer. En rode kan sammenlignes med f.eks. et budstrøk (for et avisbud, eller en innsamlingskrets for en bøssebærer). Roder ble brukt som adresser i Bergen, istedenfor gateadreser. På siden digitalarkivet.no/mfag/rodelist.htm kan du oppgi rode + husnr og få ut gateadresse/husnr.Ditt eksempel 10-85 blir Baneveien 39 Ditt eksempel 13-40 blir Store Markevei 5/7.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg kan slutte meg til forrige debattant, men komme med et par små tilleggsopplysninger.Rodesystemet i Bergen er militært i sitt utgangspunkt, hver rode skulle stille en tropp til borgervæpningen, og systemet er kjent tilbake til tidlig på 1600-tallet. På 1700-tallet ser vi at man begynte å betegne husene i hver rode med egne nummer, men disse numrene ble ikke fast knyttet til det enkelte hus før på slutten av 1700-tallet. Men i tellingene for Bergen 1801, 1865 og 1875 kan man regne med faste nummer, og de samme numrene finner man også igjen i panteregistrene og branntakstprotokollene.Systemet med roder ble erstattet av gateadresse og husnummer midt på 1880-tallet. Folketellingen fra 1885 går etter gateadresser. Men i mange år etter 1885 finner man sporadisk brukt det gamle systemet.