[#738] Oppkalling av fornavn

[Gjest G. Storm Ofteland]

Oppkalling. Finnes det noen regler om oppkalling av andre enn besteforeldre når det gjelder fornavn. Jeg har to tippoldeforeldre som var gift med hverandre hvor mannen heter Heming Aritzønf f.1820 i Solund og konen Ingeborg Aritzdatter f.1819 i Eivindvik. Heming(Solund) har aner som heter Aritz med jevne mellomrom, men når det gjelder Ingeborg er det kun faren som heter Aritz i den slekten.Dette har jeg prøvd å finne ut av i mange år. Kan Ingeborg sin far være oppkalt etter noen utenfor slekten? Nå er ikke navnet Aritz, Arris, Ares akkurat noe motenavn, så hvorfor Aritz?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det fantes nok mange moter og lokale skikker for oppkalling, men de fortjener knapt å bli oppfattet som "regler". Noen steder ser vi at praksis var så fast at man nesten kunne forutse hvilket navn som ville dukke opp på neste barn, mens man andre steder åpenbart stod friere, og vi finner eksempler på oppkalling av kjente personer (f. eks. prester), eller etter en bestemt persons død kommer det en "bølge" av oppkallinger med hans navn - som en honnør til avdøde. Og vi vil vel ofte se at familiene var friere i valg av navn langt ute i en barneflokk - etter fire skulle navnene på besteforeldrene være brukt.I det konkrete tilfelletr med Aritz ville jeg ha sett på hvem som bar ham til dåpen (jeg mener å ha sett en sammenheng mellom navn og gudmor).

[Gjest Andrè IndrearyT6]

...

[Gjest Andrè Indrea\]

...

[Gjest]

bg

[Gjest Arne Solli]

Du finn ei hovudoppgåve i historie omkring oppattkalling på http://www.uib.no/People/hhiso/ane/innhald.html Særleg kapittel 4, 5 og 6 omhandlar oppattkalling både i gardbrukarslekter og i embetsslekter i Førde i Sunnfjord. Hovudoppgåva syner m.a. at "oppkallingsreglane" nok vart praktisert i mindre grad enn ein har trudd! Og at regelbruken var slappare midt i hundreåret enn seint (mot 1900)