[#740] Etternavn, kvinner

[Gjest Greta Storm Ofteland]

Skjedde det en lovendring i slutten av forrige århundre når det gjaldt etternavnet til ugifte kvinner fra farens fornavn pluss datter f.eks. Samuelsdatter til farens etternavn f.eks. Annaniassen. Har en oldemor som jeg tror har hatt to forskjellige etternavn før hun giftet seg i 1887.

[Gjest Torun S. Soknes]

Det finnes et innlegg i det "gamle" forumet med tittel "Kunde son ta sitt modersnamn istället för farsnamn"? som til en viss grad tar for seg ditt spørsmål.Håper det er til litt hjelp.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Lov om personnavn kom 9. februar 1923, og trådte i kraft 1. juli 1923.Paragraf 1 slo fast at man som etternavn bare kunne bruke: 1) slektsnavn, lovlig erhvervet, 2) farsnavn (-sen, -son, -sønn, eller for kvinner -datter, -dotter), 3) navnet på et bruk eller en gard, hvor vedkommende bodde, såfremt gården/plassen var eid eller brukt av ham eller noen av hans foreldre eller besteforeldre. Det var tillatt å bruke farsnavn foran slektsnavn, men ikke tillatt å bruke gardsnavn/bruksnavn sammen med slektsnavn.Paragraf 4: "Hustruen får sin manns slektsnavn, men har rett til å bruke sitt slektsnavn som ugift foran mannens navn."Lovens paragraf 7 la myndigheten til å anta/endre slektsnavn til "Kongen", ved resoilusjon 9. mars 1923 Justisdepartementet.Denne loven ble erstattet av lov om personnavn 29. mai 1964.Før navneloven kom hersket det svært variert praksis, og mange byttet navn relativt hyppig.I Bergen ser vi allerede på 1790-tallet tendens til at kvinner varierte mellom ektefelles etternavn, sin fars navn med tillegg av -datter, og sin fars farsnavn.