[#766] Barnebidrag på 1700-tallet

[Gjest Per Helge Seglsten]

Etter hva jeg har sett av tingbøker skal fedre av uekte barn her i landet ha vært pålagt ved lov e.l. å bidra økonomisk til oppdragelsen av sine barn allerede fra 1760-tallet. I hvor stor grad ble dette håndhevet, og hvordan skjedde det i så fall? Ville krav om barnebidrag kunne "forfølge" en mann, selv om han flyttet fra stedet der mor og barn oppholdt seg? Og finnes det skriftlig materiale på innkreving av barnebidrag her i landet fra den tiden?Per Helge

[Gjest Yngve Nedrebø]

Regelverket for fastsetting av barnebidrag har vært endret flere ganger, mest gjennomgripende trolig med de Castbergske barnelover i 1915. På 1800-tallet finner vi "oppfostringssaker" i journalene til amtmennene, der amtmannen skulle fastsette satser som skulle betales for barnets oppfostring, og for utgifter rundt fødselen. I denne perioden har vi også "kronarbeid" - der uvillige eller totalt ubemidlede barnefedre kunne arbeide på festninger for å gjøre opp for seg. Jeg har ikke i mine tilgjengelige oppslagsbøker sett når systemet med "kronarbeid" introduseres, men jeg kan ikke huske å ha sett noe i 1700-talls kilder.Før 1812 var det straffbart å få barn utenfor ekteskap. Og samfunnets interesse var å bøtelegge eller straffe synderne (begge foreldrene). Samfunnet kunne nok være med å bestemme hvor mye som skulle utredes til oppfostring av barnet, men hadde neppe noe system som skulle hjelpe moren med å drive inn pengene. Hun kunne som i andre gjeldssaker gå til anlegg av sak, og hun kunne gjøre krav i dødsbo, men jeg regner med at man betraktet dette som rent privatrettslig, uten at samfunnet tok intitiativ i slike saker.