[#805] Vigsmuget i Bergen

[Gjest Eva Karin Johansen]

Min bestefar er fra Bergen og bodde i Vigsmuget 1 på slutten av 1800-tallet. Er det mulig å finne ut hvor det var?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg har slått opp i de oppslagsbøkene vi har, men finner ikke noe som gir skikkelig tilslag. Rett nok har vi fra 1881 Ole Vigs gate på Møllenpris, som gikk fra Tullins gate til Olaf Ryes vei, som vel på folkemunne kunne bli kalt Vigs gate, og kanskje en og annen gang Vigs smau. Hvilken kirke er opplysningen relatert mot?

[Gjest Eva Karin Johansen]

Min bestefar som er født 1871 ble døpt i Domkirken. Da står det Rode nr. 15, 76 A. I tellingen for 1891 står det Vigsmuget 1 (tellingskrets 7, personseddel 107). I 1900-tellingen (da hadde han flyttet til Kristiania) bodde familien i Skivebakken 10.I 1865-telling bodde oldeforeldrene mine i Gårdsnr. 133, gatenavn 1, bydel Nykirkens Sogn.Håper du kan hjelpe meg. På forhånd takk!Eva Karin

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg har vore inne i 1900-tellinga - og der finn eg eit Vigssmug, men dei adressene er "Ubebygget". Etter tellingskrins å døme, låg dette "smuget" ein plass i området Vaskerelven, Foreningsgaten, Nordahl Brunsgate. Sidan det i 1900 ikkje var hus på den adressa, vil eg tru det har å gjere med området bak Permanenten. Der var det lenge ein åpen plass med m.a. rutebilstasjon. Permanenten vart oppført på slutten av 1800-talet og ferdig i 1896. Før den tid var det nokre hus i området som heilt sikkert vart rivne då området vart regulert. Dette går fram av eit kart frå 1864. Eg vil tru ordet "Vig" her har noko med ei vik i Lille Lungegårdsvatn å gjera. Etter kartet å døme, kan det sjå slik ut.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Panteregisteret for Bergen gir svaret. Vigssmuget 1-4 og 6 tilsvarer rodenr. 15-76a, 77, 76b, 78 og 79a.I 1943 ble det holdt kartforretning der grunnen til disse eiendommen ble lagt til Nordahl Brunsgate 9 (=Vestlandske Kunstindustrimuseum="Permanenten"), og delvis til offentlig veigrunn.Vigssmuget 1 ble solgt fra Samson Olsen Balchen til jomfru Andrea Maria Olsen i 1852 for 500 spesiedaler, og hun stod som eier helt til hun i 1898 overdrog eiendommen til Bergen kommune for 60 000 kroner. Kommunen kjøpte opp også de andre eiendommene i smuget rundt 1898, rimeligvis i forbindelse med at Kunstindustrimuseet da var flyttet til Nordahl Brunsgate 9.

[Gjest Eva Karin Johansen]

Takk for svaret!

[Gjest Frode Ulvund]

Vigssmuget på kart frå 1880-talet:

[Gjest Arne Solli]

NB! Det er ikkje noverande jernbanestasjon som viser på kartet. Den gamle toghallen låg omlag der Stenersensamlinga held til. Den grå delen på høgre del av kartet er "Lille-lungern". Gata til venstre er Olav Kyrresgt. og den midt på er Christies gt. I nederste del på tvers ser vi Nygårdsgaten.

[Gjest Frode Ulvund]

Det finns eit anna kart frå 1932 som viser bebyggelsen frå før brannen i 1855 med nyare regulering innstipla. Vigssmuget låg i krysset mellom Foreningsgata og Christiesgate.

[Gjest Eva Karin Johansen]

Vil bare si tusen takk for utrolig respons! Dette blir god hjelp å ha når jeg drar til Bergen.